Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Innst. 390 S (2011–2012) Klimaforliket, og partienes respektive merknader i denne, som Stortinget vedtok i juni 2012. Her ble det vedtatt en rekke tiltak for å redusere utslippene av klimagasser. Komiteen viser til at forslagene i Dokument 8:132 S (2012–2013) i stor grad omhandler saker som ble drøftet og vedtatt i forbindelse med klimaforliket.

Miljøvernministeren skriver i sitt svarbrev til komiteen 30. mai 2013 (vedlagt) at regjeringen vil fremme en nasjonal, tverrsektoriell biogass-strategi. Komiteen er tilfreds med dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til brev fra miljøvernministeren av 30. mai 2013 der det pekes på at regjeringen er godt i gang med å gjennomføre klimaforliket, men at det likevel tar noe tid å gjennomføre noen av tiltakene. Flertallet forutsetter at regjeringen fortsetter arbeidet med alle vedtak i klimaforliket.

Flertallet er tilfreds med at Enova nettopp kunngjorde et program for støtteordninger for utfasing av oljefyr i husholdninger, slik det etterlyses i foreliggende representantforslag. Flertallet har merket seg at regjeringen vil komme tilbake i Prop. 1 S (2013–2014) med en konkretisering når det gjelder virkemidler for å utløse betydelig energieffektivisering og energiomlegging i private husholdninger, jf. vedtak i klimaforliket.

Flertallet har videre merket seg at Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging ble styrket med 10 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2013, og at disse pengene er plassert som kontolån i tråd med Stortingets vedtak i klimaforliket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at miljøvernministeren i brev til komiteen, datert 30. mai 2013, skriver at midlene i fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging er plassert som kontolån til staten med en rente som tilsvarer renten på statsobligasjoner med 10 års bindingstid og at renten på innskuddet i 2013 er 2,2 prosent.

Disse medlemmer legger til grunn en årlig avkastning fra dette fondet tilsvarende avkastningen for Statens pensjonsfond utland, som er satt til 4 prosent årlig, og at denne avkastningen årlig skal kunne forvaltes av Enova i tråd med fondets formål. Legges en slik avkastning til grunn, vil det årlig være tilgjengelig nesten dobbelt så store midler til en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi enn med regjeringens modell.

Når det gjelder forslaget om skattefradrag for utgifter til energieffektivisering, viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, til brev fra finansministeren til finanskomiteen, datert 27. april 2012, i forbindelse med behandling av Dokument 8:92 S (2011–2012). Flertallet vil peke på at det gis støtte til energieffektivisering av boliger gjennom Enova, Husbanken og kommunale tiltak, samtidig som flertallet vil vise til at regjeringen skal legge fram forslag om tiltak i neste års statsbudsjett.

Flertallet vil peke på at bilavgiftene vurderes i forbindelse med statsbudsjettet, og at det har skjedd en betydelig endring i retning av å gjøre det mer lønnsomt å velge biler med nullutslipp eller lavt utslipp av klimagasser samt å velge klimavennlig drivstoff. Flertallet mener at dette er en viktig omlegging som har gitt gode resultater og som må fortsette, i tråd med klimaforliket.

I forbindelse med Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 er det signalisert en sterk satsing på belønningsordning for kollektivtrafikken, samt bymiljøpakker og satsing på sykkel. Flertallet er tilfreds med dette, og vil peke på at satsingen er vesentlig større enn det som var lagt til grunn i klimaforliket.

Flertallet viser til at Stortinget gjennom klimaforliket har et mål om å bevege seg mot et lavutslippssamfunn mot midten av dette århundret. I tråd med dette arbeider regjeringen med å innfase kjøretøy og fartøy med lavere direkte utslipp av klimagasser. Et eventuelt krav om at alle nye drosjer, ferjer og rutebåter skal gå på utslippsfrie eller klimanøytrale drivstoff innen utgangen av 2022, vil kreve nærmere vurdering av teknologiutvikling og kostnader fremover. Flertallet mener at en slik vurdering bør gjennomføres av regjeringen.

Når det gjelder elektrifisering av jernbanenettet, viser flertallet til forslaget til ny Nasjonal transportplan. Der varsles det at det vil bli satt i gang en utredning av konsekvensene av elektrifisering av gjenværende dieselstrekninger på jernbanenettet.

