Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til at det er svært viktig at alle mennesker gis mulighet til å komme inn i arbeidslivet og at det derfor er viktig å ha aktiv politikk innrettet på å kunne realisere det målet.

Komiteen viser til at det i Norge er høy sysselsetting både i et historisk og internasjonalt perspektiv. Dette er et godt utgangspunkt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen vil legge fram en melding for Stortinget som drøfter den eksisterende arbeids- og velferdspolitikken og presentere nye mulige tiltak på feltet.

Flertallet vil derfor vise til arbeidsministerens tilsvar i sitt svarbrev av 24. mai 2013 til de enkelte punkter i forslaget og kommer tilbake til eventuelle endringer under behandlingen av den varslede meldingen.

Flertallet viser til at antall tapte årsverk som følge av sykdom eller arbeidsløshet går ned. For 2012 melder Nav om at antall tapte årsverk av disse grunner er gått ned med 5 000; nedgangen viser seg i alle grupper. Dersom en tar hensyn til utviklingen i befolkningssammensetning og alder, er tapet ytterligere redusert. I perioden fra 2005 til 2011 er antall tapte årsverk gått ned med 18 000, dersom en tar hensyn til demografiske endringer.

Flertallet viser videre til egen merknad i Innst. 15 S (2012–2013), sitat:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, peker på at de om lag 600 000 som mottar helserelaterte ytelser, er en mangfoldig gruppe mennesker med ulike livssituasjoner, som har ulike typer helserelaterte ytelser. Flertallet vil derfor understreke viktigheten av ikke å fremstille det som at alle de om lag 600 000 står permanent utenfor arbeidslivet, men burde og kunne deltatt. Statistikken omfatter både de som har gått helt ut av arbeidslivet og som utelukkende eller i hovedsak forsørges av en varig offentlig stønad, slik som uførepensjonister, men understreker at veldig mange av de som telles inn i statistikken har en formell tilknytning til arbeidslivet og mottar en midlertidig ytelse, og derfor vil komme tilbake til arbeidslivet igjen.»

Flertallet stiller seg på denne bakgrunn undrende til bruken av begrepet «utenforskap» fra komiteens medlemmer fra Høyre. I dette begrepet ligger tilsynelatende en idé om at mennesker som er for syke til å arbeide, ikke er del av samfunnet. Flertallet vil advare mot å basere politikken på en slik forutsetning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at selv om arbeidsledigheten i Norge er relativt lav sammenlignet med våre naboland, så er utenforskapet stort. Det er for mange som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Dette illustreres godt av sysselsettingsgraden som gir et bredere bilde av tilknytningen til arbeidslivet i Norge. Basert på tall fra SSB kan vi konstatere at sysselsettingsgraden økte etter at Bondevik II-regjeringen snudde den negative utviklingen i norsk økonomi, og fortsatte å øke frem til toppåret 2008. Siden den gang har sysselsettingsgraden gått ned, og i 1. kvartal 2013 er sysselsettingsgraden nede på 68,3 pst. Det er en sterk og svært bekymringsfull nedgang. Disse medlemmer mener det er ekstra bekymringsfullt fordi regjeringen ikke har klart å bruke de gode tidene til å gi flere mennesker en ny sjanse i arbeidslivet.

Disse medlemmer mener det trengs nye ideer og bedre løsninger for å få flere inn i arbeidslivet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå igjennom målstyringsregelverket i Nav, med sikte på å etablere færre og tydeligere mål som bygger opp under intensjonen om at flere mennesker skal delta i arbeidslivet.»

«Stortinget ber regjeringen etablere metodeverktøy for effektmåling av arbeidsmarkedstiltak. Effektmålingen bør inneholde informasjon om overføring til ordinært arbeid etter avsluttet tiltak, samt hvorvidt en tidligere tiltaksdeltager forblir i arbeid etter henholdsvis tre og fem år.»

«Stortinget ber regjeringen iverksette klarere krav til leverandørene av attføringstjenester, herunder en vurdering av hvordan bedrifter som ikke leverer tilfredsstillende resultater, skal følges opp.»

«Stortinget ber regjeringen styrke satsingen på lese- og skriveopplæring i regi av Nav og i tiltaksapparatet.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om å sikre at alle gode krefter tas i bruk for å gi unge mennesker en mulighet til å delta i arbeidslivet. Ordningen bør legges opp langs følgende linjer:

• Nav utarbeider en liste over godkjente tilretteleggere i offentlig, privat og ideell sektor.

• Det utarbeides et system hvor de som formidler Nav-brukere inn i arbeid, mottar et honorar. Tilskuddsordningen bør utformes slik at virksomheten belønnes dersom vedkommende er i arbeid etter henholdsvis tre år og fem år.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan sosiale entreprenører i større grad kan benyttes som leverandører til det offentlige.»

«Stortinget ber regjeringen utrede et tidsbegrenset arbeidsskattefradrag ved overgang fra trygd til arbeid.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan med tiltak for å stanse veksten i antallet unge uføre.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak med gjennomgang av alle ytelser til unge på sosialhjelp, herunder individstønad og bostøtte til unge mennesker som bor hos sine foreldre eller foresatte, for å sikre at ordningene oppmuntrer til arbeid eller utdanning.»

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om gjennomgang av alle lønnstilskuddsordningene, herunder tidsubestemt lønnstilskudd (TULT), for å sikre at disse i større grad brukes for å sikre at personer med nedsatt arbeidsevne kan være helt eller delvis i arbeid.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en forenklet og forsterket ordning for tilretteleggingstilskudd for funksjonshemmede.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader og forslag i Representantforslag 52 S (2012–2013), jf. Innst. 343 S (2012–2013). Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets Representantforslag 111 S (2012–2013) om et mer helhetlig, effektivt og brukervennlig Nav, jf. Innst. 416 S (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at yrkesdeltakelsen til mennesker med nedsatt funksjonsevne har hatt en klar nedgang siden 2008, og er lavere enn den var i 2006. Regjeringens tiltak for denne gruppen har ikke hatt effekt, snarere tvert imot. Det kraftige fallet man så mellom 2010 og 2011 har fortsatt. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjetter for 2013 og den markante satsing som der er foreslått fra partienes side når det gjelder mennesker med nedsatt funksjonsevne.