Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Torgeir Dahl og Svein Flåtten, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Representantforslag 8:129 S (2012–2013) fra stortingsrepresentantene Steinar Reiten. Line Henriette Hjemdal, Øivind Håbrekke og Geir Jørgen Bekkevold om styrking av jordvernet.

Komiteen viser til at det er blitt omdisponert over en million dekar matjord over en 50-årsperiode og at utviklingen fortsetter, dog i noe varierende grad, men fortsatt i for stor grad, gitt målene om økt produksjon og selvforsyning i Norge.

Komiteen viser til at både Bondevik II-regjeringen og den rød-grønne regjeringen har hatt ambisjoner og målsettinger om redusert omdisponeringstakt som ikke har latt seg gjennomføre i praksis.

Komiteen viser videre til at representantforslaget fremmer forslag om lovhjemmel for vern av dyrket mark, om et nasjonalt matjordmål pr. innbygger og en grense for årlig omdisponering av matjord i tillegg til et jorderstatningsfond når matjord tas til viktige infrastrukturtiltak. I tillegg fremmes forslag om skattefrihet ved frivillig og ufrivillig avståelse av dyrket jord når salgsbeløpet reinvesteres tilsvarende.

Komiteen har forelagt forslaget for mat- og landbruksministeren og det henvises til svar fra statsråden datert 27. mai 2013 som ligger ved denne innstilling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmetfra Kristelig Folkeparti, viser til at forslaget om hjemmel i jordloven om varig vern av dyrket mark var på bred høring i forbindelse med at Stortinget behandlet St.meld. nr. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken. Da påpekte de fleste høringsinstansene at plan- og bygningsloven er det viktigste verktøyet for bærekraft og at også jordvernforeninger var skeptiske til vernehjemmel på grunn av økt press på gjenværende områder. Flertallet deler oppfatningen om at plan- og bygningsloven gir de beste og mest fleksible løsningene for langsiktige løsninger av jordvernproblematikken, også fordi det gir lokaldemokratiet den anledning det skal ha til å ta sin del av ansvaret for utviklingen.

Flertallet viser til de målsettingene Stortingets flertall fastsatte i St.meld. nr. 9 (2012–2013) og i St.meld. nr. 21 (2004–2005) og vil understreke at dette er ambisiøse mål.

Flertallet mener at mange av målsettingene innen både produksjon av mat og bruk av jord og jordvern er svært ambisiøse og kan være vanskelige å nå. Det vil derfor bidra ytterligere til diskrepans mellom målsettinger, oppnåelse og virkemidler med enda strengere målsettinger innenfor landbrukspolitikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at også god agronomi, ny teknologi og nye og framtidsrettede produksjonsmetoder, samt overgang fra leiejord til at bonden eier jorda han driver, vil bidra til å øke matproduksjonen. Nedbygging av dyrket mark i forbindelse med nye infrastrukturtiltak for allmenheten må reduseres så mye som mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at også god agronomi, ny teknologi, driftsteknikk, organisering og gjennomføring av jordbruksproduksjon sammen med endret innretning for budsjettstøtte og en viss deregulering av produksjonsdempende konsesjonsgrenser, kvotetak o.l. vil bidra til å holde produksjonen oppe trass i noe nedbygging av matjord til de mest nødvendige infrastrukturtiltak for allmennheten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at forslaget om et jorderstatningsfond vil gjøre at nødvendige infrastrukturtiltak vil bli ytterligere fordyret for prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det vil være en bedre idé at matjord som eventuelt må nedbygges, flyttes til andre områder hvor den kan bidra til å øke dyrkbart areal tilsvarende. Disse medlemmer viser til at forskningsinstitusjoner mener at dette er fullt mulig og en forsvarlig måte å håndtere deler av problematikken på.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at forslagene om gevinstfritak ved reinvestering i jordbruksjord ikke er noen forslag som bidrar til at jord vernes, men mer at jord kan få en høyere prisutvikling enn den ellers ville hatt. Disse medlemmer viser videre til at det vil være vanskelige avgrensninger ved å unnta deler av en næring fra de generelle skattebestemmelsene, samtidig som det vil være en viss provenyeffekt som i så fall bør tas i budsjettsammenheng.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i budsjettsammenheng gi en vurdering av fordeler og ulemper ved å innføre gevinstfritak ved frivillig og ufrivillig avståelse av dyrket mark hvor gevinsten reinvesteres i tilsvarende arealer.»

