Vedlegg 1
- Brev fra utenriks- og forsvarskomiteen v/leder til Forsvarsdepartementet, datert 14. mai 2013
I forbindelse med utenriks- og forsvarskomiteens behandling av Prop. 136 S (2012–2013) – Endringar i statsbudsjettet 2013 under Forsvarsdepartementet (Investeringar i Forsvaret og andre saker), anmoder komiteen om departementets svar på vedlagte spørsmål gitt i vedlegg A.
Av hensyn til sakens fremdrift anmodes det om hurtig tilbakemelding og senest tirsdag 21. mai 2013.
Spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen til Prop. 136 S (2012–2013):
1. I proposisjonens punkt 3.1.2 redegjøres det for utviklingen i partnerlandenes anskaffelsesprogrammer. Canada, Tyrkia, Danmark og Nederland trekkes frem. Alle de nevnte partnerlandene skyver på anskaffelsesbeslutninger og/eller tidspunkt for anskaffelsen. I tillegg «kan det heller ikke utelukkes at USA kjøper noen av flyene senere». Italia og UK, hvor det også er vedtatt eller diskuteres betydelige reduksjoner i antall, er ikke nevnt i proposisjonen. Er regjeringens vurdering likevel at summen av endringene i fremdriftsplaner hos partnerlandene ikke får noen negative konsekvenser for den norske anskaffelsen?
2. I høringen 7. mai uttalte programdirektør Melheim følgende: «Det er fire partnere som får fly før oss. To har fått det allerede. Det er britene og nederlenderne, henholdsvis tre til britene og to til nederlenderne – i henholdsvis 2011 og 2012. I 2014 vil Australia få to og Italia få tre. Når vi får våre første i 2015, blir vi partnerland nr. 5, etter planene.»
Er flyene som er levert / skal leveres de nevnte partnerlandene å regne som del av testprogrammet eller som del av landenes hovedanskaffelser?
Når fattet partnerlandene de respektive beslutninger om anskaffelse av fly som er gjort pr. i dag?
Hvilke formelle beslutninger for tidsplan og antall har alle partnerland pr. i dag fattet for sine hovedanskaffelser?
3. Hvordan vurderer Forsvarsdepartementet evalueringen av F-35 som kommer frem i rapporten DoD Systems Engineering FY 2012 Annual Report, særlig med tanke på programvareutviklingen for flyet? I rapporten står det blant annet: «DASD(SE) parametric software analysis indicates the full-capability delivery of Block 3F software at the end of System Development and Demonstration will not support planned milestone dates.” Videre: “Software delivery for the remainder of Blocks 2 and 3 is a challenge because of the sheer size and complexity of software. Achieving all planned Block 3 capabilities before the end of development poses a risk. DASD (SE) forecasts show the potential for several-month delays for both Blocks 2 and 3 and potential for delays and functionality to cascade into subsequent blocks.”
4. I samme rapport står det: “Although the program has mitigated many production risks and issues over the past 2 years, FRP (full rate production) will be a challenge. Composite manufacturing processes are immature, parts shortages still exist, and quality (rework and escapes) shows only slow improvement. Three production risks remain, and the program has yet to demonstrate its ability to meet yearly production goals (13 of 20 in CY 2011 and on track for only 30 of 40 in CY 2012).” Hvordan vurderer Forsvarsdepartementet fremdriften i den videre produksjonstakten?
5. 24. april uttalte programdirektøren, generalløytKorr Innst 475 Lnant Bogdan, følgende til den amerikanske Kongressen: “However, I am less optimistic about Block 3F, our final capability. Without some form of payback of the SDD money we will lose to Congressional cuts and sequestration, we will not be able to deliver 3F on time with full capability. Additionally, if the Department and the Services decide to take reductions to procurement funding, fewer aircraft may be ordered in LRIP Lot 7 (FY13 budget) for Department of the Navy and the Air Force. While this would slightly lessen the cost burden imposed by concurrency, fewer aircraft in LRIP Lot 7 would increase the unit cost of the remaining aircraft in Lot 7. Our international partners are closely watching unit cost and are highly sensitive to cost increases. These increases may result in reduction of their aircraft quantities” Bogdan uttrykker altså bekymring for kapasitetene til block 3F, med levering i 2017 og for konsekvensene av amerikanske budsjettreduksjoner.
Er dette samme produksjons-block som de seks norske flyene skal leveres fra?
Deler Forsvarsdepartementet generalløytKorr Innst 475 Lnantens bekymring for følgeeffektene av amerikanske budsjettkutt og «sequestration» for enhetskostnadene for internasjonale partnere?
