Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Lise Christoffersen, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, er i likhet med forslagsstillerne opptatt av god infrastruktur innen drikkevannsforsyning og avløp. Det er avgjørende at infrastruktur som ledningsnettene vedlikeholdes og fornyes i en takt som sørger for god kvalitet på drikkevannet og tilstrekkelig kapasitet i avløpsnettet.

Komiteen er enig i at det er et stort vedlikeholdsetterslep på ledningsnettet i mange norske kommuner.

Komiteen viser til at økte nedbørsmengder i forbindelse med klimaendringer vil gjøre presset på avløpsnettet større. Komiteen viser til at en rekke lover og forskrifter regulerer vann- og avløpstjenestene i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at det ikke hersker noen tvil om at vann- og avløpstjenester i Norge er regulert gjennom lover og forskrifter, noe som også fremgår av representantforslaget. Disse medlemmer har merket seg at så vel statsråden (i sitt brev til komiteen av 14. mai 2013) og komiteens flertall mener at klimaendringer og økte nedbørsmengder fører til økt press på avløpsnettet. I lys av disse opplysninger finner disse medlemmer det oppsiktsvekkende at bedring av drikkevannsforsyning og forbedring av avløpsnettet ikke har vært prioritert høyere i de siste åtte år.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på at statsråden i sitt svarbrev viser til Meld. St. 33 (2012–2013) Klimatilpasning i Norge der det blant annet foreslås å opprette et offentlig utredningsutvalg som skal vurdere dagens gjeldende regelverk og komme med eventuelle forslag til forbedring av rammebetingelsene for kommunenes håndtering av økende mengder overvann ved et klima i endring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det er blitt foreslått å opprette et offentlig utredningsutvalg som skal vurdere gjeldende regelverk og eventuelt komme med forslag. Disse medlemmer mener at dette tiltaket kan oppfattes som å bære preg av ansvarsfraskrivelse og manglende handlekraft. Disse medlemmer klarer ikke å se at det ikke skulle være mulig iverksette noen av de tiltak som er foreslått i representantforslaget innenfor rammen av gjeldende regelverk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at vann- og avløpstjenesten er et kommunalt ansvar som finansieres over vann- og avløpsgebyret. Flertallet viser til statsrådens svarbrev der det påpekes at regjeringen har gjort flere tiltak den siste tiden for å bidra til at kommunene kan sikre denne viktige infrastrukturen på en god måte, slik at samfunnshensyn ivaretas. Vi får bedre vann- og avløpstjenester med godt samarbeid mellom lokale og sentrale myndigheter.

Flertallet vil også vise til at Kommunal- og regionaldepartementet nylig har hatt på høring et forslag om å endre retningslinjene for kommunal selvkost. Dette innebærer også mulige endringer i vann- og avløpsgebyret.

Flertallet viser til at Norge som part til den internasjonale Protokoll om vann og helse har forpliktet seg til å fastsette mål for å sikre god kvalitet på drikkevann. Forslag til slike nasjonale mål for vann og helse på drikkevanns- og sanitærområdet har nylig vært på høring fra Mattilsynet på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet. Forslagene til mål tar utgangspunkt i de utfordringene som er nevnt tidligere, og et hovedsiktemål er at målene skal bidra til faktisk å oppnå den standarden som allerede er fastsatt i regelverk som drikkevannsforskriften og vannforskriften.

Flertallet er uenig med forslagsstillerne som ønsker å gi flere private aktører mulighet til å bygge og drifte norske VAR-anlegg. Flertallet viser til behandlingen av Prop. 136 L (2010–2011) jf. Innst. 133 L (2011–2012), der flertallet støttet regjeringens forslag om lovfesting av kommunalt eierskap til vann- og avløpsanlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en samlet plan for fornyelse og oppgradering av vannforsynings- og avløpsnettet, hvor de beskrevne og følgende virkemidler vurderes inntatt:

• 1. Etablere økonomiske incitamenter for kommunene, herunder rentefrie lån til rehabilitering av VA-anlegg.

• 2. Fastsette anbefalte retningslinjer for en minstestandard på funksjonsdyktighet og teknisk tilstand på vannforsynings- og avløpsnettet, herunder tilpasning til EUs vanndirektiv.

• 3. Bidra til å styrke kompetanse og rekruttering til infrastruktursektoren for vann og avløp.

• 4. Iverksette utredninger med sikte på utvikling og forskning for en bedre VA-infrastruktur.

• 5. Gjennomgå og eventuelt revidere dagens forskrifter for gebyrberegning. Det forutsettes at gebyrer fortsatt skal fastsettes etter selvkostprinsippet.

• 6. Supplere forskriftene med regler for budsjettering, regnskap, revisjon og kontroll.

• 7. Sikre at private aktører gis anledning til å bygge VAR-anlegg og drive disse, samt å tilby tjenester innen VAR-sektoren.»

Komiteens medlemmer fra Høyre har forståelse for intensjonen i forslagene, men er bekymret for at noen av forslagene vil bidra til økt detaljstyring og byråkratisering av kommunal sektor. Disse medlemmer viser til Høyres merknader i forbindelse med behandling av Prop. 136 L (2010–2011) Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. Disse medlemmer viser til at VA-sektoren skiller seg fra de andre kritiske infrastruktursektorene i det henseende at myndighetsansvaret og lovreguleringen er fordelt på en rekke departementer, blant andre Miljøverndepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Olje- og energidepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Ingen av departementene har et helhetlig eller koordinerende sektoransvar, og som følge av myndighetsorganiseringen er bransjen underlagt et ganske fragmentert lov- og forskriftsverk. Derfor mener disse medlemmer det i saken bør etterlyses en helhetlig sektorlov, i tråd med de faglige føringene i NOU 2006:6.