Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

6. Oppgavefordeling og regelverk

Omsorgsplan 2015 er regjeringens handlingsplan for å sikre at samfunnet er rustet til å møte framtidens utfordringer slik de er beskrevet i St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening. Gjennom avtalen som er inngått mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre er Omsorgsplan 2015 utvidet og konkretisert. Avtalen viser at det er bred enighet om hovedlinjene i utviklingen av framtidens omsorgstjenester. Planen har følgende sentrale mål: 12 000 nye årsverk i omsorgstjenesten i perioden 2008–2015; Kompetanseløftet 2015; Tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser; og Demensplan 2015.

Målene er gitt nærmere omtale i proposisjonen. I tillegg er styrking av dagtilbud til personer med demens omtalt.

Helse- og omsorgsdepartementet la 19. april 2013 fram Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg. For å sikre gode og bærekraftige omsorgstjenester i framtiden, søker regjeringen nye løsninger gjennom å lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter.

Samtidig som dagens Omsorgsplan 2015 gjennomføres, starter arbeidet med å utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede løsninger. For å ivareta kontinuitet og helhet legges derfor tiltakene i denne meldingen inn som nye elementer i dagens omsorgsplan og overlapper denne fram til og med 2015. Gradvis avløses dagens plan av de nye tiltakene som bidrar til å gi den en mer innovativ innretning. Omsorgsplan 2020 blir en plan for å møte både dagens behov og morgendagens utfordringer. Det gis i proposisjonen en nærmere omtale av: Morgendagens omsorg – et innovasjonsprogram fram mot 2020; Morgendagens omsorgstjenestebrukere; Morgendagens omsorgsfelleskap; Morgendagens omsorgstjeneste; og Morgendagens omsorgsomgivelser.

Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett foreslått en satsing i 2013 på 100 mill. kroner for oppfølging av meldingen, hvorav også noe er midler til kommunesektoren (jf. proposisjonen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013).

Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring et forslag til en rettighetsbestemmelse som gir personer med varig og stort behov for praktisk bistand og opplæring, rett til å få slike tjenester organisert som BPA med samme brukerrettet tid som ved tilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 annet ledd punkt 6 bokstav b).

Med «stort behov» menes et tjenestebehov på minst 32 timer per uke. Brukere med timebehov tilsvarende 25–32 timer per uke har rett til å få tjenesten organisert som BPA, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering av tjenesten vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen. Rettigheten er avgrenset til praktisk bistand og opplæring til personer under 67 år. Rettigheten omfatter brukere med varig behov ut over to år.

Det skal fortsatt være slik at brukeren skal være arbeidsleder for faste assistenter, og innenfor rammen av vedtaket bestemme hvilke oppgaver assistentene skal utføre og når det skal skje. Videre skal det fortsatt være kommunen som har sørge-for-ansvaret og som skal beslutte om kommunen eller andre aktører skal ha arbeidsgiveransvaret for assistentene. Det legges også opp til at kommunene fortsatt skal ha plikt til å vurdere å tilby BPA til de brukere som ikke vil få en rettighet, dersom kommunen etter en samlet vurdering finner det hensiktsmessig.

I desember 2012 la Helse- og omsorgsdepartementet fram Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet og trygge tjenester. Målene i meldingen er forankret i føringene fra samhandlingsreformen. Meldingen skal bidra til et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud, økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring, bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser.

Det pekes i proposisjonen på at det er særlig viktig å nå ut til kommunene med gode verktøy og tiltak de kan ta i bruk i sitt arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet. Et sentralt tiltak i meldingen er å videreføre tiltak og erfaringer fra pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» i et femårig program for pasientsikkerhet fra 2014. Regjeringen vil se nærmere på oppfølgingen av lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten.

Samhandlingsreformen har virket fra 1. januar 2012, og i proposisjonen vises det til at erfaringene så langt er i tråd med målene for reformen. Pasientene blir i mindre grad enn tidligere liggende på sykehus, og det blir flere og bedre tilbud i kommunene.

Målet i samhandlingsreformen er at alle innbyggere skal ha et helhetlig og sammenhengende helsetilbud av høy kvalitet som er tilpasset den enkeltes behov. Alle helseregioner har inngått de lovpålagte avtalene med kommunene om hvordan samhandling mellom kommuner og sykehus skal foregå. Avtalene har styrket samarbeidet mellom kommuner og helseforetak og bidratt til større likeverdighet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.

Det tas sikte på å iverksette en plikt for kommunene til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold fra 1. januar 2016. Mange kommuner er allerede i gang. Det ble i 2012 innført kommunal medfinansiering av utgifter til spesialisthelsetjenesten for somatikk, i tillegg til at det ble innført betalingsplikt for kommunene for utskrivningsklare pasienter. Slik får kommunene et insentiv til å følge med på sammenhengen mellom bruk av egne ressurser og innbyggernes forbruk av spesialisthelsetjenester.

Kommunene fikk overført om lag 5 mrd. kroner fra sykehusene til kommunal medfinansiering. I tillegg ble deler av veksten i frie inntekter i 2012 – 305 mill. kroner – fordelt til kommuner som fikk mindre gjennom fordeling etter kostnadsnøkkelen enn deres anslåtte utgifter til kommunal medfinansiering og betaling for utskrivingsklare pasienter.

Foreløpige anslag viser at utgiftene til kommunal medfinansiering blir på om lag 5,1 mrd. kroner i 2012. Dette er om lag 120 mill. kroner høyere enn det som er overført kommunene fra sykehusene. Det er derfor iverksatt et arbeid med å identifisere årsaksforhold. Regjeringen legger ikke opp til etterskuddsvis kompensasjon mellom anslåtte og faktiske utgifter til medfinansiering. Dette er i tråd med gjeldende prinsipper for kompensasjon til kommunesektoren ved reformer og oppgaveendringer. Kompensasjon gis på bakgrunn av anslåtte utgifter i forkant av reformen. Avviket mellom faktiske og budsjetterte utgifter til medfinansiering er forholdsvis beskjedent. Samlet sett ble også kommuneøkonomien i 2012 betydelig styrket sammenliknet med opplegget i nasjonalbudsjettet for 2012, blant annet som følge av høyere skatteinngang på 2,3 mrd. kroner for hele sektoren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012. Denne økningen er videreført.

Det tas sikte på en gradvis innføring av kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter innenfor psykisk helsevern og rus så snart det lar seg gjennomføre. Det tas forbehold i proposisjonen om at ambisjonene tilpasses erfaringene med innfasing av samhandlingsreformen og kvaliteten på dataene som må legges til grunn for oppgjørsordningen. Helsedirektoratet har utredet mulige modeller for kommunal medfinansiering av psykisk helsevern og rus. I tillegg er Helsedirektoratet bedt om å beskrive mulige tiltak for å bedre kvaliteten på registreringen av utskrivningsklare pasienter. Helse- og omsorgsdepartementet vil arbeide videre med disse spørsmålene. Samarbeidsavtalene mellom helseforetakene og kommunene omhandler også rus og psykisk helse. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med et rundskriv om spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor kommunene. Det er også undertegnet en ny samarbeidsavtale mellom KS og sentrale helsemyndigheter om gjennomføring av reformen. Reformen følges nøye opp blant annet gjennom bredt anlagt følgeforskning i regi av Norges forskningsråd og et forvaltningsmessig følge-medopplegg i regi av Helsedirektoratet.

Helse- og omsorgsdepartementet la 30. november 2012 fram Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal. Et hovedmål i meldingen er at helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger. Det er nødvendig å redusere antall elektroniske journalløsninger og pasientadministrative systemer. Regjeringens hovedmål er én innbygger – én journal. Helse- og omsorgsdepartementet har igangsatt et utredningsarbeid for å vurdere alternative løsninger.

Helse- og omsorgsdepartementet tar i 2013 sikte på å sende på høring forslag til forskrift om standardisering i helse- og omsorgssektoren.

Det fremgår av proposisjonen at de tiltakene som pågår for bedre elektronisk samhandling skal fortsette. Målet er å etablere elektronisk meldingsutveksling mellom alle kommuner, helseforetak og fastleger innen utgangen av 2014. Norsk Helsenett SF har fått økte bevilgninger til formålet i 2013. Etablering av en nasjonal kjernejournal startet i 2012. Et annet hovedmål i meldingen er at innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester.

I Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34 (2012–2013)) som regjeringen har lagt fram våren 2013, er det fastsatt nasjonale mål for folkehelsen. De overordnede målene for folkehelsearbeidet er at:

  • Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder

  • befolkningen skal oppleve flere gode leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller

  • vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Norge skal følge opp Verdens helseorganisasjons globale mål for å forebygge livsstilssykdommer.

Det fremgår av proposisjonen at regjeringen vil styrke folkehelsearbeidet i kommunene, herunder helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og fortsette å satse på frisklivstilbudene og lærings- og mestrings-tilbudene. Etter lov om folkehelsearbeid skal kommunene og fylkeskommunene fastsette lokale og regionale mål og strategier for folkehelse basert på vurderinger av egne folkehelseutfordringer. Regjeringen vil bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner får på plass oversikt over folkehelseutfordringene sine. Folkehelseinstituttet vil årlig gjøre tilgjengelig folkehelseprofiler for hver enkelt kommune og fylkeskommune. Kommunen har som en oppfølging av samhandlingsreformen og folkehelseloven fått tilført midler gjennom rammetilskuddet for å bygge opp kompetanse. Blant annet ble kommunene i 2010 styrket med 230 mill. kroner i frie midler til satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid. Samarbeid om folkehelsepolitikken skal forankres i konsultasjonsordningen og de nasjonale avtalene mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS om samhandling og utvikling av kvalitet i helse- og omsorgstjenesten.

Regjeringen vil arbeide videre med å styrke kompetansen om folkehelsearbeid lokalt, blant annet gjennom utvikling av kurs, metodeutvikling og erfaringsoverføring, og vil i samarbeid med KS stimulere til etablering og utvikling av folkehelsenettverk. I revidert nasjonalbudsjett 2013 er det foreslått å øke bevilgningen til KS i 2013 med 6 mill. kroner til å etablere folkehelsenettverk mellom kommuner og fylkeskommuner. I revidert nasjonalbudsjett for 2013 foreslås det videre å øke tilskuddene til frisklivssentraler med 14 mill. kroner.

Det er aktuelt for Helse- og omsorgsdepartementet å samarbeide med fylkeskommunen om flere oppgaver innen folkehelse, blant annet for å styrke regionalt samarbeid med kommuner, frivillig sektor og næringsliv.

Regjeringen vil styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Innenfor veksten i de frie inntektene til kommunene for 2014 legges det til grunn at 180 mill. kroner går til styrking av tjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet vil ha dialog med KS om den konkrete innretningen av midlene. Det vises i proposisjonen til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er svært viktige forebyggende tjenester for barn og unge 0–20 år.

Regjeringen vil i tillegg videreutvikle de forebyggende helsetjenestene til barn og unge gjennom å revidere forskriften om helsestasjons- og skolehelsetjenesten (FOR-2003-04-03-450). Videre har Helsedirektoratet iverksatt et arbeid med å utforme en nasjonal, faglig retningslinje for tjenestene.

I Meld. St. 16 (2012–2013) Beredskap mot pandemisk influensa er det blant annet redegjort for kommunenes generelle ansvar og oppgaver på beredskapsområdet, med særlig vekt på beredskapen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det understrekes i meldingen at kommunene, må oppdatere sine egne beredskapsplaner. Det generelle regelverket og rammeavtalene gir ikke konkrete bestemmelser om en fastleges oppgaver og plikter i en beredskapssituasjon, slik som for eksempel en pandemi. Dette innebærer at kommuner som ønsker å benytte fastlegeressurser i en beredskapssituasjon, må inngå eventuelle avtaler der slike beredskapsplikter er beskrevet.

Stortinget vedtok 19. mars 2013 en rekke endringer i tobakksskadeloven, jf. Lovvedtak 41 (2012–2013), Innst. 247 L (2012–2013) og Prop. 55 L (2012–2013). Følgende endringer vil berøre kommunesektoren:

  • Innføring av en ny kommunal bevillingsordning for salg av tobakksvarer. Antatt ikrafttredelse er 1. januar 2015.

  • Tidligere unntak i loven for røykerom oppheves, det innføres tobakksfrie skoler og barnehager og røykfrie inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter. Disse lovendringene vil endre/utvide det tilsynsansvaret som kommunene har etter tobakksskadeloven i dag.

Helse- og omsorgsdepartementet vil i løpet av 2013 sende på høring forslag til nærmere forskrifter.

Ny strålevernforskrift trådte i kraft 1. januar 2011. Alle barnehager, grunnskoler og videregående skoler, både private og offentlige, og alle typer uteleieboliger skal ha så lave radonnivåer det er praktisk mulig å få til, og årsmiddelverdien skal være under 200 Bq/m3. I tillegg skal tiltak for å redusere radonnivået alltid gjennomføres dersom det overstiger 100 Bq/m3. Grenseverdiene trer i kraft fra 1. januar 2014.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med 12 000 årsverk i perioden 2008–2015. Ifølge tall fra KOSTRA har det i perioden 2008–2012 vært en samlet vekst på nesten 11 000 årsverk. Dette viser at man er godt på vei til å nå målene om økt bemanning.