6. I proposisjonen legges fortsatt 2019 til grunn for å oppnå Initial Operational Capability for de norske flyene. Dette ble bekreftet i høringen 7. mai. I samme høring uttalte programdirektør Melheim: «Vi trenger ikke 3F for å fly de flyene som kommer i 2017»
Betyr dette at det amerikanerne definerer som full IOC (blokk 3F SW) ikke er et krav for den norske leveransen av seks fly i 2017?
Hvilke konsekvenser har dette for flyenes operative kapasitet?
Hvilke konsekvenser har dette for det norske kampflyvåpenets samlede operative evne?
Endrer dette forutsetningen om at de norske flyene skal ha IOC i 2019 og full operativ evne i 2024?
7. Hva er status for kostnader, utvikling og integrasjon av den særnorske bremseskjermen for F-35? Hva er estimert endelig kostnad for utvikling og integrasjon som må dekkes av Norge?
8. Ser Forsvarsdepartementet noen risiko for at summen av gjenstående teknologiske problemer knyttet til blant annet utviklingen av hjelmen og programvaren vil medføre at F-35s endelige operative kapasiteter blir dårligere enn det man fra norsk side la til grunn ved valget av flyet? Hvilke konsekvenser vil det i så tilfelle ha for norsk forsvarsevne?
9. Regjeringen skriver i proposisjonen, pkt. 3.1.4, at Norge, med dagens leveringsplan, vil betale inntil 62,6 milliarder kroner (2013-verdi) for anskaffelsen av 52 fly. Hvilke kostnadselementer (f.eks. flyskrog, motorer, våpen og motmidler, programvare, simulatorer, logistikk) ligger nå inne i denne summen, og vil det påløpe noen andre kostnader knyttet til selve anskaffelsen?
10. I proposisjonens punkt 5.1.3, vedrørende våpenanskaffelse, skriver regjeringen at man vil starte anskaffelsen av motmidler og vernetiltak for flyene med tanke på etablering av initiell operativ evne i 2019. Vil anskaffelsen av våpen og vernetiltak medføre ytterligere kostnader utover hva som tidligere er presentert for Stortinget?
11. Det vises til proposisjonens punkt 5.1.4, vedrørende programmeringslaboratorium. Hvilke kostnad til etablering og drift av et slikt laboratorium ligger inne i de samlede anskaffelses- og levetidskostnadene for F-35-anskaffelsen som tidligere er lagt frem for Stortinget?
12. Er det gjort noen endringer eller oppdateringer i estimerte drifts- og levetidskostnader for det norske F-35-programmet, utover hva som tidligere har vært presentert for Stortinget?
13. Regjeringen skriver i proposisjonens pkt. 3.1.4 at «[Kostnads]auken skuldast i hovudsak at leveringa vert gjennomført over nokre fleire år enn tidligare lagt til grunn». Hva er den samlede kostnadsøkningen ved endringene i den oppdaterte leveringsplanen, sammenlignet med den opprinnelige?
14. Med regjeringens foreslåtte leveringsplan skal det bestilles og mottas fly med løpende levering fra 2017 til 2024. Hva er beregnet merkostnad ved at Luftforsvaret må drifte F-16 og F-35 parallelt fra 2017, sammenlignet med en leveringsplan hvor hovedleveransen av F-35 skjer i større kvanta over færre år, f.eks. over tre år?
15. Regjeringen har lagt mye vekt på den eksterne kvalitetssikringen man gjorde i 2008. Ser man for seg ny ekstern kvalitetssikring nå som prosjektet fra norsk side har gjennomgått så omfattende endringer?
16. I proposisjonens romertallsvedtak II anmodes det om bestillingsfullmakt på 12.9 milliarder på kapittel 1761. Hvordan planlegges dette finansiert?
17. Gjennom Proposisjon 28 S (2012–13), er det omdisponert 3.5 milliarder til kampflyanskaffelser til kapittel 1761. Hvordan vil departementet sikre at prosjekter som midlertidig eller permanent mister midler, og konsekvensene av dette blir gjort kjent for Stortinget?
18. I proposisjonens punkt 5.1.2, vedrørende nasjonal våpenutvikling, skriver departementet at det er «svært vanskelig» å få til kostnadsdeling på integreringen av JSM. I høringen uttalte programdirektør Melheim om JSM: «Sånn sett har ikke de noen formell forpliktelse i dag, og det er ingen nasjoner som sånn sett har forpliktet sitt system og gått frem og sagt at vi skal ha den. Men det er stor interesse også for den.»