Disse medlemmer har for øvrig ingen ytterligere anførsler og foreslår at Representantforslag 8:129 S (2012–2013) vedlegges protokollen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det de siste 50 årene har vært en massiv omdisponering av matjord, og at det er den beste matjorden, lokalisert rundt Oslofjorden og Trondheimsfjorden og på Jæren, som i hovedsak omdisponeres.

Dette medlem viser til det generasjonsansvaret som påligger myndighetene, og understreker at forvalteransvaret bør være et grunnleggende prinsipp i forvaltning av jordens ressurser. Dette medlem peker på at dannelsen av matjord er en prosess som tar hundrevis av år, og således kan omdisponering av matjord regnes som en irreversibel prosess. Dette medlem mener det i dag kan synes en urovekkende utvikling der nåtidens generasjoners ønske om ekspansiv vekst utfordrer fremtidige generasjoners matsikkerhet.

Dette medlem peker på at arealpresset ofte oppleves sterkest der de mest verdifulle jordressursene ligger. Dette medlem viser til at kommunenes arealdisponering over tid ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til jordressursene og kulturlandskapet. Dette medlem mener derfor at det er behov for sterkere og klarere virkemidler i lovverket, og mener et nødvendig virkemiddel vil være en lovfestet hjemmel for vern av dyrket jord i jordloven.

Dette medlem mener det, i de tilfeller der jordvernet må vike for nasjonalt viktige samfunnsinteresser, og der man har minimert omdisponering av matjorda, er viktig å hindre at mengden matjord reduseres. Dette medlem mener dette kan løses gjennom at utbygger sørger for at utbyggere finansierer nydyrkingen av tilsvarende produksjonspotensial som omdisponeres. Dette medlem peker på at en slik ordning kan organiseres gjennom et jorderstatningsfond, der bønder som skal nydyrke søker om penger fra jorderstatningsfondet.

Dette medlem peker på at man, dersom dagens omdisponeringshyppighet vedvarer, i 2030 vil ha et matjordforhold på 1,35 dekar dyrket mark per innbygger. Dette medlem peker videre på at produksjonsevnen til matjorda stadig blir redusert på grunn av manglende grøfting, kalking og vedlikehold. I tillegg medfører bruk av traktorer og andre tunge redskaper økt jordpakking.

For å sikre et stabilt og trygt forhold mellom matproduksjonskapasitet og innbygger, mener dette medlem at det er behov for en fastsettelse av et matjordmål som sikrer en gitt andel matjord per innbygger.

Dette medlem viser til at gevinst ved salg av landbrukstomter, etter skattereformen i 2006, skattes som personinntekt med inntil 50 pst. Dette medlem ønsker en endring slik at gevinst ved salg av landbrukstomter, enten frivillig eller ufrivillig som følge av ekspropriasjon og liknende, skal fritas fra beskatning hvis gevinsten reinvesteres i landbruksdriften.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovfestet hjemmel for vern av dyrket mark i jordlova, som gir Kongen anledning til å gi verdifulle jordressurser status som jordvernområde.»

«Stortinget ber regjeringen fastsette et nasjonalt matjordmål der det fastsettes et minimum antall dekar fulldyrket mark per innbygger.»

«Stortinget ber regjeringen skjerpe inn og todele jordvernmålet, slik at årlig omdisponering av dyrket mark maksimum skal være 3 800 dekar per år, mens tilsvarende for dyrkbar mark er 2 800 dekar per år.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om etablering av et jorderstatningsfond, der utbygger betaler inn tilsvarende kostnadene av nydyrking av det dobbelte arealet som omdisponeres.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at gevinst ved frivillig salg av tomter i landbruket ikke skattlegges, såfremt vederlaget brukes til investering i landbruksvirksomhet eller nye landbruksarealer.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at gevinst ved ufrivillig salg (ved brann, ulykker, ekspropriasjon og liknende) av tomter i landbruket, ikke skattlegges såfremt vederlaget brukes til investering i landbruksvirksomhet eller nye landbruksarealer.»