Vedlegg 4
Det vises til Forsvarsdepartementets svar av 22. mai på komiteens spørsmål nr. 2. Forsvarsdepartementet skriver at flyene i henhold til PSFD MoU «settes i bestilling 4 år før leveranse, mens inngåelse av hovedkontrakten inngås 2 år før leveranse.» Hvilke betalingsforpliktelser utløser henholdsvis «bestilling» og «inngåelse av hovedkontrakten» pr. fly, og hvilke muligheter har man til å justere anskaffelsen i tid og antall i tidsrommet mellom de to?
Bestillingsprosedyrer ifm. anskaffelse av F-35 er regulert gjennom Production Sustainment & Follow-on Development Memorandum of Understanding (PSFD MoU) som alle partnernasjonene har undertegnet. Betalingsprosedyrer er beskrevet i et underliggende dokument til PSFD MoU kalt Financial Management Procedure Document (FMPD). Betaling av en inngått leveranse gjennomføres over flere år. Betalingen for selve flyene (som er det økonomisk dominerende) fordeler seg over fire år med en årlig fordelingsnøkkel på 5% - 30% - 45% - 20%, hvor det siste året er selve leveranseåret for flyene. Noe av grunnlaget for denne betalingsprofilen er bestilling av deler med lang leveringstid, såkalte long-lead items som kontraktsfestes gjennom en Advanced Acquisition Contract, som inngås et år før hovedkontrakt inngås. Materiell ut over selve flyleveransen, som utstyr for driftsunderstøttelse m.m., følger en flat betalingsfordeling over tre år, der siste betalingsår er det året materiellet leveres.
Det er muligheter for å justere anskaffelsen frem til hovedkontrakt inngås (ca. to år før levering), men dette kan medføre at utbetalingene for deler med lang leveringstid (5%) må avskrives som «sunk cost». Eventuelle endringer som måtte gjøres etter at den såkalte Consolidated Procurement Request/CPR (programmets felles forespørsel til leverandør og som godkjennes ca. tre år før levering) er godkjent, er juridisk mulig, men vil være uheldig for et lands troverdighet i det flernasjonale partnerskapet.
Amerikanske medier meldte 21. mai at også US Air Force vil fremskynde operativ bruk av F-35 med et år og benytte programvare fra block 2B, fremfor å vente på block 3F i 2017. Hvilke vurderinger gjør Forsvarsdepartementet av denne beslutningen og eventuelle konsekvenser, særlig med tanke på forsinkelser eller endringer i utviklingen og implementeringen av block 3F, for Norge?
I en rapport til Kongressen den 31. mai 2013 ga amerikanske myndigheter oppdatert informasjon om planlagt operativ bruk av F-35 i de ulike forsvarsgrenene. Rapporten bekrefter at United States Marine Corps (USMC) planlegger en første operative evne med sine F-35B (STOVL) til andre halvdel av 2015, United States Navy (USN) med F-35C (CV) andre halvdel av 2018 og United States Air Force (USAF) med F-35 A (CTOL) andre halvdel av 2016.
Forsvarsdepartementet vurderer en fremskyndelse av operativ bruk av F-35 i USAF som en tillitsKorr Innst 475 Lerklæring til status i utviklingen av F-35. USAF indikerer med dette at F-35 innen 2016 vil ha en tilstrekkelig teknisk modenhet og at leveransene av fly og treningen av personell har nådd et nivå hvor flyet samlet kan levere en reell operativ kapasitet. Skulle det bli endringer i implementeringen av Block 3F ventes ikke dette å ha konsekvenser for verken den amerikanske eller den norske introduksjonen av F-35. En utvidet periode med operativ drift av F-35 før en norsk initiell operativ evne (Initial Operating Capability - IOC) i 2019 bidrar også til en bedre forståelse av hvordan man kan best drifte og operere F-35 før Norge skal gjøre det samme.
Det vises til Forsvarsdepartementets svar av 22. mai på komiteens spørsmål nr. 14. Hvordan er den planlagte leveringsplanen for F-35 lagt opp sammenlignet med den leveringsplanen som i sin tid ble gjennomført for F-16 (antall fly pr. år og tidsrom)?
Ved anskaffelsen av F-16 ble 72 fly levert over en periode på fem år fra 1980 til 1984. Antallet fly pr. år varierte, fra 9 fly det første året til 17 fly i 1983. Senere ble det levert to erstatningsfly, produsert i 1987, som ga en total anskaffelse av 74 stk. F-16.
Dette er en kortere leveranseperiode enn det som nå er lagt til grunn for F-35. En innføring av F-16 over en kortere tidsperiode lot seg den gang gjennomføre fordi strukturen i Luftforsvaret var annerledes enn i dag med flere operative kampflyavdelinger, samt at Luftforsvaret opererte to kampflytyper når innfasingen av F-16 startet (F-104 og F-5).