Hva er estimerte kostnader for integreringen av JSM på F-35, som Norge eventuelt må dekke uten samarbeid med andre partnere?
19. Komiteen ber om å få oversendt den mulighetsstudien som ligger til grunn for anbefalingene knyttet til omorganiseringene av spesialstyrkene.
20. Er den modellen som nå foreslås i fullstendig utredet som del av den forutgående mulighetsstudien?
21. Vil forslaget om å opprette et eget DIF for spesialstyrker også medføre opprettelsen av et eget budsjettkapittel for å sikre Stortingets innsyn og kontroll på området?
22. Hvilke konsekvenser vil forslaget om omorganisering ha for personellrammer, årsverkshjemler og gradsstruktur sammenlignet med i dag? Hvordan tenkes fordelingen mellom stabs- og ledelsestillinger og operatører sammenlignet med i dag?
23. I høringen 7. mai uttalte Forsvarssjefen at omorganiseringen av spesialstyrkene og samlingen under en ledelse på nivå II skjer for «å knytte spesialstyrkene inn under én ledelse for å ha en enhetlig styrkeproduksjon, for å ha en materiellKorr Innst 475 Lanskaffelse hvor vi får mest mulig ut av både materiellanskaffelsene, av teknikk, taktikk og operasjoner, av økonomi, en bedre økonomisk styring gjennom egne budsjetter og rapporteringsansvar, gjennom like sikkerhetsbestemmelser for å ivareta personellets sikkerhet og rammer og gi synergier i dette.» og videre at «Denne ledelsen skal stå for budsjett og resultatstyring av denne virksomheten og synliggjøre og kunne muliggjøre prioritering av denne styrken. Det betyr styrkeproduksjon, teknikk, taktikk, operasjoner, materiell, sikkerhet, økonomi og synergier.»
I « Instruks for sjef Spesialoperasjonsavdelingen i Forsvarsstaben» fremgår det at Sjef SOA i dag har følgende myndighet og ansvarsområder:
Utarbeide og formidle militærstrategiske rammer, ordrer og direktiver på vegne av FSJ for spesialstyrkenes virksomhet
Koordinere og utarbeide overordnede rammer og føringer for utvikling og styrkeproduksjon av kapasiteten på tvers av forsvarsgrenene
Koordinere overfor respektive generalinspektører oppfølging av aktiviteter og ressursbehov, herunder trening, øving, investering av EBA og materiell og flernasjonalt samarbeid.
Fagansvar for spesialoperasjoner og spesialstyrkenes virksomhet
Bistå FSJ i å utforme fagmilitære råd innen eget ansvarsområde
Planlegge og anbefale bruk av nasjonale militære spesialstyrker i operasjoner på militærstrategisk nivå .
På ordre planlegge operasjoner og utøve operativ kommando direkte fra militærstrategisk nivå.
Ivareta helhetlig styring av spesialstyrkene
Forsterke det operasjonelle kommandonivået ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)
Utarbeide militærstrategiske krav, rammer og regelverk
Støtte krisehåndtering for Forsvarsdepartementet (FD) og FSJ gjennom tiltak som Krisehåndteringsgruppen beslutter på vegne av Forsvarsministeren og FSJ
Samarbeide med FD innen sitt ansvarsområde. I saker av prinsipiell karakter påligger informasjonsplikt ovenfor FSJ/Sj FST
Samarbeide med sivile myndigheter og organisasjoner om oppgaver av betydning for ansvarsområdet.»
Det synes ut fra dette som om det eneste etableringen av et nytt virksomhetsområde vil oppnå er muligheten til å omstrukturere avdelingene og slå sammen seleksjon og styrkeproduksjon, noe Forsvarsministeren i samme høring eksplisitt uttrykte at ikke skal gjøres.
Hvilke oppgaver, som i dag ikke kan utøves av Sjef SOA innenfor gjeldende instruks, skal utøves av ledelsen for et eventuelt nytt virksomhetsområde?
Forsvarsministeren antydet i høringen at det var nødvendig med en felles ledelse for at avdelingene skal kunne tilnærme seg beredskap likt. All den tid det er Sjef FOH som definerer operative behov og krav som avdelingene skal styrkeproduseres i henhold til og hvilke operasjonelle konsepter som skal legges til grunn, synes dette merkelig. Mener forsvarsministeren at det ikke kan utvikles og gjennomføres identiske operative kapasiteter i avdelinger uten organisatorisk sammenslåing i samme DIF?
Hvilken operativ gevinst oppnås med en sammenslåing som ikke kan oppnås innenfor dagens organisering?
