Det er ifølge forslagsstillerne flere vesentlige områder i samfunnet hvor kvinner og menn ikke er likestilt. Etter forslagsstillernes syn handler de største utfordringene for bedre kjønnslikestilling om likelønn og arbeidsliv, likestilt foreldreskap og bekjempelse av vold mot kvinner.

Forslagsstillerne vil understreke at det fortsatt er behov for forskning på likestilling, men mener tiden nå er overmoden for å omskape kunnskap til konkrete tiltak som fremmer reell likestilling.

Kjønnsdelt arbeidsmarked og utdanningsvalg

Forslagsstillerne viser til at Norge er blant de OECD-landene som har det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Forslagsstillerne viser videre til at det har vært utfordrende å få kvinner inn i arbeid der menn tradisjonelt har vært dominerende. Forslagsstillerne mener dette er uheldig.

Forslagsstillerne mener en hovedutfordring er at menn i høyere grad må velge mer utradisjonelt fordi det er menns utdanningsvalg som i minst grad endrer seg. Forslagsstillerne mener det vil føre til store utfordringer på sikt å rekruttere nok kvalifisert arbeidskraft innen helse-, omsorgs- og utdanningssystemet og at det haster med å utjevne kjønns- og sektorbaserte lønnsforskjeller. Forslagsstillerne mener enkle tiltak som innføring av en kompetansepott for høyt utdannede arbeidstakere i lavstatusyrker i offentlig sektor, samt rekrutteringskampanjer ved skoler og styrket rådgivingstjeneste, vil være effektive tiltak som fremmer reell likestilling ved å påvirke menns og kvinners karrierevalg. For å utdanne gode rådgivere mener forslagsstillerne det er nødvendig med en egen profesjonsutdanning innen karriereveiledning.

Likestilling i akademia

Forslagsstillerne mener det er behov for et bredt spekter av tiltak for å øke kjønnsbalansen i akademia – herunder å vurdere økt bruk av insentivmidler til flere fagmiljøer, sektorvise nasjonale tiltaksplaner, muligheten for nedskriving av studielån ved påbegynt forskerkarriere og å pålegge institusjonene høyere, konkrete måltall i handlingsplaner mv.

Offentlig og privat sektor

Forslagsstillerne mener et viktig tiltak for å sikre at flere kvinner blir i privat sektor når de stifter familie, vil være at arbeidsgivere i det private slipper å betale den arbeidsgiverfinansierte delen av sykepenger i graviditetsperioden. Forslagsstillerne mener et slikt tiltak vil være viktig fordi det medfører mindre økonomisk risiko for en liten arbeidsgiver å ansette en ung kvinne.

Forslagsstillerne mener det er god likestillingspolitikk å gi selvstendig næringsdrivende de samme sosiale rettigheter som fast ansatte, dette gjelder spesielt med hensyn til omsorgspenger og sykepenger. Forslagsstillerne mener styrkede sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende er avgjørende for at flere kvinner vil skape sin egen arbeidsplass.

Deltidsarbeid

Forslagsstillerne viser til at 40 pst. av kvinnene fortsatt arbeider deltid.

For mange kvinner er deltidsarbeid ufrivillig, og forslagsstillerne vil peke på at mangel på et likestilt arbeidsmarked og ujevn fordeling av det ubetalte omsorgsarbeidet i hjemmet begrenser kvinners reelle valgfrihet. Omfanget av tvungen deltid i typiske kvinneyrker reiser, etter forslagsstillernes syn, en alvorlig likestillingsutfordring. Forslagsstillerne mener en del av løsningen er å legge til rette for mer fleksibel arbeidstid. Etter forslagsstillernes syn vil en mer fleksibel arbeidsmiljølov gjøre det lettere for småbarnsfamilier å kombinere arbeid og familieliv. Særlig er det viktig for kvinner selv å kunne velge hvordan de innretter arbeidstiden sin til det beste for familien, og ved fleksible turnusordninger og åpning for mer intensive arbeidsperioder mot lengre friperioder vil kvinner lettere kunne kombinere fulltidsarbeid med omsorg for barn.

Likestilt foreldreskap

Forslagsstillerne mener det er behov for økt fleksibilitet i foreldrepermisjonen.

Forslagsstillerne mener dagens foreldrepermisjon må tredeles, der far og mor disponerer en tredjedel hver, og den siste tredjedelen kan fordeles fritt mellom foreldrene. I tillegg er det slik at fars rett til fedrekvote er knyttet til mors tilknytning til arbeidslivet, noe forslagsstillerne mener er uheldig da dette er med på å forsterke tendensen til at mor tar ut mesteparten av foreldrepermisjonen. Forslagsstillerne mener derfor det er viktig at far gis en selvstendig rett til foreldrepenger, inkludert fedrekvoten, for å øke andelen fedre som tar ut foreldrepermisjon.