Det vises til Forsvarsdepartementets svar av 22. mai på komiteens spørsmål nr. 18. Komiteen har forståelse for at det ikke kan gis noe helt nøyaktig svar på spørsmålet på det nåværende tidspunkt, men ber om at det anvises en overordnet tallstørrelse – er det snakk om potensielle kostnader i 100-millionersklassen, milliarder? Finnes det f.eks. erfaringstall fra sammenlignbare prosjekter nasjonalt eller internasjonalt?
Som opplyst i Prop. 136 S (2012-2013) er det et pågående arbeid knyttet til beslutningsunderlaget for JSM utvikling trinn 3. Dette arbeidet inkluderer forhandlinger om integreringskostnader for JSM mellom Forsvaret og KDA.
Disse forhandlingene er planlagt med oppstart sommeren 2013. Før forhandlingene mellom Forsvaret og KDA er gjennomført og en oppdatert kostnadsanalyse foreligger, er det på nåværende tidspunkt vanskelig å gi et estimat med tilfredsstillende presisjon.
Utvikling og produksjon av slike missiler er typisk prosjekter i milliardklassen. Det er vanskelig å finne relevante sammenligninger for JSM-utviklingen, da missilet tilbyr egenskaper ingen andre våpen i dag innehar. Det mest relevante vil være Fransk/Italiensk/Britiske Storm Shadow/SCALP. Dette er et missil som kan bæres av fly, har lang rekkevidde og stor presisjon, og som igjen var en videreutvikling av et tidligere våpen kjent som APACHE. Missilet mangKorr Innst 475 Ller flere avanserte egenskaper som JSM vil inneha, blant annet evnen til å angripe bevegelige sjømål. Kostnadene relatert til missilet er likevel betydelige. Produsenten MBDA ble i 1997 gitt en kontrakt for utvikling og produksjon av missilet av britiske myndigheter, en kontrakt som da var verdt 980 millioner britiske pund. Denne kontrakten gir ikke et godt inntrykk av totalkostnaden for JSM, og tjener kun som en illustrasjon av hvilke kostnader som er forbundet med fremskaffelsen av slike våpen.
Komiteen er tidligere gjort kjent med at anskaffelsen av F-35 medfører omfattende omdisponeringer og reduksjoner i andre materiellanskaffelsesprosjekter.
a) Hva er gjeldende plan for anskaffelse av nye fartøyer (både flerbruksfartøyer og «småbåter») til Sjøheimevernet (SHV)?
Anskaffelsen av nye fartøyer til Sjøheimevernet vil bli basert på et nytt operativt konsept som fortsatt er under utvikling i Forsvaret. Når det gjelder selve anskaffelsen pågår arbeidet med beslutningsunderlag, herunder er det utviklet prosjektdokumentasjon, både for oppgradering av eksisterende flerbruksfartøyer i Hårek- og Gyda-klassen og for anskaffelse av nye i Shetland-klassen. Videre er det utviklet spesifikasjoner for et antall mindre og enklere båter. Så snart et godkjent operativt konsept foreligger, vil Forsvarsdepartementet ta stilling til omfang og innretning av anskaffelsene til Sjøheimevernet.
b) Hvordan stemmer anskaffelsesplanen med SHVs operative behov?
Jamfør svar på spørsmål a. Sjøheimevernets operative behov vil være dekket av det operative konseptet som er under utvikling. Anskaffelsesplanen vil utvikles i tråd med dette konseptet.
c) Hvilke oppdrag er SHV ment å skulle løse med det materiellet man har pr. i dag og til nye fartøy er anskaffet?
Oppgavene til SHV er maritim overvåking og kontroll knyttet til sikring av objekter og vil bli videreført. Oppgraderinger av eksisterende, og anskaffelse av nye fartøyer vil gjøre Sjøheimevernet i stand til å videreføre sine oppgaver når eldre materiell fases ut.
d) Medfører det riktighet at Kystjegerkommandoen (KJK) skal overta Sjøheimevernet (SHV) sin oppdragsportefølje innenfor kapasiteten bording?
Bording som begrep favner en bred portefølje fra visitasjon/inspeksjon til det å ta kontroll over fartøyer som motsetter seg slik kontroll (såkalt opposed bording). Førstnevnte er en kapasitet som besittes av flere avdelinger, slik som Kystvakten, SHV og KJK. Denne kapasiteten videreføres. Det sistnevnte er det kun Forsvarets spesialstyrker som gjennomfører.
e) Hvordan vil man i så tilfelle sikre at denne kapasiteten videreføres på nødvendig nivå og er tilgjengelig ved behov langs hele kysten, gitt KJKs lokalisering i Harstad og avdelingens meget begrensede størrelse, kontra dagens plassering i SHVs innsats-, distrikts- og områdestruktur?
Jamfør svar på spørsmål 5 d. Det er ikke gjort endringer i oppgavefordelingen mellom de nevnte enheter.
f) Hvordan vil en eventuell slik endring bidra til å øke den samlede beredskapen langs kysten?
Sjøheimevernet er en viktig beredskapsressurs som skal bidra til kontroll med sjøsiden av prioriterte objekter. Den samlede kapasiteten i Marinen, Kystvakten og SHV gir den nødvendige kapasiteten for å ivareta kontroll i norsk farvann, med en samlet beredskap langs kysten.