24. Hvordan vil man sikre at spesialstyrkenes evne til å løse sine rene militære oppdrag til støtte for hhv Hærens og Marinens operasjoner opprettholdes dersom de fjernes fra overordnet styrkeproduksjon og doktrineutvikling i egen forsvarsgren?
25. Forsvarssjefen uttaler at han ønsker å knytte spesialstyrkene inn under én ledelse for å få mest mulig ut av materiellanskaffelsene. Ville det ikke i så fall ville vært mer naturlig å etablere en avdeling i FLO med ansvar for spesialstyrkekapasiteter, slik man f eks har det for maritime kapasiteter osv.?
26. Ut fra det foreliggende forslaget synes det klart at ambisjonsnivået for SOF-området nå øker utover hva som er lagt til grunn i LTP. Hvordan er denne ambisjonsøkningen tenkt finansiert, hva er de estimerte kostnadene og økonomiske konsekvensene av forslaget og hvordan vil tilhørende prosjekter som kommer og som i utgangspunktet ikke ligger inne i LTP budsjettmessig, bli behandlet?
27. Hva er bakgrunnen for at spørsmålet om organisering av spesialstyrkene tas inn i en sak som omhandler investeringer i Forsvaret, og ikke fremmes som en egen sak?
28. I hvilken grad er tillitsvalgte i MJK og FSK/HJK tatt med i diskusjonene, og har de i tilstrekkelig grad fått anledning til å mene noe om den nye organisasjonsmodellen som foreslås?
29. Gitt at formålet med ny organisasjonsmodell er å oppnå en administrativ innsparing. Hva vil det medføre av nye operative årsverk i MJK/FSK i form av operatører?
30. Er dette å anse som et steg på veien for å slå sammen MJK og FSK i fremtiden? Dersom dette ikke er planen hva vil hindre at MJK ved neste korsvei slås sammen med FSK/HJK?
31. I hvilken grad vil de maritime kapasiteter svekkes ved å ta MJK ut av Sjøforsvaret?
32. Hvordan skal man sikre at Norge fortsatt har en maritim spesialstyrke hvis det nye virksomhetsområdet domineres av hæroffiserer med høyere grad enn sjøoffiserene?
33. Hvilken merverdi gir et virksomhetsområde/driftsenhet i Forsvaret (DiF) for spesialstyrkene sammenlignet med den situasjonen vi har i dag?
34. Det fremkommer ikke av Prop 136 hvor mye et nytt virksomhetsområde vil koste og om dette vil medføre økte kostnader sammenlignet med i dag, eller om dette gir reelle innsparinger. Hvilke tanker har FD rundt dette spørsmålet?
35. Hvis effektivisering har vært et mål, hvorfor har man ikke vurdert en domeneavklaring der MJK kan fokusere på det maritime og FSK/HJK på land?
36. I hvilken grad anser man at spesialstyrkenes operative evne styrkes eller svekkes med foreslått organisasjonsendring?
37. Hvis målsetningen er en reell styrking er det grunn til å stille spørsmål ved hvorfor forslaget ikke fokuserer på hvordan spesialstyrkene kan styrkes, men kun på det administrative. Hva er årsaken til dette?
38. Hvilke faglige råd bygger forslaget om endringer i organiseringen på?
39. Finnes det andre nasjoner som har tilsvarendeorganisering, i så tilfelle hvilke og hvilke erfaringer har man eventuelt gjort?
40. Hvor mye vil et nytt virksomhetsområde koste, og vil de bli billigere eller dyrere i drift enn dagens løsning?
41. Regjeringen skriver i proposisjonen at endringene kan gjøre det nødvendig å styrke bevilgningene til Sjøforsvaret over kapittel 1732, men at man vil komme tilbake til Stortinget med inndekning for dette. Det samme gjelder informasjon om flere tiltak som for å styrke kapasiteten og utholdenheten i spesialstyrkene. I høringen 7. mai uttalte forsvarsministeren om de økonomiske og administrative konsekvensene av omorganiseringen og hvilken økonomisk beregning som ligger til grunn at «Når det gjelder kostnadene, vil vi komme tilbake til det i forbindelse med budsjettet.» På det amerikanske nettstedet for forsvarsnyheter, DefenseNews, ble det 11. mai publisert en omfattende artikkel om den foreslåtte omstruktureringen av de norske spesialstyrkene: [http://www.defensenews.com/article/20130511/SHOWSCOUT01/305110011/Norway-Revamps-Special-Operations-Capacity]. I artikkelen er forsvarsministeren og forsvarssjefen sitert, og foruten å ta Stortingets eventuelle beslutning om vedta en omorganisering av spesialstyrkene på forskudd, har åpenbart en eventuell ny ledelse fått navn (National Readiness Command) og et budsjett som ikke er presentert for Stortinget.
