Sammendrag
- Gjenstående utfordringer for å nå 2020-målene: De ti bevaringsprogrammene
- Virkemidler/strategier
- Organiseringen av kulturminneforvaltningen
- Norsk kulturminnefond
Miljøverndepartementet viser til at meldingen om kulturminnepolitikken inneholder en statusoppdatering per januar 2013, og skal tydeliggjøre hvilke utfordringer som gjenstår for at man innen 2020 skal nå målene som ble vedtatt gjennom behandlingen av St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner. Det er i meldingen redegjort for arbeidet som er gjennomført siden Stortingets behandling, jf. Innst. S. nr. 227 (2004–2005). Arbeidet skal vise hvor viktig kulturminneforvaltningen er i et samfunn i endring, og hvordan de kulturhistoriske verdiene kan og bør være ressurser og fellesgoder i en langsiktig, bærekraftig samfunnsutvikling.
Miljøverndepartementets viktigste satsing for å nå 2020-målene har vært å etablere ti bevaringsprogrammer. Det vises til at siden oppstarten i 2007 er verneplaner utformet, et stort antall fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer er blitt satt i stand til et ordinært vedlikeholdsnivå, og mange er tilrettelagt og gjort tilgjengelige for publikum. Det er likevel mye som gjenstår før man når 2020-målene. Utfordringene for de ti programmene er ulike, men gjennomgående er mangelen på håndverkskompetanse og ressurser til å kunne ferdigstille programmene.
For å nå 2020-målene og for å møte nye utfordringer fram mot 2030 vil Miljøverndepartementet målrette noen av de igangsatte tiltakene bedre, samt sette i gang nye tiltak. Det er i meldingen gjort nærmere rede for de viktigste satsingene knyttet til virkemiddelbruk og samarbeid, og om status og utfordringene knyttet til dette.
Målet for bevaringsprogrammet er at alle fredete bygninger i privat eie skal være satt i stand til ordinært vedlikeholdsnivå innen år 2020. Programmet omfatter bygninger som enten er fra før 1650 og dermed automatisk fredet etter kulturminneloven, eller som er fredet etter særskilt vedtak. Programmet innebærer at staten, gjennom tilskudd til å dekke antikvariske merkostnader, skal gi et vesentlig bidrag til at bygningene blir satt i stand til et normalt vedlikeholdsnivå. Det statlige bidraget vil normalt dekke mellom 50 og 70 pst. av de samlede kostnadene.
Per i dag inngår ca. 3 200 bygninger i bevaringsprogrammet. Antallet øker svakt som følge av at det blir fattet nye vedtak om fredning og fordi fredete bygninger som har vært i offentlig eie, blir solgt til private.
Departementet vil:
Utforme en tilskuddsordning for å gi incentiver for systematisk vedlikehold av bygninger som er satt i stand
sikre ytterligere forutsigbarhet for eierne
prioritere istandsetting av de bygninger og anlegg som har størst skader og mangler
videreutvikle rutiner og systemer for løpende oppdatering av behovsanalysene
Samiske kulturminner som er eldre enn 100 år, er automatisk fredet. Bevaringsprogrammet for samiske kulturminner har som mål at de automatisk fredete, samiske bygningene og deres tilstand skal være kartlagt innen 2017, og at det skal foreligge en plan for sikring, vedlikehold og istandsetting.
Departementet vil:
utarbeide en plan i samarbeid med Riksantikvaren og Sametinget for hvilke automatisk fredete samiske bygninger som skal tas vare på gjennom sikring, vedlikehold og istandsetting
Målet med stavkirkeprogrammet er å sette i stand de 28 stavkirkene som er bevart, slik at de er i en bygningsmessig god forfatning og har et ordinært vedlikeholdsnivå. Videre skal dekoren og annen kirkekunst konserveres. Dokumentasjonen av stavkirkene skal suppleres som grunnlag for forskning og rekonstruksjon av tapte deler. Stavkirkeprogrammet vil bli avsluttet i 2015. Stavkirkene inngår også i bevaringsprogrammet for brannsikring av tette trehusmiljøer og stavkirker.
Departementet vil:
gjennomføre tiltak som sikrer årlig tilstandskontroll som grunnlag for løpende vedlikehold av stavkirkene
Målet med bevaringsprogrammet for verdensarven er å utvikle de syv norske verdensarvområdene som fyrtårn for den beste praksisen innen natur- og kulturminneforvaltning. Gjennom programmet skal verdensarvområdene sikres en best mulig tilstand, forvaltning og formell beskyttelse.