I perioden 2005–2012 har veksten i antall årsverk vært i overkant av 25 000. Flertallet vil peke på at selv i periode med kraftig vekst i antall årsverk, har om lag 85 prosent av veksten vært personell med helse- og sosialfaglig utdanning. Dette har gitt en økning i andelen personell med helse- og sosialfaglig utdanning i omsorgstjenestene.

Flertallet viser til at ved utgangen av mars 2013 er det siden oppstarten i 2008 totalt gitt tilsagn til tilskudd til om lag 6 800 heldøgns omsorgsplasser. Det fremgår av KS' budsjettundersøkelse for 2013 at kommunene i perioden fram til 2015 planlegger fortsatt vekst og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser.

Flertallet viser til at regjeringen planlegger å gi tilsagn om tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 og utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det.

Flertallet viser til at samhandlingsreformen har virket fra 1. januar 2012, og at erfaringene så langt hovedsakelig er i tråd med målene for reformen.

Flertallet viser til at det i 2012 ble innført kommunal medfinansiering av utgifter til spesialisthelsetjenesten for somatikk, i tillegg til at det ble innført betalingsplikt for kommunene for utskrivningsklare pasienter. Kommunene fikk overført om lag 5 mrd. kroner fra sykehusene til kommunal medfinansiering. I tillegg ble deler av veksten i frie inntekter i 2012 – 305 mill. kroner – fordelt til kommuner som fikk mindre gjennom fordeling etter kostnadsnøkkelen enn deres anslåtte utgifter til kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter.

Flertallet peker på at foreløpige anslag viser at utgiftene til kommunal medfinansiering blir på om lag 5,1 mrd. kroner i 2012. Dette er om lag 120 mill. kroner høyere enn det som er overført kommunene fra sykehusene.

Flertallet har merket seg at regjeringen ikke legger opp til etterskuddsvis kompensasjon mellom anslåtte og faktiske utgifter til medfinansiering. Dette er i tråd med gjeldende prinsipper for kompensasjon til kommunesektoren ved reformer og oppgaveendringer. Kompensasjon gis på bakgrunn av anslåtte utgifter i forkant av reformen. Avviket mellom faktiske og budsjetterte utgifter til medfinansiering er forholdsvis beskjedent. Samlet sett ble også kommuneøkonomien i 2012 betydelig styrket sammenliknet med opplegget i nasjonalbudsjettet for 2012, blant annet som følge av høyere skatteinngang på 2,3 mrd. kroner for hele sektoren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012. Denne økningen er videreført.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at det ikke vurderes innføring av lovfestet rett til sykehjemsplass, og at behovet for sykehjemsplasser heller ikke skal kartlegges. Målsettingen om full sykehjemsdekning vil derfor verken kunne måles eller nås. Disse medlemmer viser videre til at Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, bekrefter at det er 40 000 institusjonsplasser og om lag 50 000 boliger innen pleie og omsorg som nå snart er modne for fornyelse og utskiftning, uten at det er avsatt midler til dette fra regjeringens side.

Disse medlemmer mener det er viktig å påpeke at staten må øke den statlige andelen av utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger, slik disse medlemmer påpeker i Innst.11 S (2012–2013) «Det må være medisinske behov som avgjør om eldre mennesker skal få heldøgns omsorgsplass. I dag synes terskelen for å få heldøgns omsorgsplass å være for høy.»

Disse medlemmer merker seg at et av de store satningsområdene i Meld. St. 47 (2008–2009) skulle være rehabilitering, men det ble ikke fulgt opp. Videre uttrykker disse medlemmer bekymring for at det samme vil skje med omsorgsboliger og oppgraderinger av disse i Meld. St. 29 (2012–2013), når det ikke følger midler til formålet fra regjeringens side.

Disse medlemmer påpeker videre i Innst. 11 S (2012–2013) behovet for mer kapasitet i omsorgstjenesten, både når det gjelder sykehjem og andre heldøgns pleie- og omsorgsplasser. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke vil innfri sitt løfte om 12 000 nye plasser innen 2015, men nå snakker om å gi tilsagn om tilskudd til 12 000 plasser – uten å oppgi hvor stor kapasitetsøkning dette er ønsket eller kan forventes å gi når plassene en gang etter 2015 står ferdige. Det er etter disse medlemmers syn en manglende evne i regjeringen til å slippe private til, hvilket hindrer nødvendige forbedringer av omsorgen.

Disse medlemmer viser til at det er et stort og voksende behov for lavterskeltilbud innen rus og psykiatri i kommunen. Disse medlemmer mener kommunene må settes bedre i stand til å løse disse oppgavene. Skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom og psykologtjenesten er viktige fundament for å forebygge utvikling av psykiske lidelser. Tidlig intervensjon er en forutsetning for å lykkes. Disse medlemmer peker også på behovet for å styrke kommunenes arbeid med ettervern og oppfølging av personer med rusproblemer som har fullført avrusning. Disse medlemmer mener dette bør være en prioritert oppgave for kommunene – dette er spesielt viktig til tross for at disse tjenestene i dag er utelatt som en del av samhandlingsreformen. Disse medlemmer frykter derfor at tilbudet til disse pasientgruppene blir nedprioritert når den økonomiske situasjonen i kommunene blir anstrengt. Disse medlemmer vil derfor styrke kommunenes økonomi for å gi kommunene forutsetninger for å løse disse oppgavene.

Disse medlemmer viser til at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse fortsatt ikke holder det nivå og den kvalitet som er ønskelig. Disse medlemmer viser til at det i realiteten er flertall for en sterkere rettighetsfesting av BPA-ordningen på Stortinget, og ser i møte en rettighetsfesting slik representanter fra regjeringspartiene varslet i 2012.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 derfor foreslo å bevilge 5 mill. kroner i 2013 slik at innføringen av ordningen kan skje raskest mulig. Disse medlemmer viser ut over dette til gjentatte forslag om å rettighetsfeste retten til brukerstyrt personlig assistanse senest i Innst. 212 S (2009–2010).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at et av de store satsingsområdene i Meld. St. 47 (2008–2009) skulle være rehabilitering, men at dette ikke ble fulgt opp. Disse medlemmer er av den oppfatning at meldingens intensjoner er gode. Etter disse medlemmers syn er det imidlertid hensiktsmessig og ønskelig å sørge for at sykdom forhindres gjennom økt satsing på forebygging og tidlig intervensjon og påpekes i Innst. 212 S (2009–2010). I den forbindelse er disse medlemmer svært opptatt av at man igangsetter konkrete forebyggingstiltak og lavterskeltilbud for barn og unge på rus- og psykiatrifeltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at samhandlingsreformen har satt økende krav til både kapasitet og kompetanse i primærhelsetjenesten. Det er fortsatt svært mange ufaglærte i de kommunale helsetjenestene, og disse medlemmer mener det er behov for et betydelig kompetanseløft i omsorgssektoren. Disse medlemmer mener kompetansehevingen må omfatte både prosjekter som gjør at ansatte går fra ufaglært til faglært status, og prosjekter som bidrar til at flere sykepleiere tar videreutdanning og spesialisering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i fremtiden vil bli en økende konkurranse om personell i helse- og omsorgstjenesten. I denne sammenheng er det viktig at det offentlige, kommuner som statlige myndigheter, klarer å opptre som gode arbeidsgivere. Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgssektoren i dag sliter med høyt tall for sykefravær og et høyt antall deltidsstillinger. Døgnkontinuerlig turnus i kombinasjon med strenge arbeidstidsbestemmelser tvinger frem mye bruk av uønsket deltid. Disse medlemmer viser til at pilotprosjekter med alternative turnusordninger i omsorgssektoren har gitt gode resultater i form av bedre forutsigbarhet og kvalitet for brukerne, lavere sykefravær og færre deltidsstillinger blant de ansatte. Disse medlemmer mener det er viktig å oppmuntre til økt bruk av mer fleksible turnusordninger, for å skape trygghet, forutsigbarhet og økt kvalitet for pasienter og brukere. Da må arbeidstaker og arbeidsgiver gis mulighet til å kunne forhandle om en mer fleksibel arbeidstid og det må ses på en oppmykning av lovens bestemmelser.

Disse medlemmer merker seg at regjeringens valgløfter om tilsagn til 12 000 nye heldøgns omsorgsplasser ikke innfris. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen har skapt forventninger om 12 000 nye plasser, når dette løftet i realiteten inkluderer rehabilitering og erstatning av sanerte plasser, uten noe mål for hvor mange flere plasser det skal bli. Disse medlemmer er bekymret for at mange kommuner, i forbindelse med samhandlingsreformen, har fått et stort trykk på korttidsplasser på sykehjem til utskrivningsklare pasienter, som gir en høyere terskel for å få sykehjemsplass.

Disse medlemmer mener at sammensetningen av ulike omsorgs- og botilbud må basere seg på hva som er brukernes behov, gir best kvalitet og er samfunnsøkonomisk fornuftig. Dagens ulikhet i rammebetingelsene mellom institusjoner og hjemmebaserte tjenester gjør at staten og den enkelte tar en større regning ved hjemmebaserte tjenester i omsorgsboliger. Disse medlemmer mener at denne ulikheten i finansiering av driften bør utjevnes i inntektssystemet, slik at kommunene i større grad kan vurdere behovet for de ulike tilbudene uavhengig av ulikhet i egenbetalingen og den statlige finansieringen gjennom blant annet blåreseptordningen, hjelpemiddelordningen og statlig bostøtte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. 424 L (2010–2011) foreslo at brukere med store behov skal ha rett til brukerstyrt personlig assistanse, BPA. Regjeringen har sendt på høring forslag om rett til BPA. Disse medlemmer mener regjeringens oppfølging av saken har tatt svært lang tid. Det er i høringsnotatet gjort en rekke avgrensninger i ordningen som innebærer en fragmentering av tjenestene til funksjonshemmede, og flere personer å forholde seg til. Det er også en begrensning av ordningen som innebærer at mulighet for deltakelse og uavhengighet blir svekket fordi BPA ikke kan benyttes utenfor egen kommune. Disse medlemmer imøteser forslag til lovendring som kan bidra til at funksjonshemmede kan leve selvstendige og uavhengige liv, med valgfrihet til å gjøre egne prioriteringer både i eget hjem og i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den økende utfordringen knyttet til psykiske helseutfordringer og at mange unge står utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske plager. Disse medlemmer er bekymret for at det sterke fokuset på samhandlingsreformens krav og utfordringer har bidratt til at kommunene ikke makter å gi godt nok tilbud til personer som sliter innen rusomsorgen og psykiatrien.

Disse medlemmer viser til Innst. 72 S (2011–2012) hvor Høyre og Fremskrittspartiet foreslo å etablere tilbud av allmennpsykologer i kommunene i samlokalisering med fastlegene. Disse medlemmer viser også til den vellykkede etablering av permanent drop-in-tilbud med offentlige psykologer i Tvedestrand, som fungerer som et viktig lavterskeltilbud for tidlig innsats i forhold til psykisk helse for barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig å legge vekt på gode samarbeids- og partnerskapsordninger med frivillig sektor. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Innst. 294 S (2009–2010) med forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti om å utnevne et offentlig utvalg for å utarbeide et forslag til en norsk samfunnskontrakt på områdene helse, sosial og omsorg. Disse medlemmer ser samarbeidsavtalen mellom regjeringen og ideell sektor som en oppfølging av dette forslaget, og mener det er viktig at samarbeidsavtalen følges opp av regjeringen. Disse medlemmer er likevel skuffet over at KS og partiene på Stortinget ikke ble invitert med som avtalepartnere, og mener det ville gitt avtalen en annen tyngde og gjennomføringskraft.