Er Forsvaret/Forsvarsdepartementet kilden til den nevnte artikkelen på www.defensenews.com?
I artikkelen er det beskrevet at «National Readiness Command» i 2016 skal ha et budsjett på 257 millioner USD, ca. 1490 millioner NOK, og at budsjettet «vil øke med ca. 10 pst fra 2013 til 2018». Er dette tall DefenseNews har fått fra Forsvaret eller Forsvarsdepartementet?
Er tallet eventuelt korrekt?
De økonomiske størrelsene knyttet til speKorr Innst 475 Lsialstyrkenes aktivitet har hverken i Prop 136 eller tidligere vært presentert for Stortinget. I svar på skriftlig spørsmål 509 fra Høyres gruppe i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 svarte departementet at svaret på spørsmål knyttet til MJKs budsjett var gradert. Hvordan er DefenseNews kjent med dette tallet og hvorfor er det ikke gjort kjent for Stortinget i Prop. 136 S?
42. Regjeringen foreslår i proposisjonens pkt. 2.7 å utbedre hovedrullebanen ved Bodø hovedflystasjon gjennom å legge et epoxybelegg med friksjonsdekke over dagens nedslitte banedekke.
Hvilke faglige vurderinger ligger bak valget av denne løsningen?
I høringen 7. mai ble det nevnt at en slik løsning har fungert på Flesland og Evenes. Hvor sammenlignbare er disse eksemplene med hensyn til antall flybevegelser, værforhold og det faktum at belegget i Bodø skal legges over et allerede slitt og skadet dekke?
Hvilke andre alternativ er vurdert for utbedring av rullebanen i Bodø, og hvilke kost/nytte-vurderinger ble gjort av de ulike alternativene?
Departementet skriver i proposisjonen at drifts- og investeringskostnaden vil bli fordelt mellom Forsvaret og Avinor. Basert på antallet flybevegelser i år og Forsvarets planlagte aktivitet i Bodø fremover, hvordan vil denne fordelingen være?
Gjennom behandlingen av Prop. 73 S (2011–2012), jf. Innst. 388 S (2011–2012) vedtok Stortinget å legge ned Bodø hovedflystasjon og avhende det arealet som i dag er militære områder. Hva er status for fremdrift og identifisert kostnadsutvikling for miljøsanering, destruksjon av bygninger og sheltere og klargjøring for avhending av arealet?
43. I følge daværende forsvarsminister skulle «spaden i jorda» på Evenes dagen etter Stortingets beslutning 14. juni i fjor. Hva er gjeldende tids- og fremdriftsplan for utbygging av nødvendig EBA for å drive en fremskutt operasjonsbase på Evenes?
44. Ved behandlingen av Prop 73 S for et år siden vurderte Forsvarsdepartementet merkostnaden ved Evenes som fremskutt operasjonsbase til 59 MNOK i investeringer og 76 MNOK til drift.
Gjelder dette estimatet fortsatt?
Hva er eventuelt oppdatert kostnadsbilde for å etablere og drive fremskutt operasjonsbase på Evenes?
45. Hva er gjeldende tidsplan for overføring av QRA fra Bodø til Evenes?
46. Hva er status, fremdriftsplan og oppdatert kostnadsbilde knyttet til etableringen av hovedkampflybase på Ørland sammenlignet med Prop 73 S?
47. I Prop. 73 S (2011–2012) la regjeringen til grunn en beregnet kostnad for flytting fra Rygge til Bodø av Generalinspektøren for Luftforsvaret med stab og Luftforsvarets inspektorater på 350 mill. kroner, med påfølgende nøytral driftskostnad sammenlignet med dagens lokalisering. Hva er estimert kostnad for flyttingen, samt påfølgende driftskostnader, oppdatert pr. i dag?
48. Kan FD legge fram dokumentasjon for Stortinget som viser det kostnadsbilde som er brukt for å underbygge forslaget?
49. Kan man på noen måte bekrefte for Stortinget om at det ikke ligger store skjulte kostnader bak opprettelsen av et virksomhetsområde?
50. Hva er status for P3 flyene, de var tildelt 2400 timers flytid for 2013, dette virker å være redusert til 1800 timer?
51. Hvordan påvirker denne eventuelle reduksjonen Kystvaktens operative tjeneste og deres forhold til 333 skvadronen?