Departementet vil:
utarbeide en egen verne- og kompetanseplan for arbeidet med de tekniske og industrielle kulturminnene
Dette bevaringsprogrammet omfatter brannsikring av verneverdige, tette trehusmiljøer og stavkirker. Målet er at sikringen av stavkirkene skal være på et høyt nivå, og at man viderefører og styrker arbeidet med å brannsikre de tette trehusmiljøene.
Departementet vil:
prioritere arbeidet med å avklare ansvarsforholdene i verneverdige, tette trehusmiljøer, bedre virkemidlene og bedre informasjonen til kommunene og fylkeskommunene
gjennomføre tiltak for å sikre at stavkirkene til enhver tid er brannsikret på en best mulig måte
Departementet vil:
arbeide for tilpassede sikkerhetskrav knyttet til mannskap på vernede fartøy
samarbeide med relevante departement og underliggende etater for å sikre at andre statlige sektorer tar større ansvar for egne fartøy som kulturminner
stille krav om at det foreligger forvaltningsplaner, tilstandsvurderinger og kostnadsoverslag for at det skal kunne gis tilskudd til fartøyene
Målet med bevaringsprogrammet for ruiner (ruinprosjektet) er å sikre, konservere og skjøtte ruinene og legge dem til rette for besøkende. Ruinene skal også overvåkes systematisk og sikres et langsiktig vedlikehold. De 12–15 største anleggene blir prioritert, samt ruiner som engasjerer lokalmiljøet sterkt. Ut fra de opprinnelige kriteriene – størst, nasjonalt viktig og lokal interesse – er det valgt ut 45 objekter som skal sikres gjennom dokumentasjon, konservering, skjøtsel og tilrettelegging.
Departementet vil:
videreføre arbeidet med registrering og kartfesting av ruiner både over og under bakken, ved hjelp av for eksempel georadar og flyskanning
Den norske bergkunsten består av bilder som ble hogd, slipt eller malt i berget for mellom ca. 1 500 og 10 000 år siden. Bevaringsprogrammet for bergkunst har som mål at et representativt utvalg lokaliteter skal sikres og gjøres tilgjengelig for publikum innen 2020. Dette skal man oppnå gjennom årlige tiltak knyttet til dokumentasjon, metodeutvikling, sikring og skjøtsel, samt ved å legge til rette for publikum.
Departementet vil:
utarbeide en ny handlingsplan for sikring av bergkunst for perioden 2016–2020, basert på de resultatene og erfaringene man har gjort gjennom tidligere arbeid
etablere nettverksaktiviteter og forsknings- og utviklingstiltak for å styrke og vedlikeholde relevant kunnskap og kompetanse i den regionale kulturminneforvaltningen
Bevaringsprogrammet for utvalgte arkeologiske kulturminner har som mål at et prioritert utvalg på minst 450 arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer skal ha et tilfredsstillende bevarings- og vedlikeholdsnivå, og være tilgjengelige for publikum innen 2020.
Departementet vil:
utarbeide en nasjonal oversikt over kulturminner som er tilrettelagte. Oversikten skal gjøres tilgjengelig via Internett
ta initiativ til nettverksaktiviteter og forsknings- og utviklingstiltak for å styrke og vedlikeholde relevant kunnskap og kompetanse i den regionale kulturminneforvaltningen
Departementet viser til at innenfor dagens lovverk er fredning det sterkeste virkemiddelet kulturminneforvaltningen har for å sikre at nasjonalt viktige kulturminner blir tatt vare på for ettertiden. Fredning innebærer normalt både forpliktelser og begrensninger for eieren.
Departementet vil:
utarbeide tematiske planer for framtidige fredninger, blant annet for kulturminnene til nasjonale minoriteter og nyere innvandrergrupper
bidra til en mer eierorientert fredningspraksis og forvaltning
sikre vern av underrepresenterte kulturminner som har nasjonal verdi
vurdere behovet for å opprette nye bevaringsprogram, som for eksempel for kulturminner fra andre verdenskrig
etablere rutiner for gode, forutsigbare og effektive fredningsprosesser
I forbindelse med en revisjon av kulturminneloven i 1992 ble begrepet kulturmiljø introdusert. Gjennom lovendringen ble det mulig å frede et kulturmiljø ut fra kulturmiljøets totale kulturhistoriske verdi, selv om de enkelte elementene i miljøet ikke er fredingsverdige i seg selv. Dette gjelder kulturmiljøer i byer og tettsteder, i jordbrukslandskapet eller i skog og utmark.