I tråd med det langsiktige målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn, mener flertallet det er viktig at regjeringen vil følge utviklingen framover når det gjelder kommunale, fylkeskommunale og statlige kjøretøyer slik at mest mulig miljøvennlige alternativer velges.

Flertallet er enig i at landstrøm for cruiseskip og andre skip bidrar til reduserte klimagassutslipp og mindre lokal luftforurensning. Flertallet støtter at mandatet for Transnova er oppdatert slik at Transnova kan gi støtte til etablering av anlegg for landstrøm.

Regjeringen la fram mål for energieffektivisering i bygg i Prop. 33 S (2012–2013). Flertallet viser til følgende omtale i proposisjonens punkt 5.2:

«Regjeringa vil at bygg i framtida skal vere utforma etter beste praksis når det gjeld design, konstruksjon og drift. Regjeringa sitt overordna og langsiktige mål er at nye bygg skal vere berekraftige med eit lågt avtrykk på miljø i heile byggets levetid. Fram mot 2040 vil regjeringa leggje til grunn ei tenking for bygg der materialar, forbruk av energi og vatn, innemiljø, forureining, transport og avfall vert sett i ein heilskapleg samanheng. Regjeringa sin ambisjon er at energibruken i bygg per kvadratmeter skal vere vesentleg lågare i 2040 enn i dag. Det finst fleire ulike studiar som identifiserer eit potensial for energieffektivisering i eit slikt langsiktig perspektiv. Det er likevel knytt stor uvisse til desse. Regjeringa legg til grunn at frå 2010 til 2020 vil dei iverksette verkemidla gje ein effekt på 15 TWh energieffektivisering i bygg. I klimameldinga og i byggemeldinga har regjeringa gjort greie for tiltak som vil gjere dette mogleg. Fleire av desse verkemidla vil ha klart større effekt etter 2020. Dette gjeld mellom anna dei byggtekniske krava.»

Når det gjelder overskuddskvoter i EUs kvotemarked, viser flertallet til at Norge støtter EU-kommisjonens forslag for å heve prisene i det europeiske kvotesystemet. Miljøvernministeren sendte 1. mars 2013 et høringsinnspill til EU om dette, der det ble pekt på at overskuddet bør reduseres gjennom sletting av kvoter. Flertallet støtter dette.

Når det gjelder forslaget om å unnta veibruksavgift for alternative drivstoff, vil flertallet peke på at også biler som ikke slipper ut klimagasser påfører samfunnet kostnader i forbindelse med veislitasje, ulykker, kø og støy. Flertallet vil prinsipielt peke på at en bærekraftig samferdselspolitikk må innebære at bilbruken reduseres, selv om det er snakk om utslippsfrie privatbiler. Det er derfor viktig at CO2-avgiften avspeiler klimakostnadene og at veibruksavgiften avspeiler øvrige utgifter knyttet til bilbruk. For øvrig vil flertallet vise til at regjeringen har varslet at unntakene fra veibruksavgift skal vurderes i 2015 og at regjeringen ikke har planer om å endre veibruksavgiftene for alternative drivstoff før denne evalueringen.

Flertallet viser til at regjeringen arbeider med planlegging av fullskala CO2-håndtering på Mongstad med sikte på at beslutningsgrunnlag for dette skal behandles i Stortinget senest i 2016. Flertallet forutsetter at Stortinget holdes oppdatert om framdriften i dette arbeidet.

Når det gjelder CO2-håndtering ved kullkraftverk i Longyearbyen, viser flertallet til brevet fra miljøvernministeren til komiteen 30. mai 2013, der det redegjøres for at Longyearbyen lokalstyre skal vurdere om man skal prosjektere et nytt kraftverk, og at en viktig del av dette vil være å vurdere hvilke energibærere man skal benytte i framtida.

Komiteen viser til miljøvernministerens svar til komiteen 30. mai 2013. Komiteen viser til at mulighetene for å realisere CO2-fangst i Norge utover Mongstad gjøres av Gassnova gjennom arbeidet med mulighetsstudien for CCS.