Disse medlemmer deler regjeringens syn på at det er behov for å legge større vekt på rehabilitering, forebygging og tidlig innsats, og at rehabilitering ses på som en del av behandlingen etter ulykke eller sykdom. Disse medlemmer mener allikevel at det er viktig å skille mellom hverdagsrehabilitering og spesifikk rehabilitering. Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen i 2012 konkluderte med at det ikke har vært noen dokumenterbar styrking av rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten siden 2005. Det er avgjørende for mange pasientgrupper at rehabiliteringen starter så raskt som mulig for å oppnå best mulig resultat. Det er derfor bekymringsfullt at rehabiliteringstjenesten i mange helseforetak nå er truet av nedbygging, før primærhelsetjenesten har bygd opp tilstrekkelig kapasitet til å yte tjenester av minimum samme omfang og kvalitet. Disse medlemmer mener det er behov for en helsepolitisk reform innen rehabilitering og at det må innføres fritt rehabiliteringsvalg slik at alle som har rett til behandling skal ha rett til å velge hvor tilbudet skal gis, blant forhåndsgodkjente institusjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det fortsatt er store utfordringer knyttet til kapasitet og kompetanse i mange kommuner i forbindelse med samhandlingsreformen. Disse medlemmer har hele tiden ment at det aller viktigste fokuset i kommunene burde være systematisk bygging av kompetanse, kombinert med utbygging av større kapasitet – før reformen ble innfaset. Disse medlemmer mener derfor det må satses på et kompetanseløft i omsorgssektoren for å gjøre kommunehelsetjenesten i stand til å påta seg stadig større oppgaver. Videre mener disse medlemmer at innfasingen av rus- og psykiatrioppfølgingen i samhandlingsreformens neste fase, må gjøres først etter at noen kommuner har utviklet pilotprosjekter og høstet viktige erfaringer. Disse medlemmer viser til at Høyre var imot innføringen av ordningen med kommunal medfinansiering som et virkemiddel for å styrke forebyggende tiltak og behandlingstilbudet i kommunene. Svært mange kommuner har for lavt befolkningsgrunnlag til å kunne etablere reelle alternativ til spesialisthelsetjenesten. Videre vil kommunenes muligheter for å begrense utvikling av sykdom og behov for spesialisthelsetjenester være begrenset på en rekke områder. Disse medlemmer frykter også at ordningen med generell kommunal medfinansiering i praksis svekker pasientens rett til spesialisthelsetjenester, fordi kommunene vil ha et sterkt insentiv til å begrense bruk av slike tjenester. Disse medlemmer viser til rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU som på oppdrag fra KS har undersøkt årsakene til at kommuner kommer ulikt ut i samhandlingsreformen. I rapporten avdekkes systematiske avvik mellom hvor store utgifter de enkelte kommunene har hatt til medfinansiering og hvor store inntekter de har fått gjennom inntektssystemet. Disse medlemmer viser til at selv om lovnaden var at samhandlingsreformen skulle være fullfinansiert, viser foreløpige tall fra Helsedirektoratet at de faktiske utgiftene for kommunene ble om lag 150 mill. kroner. Disse medlemmer viser til KS som uttaler at for de kommunene som rammes, er det snakk om store beløp som innebærer mindre penger til skoler, barnehager og pleie og omsorg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til eldreavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om konkretiseringer av Omsorgsplan 2015 (Innst. 11 S (2007–2008)) der det var enighet om at det skal utarbeides en bedre offentlig statistikk på kommunenivå som gir grunnlag for å fastlegge behov for heldøgns pleie- og omsorgstjenester/sykehjemsplasser ut fra en faglig vurdering av den enkeltes behov. Dette medlem kan ikke se at avtalen er fulgt opp på dette punktet.

Dette medlem viser til at det i eldreavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om konkretiseringer av Omsorgsplan 2015 (Innst. 11 S (2007–2008)) var enighet om at alle kommuner tilbyr tilrettelagte dagaktivitetstilbud for personer med demens senest innen 2015. Dette medlem mener regjeringens innsats for å nå dette målet er for svak. Tilskuddsordningen for utbygging av dagtilbud for demens er ikke målrettet godt nok. Så langt i 2013 er kun 20 pst. av midlene benyttet, og i 2012 var underforbruket av midlene stort. Dette medlem har merket seg at Nasjonalforeningen for folkehelse i sitt høringsinnspill til komiteen skriver at det bør vurderes om lønnskostnader til dagaktivitet kan være en del av tilskuddet.

Dette medlem viser til at dagtilbud for mennesker med demens kan gi mening i hverdagen, og forebygge utvikling av demenssykdommen. Det innebærer en viktig avlastning for pårørende. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti foreslo lovfestet rett til dagtilbud for mennesker med demens og kommunal plikt til å tilby dette, gjeldende fra 2015 (Innst. 424 L (2010–2011)). Dette forslaget fikk ikke støtte av regjeringen.

Dette medlem mener at lovfesting kombinert med stimuleringstilskudd ville vært langt mer målrettet for å nå målet om dagtilbud for mennesker med demens innen 2015. Regjeringens satsing på området er svak, kun 9,3 pst. av personer med demens har et dagtilbud. Nasjonalforeningen for folkehelsen skriver i sitt høringsinnspill at for å legge til rette for at man skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, må det satses på aktivisering, rehabilitering, forebygging og tidlig innsats. Den viser til at dette kan forsinke sykdomsutviklingen hos personer med demens.

Dette medlem vil understreke at det samtidig med utbygging av dagtilbud bør satses kraftig på forskning på utvikling av gode tjenestetilbud for personer med demens, samt årsaker til og behandling av demens. Resultater på dette forskningsområdet vil ha store konsekvenser for morgendagens omsorgsbehov og omsorgstjenester. Det er viktig å understreke at utbygging av dagtilbud for personer med demens ikke må gå på bekostning av eldresentre.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Verdighetsgarantien, som er avtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre fra 2007, er vedtatt i Verdighetsgarantiforskriften, som trådte i kraft 1. januar 2011. Forskriften slår fast at den enkelte eldre skal ha en forsvarlig boform, et variert og tilstrekkelig kosthold, normal døgnrytme og noen å snakke med.

Dette medlem mener at det, dersom verdighetsgarantien reelt skal fungere som en garanti, både kreves nok bemanning og god kompetanse, og at eldreomsorgen må tilføres tilstrekkelig med ressurser. Dette medlem viser til at Verdighetsgarantien pålegger kommunen en plikt til å gi sykehjemsplass ut fra en medisinsk vurdering, å tilby samtaler om eksistensielle spørsmål, å gi tilbud om enerom og å gi tilstrekkelig og variert kosthold og tilpasset hjelp ved måltider. Dette medlem presiserer at det er avgjørende at regjeringen tilfører kommunene nok midler for å dekke de utgiftene som følger av de pålagte oppgavene som kommer av Verdighetsgarantien.

Dette medlem viser til at en del kommuner er bekymret for at midlene til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter ikke vil være tilstrekkelig. Dette medlem er bekymret for at mange kommuner tar i bruk korttidsplasser på sykehjem til utskrivningsklare pasienter, noe som gir en høyere terskel for å få sykehjemsplass.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til at fylkesmennene i 2007 estimerte behovet for ombygging og nybygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger fram til 2015 til ca. 20 000 plasser. Regjeringens plan er 12 000 plasser for samme periode. Siden 2007 har liggetiden i sykehus gått ned. Fra 2011 til 2012 beskriver Helse Sør-Øst i sin rapport for andre tertial 2012 at samhandlingsreformens virkemidler kombinert med den medisinske utviklingen har gjort at liggetid innen somatikk har gått markant ned, en reduksjon på 5 pst., dvs. 66 000 liggedøgn som tilsvarer om lag 300 senger. Dette tilsvarer bortfall av et middels stort sykehus. Tilskuddsordningen for utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger skal også kunne gå til etablering av kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Dette tilbudet skal erstatte innleggelser i sykehus.

Dette medlem kan ikke se at regjeringen har tatt inn disse endringene i sin vurdering av behov for nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Pensjonistforbundet skriver i sitt høringsinnspill til Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, at samhandlingsreformen med flere utskrivningsklare pasienter og økt press på kommunene gjør at presset på sykehjemsplasser blir større, og at de har sett at det blir flere flersengsrom og korridorpasienter på sykehjem.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti tidligere har etterlyst en harmonisering av finansieringsordningene for sykehjem og omsorgsboliger, og støtter regjeringens forslag om å gjøre det. Dette medlem vil understreke at de sykeste eldre må få dekket sine behov for sykehjemsplass samtidig som framtidens boligløsninger utvikles. Verdighetsgarantien må oppfylles i alle kommuner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at BPA-ordningen gjør at mennesker kan få en mer meningsfull og aktiv hverdag. BPA kan også gjøre at mange som ønsker det kan bo lenger hjemme. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2013, der det ble bevilget 150 mill. kroner til dette formålet utover regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til at BPA skal bidra til at personer med omfattende funksjonsnedsettelser skal kunne få et mer aktivt og mest mulig uavhengig liv tross funksjonsnedsettelsen.

Dette medlem peker på at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse er sentral for å fremme selvstendighet og uavhengighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette medlem understreker at behovene er mangfoldige, slik alle familier og barn er forskjellige. Dette medlem mener derfor at brukerstyrt personlig assistanse må bli en individuell rettighet, og må gjelde for barn med nedsatt funksjonsevne helt fra fødselen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene gjennom flere år har fått erfare en markant utgiftsvekst når det gjelder personer med behov for ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer merker seg at mange kommuner ikke klarer å gi et godt nok tilbud til disse brukerne.

Disse medlemmer mener ordningen med statlig refusjon til kommunene for særlig ressurskrevende tjenester må styrkes, og utvides til også å omfatte mennesker over 67 år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at samhandlingsreformen må være en forpliktende kvalitetsreform, og følges opp med reelle kostnadsberegninger. Reformen skal, i tråd med intensjonen, fullfinansieres av statlige midler.

Disse medlemmer peker på at kommunene har fått større utfordringer etter at samhandlingsreformen trådde i kraft. Pasientene som skrives ut fra sykehus er sykere. De kommunalt ansatte har strukket seg langt for å gjøre overgangen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale så god som mulig for den syke. For å hindre raske og unødvendige reinnleggelser mener disse medlemmer at kommunene må settes i stand til å møte denne utfordringen ved at de får mer og bedre utstyr og bedret kompetanse.

Disse medlemmer viser til at intensjonen med samhandlingsreformen var at den skulle være fullfinansiert. Foreløpige anslag viser at utgiftene til kommunal medfinansiering blir om lag 120 mill. kroner høyere enn det som er overført kommunene fra sykehusene. Disse medlemmer viser til at KS, på høringen, kunne opplyse at nærmere 220 kommuner har en høyere kostnad enn de får kompensert, noe som gir utfordringer i det øvrige tjenestetilbudet i kommunene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er glad for at regjeringen har bidratt til å løfte folkehelse høyere på den politiske dagsordenen, blant annet ved å fremme en folkehelsemelding. Dessverre fremstår Folkehelsemeldingen langt på vei som en vurderingsmelding med gode intensjoner, mål og visjoner på mange områder. Dette medlem etterlyser imidlertid mer konkrete og forpliktende tiltak.

Dette medlem viser til Representantforslag 8:23 S (2012–2013) fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad om tiltak for økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse, og Innst. 228 S (2012–2013), der flertallet uttalte følgende:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber regjeringen vurdere å innføre en time fysisk aktivitet hver dag på alle trinn i grunn- og videregående skole innenfor dagens timetall.»

Dette medlem opplever imidlertid at regjeringen ved fremleggelsen av meldingen tok et steg tilbake, og overlater ansvaret til hver enkelt skole, når det i meldingen kun står at regjeringen vil «vurdere hvordan skoledagen kan organiseres slik at elevene sikres minst en time fysisk aktivitet hver dag».

Dette medlem viser til at meldingen i realiteten bare inneholder to konkrete tiltak hvor regjeringen forplikter seg til å følge opp. Det første er gjennomføring av en kampanje om fysisk aktivitet for å øke befolkningens kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet og helsekonsekvenser av fysisk inaktivitet. Det andre er utbygging av kapasiteten og bedring av kvaliteten i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette medlem merker seg at andre tiltak som har fått offentlig oppmerksomhet i forbindelse med helseministerens lansering av meldingen, er formulert slik at de fremstår som svært lite forpliktende.

Det vises i proposisjonen til at ny vergemålslov etter planen skal tre i kraft 1. juli 2013. Fra samme tidspunkt overføres dagens ansvar og oppgaver på vergemålsområdet fra kommunene til fylkesmannsembetene. Nærmere overgangsbestemmelser er gitt i forskrift til den nye vergemålsloven, jf. vergemålsforskriften 15. februar 2013 nr. 201. Overgangen til ny vergemålsordning krever et utstrakt samarbeid mellom kommunene og fylkesmennene.

Det er lagt til grunn at kommunene årlig bruker 103 mill. kroner på vergemål. I 2013 er det gjort uttrekk fra kommunenes rammetilskudd på 38,5 mill. kroner. De resterende 64,5 mill. kroner trekkes ut i 2014.

Justis- og beredskapsdepartementet la 8. mars 2013 fram Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve. Flere av tiltakene som løftes fram i meldingen er knyttet til behovet for et bedre samvirke mellom ulike aktører og forvaltningsnivåer i arbeidet mot vold i nære relasjoner, både i det forebyggende arbeidet og i hjelpe- og behandlingstilbudet. Meldingen beskriver blant annet ansvaret kommunene har for å sikre at kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner får vern og helhetlig oppfølging, jf. Ot. Prp. nr. 96 (2008–2009) Om lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) som trådte i kraft 1. januar 2010.

Meldingen beskriver også kommunenes ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til utsatte for vold i nære relasjoner. Regjeringen oppfordrer kommunene til å utarbeide kommunale handlingsplaner, og peker på ordninger med en kommunal koordinatorfunksjon.

Meldingen til Stortinget skal følges opp av en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner for perioden 2014–2017.

Nødnett er i daglig bruk i hele området for første utbyggingstrinn, det sentrale østlandsområdet, og håndterer månedlig om lag 500 000 samtaler.

Andre utbyggingstrinn som omfatter resten av landet, ble vedtatt av Stortinget 9. juni 2011, jf. Innst. 371 S (2010–2011). Det er en prioritert oppgave å sørge for at landsdekkende Nødnett kommer på plass innen utgangen av 2015, herunder sikre at Nødnett i drift er et trygt og effektivt verktøy.

