5. Folketrygdens inntekter (kap. 5700)
I revidert nasjonalbudsjett for 2013 varslet regjeringen at skattesatsen på alminnelig inntekt for selskap skal settes ned fra 28 prosent til 27 prosent med virkning fra inntektsåret 2014. Det ble også varslet at personlig næringsdrivende skal få lettelser i skatten på næringsinntekten tilsvarende det selskapene får.
Departementet foreslår at skattelettelsen for enkeltpersonforetak gjennomføres ved å redusere trygdeavgiftssatsen på beregnet personinntekt med 0,72 prosentenhet. Skattelettelsen for selvstendig næringsdrivende vil da om lag tilsvare skattelettelsen for personlig aksjonær som mottar utbytte.
Departementet viser til forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 (folketrygdavgiftsvedtaket) §§ 7 og 8. Trygdeavgiften på næringsinntekt for personer under 17 år og over 69 år reduseres tilsvarende i folketrygdavgiftsvedtaket § 6.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo å redusere trygdeavgiften for næringsinntekter fra henholdsvis 7,8 til 7,08 prosent for næringsinntekt fra fiske og barnepass og fra 11 til 10,28 prosent for annen næringsinntekt. For personer under 17 år og over 69 år ble det foreslått å redusere satsen i trygdeavgift for næringsinntekt med 0,72 prosentenhet, fra 4,7 prosent til 3,98 prosent. Hensikten med forslaget var at selvstendig næringsdrivende skulle få tilsvarende lettelser som selskaper.
Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for både personer og selskaper. Dette vil også gjelde selvstendig næringsdrivende. Det er derfor ikke nødvendig å redusere trygdeavgiften for næringsinntekter. Regjeringen trekker derfor dette forslaget fra regjeringen Stoltenberg II.
Forslaget om redusert skattesats på alminnelig inntekt for både personer og selskaper gir et betydelig provenytap. Innenfor et ansvarlig økonomisk opplegg foreslår regjeringen derfor å finansiere deler av dette ved å øke trygdeavgiftene med 0,4 prosentenhet til henholdsvis 5,1 prosent etter lav sats (pensjonsinntekt), 8,2 prosent etter mellomsats (lønnsinntekt og næringsinntekt fra fiske og barnepass) og 11,4 prosent etter høy sats (annen næringsinntekt).
Det vises til forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 §§ 6 til 8.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Flertallet viser til at regjeringen foreslår at også skattesatsen for skatt på alminnelig inntekt for personer reduseres til 27 prosent. Denne satsreduksjonen vil følgelig gjelde for enkeltpersonforetak og deltakerlignede selskap, og dermed foreslår regjeringen å reversere regjeringen Stoltenberg IIs forslag til redusert trygdeavgiftssats. Forslaget om redusert trygdeavgiftssats for selvstendig næringsdrivende var en kompensasjon for at regjeringen Stoltenberg II ikke reduserte skattesatsen ned til 27 prosent. Flertallet viser til at beskatningen dermed gjøres mest mulig næringsnøytral.
Flertallet viser til at regjeringen reduserer skattesatsen fra 28 til 27 prosent også for personer, selvstendig næringsdrivende og deltakerlignede selskap. Samtidig økes trygdeavgift med 0,4 prosent, slik at den reelle skattereduksjonen i marginalskatt blir 0,6 prosent. Flertallet mener én felles skattesats er en langt bedre løsning enn ulike skattesatser for kapitalinntekt og inntekt fra pensjon og lønn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag til skatt på alminnelig inntekt. Disse medlemmer går på denne bakgrunn mot forslaget om økt trygdeavgift.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår en betydelig endring i minstefradrag/personfradrag/toppskatt og trygdeavgiften. Trygdeavgiften økes med 0,5 prosent samtidig som prosentsatsen økes med 4 prosent og beløpsgrenser i minstefradraget økes betydelig (9 350 kroner), personfradraget økes (1 200 kroner) og innslagspunktet i toppskatten heves (ca. 17 500 kroner). Dette har tre hovedformål. For det første gir det en mer utjevnende effekt (jf. tabellen i punkt 3.3.6 i Venstres hovedmerknad ovenfor), for det andre bidrar det til å motvirke underfinansieringen av folketrygden og for det tredje stimulerer det til mer arbeid og dermed økte skatteinntekter (dynamisk effekt).
Som det framgår av tabellen i punkt 3.3.6 vil en slik omlegging gi netto skattelette til alle arbeidsinntekter under 1 mill. kroner, mens det gir en skatteskjerpelse på inntekter over 1 mill. kroner.
Dette medlem foreslår videre å øke trygdeavgiften for AFP-pensjonister til 6 prosent som ledd i en helhetlig satsing på å få flere til å stå lenger i arbeid. Dette medlem vil også øke lønnsoppgaveplikten for frivillige organisasjoner til kr 8 000 og den generelle lønnsoppgaveplikten til kr 3 000. Dette medlem foreslår videre å heve fribeløpet til kr 50 000,- noe som ville medført ca. 130 mill. kroner i redusert innbetaling av trygdeavgift.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 med følgende endringer:
§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.
Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, unntatt avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med 4,7 prosent.
Av avtalefestet pensjon mottatt før skattyter fyller 67 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 4, beregnes trygdeavgift med 6,0 prosent.
§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.
Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift med 8,3 prosent.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til fastsetting av trygdeavgiftssatser for 2014.
Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen foreslås økt fra 3 prosent til 3,6 prosent fra 2014.
Trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt er normalt 11 prosent. Fiskere betaler en trygdeavgift på 7,8 prosent. Satsene foreslås redusert til 7,08 prosent for fiske, fangst og barnepass og til 10,28 prosent for andre næringer fra 2014, jf. punkt 5.3 i proposisjonen. Produktavgiften i fiskerinæringen skal foruten å dekke mellomlegget mellom 7,8 prosent og 11 prosent i trygdeavgiften også dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. Det skal svares produktavgift av all fangst fra norskregistrerte fartøy. Satsen var 2,6 prosent i første halvdel av 2013, men ble oppjustert til 3 prosent fra 1. juli 2013.
I brev av 2. august 2013 tilrår Fiskeri- og kystdepartementet at produktavgiften økes til 3,6 prosent for 2014. Tilrådningen er basert på anslag for førstehåndsverdien og pensjonsgivende inntekt samt forventede utgifter til arbeidsledighetstrygd og sykepenger i 2014. Økningen skyldes forventninger om lavere verdi på førstehåndsomsetningen til neste år, samt at utbetalinger til dagpenger og sykepenger er forventet å øke forholdsvis mye. I proposisjonens tabell 5.1 angis prognosene som ligger til grunn for fastsetting av nivået på produktavgiften for 2014.
Fiskere og hval- og selfangere betaler en trygdeavgift på 7,8 prosent, mens ordinær trygdeavgift for næringsdrivende er 11 prosent. Begge satsene er foreslått økt med 0,4 prosentenheter fra 2014. Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen skal dels dekke differansen mellom de to satsene, dels dekke kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssykepenger for manntallsførte fiskere og utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsledige i næringen. Det skal svares produktavgift av all fangst fra norskregistrerte fartøy. Satsen var 2,6 prosent i første halvdel av 2013, men ble oppjustert til 3 prosent fra 1. juli 2013.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo å øke produktavgiften til 3,6 prosent fra 2014 basert på anslag for førstehåndsverdien og pensjonsgivende inntekt samt forventede utgifter til arbeidsledighetstrygd og sykepenger i 2014. Fiskeri- og kystdepartementet har i brev av 25. oktober 2013 foreslått å sette produktavgiften for 2014 til 3,3 prosent. Bakgrunnen er at anslaget på førstehåndsverdien av omsatt fisk i 2014 er økt med 1,7 mrd. kroner sammenlignet med prognosen som lå til grunn for forslaget fra regjeringen Stoltenberg II. Dette har igjen sammenheng med økte fiskekvoter etter at resultatet av forhandlinger med Russland er avklart, og at det foreligger kvoteråd for de viktigste pelagiske bestandene.
Produktavgiften bør balanseres med anslåtte utgifter som avgiften skal dekke. Produktavgiften foreslås derfor satt til 3,3 prosent for 2014.
Det vises til forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2014.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
De foreslåtte bestemmelsene om arbeidsgiveravgift for 2014 tilsvarer i hovedsak bestemmelsene om arbeidsgiveravgift i gjeldende stortingsvedtak for 2013.
Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebærer en form for statsstøtte, som etter EØS-avtalen krever godkjenning av EFTAs overvåkningsorgan, ESA. Ordningen er utformet innenfor rammene av det som kan godkjennes som regional statsstøtte etter EØS-avtalen, og er godkjent for inntektsårene 2007 til og med 2013. Gjeldende EØS-regler om statsstøtte skulle vært erstattet av nye regler fra 1. januar 2014. På grunn av forsinkelser i arbeidet med å vedta nye regler legges det imidlertid til grunn at gjeldende regler vil gjelde fram til 1. juli 2014. Videreføring av gjeldende ordning med differensiert arbeidsgiveravgift i første halvår 2014 forutsetter imidlertid notifisering til og godkjenning av ESA.
Framleggelsen av forslaget her skjer derfor med forbehold om at ESA godkjenner at ordningen videreføres etter 31. desember 2013.
1. juli 2014 trer et nytt EØS-regelverk for regional statsstøtte i kraft, og Norge må innen den tid notifisere og få godkjent en ordning som er i samsvar med det nye regelverket i EØS. Se nærmere om dette i Prop. 1 S (2013–2014) for Kommunal- og regionaldepartementet. Dette innebærer at bestemmelsene om arbeidsgiveravgift i forslaget til vedtak som nå fremmes, vil bli endret i løpet av første halvår 2014, med virkning fra 1. juli 2014.
Departementet viser til forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 §§ 1 til 5.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser. Et viktig ledd i en slik omstilling er å bruke skattesystemet aktivt til å få flere i arbeid.
Dette medlem foreslår derfor å fjerne arbeidsgiveravgiften for nystartede bedrifter med færre enn 5 ansatte. Dette er et målrettet tiltak for å stimulere en utvikling dette medlem ønsker, nemlig at flere nye bedrifter ser dagens lys.
Dette medlem foreslår også å heve beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsplikt for frivillige organisasjoner til 60 000 kroner per ansatt og 600 000 kroner per organisasjon. I dag er disse grensene hhv. 45 000 kroner og 450 000 kroner.
Samlet innebærer disse endringene en målrettet lette i arbeidsgiveravgiften for bedrifter og frivillige organisasjoner på 165 mill. kroner.
Dette medlem viser for øvrig til nærmere omtale av disse forslagene i Innst. 4 L (2013–2014).
Dette medlem viser videre til forslag om endring av folketrygdloven § 23-2 (arbeidsgiveravgiftsfritak for nye bedrifter) i Innst. 4 L (2013–2014) og fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2014 med følgende endringer:
Ny § 4 skal lyde:
§ 4 Særregler for nystartede bedrifter
For lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette, skal det for bedrifter som er startet etter 1. januar 2014 med inntil 5 ansatte, ikke beregnes arbeidsgiveravgift i noen soner i inntil tre år etter første gangs registrering av bedriften.
Opprinnelig § 4 blir § 5 etc.»
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser og regler for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2014.