Komiteen tar til etterretning at Gassnovas arbeid med å vurdere CO2-rensing ved kullkraftverket i Longyearbyen vil avvente beslutning fra lokalstyret og Justis- og beredskapsdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil imidlertid samtidig understreke behovet for fortgang i dette arbeidet. Kullkraftverket i Longyearbyen på Svalbard er over 30 år gammelt, ustabilt og tilfredsstiller ikke dagens utslippskrav. Anlegget slipper ut sot, SO2, NOx og ca. 85 000 tonn CO2 årlig. Forskning viser at utslipp av partikler og sot i polare strøk ikke bare bidrar til lokal luftforurensning, men det er også et bidrag til raskere oppvarming av kloden.

Disse medlemmer understreker videre at selv om utredningen av CO2-håndtering fra et eventuelt nytt kraftverk i Longyearbyen gjennomføres etter CCS-mulighetsstudien, må dette ikke på noen måte gjøre prosjektet mindre aktuelt å gjennomføre, dersom forholdene ellers ligger til rette for det.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er bred enighet nasjonalt og internasjonalt om at klimautfordringene er en av vår tids største utfordringer. Til tross for dette er man fortsatt langt unna å finne robuste globale løsninger som kan begrense utslippene av klimagasser og hindre at oppvarmingen kommer ut av kontroll. FNs klimapanel har slått fast at utslippene av klimagasser må reduseres med 50–80 prosent innen 2050 dersom man skal klare å begrense oppvarmingen til 2 grader.

Disse medlemmer viser til at Stortinget gjennom to påfølgende klimaforlik har satt ambisiøse mål for den nasjonale klimapolitikken. Norge er i dag langt unna å nå disse målene. Norges utslipp av klimagasser ligger i dag 5,8 prosent over 1990-nivå. Det er godt over Kyoto-forpliktelsen om å begrense utslippene til maksimalt 1 prosent over 1990-nivå som et gjennomsnitt for perioden 2008–2012. Disse medlemmer viser til at Norges naboland Danmark og Sverige til sammenlikning har klart å redusere sine nasjonale utslipp av klimagasser med henholdsvis 20 og 16 prosent sammenliknet med 1990-nivå.

Disse medlemmer mener det gjøres for lite for å redusere utslippene av klimagasser i Norge. I den nylig fremlagte perspektivmeldingen Meld. St. 12 (2012–2013) viser de tekniske framskrivingene at utslippene av klimagasser, dersom virkemiddelbruken forblir uendret, kommer til å ligge relativt stabilt fram mot 2020, for deretter å avta noe i 2030. Regjeringen styrer med andre ord i retning av stabilisering av norske utslipp av klimagasser frem mot 2020, ikke mot en kraftig reduksjon slik Stortinget har vedtatt.

Disse medlemmer viser til klimaforliket i Stortinget 11. juni 2012 i Innst. 390 S (2011–2012), hvor det ble enighet om en rekke nye klimatiltak. Oppfølgingen av disse tiltakene har, etter forslagsstillernes mening, ikke vært tilstrekkelig. I statsbudsjettet for 2013 manglet oppfølging av flere konkrete vedtak, herunder vedtaket om støtteordninger til konvertering og utskifting av oljefyr fra 2013. Disse medlemmer er glad for at en slik støtteordning nå er kommet på plass i regi av Enova. En rekke andre tiltak som ble vedtatt i klimaforliket er imidlertid ikke fulgt opp av regjeringen, og vil neppe bli fulgt opp i inneværende stortingsperiode.

Disse medlemmer viser til at effekten av de nye tiltakene som ble vedtatt i klimaforliket ikke er beregnet og innarbeidet i utslippsframskrivingen i perspektivmeldingen, til tross for at disse tiltakene er vedtatt politikk og må anses som dagens virkemiddelbruk. Disse medlemmer tolker dette som et uttrykk for at regjeringen er usikker på hvor stor effekt tiltakene vil ha på de nasjonale klimagassutslippene.

Disse medlemmer mener det er behov for å intensivere innsatsen for å redusere de nasjonale utslippene av klimagasser, og tar opp forslag fremsatt i Dokument 8:132 S (2012–2013).

Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2011 varslet at det skulle komme en helhetlig gjennomgang av avgiftene på både kjøretøy og drivstoff i kommende budsjetter. Disse medlemmer viser til at regjeringen allerede i statsbudsjettet for 2012 avlyste denne gjennomgangen. Disse medlemmer viser til at de eneste signalene regjeringen har gitt om framtidige avgifter ble gitt i statsbudsjettet for 2012, hvor det stod følgende:

«Innen 2020 skal alle drivstoff ilegges veibruksavgifter etter energiinnholdet i drivstoffet. I 2015 skal unntakene fra veibruksavgiftene evalueres. I evalueringen skal det legges vekt på statens inntekter, klima- og miljøhensyn og næringslivet i distriktene. Regjeringen har ikke planer om å endre veibruksavgiftene for alternative drivstoff før evalueringen i 2015. Regjeringen har heller ikke nå konkrete planer om å endre rammebetingelsene for elbiler.»

Disse medlemmer slutter seg til målet i klimaforliket om reduksjon i de gjennomsnittlige utslippene fra nye personbiler i 2020 til 85/km, men viser til at det må foretas betydelige endringer i bilavgiftene dersom målet skal nås.

Disse medlemmer viser til rapporten «Norske bilavgifter fram mot 2020» utarbeidet av NAF, NBF og BIL. Av rapporten fremgår det at målet forutsetter en økning i elbilenes andel av nybilsalget fra dagens nivå på 2,9 prosent til 10 prosent i 2020 (16 000 elbiler), og at plug-in-hybridens andel må øke fra 0,1 prosent til 18,8 prosent i samme periode. I tillegg må gjennomsnittsutslippet fra fossilt drevne biler være på maks 109 gram i 2020. Nøkkelen for å få til en slik utvikling i bilsalget er ifølge bilorganisasjonene å legge til rette for en hurtigere utskifting av bilparken gjennom reduserte bilavgifter på de mest miljøvennlige bilene, slik at gjennomsnittsalderen på norske biler kommer ned på EU-nivå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Norge har den eldste bilparken i Vest-Europa. Gjennomsnittlig levealder på biler i Norge er ifølge rapporten 19 år, mot et gjennomsnitt i EU på 14–15 år. I Norge er 3 av 4 biler som selges, bruktbiler. Nesten halvparten av alle biler som årlig omsettes i Norge, er 12 år gamle eller eldre. Mer enn 600 000 biler som ruller på norske veier er eldre enn gjennomsnittlig levealder for biler i Vest-Europa på 14,3 år, dvs. 1997-modell eller eldre. Dersom disse 600 000 eldste bilene ble tatt av veien og erstattet med nye biler, ville de samlede CO2-utslippene fra veitrafikken bli redusert med snaut 10 prosent.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener på denne bakgrunn det er behov for å gjennomgå bil- og drivstoffavgiftene med formål å gjøre det mer lønnsomt å velge biler med lave utslipp eller som bruker alternative utslippsfrie eller utslippsnøytrale drivstoff, som hybrider, elbiler og biodrivstoff. Disse medlemmer mener dagens unntak fra veibruksavgift for alternative drivstoff bør videreføres frem til 2020.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev til komiteen datert 30. mai 2012, hvor det i kommentaren til forslag nummer 12, står følgende:

«Regjeringen er bekymret over den lave kvoteprisen, og mener kvoteoverskuddet må reduseres gjennom raske tiltak. Vi må finne en europeisk løsning for utfordringene i det europeiske kvotesystemet […] Gradvis reduksjon av kvotemengden kan også øke kvoteprisen på lengre sikt. Det vil være klart mer effektivt med felleseuropeiske tiltak for fjerning av kvoteoverskuddet enn med en ensidig norsk kvotesletting.»

Samtidig som statsråden avviser ensidig norsk sletting av EU-kvoter, vises det i svarbrevet til at regjeringen heller ønsker å kjøpe kvoter generert i prosjekter under Den grønne utviklingsmekanismen, et kvotemarked som statsråden selv understreker i enda sterkere grad er preget av for lav etterspørsel på grunn av utilstrekkelige ambisjoner i klimapolitikken globalt. Disse medlemmer finner statsrådens argumentasjon lite konsistent.