Utbygging og en rekke andre aktiviteter knyttet til etablering og innføring pågår. For ytterligere omtale av saken vises det til Meld. St. 21 (2012–2013) og Prop. 77 S (2012–2013), og til omtalen i Prop. 149 S (2012–2013) om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar dette kapitlets innhold i proposisjonen til orientering, og viser for øvrig til sine merknader i innstillingene til sakene som er gjengitt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mennesker som er blitt utsatt for voldtekt og vold er i en særlig sårbar situasjon etter et overgrep. For å kunne hjelpe disse, mener dette medlem at det bør det utredes modeller for en nasjonal offeromsorg og hvordan et slikt organ kan bistå voldsofre i etterkant. I forbindelse med rettergang etter voldtekter og andre voldssaker har mange voldsoffer som er tilkjent erstatning, selv måttet inndrive erstatningsbeløpet. Voldsofrene har opplevd dette som en stor belastning. Det bør derfor utredes hvordan et slikt organ kan bistå voldsofre i spørsmål om voldsoffererstatning.

Dette medlem mener det bør lages en egen handlingsplan for barn som er blitt utsatt for eller har vært vitne til vold, for at vi skal kunne ivareta disse på en god måte.

Dette medlem vil peke på at familievernet kan ha en viktig rolle overfor både ofre og voldsutøvere.

Dette medlem vil i denne sammenheng understreke at familievernet må styrkes. Dette medlem viser til at representanter fra Kristelig Folkeparti nylig fremmet et forslag i Stortinget om at familievernet må styrkes, jf. Dokument 8:137 S (2011–2012). Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternative budsjetter foreslår kraftige økninger til familievernet. Dette medlem viser til forslag om en opptrappingsplan for familievernet, jf. Innst. 179 S (2012–2013), jf. Dokument 8:137 S (2011–2012), representantforslag om styrking av familievernet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti foreslo å halvere bevilgningen til Nødnett i sitt alternative budsjett for 2013, som følge av den usikkerhet som er skapt rundt prosjektet. Dette medlem mener Stortinget må få seg forelagt en fullverdig gjennomføringsplan for å sikre en forsvarlig utbygging av Nødnettet. Dette medlem vil i den forbindelse vise til Dokument 8:19 S (2012–2013) om utbygging av nytt digitalt nødnett.

Det vises i proposisjonen til at mottak og bosetting av flyktninger er en nasjonal oppgave som Norge har forpliktet seg til. Bosetting av flyktninger er en oppgave kommunesektoren ikke kan velge bort, men den enkelte kommune avgjør selv hvor mange den vil bosette. I 2013 er det et avvik mellom behovet for bosettingsplasser og kommunenes samlede tilbud, noe som fører til at flyktninger må vente lenge i mottak. Ved utgangen av mars 2013 ventet om lag 4 400 personer i asylmottak på å bli bosatt i en kommune.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og KS har i april 2013 inngått en ny avtale om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre. Avtalen gjelder ut 2015 og har krav til antall bosettingsplasser i kommunene og tid det tar å bosette.

Bosetting og integrering av nyankomne flyktninger i kommunene blir i hovedsak finansiert gjennom integreringstilskuddet. I 2013-budsjettet er det bevilget 5,1 mrd. kroner til integreringstilskuddet. Regjeringen vil i 2014 legge inn 250 mill. kroner til en realøkning av integreringstilskuddet.

Kommunene melder om at mangel på boliger er en hindring for bosetting av flyktninger. Tilskudd til utleieboliger er et viktig virkemiddel for å øke antall egnete utleieboliger for vanskeligstilte. Tilskuddsrammen ble styrket i statsbudsjettet for 2013 og foreslås økt i revidert nasjonalbudsjett for 2013. Regjeringen vil øke rammene ytterligere i statsbudsjettet for 2014. For å styrke kommunenes boligsosiale arbeid vil regjeringen også gi inntil 40 pst. tilskudd til utleieboliger til flyktninger og andre prioriterte grupper.

For å bidra til at barn og unge som trenger det får hjelp fra barnevernet har regjeringen i 2011, 2012 og 2013 øremerket til sammen 465 mill. kroner til det kommunale barnevernet. Målsettingen med satsingen er å styrke de mest utsatte barnevernstjenestene. Midlene har gitt 740 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Rapporteringer fra kommunene for 2011 og 2012 viser en nedgang i andelen fristbrudd. Selv om det fortsatt er store forskjeller kommunene imellom, har flere fosterbarn tilsynsfører, og en større andel barn i tiltak har tiltaks- eller omsorgsplan.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet la 5. april 2013 fram Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevernloven. Proposisjonen inneholder også en meldingsdel. Mange av forslagene er presiseringer av gjeldende rett eller mindre endringer som vil håndteres innenfor eksisterende budsjettrammer. Det foreslås også endringer i reglene for tilsyn med barn i fosterhjem, samt innføring av plikt for barnevernstjenestene til å følge opp barn under 18 år i fengsel. Begge disse forslagene vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene. Departementet kommer tilbake til dette i forbindelse med de årlige budsjettframleggene.

Proposisjonen varsler også endringer i finansieringsordningen for institusjonsplasser. Det foreslås at satsene for den kommunale egenandelen for oppholdsutgifter i barneverninstitusjon økes gradvis. Dette forutsetter overføring av midler fra staten til kommunene. Departementet kommer tilbake til dette i forbindelse med de årlige budsjettframleggene. I tillegg varsler proposisjonen at den statlige refusjonsordningen for utgifter til kommunale fosterhjem vil bli vurdert nærmere.

Proposisjonen varsler at Bufetat skal begrense sin bistand til kommunene i enkeltsaker til det som følger av den lovfestede bistandsplikten. I en overgangsperiode på inntil tre år vil likevel Bufetat kunne tilby kommuner som ber om det, utredning av barn mot egenbetaling.

Videre foreslås det å avvikle refusjonsordningen for kommunale hjelpetiltak som alternativ til plasseringer utenfor hjemmet, og det vil bli vurdert endringer i finansieringen av statlige hjelpetiltak. Departementet kommer tilbake til dette i forbindelse med de årlige budsjettframleggene.

Proposisjonen drøfter også særlige ufordringer for mindre barnevernstjenester og peker på at samarbeid kan kompensere for sårbarhet. Departementet vil sørge for tett oppfølging av barnevernstjenester det kan være grunn til å være bekymret for, blant annet gjennom å styrke fylkesmennene som pådriver for interkommunalt samarbeid. Det skal også utarbeides en veileder om når interkommunalt samarbeid kan være hensiktsmessig, og hvordan det best kan utredes og organiseres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener årsakene til avviket mellom behovet for bosettingsplasser og kommunenes samlede tilbud, skyldes flere forhold. Disse medlemmer peker på at KS i flere år har betonet at gapet mellom det kommunene får i tilskudd til å drive bosetting og integrering av flyktninger og andre grupper som faller inn under introduksjonsloven, og de faktiske kostnadene, ikke stimulerer kommunene til å påta seg oppgaven med å bosette flere enn de har vedtatt i sine egne budsjettprosesser. Disse medlemmer mener regjeringen ikke i noen særlig grad har tatt innover seg at man tar imot flere flyktninger og andre som gis annen beskyttelse, enn de kommunene kan bosette og integrere på en forsvarlig og effektiv måte. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i Prop. 149 S (2012–2013) oppjusterer prognosen for forventede ankomster av asylsøkere, noe disse medlemmer mener ikke vil gjøre det lettere å lykkes i bosettings- og integreringspolitikken. Disse medlemmer viser til at innvandringspolitikken er et nasjonalt anliggende, og at det fortoner seg som naturlig at kommunene i større grad får kompensert for sine utgifter, uten å måtte saldere på andre viktige velferdstjenester til sine innbyggere. Disse medlemmer påpeker at kommuner som allerede har bosatt mange flyktninger i noen tilfeller sliter med ekstraordinære kostnader som følge av tidligere års mottak, og at det ikke foreslås avbøtende tiltak i revidert nasjonalbudsjett for at dette ikke skal gi en negativ smitteeffekt på andre kommuner og deres evne til å etterleve avtalen mellom regjeringen og KS. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av Innst. 470 S (2012–2013), jf. Prop. 149 S (2012–2013), der disse medlemmer tar til orde for å bevilge 66 mill. kroner i skjønnsmidler til kommuner som har pådratt seg ekstraordinært store kostnader som følge av tidligere års mottak av flyktninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til regjeringens kvalitetsmål for barnevernet, hvor det i det femte kvalitetsmålet er definert at man ved valg av tiltak må ta hensyn til fire faktorer: barnets behov, alvoret i situasjonen, forventet nytte og kostnadene forbundet med tiltaket. Disse medlemmer er opptatt av at alle faktorer i kvalitetsmålet vektlegges, og vil i denne sammenheng fremheve betydningen av at barnevernstjenesten organiseres slik at det oppnås best mulig kvalitet i tiltaket for hvert enkelt barn, til en lavest mulig pris. Det er da vesentlig at både kvalitet og pris alltid vektlegges ved valg av tiltak, og at det beste og mest kostnadseffektive tiltaket velges uavhengig av hvem som leverer tiltaket. Disse medlemmer mener de siste årenes budsjettutvikling hvor regjeringen øker bevilgningene til drift av statlige barneverntiltak i revidert nasjonalbudsjett, etter først å ha varslet omstilling i statsbudsjettet, viser at regjeringen ikke har klart å gjennomføre en nødvendig effektivisering av driften av Bufetat. Disse medlemmer mener dette tydeliggjør behovet for å stille samme krav til kvalitet og kostnadseffektivitet for alle leverandørene av barnevernstiltak, og at større åpenhet og mer konkurranse, hvor kommunene fritt kan velge barnevernstiltak, vil bidra til en bedre ressursutnyttelse og gi bedre hjelp til flere barn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at rask bosetting etter at oppholds- og arbeidstillatelse er innvilget, er av stor betydning for den enkeltes tilpasning til og deltakelse i det norske samfunn. Dette medlem viser til at kommunene i dag bosetter færre enn det UDI anmoder om, og at andelen av kommuner som sier nei til bosetting øker. I 2013 er det behov for bosetting av 8 500 flyktninger.

Dette medlem viser til at kommunene bosatte 5 742 flyktninger i 2012. Dette er 56 flere enn året før, mens målet var å bosette 7 300.

Dette medlem viser til IMDis årsrapport for bosetting som viser at bare 61 pst. av dem som ble bosatt i 2012, ble bosatt innen målet om bosetting innen seks måneder. For enslige mindreårige er målet at de skal bosettes innen tre måneder. I 2012 har ventetiden for enslige mindreårige gått ned fordi gruppen har vært prioritert i bosettingsarbeidet i kommunene. Likevel bosettes bare 63 pst. innen målet. Dette medlem mener det er uakseptabelt at ikke bosettingsmålene oppfylles.

Dette medlem ser at det er mange og sammensatte årsaker til at flere kommuner har utfordringer knyttet til bosetting. Mangel på bolig, skoletilbud, arbeidsplasser, tidligere erfaringer og fare for omfattende familiegjenforening kan være mulige årsaker. En hovedårsak som stadig trekkes frem, er for lavt investeringstilskudd til bygging av boliger, samt et for lavt integreringstilskudd. Integreringstilskuddet er i dag lavere enn kommunenes kostnader knyttet til tilretteleggingen som behøves.

Dette medlem merker seg at regjeringen varsler økt integreringstilskudd, økt tilskuddsramme, og inntil 40 pst. tilskudd til utleieboliger til flyktninger og andre prioriterte grupper. Dette medlem stiller seg positiv til dette.

Dette medlem peker på at disse tiltakene allikevel trolig ikke vil være nok for å få bosatt alle som venter på bosetting. Ifølge IMDi må landets kommuner bosette 28 000 flyktninger i perioden 2014–2016. Dette medlem viser til at pr. utgangen av mars 2013 ventet om lag 4 400 personer i asylmottak på å bli bosatt i en kommune. Dette er 1 000 flere enn på samme tid i fjor. Over 700 av disse er barn. Dette medlem mener dette er et urovekkende høyt tall.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at barnevernet opplever en enorm vekst i antallet saker. Fra 2007 til 2011 har antallet barn med tiltak økt med 22 pst. Dette medlem mener det er nødvendig å ta høyde for at denne veksten fortsetter når framtidas barnevern planlegges.

Dette medlem viser til at kapasitet utgjør en vesentlig utfordring. Dette medlem viser til at kommunene siden 2011 nå er tilført om lag 800 stillinger i barnevernet gjennom øremerkede midler. Dette har vært nødvendig for å håndtere den sterke veksten i antall saker. Samtidig er det grunn til å stille spørsmål ved om disse nye ressursene egentlig bare går til å håndtere veksten, og ikke til en svært tiltrengt styrking av kvalitet og timeressurser på hver enkelt sak.

Dette medlem viser til at barnevernet har vesentlige mangler i så godt som alle ledd. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til representantforslag fra Kristelig Folkeparti om å sikre full barnevernsdekning, jf. Dokument 8:21 S (2009–2010), Innst. 186 S (2009–2010).

Dette medlem viser til at barnevernet i tillegg til disse utfordringene, står i en situasjon der barnevernsbarna flytter for mye. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor har fremmet forslag om en stabilitetsreform i barnevernet, jf. Dokument 8:81 (2012–2013).

Det vises i proposisjonen til at Kunnskapsdepartementet 22. mars 2013 la fram Meld. St. 24 (2012–2013) Framtidens barnehage.