Departementet vil:
utarbeide en plan for prioriterte kulturmiljøfredninger fram mot 2020
Departementet viser til at arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer representerer uerstattelige kilder både til kunnskap og opplevelse, og utgjør en viktig erfarings- og kunnskapsbank for nålevende og framtidige generasjoner.
Departementet vil:
videreføre Riksantikvarens strategiske plan for forvaltning av arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer, herunder gjennomføre en vurdering av hundreårsgrensen for skipsfunn, utarbeide en felles registreringsstandard og rutiner for fastsettelse av omfang og kostnader ved arkeologiske registreringer, videreføre arbeidet med faglige program som grunnlag for bedre prioriteringer, samt utarbeide en plan for hvordan viktig etterreformatorisk arkeologisk kildemateriale kan ivaretas
Departementet viser til at kultur- og naturarven kanskje er Norges viktigste reiselivsprodukt, og at verdiskapingsprogrammene på kulturminneområdet har bidratt til større oppmerksomhet og interesse for verdiene som kultur- og naturarven representerer.
Departementet vil:
Videreutvikle satsingen på verdiskaping med utgangspunkt i kultur- og naturarven
stimulere til at fylkeskommunene og Sametinget tar en lederrolle i verdiskapingsarbeidet og legger til rette for en god samordning av relevante virkemidler regionalt
utrede hvordan verdien av kulturminnene kan konkretiseres, og synliggjøre hva som er kulturminnenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd og utvikling. Utredningen bør bygge på erfaringer fra verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet og eventuelle nordiske erfaringer
Departementet viser til at kulturminner og kulturmiljøer er viktige ressurser i byutviklingen. Den utviklingen de store byene står overfor, krever en bevisst holdning til de verdiene og kvalitetene som allerede finnes, og kjennskap til den historiske sammenheng de inngår i.
Departementet vil:
se nærmere på hvordan kulturminneforvaltningen utøver sin rolle i samfunnsutviklingsprosjekter, særlig når det gjelder utfordringene som følger av den pågående urbaniseringen og behovet for økt boligbygging
Departementet vil:
heve kvaliteten på dataene i dagens registre, gjennom å digitalisere flere viktige arkiv, og kontrollregistrere og oppdatere kulturminnedata
etablere en kulturminneportal for å samordne digital kunnskap og utvikle saksbehandlerverktøy som sikrer en god styring i tråd med regjeringens digitaliseringsprogram
videreutvikle veiledningsmateriell rettet mot kommunenes arbeid med kulturminneregistrering og planer
videreutvikle robuste kompetansemiljø lokalt og stimulere flere kommuner til å registrere sine kulturminner og utarbeide kulturminneplaner
videreutvikle metodene og kriteriene for overvåking av de verneverdige kulturminnene og prioritere nye overvåkingsaktiviteter
Prosjektet Bygg og Bevar er en oppfølging av ett av tiltakene som ble fremmet i St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner, om å lage et kunnskapsnettverk på kulturminneområdet. Nettverket skal bidra til å sikre eierne bedre rammevilkår, legge grunnlaget for at man kan nå målet om at alle fredete bygninger og anlegg skal være sikret et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020, og bidra til at det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer ikke overstiger 0,5 prosent.
Departementet vil at:
Bygg og Bevar skal nå ut med produkt- og bransjenøytral informasjon til alle som eier eller forvalter bygg som er fra før 1950. Prosjektet skal legge vekt på å øke målgruppas bestillerkompetanse
Bygg og Bevar skal være en aktiv kompetanse- og kunnskapsleverandør til byggebransjen og offentlige aktører i bygge- og boligbransjen
Bygg og Bevar skal satse på energirehabilitering
Departementet vil:
videreutvikle samarbeidet mellom museene og kulturminneforvaltningen, og – i samarbeid med Kulturdepartementet – utnytte potensialet som ligger i fylkeskommunenes rolle
trekke museene aktivt med i arbeidet med å registrere kulturminner og i plan- og utviklingsprosesser
videreutvikle prosjektet «Kultur- og naturreise»
Departementet vil:
utarbeide en strategi for en nasjonal kartlegging av kulturminner og kulturmiljøer som kan bli truet av de forventede klimaendringene
øke kunnskapen om energieffektiviserende tiltak på bygg oppført før 1950 og stimulere til at slike tiltak blir tatt i bruk, for eksempel gjennom god informasjon
Videreutvikle kunnskapen om hvordan forventede klimaendringer vil påvirke kulturminner og kulturmiljøer gjennom å prioritere kulturminneforvaltningens miljøovervåking
Det vises i meldingen til at Norge var blant de første land som ratifiserte verdensarvkonvensjonen av 1972.