Det vises til forslaget om å slå sammen virksomhetsledelsen for spesialstyrkene. Det gjentas i flere av Forsvarsdepartementets svar at etableringen av et virksomhetsområde skal bygge på eksisterende ressurser i form av personell og kompetanse i Forsvaret og kan realiseres innenfor gjeldende ressursgrunnlag for stabs- og støttefunksjoner i dagens spesialstyrker.
a) Hvor stor vil en eventuell felles virksomhetsledelse måtte være (antall stillinger), ettersom det å flytte MJK og FSK/HJK ut av forsvarsgrenene synes å måtte medføre at et antall administrative og forvaltningsmessige oppgaver knyttet til budsjett, personell, langtidsplanlegging osv. som i dag faller på Sjøforsvars- og Hærstaben flyttes over på det nye virksomhetsområdet?
Etableringen av en felles virksomhetsledelse for spesialstyrkene tar utgangspunkt i ressursgrunnlaget til dagens spesialoperasjonsavdeling i Forsvarsstaben. Den nye virksomhetsledelsen vil i tillegg til de oppgavene spesialoperasjonsavdelingen har i dag, også få budsjett- og resultatansvar, herunder arbeidsgiveransvaret for personellet i spesialstyrkene. Grunnleggende befals- og offisersutdanning skal fortsatt foregå i forsvarsgrenene og personellet i spesialstyrkene skal opprettholde sin forsvarsgrenvise tilknytning.
I Prop. 1 S (2012–2013) ble Stortinget informert om at “Forsvarsdepartementet har gitt forsvarssjefen (FSJ) i oppdrag å vurdere fremtidig beredskap og tiltak i spesialstyrkene for å sikre best mulig operativ effekt av disse”, jf. også svar på spørsmål 26 i brev av 22. mai 2013. I forsvarssjefens utredningsarbeid (SOF-studien 2013) er det lagt til grunn, bl.a. basert på erfaringer fra andre driftsenheter, at oppgaver knyttet konkret til budsjett- og resultatansvar vil kreve i størrelsesorden ti stillinger for virksomhetsledelsen. Dette ligger også til grunn for kostnadsberegningene. Etablering av en egen driftsenhet i Forsvaret for spesialstyrkene gjøres derfor gjennom omprioriteringer innenfor det gjeldende ressursgrunnlag.
b) Er det utviklet en fullstendig kostnads og konsekvensanalyse av hva etablering av et eget virksomhetsområde vil innebære både for spesialstyrkene og for hhv GIS og GIH?
Forsvarssjefens anbefaling om den videre utviklingen av spesialstyrkene av 1. februar 2013 med senere justeringer i notat av 8. februar 2013, utgjorde hovedgrunnlaget for regjeringens vurdering av aktuelle tiltak knyttet til utvikling av spesialstyrkene. Den organiseringen av spesialstyrkene som er foreslått i Prop. 136 (2012–2013) har følgelig tatt utgangspunkt i de foreliggende fagmilitære tilrådningene med tilhørende utredningsgrunnlag.
Forsvarssjefens anbefaling ble utarbeidet med bred involvering fra forsvarsgrenene, fellesavdelinger og de taktiske avdelingene. Anbefalingene ble også behandlet i forsvarssjefens ledergruppe. Utredningen ble videre gjennomført i henhold til Hovedavtalen, og med deltagelse fra de tillitsvalgte i alle arbeidsgrupper. De tillitsvalgte i MJK og FSK/HJK har deltatt i disse arbeidsgruppene og har hatt tilgang til utredningsmateriale som lå til grunn for det fagmilitære rådet. Det vises til svar på spørsmål 28 i brev av 22. mai 2013.
Som del av den politiske beslutningsprosessen har det vært gjennomført en grundig prosess og statsråden har gjennomført besøk til de taktiske avdelingene og hatt dialog med tillitsvalgte om de fagmilitære tilrådningene i sakens anledning. Det er videre gjennomført møter med spesialoperasjonsavdelingen i Forsvarsstaben.
Omorganiseringen, som følge av etableringen av et eget virksomhetsområde, vil ikke endre personellrammer, årsverkshjemler eller gradsstruktur i de to taktiske avdelingene, MJK og FSK/HJK. Virksomhetsledelsen etableres med basis i dagens spesialoperasjonsavdeling i Forsvarsstaben samt stabsoffiserer fra forsvarsgrenene. Tiltaket vil ikke ha vesentlige konsekvenser for generalinspektørenes virksomhet. Den endelige fordelingen av stillinger mellom virksomhetsledelsen og forsvarsgrenene vil bli avklart som del av gjennomføringen av tiltaket. Etablering av en egen driftsenhet i Forsvaret for spesialstyrkene gjøres derfor gjennom omprioriteringer innenfor det gjeldende ressursgrunnlaget knyttet til stabs- og støttefunksjoner i dagens spesialstyrker og forsvarsgrenene.