Det varsles at regjeringen vil innføre et krav om grunnbemanning i barnehagen på én voksen per tre småbarnsplasser (1:3) og én voksen per seks storbarnsplasser (1:6) innen 2020. Bemanningsnormen skal utformes i dialog med kommunesektoren. Kommunenes kompensasjon for bemanningsnormen tar utgangspunkt i nivået på voksentetthet i 2011. Kostnadene ved å innføre en bemanningsnorm vil bli påvirket av innfasing av likeverdig behandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager. Det tas forbehold om at tiltaket først kan gjennomføres når det er budsjettmessig dekning for det.

Det pekes i proposisjonen på at de store endringene i barnehagesektoren de senere årene tilsier en gjennomgang av styringen av sektoren. Regjeringen tar sikte på å overføre tilsynet med enkeltbarnehager etter barnehageloven fra kommunene til fylkesmannsembetene. Det skal videre foretas en helhetlig gjennomgang av barnehageloven. Det tas forbehold om at tiltakene først kan gjennomføres når det er budsjettmessig dekning for det.

Kunnskapsdepartementet la 19. april 2013 fram Prop. 120 L (2012–2013) Endringer i barnehageloven (politiattest m.m.). I lovforslaget foreslår departementet å endre reglene om henholdsvis politiattest og rapportering av tjenestedata fra barnehageeier. I dag skjer rapporteringen med bakgrunn i kommunelovens regler. Det tas sikte på at lovendringene skal tre i kraft 1. august 2013, ved oppstarten til nytt barnehageår.

Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen ble lagt fram 15. mars 2013.

Gjennomføringen i videregående opplæring er for lav, og ikke alle deler av fag- og yrkesopplæringen fungerer godt nok. Regjeringen foreslår i meldingen flere tiltak for å ivareta bedre de elevene og lærlingene som står i fare for å falle fra. Se omtalen i proposisjonen.

Regjeringen vil videreføre tiltak som er igangsatt for å bedre læringsresultatene, som kompetanseutviklingstiltak, Vurdering for læring og Veilederkorpset. En forutsetning for flere av prinsippene og tiltakene i meldingen er at arbeidslivet både får og tar et større ansvar for elever og lærlingers opplæring. Fylkeskommunenes arbeid vil være avgjørende for om intensjonen om mer fleksible løp og større mulighet for faglig fordypning realiseres.

Kunnskapsdepartementet la i 2011 fram Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Meldingen innebærer videreutvikling av en mangfoldig og inkluderende fellesskole. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med partene i utdanningssektoren utformet en strategi for utvikling av ungdomstrinnet for perioden 2013–2017. Tiltakene i strategien bygger på og viderefører erfaringer fra Ny GIV. Alle skoler med ungdomstrinn vil få tilbud om støtte til skolebasert kompetanseutvikling i løpet av strategiperioden. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at lærerne arbeider sammen om å forbedre skolenes kompetanse og praksis. Kompetanseutviklingen finansieres gjennom tilskudd til tilbyderinstitusjonene. Det er i tillegg budsjettert med 30 mill. kroner til kommunene som deltar i den første puljen med kompetanseutvikling som vil gå over halvannet år.

I meldingen til Stortinget om ungdomstrinnet (Meld. St. 22 (2010–2011)) ble det varslet at det tas sikte på å innføre valgfag tilsvarende 1,5 timer per uke på hvert årstrinn. Det skal være rom for lokale tilpasninger og valgfagene skal ha mål for elevenes kompetanse. Det er fastsatt læreplaner i åtte valgfag. Læreplaner for ytterligere syv valgfag har nylig vært på høring og skal tas i bruk fra skoleåret 2013–14. Valgfag er innført på 8. trinn fra høsten 2012 og innføres for 9. trinn fra høsten 2013. Det tas sikte på å utvide tilbudet til 10. trinn fra høsten 2014. De totale kostnadene vil bli i overkant av 470 mill. kroner.

Kunnskapsdepartementet la 26. april 2013 fram Prop. 129 L (2012–2013) Endringer i opplæringslova og privatskolelova (spesialundervisning m.m.). Det foreslås her bestemmelser om plikt til å vurdere og eventuelt prøve tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet før vedtak om spesialundervisning; om å erstatte halvårsrapport om spesialundervisning med én årlig rapport; om plikt for skolene til å samarbeide om utarbeiding og oppfølging av individuelle plan og om bruk av personale i skolen som ikke er ansatt i undervisningsstilling og som skal hjelpe til i opplæringen. Videre foreslås det en endring i reglene om erstatning og straff i forbindelse med mangelfull oppfølging av det psykososiale miljøet, særlig med tanke på mobbing. Det foreslås også innført en bestemmelse som gir kommuner adgang til å vedta felles skolekretser samt en bestemmelse som gir hjemmel til å forskriftsfeste et forholdstall mellom tallet på elever og tallet på lærere. I tillegg er det forslag om å presisere hva som ligger i «anerkjent pedagogisk retning» i privatskolelovens bestemmelse om godkjenning av skoler – dette særlig med tanke på montessoriskoler på videregående nivå.

I forbindelse med forvaltningsreformen ble drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene overført til fylkeskommunene i 2010, og tilskuddet ble innlemmet i inntektssystemet. For årene 2010 til 2013 ble det gjort en særskilt fordeling av tilskuddet utenfor utgiftsutjevningen, på basis av antall registrerte fagskolestudenter. Det foreslås at midlene også for 2014 gis som en særskilt fordeling basert på studenttall. Grunnlagstallene vil imidlertid bli oppdatert, slik at det for fylkeskommunalt finansiert fagskoleutdanning er antall registrerte studenter høsten 2012 som legges til grunn for fordelingen av midler i 2014. Av landets 115 fagskoler er om lag 40 pst. offentlig eide. Tilskuddet som kanaliseres gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene gir finansiering av 6 678 studieplasser for fagskolestudenter, jf. Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport om fagskoler for 2012.

Med bakgrunn i at regjeringen i Ot.prp. nr. 10 (2008–2009) la opp til å se innlemmingen i kommunenes inntektssystem av midlene til helse- og sosialfagskolene i sammenheng med Omsorgsplan 2015, het det i kommuneproposisjonen for 2013 at regjeringen mener at 2016 framstår som et naturlig tidspunkt for en mulig omlegging av finansieringen av fagskolene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets forestående behandling av Meld. St. 20 (2012–2013) og merknader i innstillingen til denne. Disse medlemmer vil fremheve at prosessene regjeringen legger opp til for å gjennomføre etterspurte tilpasninger innenfor yrkesfagene, tar unødvendig lang tid. Både av hensyn til lærebedriftene og elevene bør det være mulig å få til endringer raskere, slik at opplæringen får større relevans og flere elever motiveres til å fullføre utdanningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at norsk verdiskaping i økende grad bygger på et kompetansebasert nærings- og arbeidsliv. Denne kompetansens grunnmur er et skolesystem som gir morgendagens ledere et godt utgangspunkt til å møte global konkurranse. Disse medlemmer mener skolen skal være et sted å lære, der den enkelte elevs evner og muligheter ivaretas på en best mulig måte.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker et annet finansieringssystem for skolene, og et annet fokus i utdanningspolitikken. Disse medlemmer ønsker at finansieringsansvaret for skolen legges til staten gjennom en differensiert stykkprisfinansiering. Disse medlemmer mener likevel at de må forholde seg til det rammefinansieringssystemet som ligger til grunn i proposisjonen, og fremmer derfor merknader og forslag som er å anse som sekundærpolitikk.

Disse medlemmer registrerer at norsk skole fremdeles scorer forholdsvis dårlig i internasjonale komparative undersøkelser. Selv om problemstillingen er sammensatt, mener disse medlemmer at kommuneøkonomi er en viktig forklaringsfaktor på den ujevne kvaliteten i både undervisning og undervisningsmateriell. Disse medlemmer mener at den viktigste faktoren i arbeidet med å oppnå god læring, og slik utvikle Norge til å bli en ledende kunnskapsnasjon, er gode lærere. Disse medlemmer vil sikre lærere best mulige kompetanseutviklingsmuligheter, og krever at dårlig kommuneøkonomi ikke skal stå i veien for dette.

Disse medlemmer viser til at fagskoletilbudet har en sentral plass i fagutdanning og videreutdanning, og til at dette skoleslaget trenger forutsigbare rammer.

Disse medlemmer peker på det urimelige i at fylkeskommunen som skoleeier skal fordele penger til egne og andre eieres fagskoletilbud. Erfaringen viser at de private fagskoletilbudene i flere tilfeller kommer dårlig ut av denne fordelingen. Disse medlemmer forventer derfor at regjeringen sørger for at alle fagskoler fra neste studieår sikres forutsigbare rammer ved at finansiering av fagskoletilbudet tilbakeføres til staten.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Høyre ved flere anledninger har lagt frem forslag for å løfte yrkesfagenes status og øke tilgangen på faglært arbeidskraft.

Disse medlemmer mener valgfagstilbudet må gi utfordringer til alle elever. Valgfagene bør brukes til å knytte skolen nærmere til arbeidsliv og lokalsamfunn, slik at elevene bedre kan se nytten og betydningen av det de lærer på skolen. Disse medlemmer vil vise til en undersøkelse utført av NITO som viser at kun 37 prosent av skolene tilbyr enten valgfaget «teknologi i praksis» eller valgfaget «forskning i praksis». Det mest utbredte valgfaget er i stedet «fysisk aktivitet og helse», fulgt av «sal og scene» og «design og redesign». Disse medlemmer vil evaluere den nye valgfagsordningen.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Prop. 129 L (2012–2013) og regjeringens forslag om å innføre en forskriftshjemmel for en norm for lærertetthet. Disse medlemmer mener regjeringens omtale av forsøket med en styrket norm for lærertetthet ved utvalgte ungdomsskoler i Prop. 1 S (2012–2013) viser at det var en tydelig forutsetning at dette forsøket skulle gjennomføres og evalueres før man tok stilling til behovet og effekten av en norm for lærertetthet. Kunnskapsdepartementets egen omtale av forslaget i Prop. 129 L (2012–2013) viser at effekten av en norm for lærertetthet er høyst usikker. Disse medlemmer finner det derfor forunderlig at departementet vil innføre en forskriftshjemmel før forsøket som skulle ligge til grunn, i det hele tatt er igangsatt og nødvendig kunnskapsinnhenting er utført, og ser derfor ingen grunn til å innføre en hjemmel for en norm for lærertetthet på det nåværende tidspunkt.

Disse medlemmer viser til at fagskoletilbudet har en sentral plass i fagutdanning og videreutdanning, og til at skoleslaget trenger forutsigbare rammer. Det er viktig å sikre fagskolene nødvendig forutsigbarhet og langsiktighet for å kunne videreutvikle tilbudet til studentene. Disse medlemmer vil påpeke det urimelige i at fylkeskommunen som skoleeier skal fordele penger til egne og andre eieres fagskoletilbud. Erfaringen viser at de private fagskoletilbudene i flere tilfeller kommer dårlig ut av denne fordelingen. Disse medlemmer forventer derfor at regjeringen sørger for at alle fagskoler fra neste studieår sikres forutsigbare rammer ved at finansiering av fagskoletilbudet tilbakeføres til staten.

Disse medlemmer er av den oppfatning at fagskolene i likhet med andre utdanninger på høyere/tertiært nivå bør finansieres med årlige bevilgninger over kunnskapsdepartementets budsjettkapitler. Disse medlemmer vil vise til at Stortinget har sluttet seg til strategien om å øke antallet studieplasser både i maritime og teknologiske utdanningsløp. På denne bakgrunn kan det etter disse medlemmers syn fremstå som noe underlig at skolene er finansiert etter studieplasser to år tilbake i tid. Disse medlemmer mener at innenfor dagens finansieringsregime bør finansieringen baseres på antallet studieplasser siste studieår, noe som er spesielt viktig for maritime fagskoler hvor veksten har vært betydelig fra år til år.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste og gratis timer i SFO og i dette budsjettet kulturskoletimer inn i SFO. Dette medlem vil ha en ny kurs i skolepolitikken hvor vi i stedet for flere timer satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp mot frafallet i videregående.

Dette medlem mener at en god skole er helt avhengig av gode og mange nok lærere. Dette medlem mener læreren er skolens viktigste ressurs og vil derfor også bruke de store pengene på lærerne. Relasjonen mellom lærer og elev er mye mer avgjørende for en god skole enn det dagens regjering legger opp til. Dette medlem vil også ha en mer ambisiøs satsing på etter- og videreutdanning for lærere, samt igangsette et obligatorisk introduksjonsår for nyutdannede lærere. Dette vil være starten på en obligatorisk mentorordning for nye lærere. Gjennom dette utruster vi lærerne bedre til å møte elevene.

Dette medlem mener at manglende mestring og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomsskoletrinnet. Derfor ønsker dette medlem å styrke prosjektet Ny GIV til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen. Det skal brukes til en mer praktisk rettet undervisning samt å få flere yrkesgrupper inn i ungdomsskolen.

Dette medlem mener vi trenger å øke antallet læreplasser både i dag og i tiden fremover. En økning av lærlingetilskuddet til lærebedrifter vil bidra til at flere bedrifter tar inn lærlinger og holde på dem også når økonomien blir strammere.

Dette medlem støtter forslaget om å innføre en forskriftshjemmel for en norm for lærertetthet.