Regjeringen vil:
prioritere å sikre verdensarven vi har i dag, og følge opp igangsatte nominasjoner
ta initiativ til et nytt nordisk samarbeid for å se på gjennomføringen av verdensarvkonvensjonen i de nordiske landene
tydeliggjøre sektoransvaret og koordinere den statlige politikken for verdensarven
sikre god informasjonsflyt mellom myndighetene og lokalsamfunnet
sikre en fortsatt bred forankring for lokal oppfølging av verdensarven gjennom lokale samarbeidsfora og lokale koordinatorfunksjoner
sikre at alle de norske verdensarvområdene har gode forvaltningsplaner
sikre en samordnet og helhetlig plan for forvaltningen av verdensarven
legge til rette for at informasjon om verdensarven er lett tilgjengelig
legge ytterligere vekt på å utvikle og stimulere til formidling av og utdanning om verdensarven
legge til rette for kompetanseheving, både generell forvaltningskompetanse og ulik spisskompetanse
vektlegge helhetlig gjennomføring av vernet av materiell og immateriell kulturarv
videreføre samarbeidet med kommuner og andre berørte aktører om utvikling av gode sentre for formidling av verdensarvområdene og verdensarvverdiene
En egen forskrift om den faglige ansvarsfordelingen etter kulturminneloven regulerer hvilke instanser som har myndighet etter de enkelte bestemmelsene i loven. Departementet viser til at avhengig av type kulturminne er ansvaret fordelt tematisk og geografisk. To omfattende endringer i forvaltningsstrukturen i 1990 og 2001, som blant annet førte til et klarere skille mellom forvaltning og forskning, bidro til å tydeliggjøre rollene i dagens kulturminneforvaltning. Aktørene som har formelle roller etter ansvarsforskriften er: Riksantikvaren, fylkeskommunene (inkl. Oslo kommune), Sametinget, universitetsmuseene, sjøfartsmuseene og NIKU. Kommunenes rolle er ikke formalisert gjennom ansvarsforskriften. Kommunene er imidlertid en viktig aktør, særlig når det gjelder arealplanlegging og forvaltning av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer.
Det er i meldingen tatt inn en omtale av de enkelte aktørene og deres roller og ansvar i kulturminneforvaltningen.
Departementet vil:
videreutvikle Riksantikvarens rolle som direktorat
underbygge og støtte opp under fylkeskommunenes rolle som regional kulturminnemyndighet gjennom blant annet å overføre større ansvar etter kulturminneloven
støtte kommunene i deres rolle som lokal forvalter av kulturminner
I samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet styrke kunnskapsperspektivet i forvaltningen av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn ved å sette i gang et arbeid med å vurdere endringer i ansvarsforskriften til kulturminneloven. Hensikten er å få en mer helhetlig organisering av forvaltningen av arkeologiske kulturminner, blant annet basert på funn som kommer fram i NIBR rapport 2012:30
Kulturminnefondets hovedoppgave er å fordele tilskuddsmidler til prosjekter som omfatter verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i privat eie. Kulturminnefondet er den viktigste offentlige finansieringskilden for private eiere av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer. I 2010 var fondskapitalen 1,4 mrd. kroner, jf. Stortingets vedtak ved behandling av St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner i 2005.
Departementet viser til at fondet har vært en viktig bidragsyter og aktør i verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet (fra 2006 til 2010). Her bidro fondet med i alt 39,7 mill. kroner i støtte til 200 tiltak innenfor elleve pilotprosjekter.
Departementet vil:
foreta en evaluering av kulturminnefondet i 2014 og herunder se på om tilskuddene har hatt ringvirkninger av sosial eller økonomisk karakter i lokalsamfunnene