Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til Prop. 1 (2012–2013) Statsbudsjettet for 2013 for Arbeidsdepartementet om innsats for bedre fordeling og mot fattigdom, om bedre levekår for de vanskeligst stilte, samt rapport og status for Handlingsplan mot fattigdom. På denne bakgrunn ble fattigdomsbekjempelse grundig behandlet i Innst. 15 S (2012–2013).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker regjeringens politiske utgangspunkt der rettferd og fellesskap ligger til grunn. En sterk velferdsstat med trygge universelle velferdsordninger er avgjørende både for den enkeltes trygghet og for samfunnet og næringslivet. Meld. St. 30 (2010–2011) legger fortsatt grunnlaget for en bred fordelingspolitikk og langsiktig innsats. Et samfunn med små forskjeller er et godt samfunn. Arbeid til alle, rettferdig fordeling, jevnbyrdighet, tillit mennesker imellom og utjevning er sentrale mål for dette. Høy sysselsetting er en forutsetning for å sikre våre universelle ordninger, redusere sosiale forskjeller og forebygge fattigdom.

Det viktigste arbeidet for å sørge for å begrense fattigdom skjer i kommunene. Flertallet understreker viktigheten av å videreføre tiltakene under tidligere fattigdomsplan og å bidra med hjelp og kompetanse til kommunenes arbeid. Dette sikres ved en god kommuneøkonomi. Regjeringen varslet i fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett at den legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på mellom 6 og 6 1/2 mrd. kroner.

Komiteen mener det er viktig at sosialhjelpsutmålingen til fattige barnefamilier behovsprøves ut fra samme kriterier i alle kommuner og at resultatet skal gi familien et forsvarlig livsopphold ut fra individuelle vurderinger. Komiteen legger til grunn at dette følges nøye opp. Komiteen viser til at barn som lever i vanskeligstilte familier skal ha god og rask hjelp og oppfølging. Da lov om sosiale tjenester i Nav ble vedtatt, forsterket Stortinget lovens formålsparagraf og satte inn en bestemmelse om hensynet til barn. Barn har egne behov og det skal vurderes hva slags hjelp de kan trenge for å kunne få en trygg og god barndom. Komiteen viser til at det er gjennomført tilsyn med hvordan kommunen følger opp loven og viser til at det er avdekket både manglende oppfølging og lovbrudd i mange kommuner. Komiteen understreker viktigheten av at lov om sosiale tjenester i Nav følges opp slik at vanskeligstilte faktisk får den hjelp de har rett til.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, ser det slik at innføring av makspris i barnehager er det viktigste virkemiddelet for høy deltakelse i barnehage og at det allerede eksisterer tilfredsstillende regelverk som sikrer familier med lavest betalingsevne lavere utgifter eller fritak for utgifter til barnehageplass. Flertallet legger vekt på at Kunnskapsdepartementet følger opp med veiledning til kommunene for å sikre at ordningene fungerer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at SFO-tilbudet i stor grad er et kommunalt ansvar. Kommunene har allerede iverksatt moderasjonsordninger. Dette flertallet støtter at målet fortsatt er å utvide gratistilbudet, slik det for eksempel blir gjort fra høsten 2013.

Dette flertallet vektlegger arbeidet med å hindre at personer med nedsatt funksjonsevne faller varig utenfor arbeidslivet og viser til Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne. I 2012 ble det øremerket 500 tiltaksplasser og i 2013 ytterligere 400 nye tiltaksplasser. Dette er fulgt opp i revidert nasjonalbudsjett med forslag om ytterligere 600 plasser i gjennomsnitt i 2. halvår 2013. Behovet for arbeidsmarkedstiltak vil i tillegg bli nærmere vurdert i stortingsmeldingen regjeringen skal fremme på dette området. Dette flertallet støtter at det legges vekt på å opprette tiltaksplasser i ordinært arbeidsliv.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener at skjermingsordningene for egenandeler i helsetjenesten fortsatt bør ha en innretning knyttet til pasientens individuelle rettigheter. På sikt bør også egenandeler på tannhelsefeltet etableres ut fra samme modeller som i helsetjenesten for øvrig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,viser til statsrådens svarbrev av 22. mai 2013 der det vises til iverksatte tiltak, og imøteser ytterligere utredningsarbeid for forslag om et større offentlig ansvar for tannhelsefeltet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje – Bu – Leve og utviklingen av den nye nasjonale strategien for boligsosialt arbeid. Dette flertallet understreker at de viktigste virkemidlene i dette arbeidet er styrket tilsagnsramme til Husbanken. Regjeringen vil derfor foreslå en betydelig styrking i statsbudsjettet for 2014 med til sammen 72,7 mill. kroner.

Komiteen støtter prioritering av å sikre kvaliteten i de offentlige økonomirådgivningstjenestene og vektlegger også samarbeid med organisasjoner i dette arbeidet.