Dette medlem er imidlertid kritisk til hvordan regjeringen har valgt å legge opp det nye tilskuddet for lærertetthet. Dette medlem viser til at utvalgskriteriene for kommuner som kan søke om tilskudd er statistikk fra ett skoleår. Dette medlem er enig med KS som på høringen til statsbudsjettet for 2013 uttalte at det hadde vært ønskelig med mer solide grunnlagstall, for eksempel et snitt for fem år, slik at utvalget ikke blir for tilfeldig. Ved kun å ta utgangspunkt i ett skoleår, kan man risikere å få med skoler som det ene året tilfredsstiller kriteriene, men der dette er en tilfeldig variasjon for dette ene året og ikke et trekk ved skolen. Dette medlem mener det er et grunnleggende faktum at skoleeierne vet best hvilke av deres skoler som har størst utfordringer og hvor det er behov for økte ressurser. Dette medlem stiller seg undrende til at regjeringen velger ikke å konsultere skoleeierne når ressursene skal fordeles og mener at dette undergraver det lokale selvstyret og kommunenes rolle som skoleeier.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at manglende mestring og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomsskoletrinnet. Undervisningen er i for liten grad praksisrettet, og det er mange steder store utfordringer knyttet til bråk og uro. Det er grunn til å tro at dette er ting som forplanter seg videre og fører til at vi har en dramatisk høy frafallsprosent i videregående. Dette medlem mener det ikke hjelper med tidlig innsats, hvor alle skal med i de første årene, når tiltakene avsluttes og elevene glemmes så snart de kommer til ungdomsskolen. Ungdomsskolen må bli en mestringsarena for barn og unge. Dette medlem vil ha mer praktisk arbeid og praksisrettet teori, og tilføring av ressurser for å kunne møte de store utfordringene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er uenig i den sterke styringen av hvilke valgfag som skal tilbys, slik regjeringen har innført. Dette medlem mener det bør være fleksibilitet i hvilke valgfag den enkelte skole velger å tilby lokalt. Dette medlem viser til at det på den enkelte skole og i lokalmiljøet rundt skolene finnes mye kompetanse en med fordel kan dra nytte av for å tilby forskjellige valgfag. Dette medlem viser til Innst. 145 S (2011–2012) der Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for lokale tilpasninger når det gjelder hvilke valgfag som skal tilbys ved den enkelte skole».

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til behandlingen av Meld. St. 24 (2012–2013), Innst. 380 S (2012–2013), der Kristelig Folkeparti viste til at et mindretall i Barnehagelovutvalget mener et mer forsvarlig bemanningskrav er én voksen pr. to barn under tre år og én voksen pr. fem barn over tre år.

Dette medlem mener en bemanningsnorm bør innføres med fremskyndet tidsfrist. Dette medlem vil understreke at beregning av grunnbemanning må ta utgangspunkt i ansatte som faktisk er sammen med og har den praktiske omsorgen for barna. Det betyr for eksempel at man ikke kan regne en styrer eller kjøkkenassistent, som ikke har som primæroppgave å tilbringe tid sammen med barna eller har den praktiske omsorgen for barna i barnehagehverdagen, som en del av grunnbemanningen. Den foreslåtte grunnbemanningen bør etter dette medlems syn også regnes som en minimumsbemanning.

Dette medlem vil understreke at stabilitet i bemanning er et avgjørende kvalitetskriterium. Dette medlem mener det bør innføres krav til vikarbruk ved sykefravær. Det må være et krav at driften i hver enkelt barnehage til enhver tid skal gjenspeile bemanningsnormen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener regjeringen dessverre ikke har ført en aktiv boligpolitikk, og viser til at det de siste årene har vært en betydelig avstand mellom bygde boliger og behovet for bolig. Disse medlemmer er derfor positive til at det nå har kommet en stortingsmelding om boligpolitikken, men mener at meldingen dessverre blir for vag, der en for stor del av tiltakene består i å videreføre nåværende politikk. Disse medlemmer mener at det i meldingen dessverre ikke fremmes konkrete nok tiltak for å løse den situasjonen Norge står overfor.

Disse medlemmer understreker at det er et stort behov for å styrke boligbyggingen i Norge, og viser til at det i dag bygges omtrent kun 75 pst. av behovet for boliger. Disse medlemmer mener det er behov for en strategi for økt boligbygging, der det legges til grunn sterkere grad av fortetting, særlig rundt kollektivknutepunkter, økt bygging i høyden, samlokalisering av arbeid, tjenestetilbud og bolig, og bedre vilkår for byggenæringen.

Videre er komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti skuffet over at regjeringen ikke gjør mer for dem som står utenfor boligmarkedet med et ønske om å komme innenfor. Dette medlem viser til at det finnes en rekke tiltak som kunne bedret mulighetene for dem som står utenfor boligmarkedet, som styrking av BSU-ordningen, senkning av egenkapitalkravet, økt bygging av studentboliger, styrking av «leie før eie»-ordningen osv.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener god distriktspolitikk skal gjøre det mulig å bo, arbeide, drive konkurransedyktig næringsliv og ha likeverdige tjenestetilbud i hele landet. Dette medlem peker på at Distrikts-Norge har sammensatte utfordringer som må løses med differensiert distriktspolitikk, basert på regionale fortrinn og med sterk regional styring og samordning.

Dette medlem viser til at det er mange politikkområder som til sammen utgjør en god distriktspolitikk. Blant annet er kommunenes rammevilkår, infrastrukturutbygging, boligbygging og kommunikasjonsløsninger svært viktige elementer i en god distriktspolitikk. Dette medlem vil trekke frem at det også er avgjørende med arbeidsplasser i distriktene for å styrke bosettingen i distriktene.

Det vises i proposisjonen til at Kulturdepartementet 26. april 2013 la fram Prop. 135 L (2012–2013) Endringer i lov om folkebibliotek. Det foreslås i den en rekke endringer med konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner. Kommunenes frihet til å organisere sine bibliotektjenester på den mest hensiktsmessige måten kommer bedre fram. Adgangen til å gi dispensasjon fra krav til fagutdannelse for biblioteksjef opprettholdes i loven, men den forskriftsfestede adgangen til å disponere midlertidig fra dette kravet vil oppheves. Den forskriftsfestede adgangen til å dispensere fast fra kravet vil beholdes. Kravene til hva som kvalifiserer til å være en fagutdannet biblioteksjef, skal dessuten revideres. Videre foreslås det at fylkeskommunen bør ha bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå for å kunne gjennomføre fylkeskommunale bibliotekoppgaver.

Den kulturelle spaserstokken er en tilskuddsordning for kommunesektoren øremerket kultur for eldre. Midlene skal hovedsakelig benyttes til profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet, gjerne i samarbeid med kunst- og kulturinstitusjoner, kunstnere og andre kulturaktører på lokalt/regionalt nivå. Samlet tilskudd til Den kulturelle spaserstokken i 2013 utgjør 29,8 mill. kroner, hvorav 14,9 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og 14,9 mill. kroner fra spilleoverskuddet fra Norsk tipping. Tilskudd er fordelt til kommunene etter skjønnsmessig vurdering av konkrete prosjektomtaler i årlige søknader til Kulturdepartementet. Fra og med 2014 skal midlene fordeles via fylkeskommunene, basert på kvantitative kriterier etter modell av Den kulturelle skolesekken. Omleggingen innebærer blant annet at fylkets areal og antall personer over 70 år får innvirkning på den fylkesvise fordelingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar dette kapitlets innhold til orientering, og viser for øvrig til sine merknader i innstillingen i saken som er gjengitt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringens fremlagte forslag til endringer i lov om folkebibliotek som er en oppfølging av St.meld. 23 (2008–2009) «Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid», der behovet for å utvikle mer robuste og omstillingsdyktige bibliotek som kan tilby alle innbyggere bedre bibliotektjenester, ble understreket.

Disse medlemmer mener de foreslåtte endringer av formålsparagrafen tydeliggjør de funksjoner og rammer som tilligger bibliotekene i den enkelte kommune. Disse medlemmer slutter seg også til ønsket om å understreke bibliotekenes uavhengige rolle som arena for kunnskapsformidling. Disse medlemmer slutter seg således til det fremlagte forslag til ny formålsparagraf.

Disse medlemmer er enige i at kommunene innenfor rammen av de oppgavene lovens formålsparagraf gir må ha størst mulig frihet til selv å organisere bibliotekvirksomheten. Disse medlemmer mener det er viktig at forskjellige samarbeidskonstellasjoner prøves ut, og at de mulighetene ny teknologi gir kan utnyttes best mulig ut fra lokale forhold og tilpasninger. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å fjerne kravet til eget unntak for forsøksvirksomhet. Dette må det være opp til den enkelte kommune fritt selv å sette i verk.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å ha kompetent faglig ledelse av bibliotekene og mener det må arbeides videre for å styrke kompetansen særlig ved bibliotekene i små kommuner. Disse medlemmer mener interkommunal samorganisering av bibliotektilbudet ofte kan være en god løsning. Disse medlemmer mener imidlertid at hensynet til det kommunale selvstyret tilsier at dispensasjonsadgangen for faglig kvalifisert ledelse videreføres. Disse medlemmer slutter seg således til regjeringens forslag på dette punktet.

Disse medlemmer støtter regjeringens intensjoner om å rendyrke fylkesbibliotekets rolle som regional utviklingsaktør på bibliotekområdet. Dette vil si at fylkesbiblioteket i tråd med signalene i bibliotekmeldingen kan avvikle fylkesbiblioteket i sin tradisjonelle form og heller legge vekt på utviklingsarbeid som kan bidra til å styrke folkebibliotekene og stimulere til samarbeid på tvers av kommunegrensene. Disse medlemmer er enig i at historiske forhold som viser stor variasjon mellom fylkene tilsier at fylkeskommunene gis stor frihet til selv å organisere arbeidet. Disse medlemmer støtter i lys av dette oppryddingen i regelverket.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i innstillingen til Prop. 135 L (2012–2013) der det fremgår at Kristelig Folkeparti i all hovedsak støtter regjeringens forslag. Dette medlem vil imidlertid bemerke, slik det også fremgår av innstillingen, bekymring over at regjeringen foreslår å fjerne § 6 om samarbeid mellom folke- og skolebibliotek. Dette medlem mener det er viktig å koble den kompetansen som finnes i kommunen. Dette medlem vil derfor beholde gjeldende § 6 som sikrer folkebibliotekenes medansvar for utviklingen av skolebibliotekene i kommunene.

Regjeringen har i Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje – bu – leve varslet at den vil endre reglene for utmåling av husbankens tilskudd ved å åpne for inntil 40 pst. tilskudd til utleieboliger for flyktninger og andre prioriterte grupper til utleieboliger samt grupper med spesielle behov for tilrettelegging av tjenesteareal, lokalisering og bygningsmessige tilpasninger.

Husbanken vil invitere KS og et utvalg kommuner for å vurdere om, og eventuelt hvordan, utmålingen av tilskuddet bedre kan medvirke til flere egnede boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet.

I revidert nasjonalbudsjett for 2013 foreslås det at tilsagnsrammen for tilskuddet til utleieboliger økes med 33,3 mill. kroner til 521,9 mill. kroner. Bevilgningen økes med 15 mill. kroner til 448,8 mill. kroner. Regjeringen vil også øke tilsagnsrammen for tilskuddet med 66,7 mill. kroner i 2014 og vil komme tilbake til dette i Prop. 1 S (2013–2014).

Kommunal- og regionaldepartementet innførte i 2009 krav til energieffektivisering og universell utforming. I 2014 skal oppfølging av disse kravene inngå i kommunens prioriterte tilsynsområder, jf. byggesaksforskriften § 15-3.

Som oppfølging av Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn har departementet startet et arbeid med en lovproposisjon om forenklinger i plan- og bygningslovens bygningsregelverk. Målsettingen er at flere enkle tiltak, som i dag krever byggesøknad, skal erstattes med en enkel melding til kommunen. Departementet viser i proposisjonen til at når tiltakene er i overensstemmelse med regelverket og ikke strider mot plan, er det liten grunn til at kommunen skal måtte foreta noen ny vurdering. Departementet legger derfor opp til å heve grensen for hvilke tiltak som det må søkes om til kommunen. Det tas sikte på å sende forslag om forenklinger på høring sommeren 2013.

Kommunal- og regionaldepartementet har hatt på høring forslag til endring av forskrift om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser fra Husbanken. Endringen åpner for at helseforetak i tillegg til kommunene kan disponere omsorgsplasser og dermed bidra til en smidig overgang for pasienter og brukere fra spesialhelsetjenesten til det kommunale tjenestetilbudet. Departementet tar sikte på at forskriftsendringen trer i kraft før sommeren 2013.

Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje – bu – leve ble lagt fram 8. mars 2013. Meldingen spenner over temaer fra regional og kommunal planlegging for boligbygging til boligsosialt arbeid i kommunene. Kommunene har hovedansvaret for gjennomføringen av boligpolitikken lokalt, og meldingen har derfor et gjennomgående kommuneperspektiv. Med utgangspunkt i både en sterk befolkningsvekst og boligprisvekst de senere årene understreker meldingen behovet for at det blir bygget flere og gode nok boliger. Det er særlig i pressområdene de boligpolitiske utfordringene er størst. Det vises i proposisjonen til at det er rom for å forbedre plan- og byggeprosessene, slik at det kan settes i gang boligbygging raskere. Innsigelsesinstituttet vil bli gjennomgått blant annet med sikte på å samordne innsigelsesmyndighetene og å redusere tidsbruken i slike saker. Regjeringen vil også se nærmere på blant annet tidsbruken i plansaker og bruk av rekkefølgekrav. Det vil bli utarbeidet nye statlige planretningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging.

