I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en samlet plan for fornyelse og oppgradering av vannforsynings- og avløpsnettet, hvor de beskrevne og følgende virkemidler vurderes inntatt:

• 1. Etablere økonomiske incitamenter for kommunene, herunder rentefrie lån til rehabilitering av VA-anlegg.

• 2. Fastsette anbefalte retningslinjer for en minstestandard på funksjonsdyktighet og teknisk tilstand på vannforsynings- og avløpsnettet, herunder tilpasning til EUs vanndirektiv.

• 3. Bidra til å styrke kompetanse og rekruttering til infrastruktursektoren for vann og avløp.

• 4. Iverksette utredninger med sikte på utvikling og forskning for en bedre VA-infrastruktur.

• 5. Gjennomgå og eventuelt revidere dagens forskrifter for gebyrberegning. Det forutsettes at gebyrer fortsatt skal fastsettes etter selvkostprinsippet.

• 6. Supplere forskriftene med regler for budsjettering, regnskap, revisjon og kontroll.

• 7. Sikre at private aktører gis anledning til å bygge VAR-anlegg og drive disse, samt å tilby tjenester innen VAR-sektoren.»

I dokumentet pekes det på at teknisk infrastruktur er en avgjørende forutsetning for et moderne, industrialisert samfunn.

Vann- og avløpsinfrastrukturen i Norge er hovedsakelig blitt bygget ut i løpet av en periode på 100 år, og er i dag et meget omfattende nettverk. Gjenanskaffelsesverdien for de kommunale og private ledningsnettene er i sum beregnet til omkring 940 mrd. kroner ifølge en ny rapport om investeringsbehov i vann- og avløpssektoren (Norsk Vann rapport B17/2013).

Økende alder på ledningsnettene fører til tæring, begroing og mekaniske belastninger, som gir forvitring og økte driftsproblemer. Forslagsstillerne mener at dagens fornyelse og rehabilitering er preget av tilfeldigheter og vekslende skjønn.

Den manglende fornyelsen medfører en forringelse av drikkevannets kvalitet, en økt utlekking fra vannforsyningsnettet, samt innlekking av vann fra grunnen inn i avløpsnettet.

Det pekes i dokumentet på at det mest alvorlige er der avløp og kloakk lekker inn i drikkevannssystemet, og at dette igjen kan medføre alvorlig sykdom.

Hva lekkasjene i VA-nettet totalt koster samfunnet hvert år er vanskelig å beregne, men forslagsstillerne viser til at det dreier seg om betydelige beløp.

Hvilke konsekvenser gamle og dårlige vann- og avløpsrør har for den nasjonale beredskapen, er også en problemstilling forslagsstillerne mener det ser ut til å være liten oppmerksomhet rundt. Forslagsstillerne mener at opprettelsen av en beredskapsgruppe i Norge bør vurderes på nytt.

En del kommuner, særlig de større, har startet opp prosjekter med fornyelse og rehabilitering av vann- og avløpsinfrastrukturen. Forslagsstillerne peker på at mange kommuner ligger på betydelig etterskudd i dette arbeidet.

Forslagsstillerne mener at regjeringen må ta initiativ til å skaffe en akseptabel oversikt over den faktiske tilstanden til Norges vannforsynings- og avløpsledningsnett.

Forslagsstillerne mener at regjeringen må ta initiativ til at det fastlegges hvor mye som må investeres og ryddes opp i før Norge nærmer seg de krav til vannkvalitet som følger av EØS-avtalen gjennom EUs rammedirektiv for vann (2000/60/EF).

Forslagsstillerne mener at regjeringen bør utarbeide planer hvor utvikling av ulike scenarioer for fremtidige tilstander for VA-nettet skisseres. Deretter må regjeringen fastsette nasjonale rådgivende retningslinjer for den standard man vil ha i Norge for infrastrukturen for vannforsyning og avløp. Som en følge av dette vil man kunne beregne den nødvendige fornyelsestakten i den enkelte kommune, og foreta en langtidsplanlegging både teknisk og økonomisk.

Det vises for øvrig til dokumentet for nærmere beskrivelse av forslaget.