Disse medlemmer mener at sletting av overskuddskvoter i det europeiske kvotemarkedet (ETS), som ledd i Norges arbeid for å innfri målet for utslippsreduksjoner frem mot 2020, vil være et godt og virkningsfullt tiltak med betydelig effekt på de europeiske utslippene av klimagasser. I mangel på enighet om sletting av kvoter i EU, ville en norsk strategi om frivillig sletting av kvoter, kombinert med en oppfordring til andre land om å gjøre det samme, kunne ha større effekt enn dagens politikk, hvor regjeringen faktisk selger ubrukte EU-kvoter inn i markedet, og erstatter dem med billigere kvoter kjøpt under Den grønne utviklingsmekanismen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil stimulere til bredere forskning og en åpen, kritisk debatt rundt årsaker til – og omfang av – klimaendringer. Disse medlemmer mener en god forståelse av utfordringen er viktig for at man bedre skal kunne prioritere samfunnets knappe ressurser til ulike formål, som å forebygge eller bedre tilpasse oss uønskede endringer i naturen.

Disse medlemmer er kritisk til å bruke klimapolitikken til å øke skatter, avgifter og utgifter for innbyggere og bedrifter, ofte med liten eller ingen påviselig miljøeffekt, og der innbetalingene heller ikke øremerkes til effektive miljøtiltak, Disse medlemmer vil understreke at man skal ha respekt for skattebetalernes penger og innbyggernes ønske om forutsigbarhet og fleksibilitet i hverdagen.

Disse medlemmer mener at Stortinget i langt større grad bør bruke «gulrot fremfor pisk» for å legge til rette for miljøvennlig atferd. Disse medlemmer mener den enkelte forbruker har et ansvar for, og en mulighet til, å gjennomføre fornuftige miljøtiltak gjennom bevisste valg. Disse medlemmer er overbevist om at folk flest ønsker å velge miljøvennlige produkter, men at rasjonelle mennesker veier den antatte miljøfordelen opp mot kostnader og mulige ulemper.

Disse medlemmer vil peke på at norsk næringsliv allerede er langt fremme når det gjelder miljøvennlig produksjon med lavt ressurs- og energiforbruk. Disse medlemmer vil at staten skal stimulere til videre forskning, utvikling og implementering av ny energi- og miljøvennlig teknologi, med sikte på å styrke norske næringsklyngers konkurranseevne. Disse medlemmer er svært opptatt av norsk næringslivs konkurranseevne, og legger derfor til grunn at Norge ikke skal ha strengere krav til sitt næringsliv enn våre viktigste handelspartnere i EU. Av denne grunn er disse medlemmer kritiske til forslaget om et kvantifiserbart nasjonalt mål for energieffektivisering for 2020 og 2040.

Disse medlemmer støtter en aktiv vurdering av prosjekter for fangst og lagring av CO2 basert på positiv bedrifts- og samfunnsøkonomi. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at teknologien fortsatt er umoden, samt at Mongstad har endt opp som et pengesluk. Disse medlemmer mener derfor at i stedet for å sette tidsfrister for når et fullskala anlegg for fangst og lagring skal realiseres, bør det heller oppmuntres til at flere aktører kan delta på en «no cure, no pay»-basis. Et godt eksempel på dette er etter disse medlemmers mening Siemens' samarbeid med Industrikraft Møre.

Disse medlemmer støtter en gjennomgang av bil- og drivstoffavgiftene med sikte på å gjøre det mer lønnsomt å velge biler med lave utslipp, eller som bruker alternative utslippsfrie eller utslippsnøytrale drivstoff, som hybrider, elbiler og biodrivstoff. Disse medlemmer understreker imidlertid at endringene ikke må medføre at biler som går på vanlig drivstoff får høyere avgifter.

Disse medlemmer mener belønningsordningen må innrettes slik at den i større grad stimulerer til bedre fremkommelighet, miljø og helse i byområdene ved å øke antallet kollektivreiser. Disse medlemmer er imidlertid kritiske til at belønningsordningen fokuserer på å øke kostnaden ved å bruke privatbil, samt at ordningen nå har fått karakter av en «straffeordning» til de byer som ikke retter seg etter implisitte krav fra regjeringen.

Disse medlemmer er sterkt kritiske til sletting av overskuddskvoter i det europeiske kvotemarkedet. Disse medlemmer støtter kvotehandel, men mener da at kvotene må brukes, ikke slettes. Disse medlemmer mener sletting av overskuddskvoter ikke er en samfunnsøkonomisk lønnsom løsning.