Meldingen varsler en gjennomgang av startlånordningen. Det tydeliggjøres at startlån skal gå til personer som har langvarige problemer med å finansiere kjøp av bolig, samtidig som det understrekes at startlånet fortsatt skal være en fleksibel ordning slik at kommunene kan tilpasse den til de lokale utfordringene. Meldingen varsler en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, og det tas sikte på at strategien skal tre i kraft i 2014.

EØS-avtalen forbyr som hovedregel offentlig støtte til bedrifter. Visse typer støtte kan likevel bli godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA), blant annet regional statsstøtte. Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte er forankret i retningslinjene for regionalstøtte som gjelder ut 2013. Generaldirektoratet for Konkurranse i EU-kommisjonen la 14. januar i år fram utkast til nytt regelverk for perioden 2014–2020.

Utkastet viderefører muligheten for driftsstøtte i de tynnest befolkede områdene med mindre enn 8 innbyggere/km2 på landsdelsnivå for å motvirke eller redusere befolkningsnedgang. I tillegg kan virkeområdet omfatte områder som grenser til disse landsdelene, dersom de tilfredsstiller de samme kriteriene. Det pekes i proposisjonen på at dette er avgjørende for ordningen i Norge med differensiert arbeidsgiveravgift. Utkastet viderefører også befolkningstetthetskriteriet på 12,5 innbyggere/km2 på fylkesnivå. Det er blant annet dette kriteriet som danner grunnlaget for virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Det pekes i proposisjonen på at en viss fleksibilitet i bruken av dette befolkningstetthetskriteriet vil fortsatt være mulig, slik det er i dagens regelverk.

Kommunal- og regionaldepartementet har i samarbeid med Finansdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet sendt kommentarer til utkastet EU-kommisjonen. I kommentarene fra Norge gis det full tilslutning til at eksisterende kriterier med lav befolkningstetthet og fleksibilitet i anvendelsen av disse foreslås videreført i det nye regelverket.

Etter planen skal EU-kommisjonen vedta det nye regelverket i mai 2013. Deretter blir tilsvarende regler for EFTA/EØS-landene vedtatt av ESA, tidligst i juni 2013. Etter det kan Norge starte formelle forhandlinger med ESA om virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte og ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Dette arbeidet prioriteres høyt. Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte på en godkjenning fra ESA før jul 2013 med iverksetting 1. januar 2014.

I 2013 mottar fylkeskommunene 2,08 mrd. kroner til tiltak for regional utvikling og nyskaping over kap. 551 postene 60 og 61. Departementet vil i 2013 gå gjennom retningslinjene for postene med sikte på å etablere et mer robust rammeverk som sikrer forutsigbarhet for fylkeskommunene.

Regjeringen vil føre en aktiv og offensiv distrikts- og regionalpolitikk som skaper arbeid, vekst og grunnlag for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Kommunal- og regionaldepartementet la i mars 2013 fram Meld. St. 13 (2012–2013) Ta heile Noreg i bruk. Distrikts- og regionalpolitikken. Det er viktig at politikken er skreddersydd den enkelte region. Meldingen legger også vekt på utvikling av attraktive lokalsamfunn gjennom lokal samfunnsutvikling. Regjeringen vil styrke kapasiteten og kompetansen til lokalt utviklingsarbeid gjennom bred innsats gjennom fylkeskommunene, Distriktssenteret og en ny satsing for økt utviklingskapasitet i mindre distriktskommuner. I revidert nasjonalbudsjett for 2013 foreslås en økning i bevilgingen på 20 mill. kroner til Bolyst som blant annet støtter opp om lokale utviklingsprosjekter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar dette kapitlets innhold til orientering, og viser for øvrig til sine merknader i innstillingene til sakene som er gjengitt.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å legge til rette for at folk har et sted å bo, at det bygges nok boliger og at folk flest får råd til å bo i boligene. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at befolkningstallet i Norge vil stige kraftig i årene som kommer. Det bygges i dag få boliger i Norge, og disse medlemmer viser til representantforslag Dokument 8:72 S (2011–2012) fra Høyre om tiltak for økt boligbygging. For å bidra til en endring mener disse medlemmer at unødige reguleringer og byråkrati må fjernes, for eksempel ved at de som bygger arbeidsbygg kun forholder seg til kommunen, og at kommunene har ansvaret for å koordinere med arbeidstilsynet og håndtere spørsmål knyttet til arbeidsmiljøloven, eller at kommunene får anledning til å gi ansvarlig søker mulighet til å gi midlertidig brukstillatelse og opprettholde en ukes frist for kommunen til å gi ferdigattest.

Disse medlemmer viser til at mangelen på statlig samordning og en komplisert, tidkrevende og lite forutsigbar planprosess oppleves som utfordrende for mange utbyggere. Sammenhengen mellom satsing på boligbygging og infrastruktur må bedres. I pressområdene må det legges til rette for utbygging av enkel, rask og miljøvennlig transport til nye utbyggingsområder. I dag ser vi store uforløste boligutbyggingsområder som stanses eller forsinkes enten gjennom innsigelser, eller ved at staten ikke følger opp løfter. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at det utarbeides et avtaleregelverk for hvordan stat og kommune kan samarbeide om utbygging og infrastruktur, samtidig som det må gjøres lettere for grupper som i dag står utenfor boligmarkedet å få tilgang til bolig.

I Statsbudsjettet for 2013 ble det bevilget midler til Skatteetaten til utvikling av en portal som skal legge til rette for at kommunene kan få tilgang til Skatteetatens formuesgrunnlag for bolig, og bruke disse som utgangspunkt ved taksering for eiendomsskatteformål. Portalen vil etter planen være operativ fra 2014. Det vises til Prop. 1 LS (2012–2013) for nærmere omtale av ordningen.

Som oppfølgning av vedtak fattet av ESA 27. februar 2013 (Decision no 91/13/COL) sendte Finansdepartementet 24. april 2013 på høring et forslag om innføring av skatteplikt for kommuner på inntekter fra avfallshåndteringstjenester som tilbys i et marked. Finansdepartementet tar sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2014, og at en eventuell lovendring gis virkning fra og med 2014.

Finansdepartementet sendte 11. april 2013 på høring et forslag om å begrense selskapers rett til fradrag ved inntektsskatteligningen for rentekostnader på lån til nærstående. Forslaget innebærer at selskapene ikke får fradrag for netto interne renteutgifter til nærstående dersom samlede netto renteutgifter overstiger 25 pst. av en justert resultatstørrelse. Formålet er å motvirke skatteplanlegging. Finansdepartementet foreslår at en eventuell lovendring gis virkning fra og med inntektsåret 2014.

Rentebegrensningsregelen vil etter forslaget omfatte også kommunalt eide selskaper og statsforetak. Skatteplanlegging gjennom rentefradrag kan være en aktuell problemstilling for kommunale og statlige selskaper. Stat og kommune betaler ikke skatt på renteinntekter, mens selskapene får fradrag for renteutgifter. Både med hensyn til god budsjettstyring og til økonomisk effektivitet, vil det være uheldig om skattehensyn styrer kommunenes finansieringsbeslutninger. Flere egenskaper ved det foreliggende forslaget kan imidlertid bidra til at kommunale selskaper ikke i særlig grad vil rammes av rentebegrensningsregelen. Å utforme regler som er tilpasset kommunale selskaper krever nærmere utredning, og Finansdepartementet vil arbeide videre med problemstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2013, jf. Innst. 2 S (2012–2013), der disse medlemmer gikk imot regjeringens forslag til bevilgninger til midler til system for samordning av skattegrunnlaget for formuesskatt og eiendomsskatt. Disse medlemmer er imot eiendomsskatt og ønsker å oppheve loven som gjør innkreving av slik skatt mulig.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har i Prop. 78 L (2012–2013) lagt fram forslag om endringer i kirkelovens bestemmelser om valg til menighetsråd og valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet. Forslaget innebærer blant annet at kirkevalgene skal holdes samtidig med, og i lokaler i umiddelbar nærhet av, valg til Stortinget eller fylkesting og kommunestyrer. Etter lovforslaget blir dette en fast ordning fra og med valget i 2015.

I 2012 etablerte KS programmet KommIT som har ansvar for IKT-samordning i kommunesektoren. KommIT skal løse IKT-relaterte oppgaver for kommunene og skal også være kommunesektorens representant overfor staten når det gjelder IKT-problemstillinger.

Revidert forskrift om obligatoriske IT-standarder i offentlig forvaltning pålegger kommunene som bruker elektronisk faktura å ta imot dette på standardformatet EHF fra 1. januar 2015. Den reviderte forskriften inneholder også krav om at leverandører av varer og tjenester til kommunene, som sender elektronisk faktura, skal gjøre dette på standardformat fra samme dato.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er behov for forenkling av regelverk, samordning av tjenester og mindre byråkrati for å styrke kvaliteten i offentlig sektor.

Disse medlemmer mener at offentlig sektor henger etter i utviklingen av effektive og brukervennlige teknologiske løsninger. Teknologien, og brukernes forventninger, har for lenge siden innhentet dagens tilbud. Dette rammer innbyggerne direkte, og bidrar til å svekke kommunene som tjenestetilbydere. Erfaring viser at statlige organer i for liten grad involverer kommunal sektor i strategi og utvikling på IKT-området, og at nye IKT-fellesløsninger ikke tilpasses kommunal bruk. Et eksempel er de fortsatte utfordringene med å sikre digital samhandling mellom helseforetak, fastleger og kommunale helse- og omsorgstjenester. For å sikre sterke og fremtidsrettete kommuner som kan levere tjenester med høy kvalitet til sine innbyggere, kreves helhetlige IKT-løsninger som tillater effektiv kommunikasjon mellom etater, sektorer og forvaltningsnivåer.

Disse medlemmer er forventningsfulle til KS' arbeid med KommIT, men mener det er behov for å etablere en overordnet IT-arkitektur for elektronisk samhandling mellom etater, og mellom det offentlige og private næringsliv og innbyggere, basert på åpne internasjonale standarder.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke digitaliseringen av offentlige tjenester og sikre en fungerende nasjonal strategi for IKT-løsninger som styrker kommunenes evne til å levere tjenester til sine innbyggere.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre påpeker at en forenkling fra dagens system til en tonivåmodell med kun stat og kommune vil bidra til effektivisering. Disse medlemmer mener at utover Kvalitetskommuneprogrammet har regjeringens arbeid med fornying i kommunesektoren stoppet opp. Kommunene er nå inne i et tøft arbeid med omstilling og effektivisering for å få utgiftene i samsvar med inntektsnivået. Hvis ikke kommunene i dette arbeidet får muligheter til å omstille og effektivisere for å få mer igjen for pengene, blir konsekvensene reduksjoner i tjenestetilbudet og redusert kvalitet, parallelt med økte forventninger som følge av regjeringens retorikk.

Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er særlig bekymret for dårlig sikring av fredete og verneverdige kirker. Mange av disse har også inventar med store kulturminneverdier. Kommunene har det grunnleggende økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold av kirker. Ut fra statens ansvar for kulturminner med nasjonale verdier ser disse medlemmer det likevel som nødvendig med statlige bidrag for et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av fredete og verneverdige kirker.

Disse medlemmer mener det også er behov for en nasjonal handlingsplan for sikring og vedlikehold av kirker.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har videre merket seg at regjeringen ikke øker rammen for rentefrie lån til oppussing av kirkebygg i 2012. Dette medlem mener det er behov for sterkere grep for å sette i stand kirkene og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke rammen for rentefrie lån med 500 mill. kroner, samt å bevilge 15 mill. kroner til sentrale tiltak for kirkebygg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti peker på at IKT er en essensiell del i arbeidet for en mer effektiv forvaltning. Disse medlemmer mener det er behov for bedre koordinering mellom statlige etater, mellom stat og kommuner og kommunene imellom ved utvikling og implementering av nye IKT-løsninger, for å sikre at systemene «snakker sammen», og for å forhindre at det utvikles systemer med overlappende funksjonalitet. Disse medlemmer ønsker en reell samling av det politiske og administrative ansvaret for alle store, statlige IKT-prosjekter i ett departement, for å sikre bedre samkjøring av prosjektene. Disse medlemmer mener det bør være føringer for overordnede veivalg, for eksempel felles applikasjoner på tvers av statlige enheter og sentralisering av databaser og forvaltning. Det bør også gjøres vurderinger av potensialet for å samkjøre store prosjekter som har overlappende funksjonsområder eller bruke standardiserte verktøy fremfor skreddersøm.

Disse medlemmer mener det bør være bedre styring av det enkelte prosjekt. Det må etableres insentiver for kostnadseffektive løsninger som er rimelige å forvalte. Departementet som gis ansvar for overordnet IKT-styring, bør inngå i prosjektorganisasjonen med et eierperspektiv og være en pådriver for at midlene brukes optimalt.

Videre mener disse medlemmer at det må stilles mer gjennomgående krav om at det skal gjennomføres kost-nytte-analyser ved initiering av et prosjekt, slik at kostnader og kompleksitet i prosjektene kan begrenses. Det bør også være føringer for gjennomføring av prosjekter når det gjelder prioritering av krav, standardisering, anskaffelse og gevinstrealisering. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. 180 S (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar for øvrig dette kapitlets innhold til orientering, og viser for øvrig til sine merknader i innstillingen til saken som er gjengitt.