Forslagsstillerne mener det er viktig at lovverket for barnefordeling er nøytralt med hensyn til hvor barnet skal bo ved samlivsbrudd, og at det bærende prinsipp alltid er barnets beste. Forslagsstillerne mener det er nødvendig å styrke familievernet med tilhørende meklingsordninger og mener det vil føre til at færrest mulig må ta i bruk domstolene i barnefordelingssaker. Forslagsstillerne viser til dagens lovverk der domstolen må bestemme at barnet skal bo fast hos en av foreldrene i de sakene hvor foreldre ikke blir enige. Forslagsstillerne mener dette i de fleste tilfellene vil være det mest hensiktsmessige for barnet, men at det ikke kan utelukkes situasjoner der delt bosted vil være best for barnet. Derfor mener forslagsstillerne at domstolene bør stå fritt til å velge den samværsløsningen som dommeren mener er til barnets beste.

Forslagsstillerne mener også andre bestemmelser i barneloven i praksis diskriminerer menn som fedre og vil derfor endre lovverket slik at det ikke gjøres forskjell på mor og far, blant annet når det gjelder offentlige ytelser. Forslagsstillerne mener offentlige ytelser til foreldre med separat bosted bør tildeles uavhengig av hvor barnet er folkeregistrert. Ytelsene bør deles etter samvær, slik at den som ikke har barnet folkeregistrert hos seg, ikke blir økonomisk lidende. Også når det gjelder barnetrygd mener forslagsstillerne at lovverket bør endres slik at ytelsen ikke automatisk utbetales til mor.

Vold i nære relasjoner

Forslagsstillerne er bekymret over at flere krisesentre har lagt ned driften eller fått en forverret økonomi, etter at krisesentrene ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd i 2011. Derfor ønsker forslagsstillerne å gjeninnføre ordningen med at staten bidrar med 80 pst. av kostnadene og kommunene 20 pst.

Forslagsstillerne mener at økt innsats på forskning på årsaker til vold i nære relasjoner vil sette Norge bedre i stand til å iverksette målrettede og virkningsfulle tiltak.

Forslagsstillerne foreslår å opprette Politiets sentrale enhet mot seksualisert vold (SEPOL). Forslagsstillerne mener at etablering av SEPOL er svært viktig for å sikre høy kompetanse i etterforskningen, noe som igjen vil føre til at flere saker oppklares.

Forslagsstillerne mener det forebyggende familiearbeidet bør være et satsingsområde som staten bidrar med finansiering av. Forslagsstillerne viser til at familierådgivningskontorene har begrensede ressurser til å drive utadrettet forebyggende arbeid, selv om dette er en pålagt oppgave. Forslagsstillerne mener at familievernkontorene har en viktig oppgave i å redusere konfliktnivået i familien, som derigjennom fører til at volden i nære relasjoner begrenses.

Forslag

I dokumentet ble følgende forslag fremmet:

• «1. Stortinget ber regjeringen arbeide for at flere menn velger omsorgsyrker, ved blant annet å innføre en ordning med nedskriving av studielån for menn som tar utdanning innen omsorg og har arbeidet fem år innenfor omsorgssektoren.

• 2. Stortinget ber regjeringen snarlig legge fram en sak som inneholder konkrete tiltak for å øke kjønnsbalansen i akademia.

• 3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om bevilgning av midler til utarbeidelse av studieplan for og opprettelse av plasser til en treårig profesjonsutdanning innen karriereveiledning.

• 4. Stortinget ber regjeringen styrke rådgivingstjenesten både på ungdomsskole og i videregående skole blant annet med sikte på at flere velger kjønnsutradisjonelle utdanninger og karrierer.

• 5. Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av rettighetene til selvstendig næringsdrivende og fremme forslag om forbedringer når det gjelder rettigheter knyttet til sykdom, omsorg for egne barn, pleie- og opplæringspenger og pensjon.

• 6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i arbeidsmiljøloven for å åpne for mer fleksible arbeidstidsordninger, slik at arbeidstakerne kan få mer innflytelse over sin arbeidssituasjon, både med hensyn til lengde og sted.

• 7. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fritak fra arbeidsgivers ansvar for sykepenger (arbeidsgiverperioden) for kvinner ved svangerskap.

• 8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tredele foreldrepermisjonen og gjøre ordningen mer fleksibel når det gjelder uttak av stønadsdager mellom foreldrene og utover tre år.

• 9. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre reell likebehandling av mor og far i regelverket om foreldrepenger ved å gi far selvstendig rett til foreldrepenger, inkludert fedrekvoten.

• 10. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en kompetansepott for høyt utdannede arbeidstakere i lavstatusyrker i offentlig sektor.

• 11. Stortinget ber regjeringen etablere Politiets sentrale enhet mot seksualisert vold (SEPOL).

• 12. Stortinget ber regjeringen etablere egne grupper som arbeider med seksualisert vold og seksuelle overgrepssaker i alle politidistrikt.

• 13. Stortinget ber regjeringen styrke den forebyggende innsatsen for å redusere omfanget av vold og seksualisert vold, bl.a. gjennom bedre utdanning av helsesøstre og en styrking av skolehelsetjenesten.

• 14. Stortinget ber regjeringen sørge for at familievoldskoordinatorene i politidistriktene ikke brukes til andre oppgaver enn arbeidet mot vold i nære relasjoner.

• 15. Stortinget ber regjeringen styrke forskningsinnsatsen rundt omfanget og konsekvensene av seksualisert vold.

• 16. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre ordningen med at staten bidrar med 80 pst. av kostnadene for hvert enkelt krisesenter som opprettes i kommunene.

• 17. Stortinget ber regjeringen fremme sak om å styrke familievernet.»