Det vises i proposisjonen til at det over tid har oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet. Statens vegvesen har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet utført en kartlegging av forfallet. Kartleggingen viser at det samlede behovet for å ta igjen forfallet på fylkesveinettet ligger mellom 45 og 75 mrd. kroner. Etterslepet varierer betydelig mellom fylkene.

Fylkeskommunene overtok i 2010 ansvaret for de fleste riksveier som ikke var stamveier, med den standard de hadde på overføringstidspunktet. Rammetilskuddet til fylkeskommunene ble i forbindelse med forvaltningsreformen økt med 1 mrd. kroner utover rammeoverføringen fra Samferdselsdepartementets budsjett. Selve rammeoverføringen reflekterte det staten hadde brukt på veinettet som ble overført. I tillegg ble det i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 opprettet en rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkene med årlig låneramme på 2 mrd. kroner i tiårsperioden og kompensasjon for den tilhørende rentebelastningen.

Det er likevel regjeringens vurdering at fylkeskommunene ikke fullt ut vil være i stand til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet uten ekstraordinær statlig finansiering. På bakgrunn av dette har regjeringen i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 foreslått en styrking av rammetilskuddet til fylkeskommunene som kan benyttes til fornying av fylkesveier. Rentekompensasjonsordningen foreslås samtidig avviklet. Rammen for styrking av rammetilskuddet settes til 10 mrd. kroner i perioden og fordeles over tabell C.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det over tid gradvis har oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet. Dette er et resultat av flere forhold, men hovedsakelig skyldes det at omfanget av vedlikeholdstiltak ikke har vært tilstrekkelig for å opprettholde tilstandsnivået på et akseptabelt nivå. Disse medlemmer mener det ikke har vært avsatt nok midler til vedlikehold på de årlige budsjettene for å forhindre at forfallet stadig har økt.

Disse medlemmer minner om at 17 000 km riksveier fra 1. januar 2010 ble overført til fylkeskommunene gjennom Forvaltningsreformen. Disse medlemmer peker på at ny kartlegging utført av Statens vegvesen viser at vedlikeholdsetterslepet på samlet fylkesveinett er langt større enn tidligere antatt. Disse medlemmer viser til Statens vegvesens egen rapport nr. 183 februar 2013 som dokumenterer et vedlikeholdsetterslep estimert til 45–75 mrd. kroner for å få fylkesveinettet opp til normal standard. Disse medlemmer viser til at regjeringen anerkjenner at fylkeskommunene ikke fullt ut vil være i stand til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet uten ekstraordinær statlig finansiering. På bakgrunn av dette har regjeringen i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 foreslått en styrking av rammen på totalt 10 mrd. kroner over 10 år, hvorav beløpet fordeles med 2 750 mill. kroner i første fireårsperiode og 7 250 mill. kroner i siste seksårsperiode. For 2014 vil regjeringen foreslå en bevilgning på 500 mill. kroner. Disse medlemmer mener at med regjeringens ambisjoner vil det ta altfor mange år å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Disse medlemmer mener det er fornuftig å ha en målsetting om å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på 15 til 20 år, noe som vil medføre en økt bevilgning i forhold til regjeringens på 2,5–3 mrd. kroner pr. år.

Disse medlemmer er også kjent med at det fra fylkeskommunene er gitt tydelige signaler om de ikke selv klarer å ta inndekning av dette etterslepet. Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til ny Nasjonal transportplan 2014–2023 og til Fremskrittspartiets merknader og forslag i innstillingen om saken. Disse medlemmer peker på at regjeringen legger inn 1 mrd. kroner pr. år i planens 10-årsperiode, men samtidig fjernes dagens ordning med rentefrie lån for å dekke inn vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet. Dette medfører i praksis at det nesten ikke blir økning i tilførte midler fra staten. Det er derfor fare for at vedlikeholdsetterslepet både kan øke og vedvare også etter NTP-perioden 2014–2023.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative forslag til ny NTP 2014–2023 har lagt inn en ramme på 37 mrd. kroner som en del av Fremskrittspartiets mål om at dagens vedlikeholdsetterslep skal dekkes inn med statlige midler i løpet av en periode på maksimalt 15 år. Disse medlemmer minner også om at Fremskrittspartiet vil reversere Forvaltningsreformen og avvikle fylkeskommunene. Dette vil medføre at staten får tilbake direkte eieransvar for dagens riksveinett og hoveddelen av dagens fylkesveinett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre flere ganger i inneværende sesjon har tatt opp spørsmålet om aktivitetsplikt ved tildeling av sosialhjelp, og mener det er positivt at regjeringen nå ønsker å kartlegge kommunenes praksis på dette feltet. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Dokument 8:119 S (2011–2012), der Høyre foreslår å lovfeste aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser videre til at det legges opp til at fylkeskommunene får 1 mrd. kroner av veksten i frie inntekter. 500 mill. kroner av denne veksten er midler til fornying og opprusting av fylkesveinettet. Dette medlem viser til at Norge dessverre har et dårlig utbygget og vedlikeholdt fylkesveinett. Dette medlem viser til at også regjeringen selv erkjenner dette på side 115 i Nasjonal transportplan, der det står: «Det har oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet».

Dette medlem viser til at Statens vegvesen har dokumentert at det vil koste opp mot 75 mrd. kroner å fjerne forfallet på fylkesveiene. Dette medlem viser til at regjeringen i forbindelse med Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan (NTP) 2014–2023 har foreslått en økning på 10 mrd. kroner i rammeoverføringene til fylkene, som i all hovedsak først skal komme om fem år – i siste del av planperioden. Samtidig fjernes ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak. Dette medlem understreker at dette ikke vil være tilstrekkelig for å løse de svært prekære behovene for utbedring av fylkesveinettet.

Dette medlem etterlyser en styrket statlig innsats for utbedring av fylkesveinettet. Blant annet mener dette medlem at rentekompensasjonsordningen for transporttiltak må opprettholdes, og viser til sine merknader om dette i innstillingen til Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023.

Stortinget fattet 1. mars 2012 følgende vedtak med bakgrunn i representantforslag Dokument 8:4 S (2011–2012) og Innst. 204 S (2011–2012): Vedtak 393:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av i hvilken grad sosialhjelp kan og bør kombineres med krav til aktivitet, og med forslag til hvordan dette kan gjøres.»

Arbeidsdepartementet ønsker at sosialhjelp kombineres med krav til aktivitet der dette er hensiktsmessig. En rapport fra Proba samfunnsanalyse publisert 18. april 2013 viste i likhet med tidligere undersøkelser at omfanget av vilkårsetting varierer mye mellom kommunene.

I et møte mellom Arbeidsdepartementet, KS og et utvalg små og store kommuner kom det fram at kommunene anser at gjeldende bestemmelser om vilkår fungerer godt, og at det ikke er behov for endringer i loven.

På bakgrunn av rapporten og tilbakemeldinger fra kommunene er det etter Arbeidsdepartementets vurdering ikke behov for å foreslå lovendringer. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra kommunene vil Arbeidsdepartementet imidlertid sørge for at det blir utarbeidet mer presise retningslinjer for bruk av sanksjoner i de tilfeller der vilkårene brytes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar dette kapitlets innhold til orientering, og viser for øvrig til sine merknader i innstillingen til saken som er gjengitt.

I henhold til vedtak fattet av ESA 27. februar 2013 (Decision no. 91/13/COL) skal norske myndigheter gjennomføre endringer i avfallsforskriften som presiserer hvordan avfallsgebyret skal beregnes når kommunen driver både økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet. Dette for å sikre at kryssubsidiering mellom to typer aktiviteter ikke forekommer. Forslag til nye regler vil bli konsekvensutredet og sendt på høring i løpet av 2013, med sikte på at reglene kan tre i kraft 1. januar 2014.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar dette kapitlets innhold til orientering.

Landbruks- og matdepartementet har i Prop. 127 L (2012–2013) Endringar i jordlova fremmet forslag for Stortinget om endringer i delingsbestemmelsen i jordloven. Forslaget vil gi en mer fleksibel delingsbestemmelse som gir kommunene større mulighet til å fradele areal som skal brukes som tilleggsjord og til å fradele bolighus og boligtomter. Forslaget vil gi kommunene økt handlingsrom ut fra de konkrete utfordringene som er i området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at Prop. 127 L (2012–2013) om endringar i jordlova nå er til behandling i Stortinget. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen har innsett at den eiendomspolitikk som har vært ført har vært uheldig for norske bønder og norske bygder. Disse medlemmer viser til at regjeringen har hatt anledning til å gi sin støtte til forslag om liberaliseringer ved en rekke anledninger, og det vises for eksempel til behandlingen av sak om Odelsretten, åsetesretten, konsesjon ved erverv av fast eiendom og om jord mv., jf. Ot.prp. nr. 44 (2008–2009). Disse medlemmer undrer seg over at regjeringen ikke tar større ansvar for den politikk som har vært ført på dette området. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag hvor jordlovas delingsforbud liberaliseres noe, men disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringens forslag ikke går langt nok. Disse medlemmer mener spørsmålet om hvor liberaliserende den nye lovendringen faktisk vil være, avhenger av mandatet overordnet kontrollmyndighet får, og at det er av stor betydning at overordnet instans er tilbakeholden med å overprøve det kommunale skjønnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar for øvrig dette kapitlets innhold til orientering, og viser til sine merknader i innstillingen i saken som er gjengitt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti merker seg også at regjeringen har som intensjon å gjøre det lettere å fradele jordbruksareal til tomter med eller uten bygninger som skal brukes til boligformål. Intensjonen med denne endringen er fra regjeringens side å bidra til økt bosetting i distriktene. Dette medlem merker seg regjeringens forslag til nytt fjerde ledd i jordloven § 12, der det klart framgår at hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket kan settes til side hvis delingen vil ivareta hensynet til bosettingen i området. Dette medlem merker seg videre at over 2/3 av høringsinstansene som avga høringssvar til forslag om nytt fjerde ledd, fraråder å ta inn regjeringens forslag om nytt fjerde ledd i jordloven § 12.

Dette medlem viser til at det hvert år de siste 20 årene har blitt omdisponert om lag 16 000 mål med matjord i Norge. I 2011 ble det omdisponert 6 600 dekar dyrket mark. Sett i lys av den raske takten i omdisponering og nedbygging av matjord mener dette medlem at fortetting og effektiv utnyttelse av arealer som allerede er satt av til boligformål, klart er å foretrekke framfor spredt bosetting på omdisponert jordbruksareal. Dette gjelder så vel i byer og tettsteder som i distriktene.

Nærings- og handelsdepartementet la 13. mars 2013 fram en strategi for mineralnæringen. Bakgrunnen for utarbeidelsen av strategien er en langsiktig økning i internasjonale mineral- og metallpriser og økt interesse for mineralutvinning nasjonalt og internasjonalt. Dette gir muligheter for økt verdiskaping og arbeidsplasser i Norge, ikke minst i distriktene.

I strategien omtales blant annet behovet for dialog og samarbeid med alle interessenter når nye mineraluttak vurderes etablert. Dette inkluderer kommunene, og kommunene forventes også å spille en konstruktiv rolle både som dialogpartner, som tilrettelegger for ny virksomhet og som planmyndighet.

Videre omtales behovet for god planlegging og for synliggjøring av lokale mineralressurser i planleggingen. I strategien understrekes behovet for et tettere samarbeid mellom kommunen og Direktoratet for mineralforvaltning ved konsekvensutredning av større mineraluttak. Kommunen skal fortsatt være besluttende planmyndighet. Forslaget vil kreve endringer i forskrift om konsekvensutredninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar for øvrig dette kapitlets innhold til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at regjeringen nå har lagt frem en strategi for mineralnæringen.

Disse medlemmer viser til at det er mineralnæringen lite til hjelp med en strategi dersom den ikke settes ut i livet. Disse medlemmer registrerer at regjeringen også på dette området preges av manglende gjennomføringskraft. Det vises til eksemplet med Engebø-prosjektet, der statsråd Trond Giske den ene dagen ser ut til å åpne for sjødeponi i Naustdal, mens statsråd Bård Vegard Solhjell den neste dagen inntar en annen holdning.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Høyres engasjement for mineralnæringen strekker seg over år. Allerede i 2010 ba Høyre regjeringen legge frem en egen strategi for bergindustrien, men forslaget fikk ikke støtte av regjeringspartiene, jf. Dokument 8:100 S (2009–2010). Disse medlemmer viser til at opposisjonen i den forbindelse fant grunn til å kritisere regjeringen for en passiv holdning overfor næringen, og disse medlemmer viser til Høyres øvrige merknader i den forbindelse, jf. Innst. 308 S (2009–2010). Disse medlemmer viser videre til at Høyre i 2011 fremmet et nytt forslag fordi regjeringen, mer enn ett år etter at representantforslag ble fremmet i Stortinget 23. mars 2010, ikke hadde utviklet en samordnet politikk eller utarbeidet en stortingsmelding, strategi eller annet, jf. Dokument 8:153 S (2010–2011), Innst. 109 S (2011–2012).

Forrige kapittelNeste kapittel