Komiteen viser til oppfølgingen av rettshjelpsmeldingen og ser særlig frem til gjennomgangen av førstelinjeprosjektet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger vekt på at arbeid er den beste vei ut av fattigdom og mener derfor det ikke er riktig å gjeninnføre kontantstøtte for 2-åringer. Kontantstøtten bidro til redusert deltakelse i arbeidslivet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,viser til at intensjonene i forslagene er å redusere fattigdom og at regjeringen har iverksatt en bred politikk og arbeider for dette både på kort og lang sikt. Dette flertallet viser til at oppfølgingen av enkelttiltak mot fattigdom hører hjemme i de årlige budsjettproposisjonene og legger til grunn at regjeringen følger opp dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at overgangsstønaden for enslige forsørgere er viktig for å forebygge og hindre barnefattigdom da foreldrene får bistand og kvalifisering til å komme i arbeid. Dette er særlig viktig for personer med aleneomsorg for barn. Erfaring viser også at det kan være vanskelig å komme tilbake i arbeid for personer som har vært lenge utenfor arbeidslivet, og at det for mange vil kreve kvalifisering over lengre tid. Samtidig viser tallene at enslige forsørgere som bruker perioden med overgangsstønad til kvalifisering, i stor grad lykkes med å komme i arbeid og få en lønnsinntekt som sikrer mot fattigdom. Derfor er det viktig for enslige forsørgere å komme raskere i gang med yrkesrettet aktivitet gjennom arbeid, utdanning eller bistand fra Nav i den tiden overgangsstønaden kan benyttes til inntekt mens kvalifiseringen pågår. God barnehagedekning har bidratt til at dette nå vil være mye enklere. Både Fremskrittspartiet og Høyre vil kutte overgangsstønaden fra dagens tre til ett år. I tillegg vil Fremskrittspartiet fjerne utdanningsstønaden og økningen i bidragsforskottet.

Flertallet har merket seg at Høyre og Fremskrittspartiet kutter i inntektssikring til enslige forsørgere som ikke har arbeid, men som er i aktivitet, opplæring eller arbeidstrening, slik kravene for å få stønaden er. Dette vil øke barnefattigdommen og fjerne muligheten de i dag har til å ha trygg inntekt mens de kvalifiserer seg til arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det offentliges viktigste oppgave for å bekjempe fattigdom er å bidra til et flest mulig kan være i arbeid og leve av egen inntekt. For dem som ikke kan klare dette, av helsemessige eller andre årsaker, må det finnes et godt sikkerhetsnett som gir muligheter for en verdig tilværelse.

Disse medlemmer anser at all inntekt familien har skal tas med ved beregningen av økonomisk sosialhjelp. Det er den totale inntekten som viser rammene for familiens, og de respektive medlemmers, muligheter og levekår. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke støtte forslag 1 i representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at økonomisk sosialhjelp skal være normert og tilnærmet lik over hele landet slik at kommunal økonomi eller politiske prioriteringer ikke fører til forskjellsbehandling basert på bostedskommune.

Disse medlemmer ønsker å prioritere midler i skolen fremfor skolefritidsordningen. Disse medlemmer mener at skolefritidsordningen (SFO) er en valgfri ordning som bør være selvfinansierende. For å skape et mangfold i SFO-tilbudet bør man i større grad legge til rette for private løsninger der for eksempel idrettslag kan drive SFO.

Disse medlemmer mener det er uheldig både for samfunnet og for den enkelte at en høy andel av personer i alderen 18–67 år lever av passive støtteordninger, selv om de både kan og vil jobbe. Unge mennesker som mottar sine første inntekter i form av sosiale støtteordninger får ofte problemer med å komme ut i arbeid senere. Deltakelse i arbeidslivet er den beste måten å unngå sosiale problemer og fattigdom på, og det bør derfor, etter disse medlemmers mening, stilles høyere resultatkrav til Nav når det gjelder å få folk ut i arbeidslivet. Disse medlemmer har merket seg at Nav ikke i tilfredsstillende grad klarer å følge opp en individuell plan eller at eksisterende tiltak og hjelpemidler ikke tas i bruk. Manglende oppfølging får store sosiale følger for mange unge som har behov for hjelp og tiltak for å kunne komme ut i arbeidslivet. Deltakelse er viktig for å oppnå økonomisk uavhengighet, men også for å skape seg en sosial plattform.

Disse medlemmer fremmet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2012–2013) Statsbudsjettet for 2013, jf. Innst. 15 S (2012–2013), forslag om å øke bevilgningen på kap. 634 post 76, Tiltak for arbeidssøkere, med 445,2 mill. kroner, som innebærer en økning på 5 300 tiltaksplasser. På post 77 foreslo disse medlemmer en økning på 229 330 mill. kroner til varig tilrettelagte arbeidsplasser. Disse medlemmer la også frem en jobbstrategi i Innst. 15 S (2012–2013) der det pekes på en rekke tiltak som ville bidra til at flere personer med funksjonsnedsettelse, kronisk sykdom og vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet av andre grunner, kunne få en bedre mulighet til å komme i arbeid.

Disse medlemmer viser til forslag V i Representantforslag 128 S (2012–2013) og at Fremskrittspartiet ved behandlingen av St.meld. nr. 35 (2006–2007) Framtidas tannhelsetjenester, fremmet flere forslag om bedre tilgang til tannhelsetjenester for personer med lav inntekt og/eller høye helse-/tannhelseutgifter. Disse medlemmer vil særlig peke på følgende forslag fra Fremskrittspartiet i Innst. S. nr. 155 (2007–2008), sitat:

«Forslag:

• 1) 'Stortinget ber Regjeringen sørge for at omsorgstrengende i institusjoner, som mottar hjemmetjenester, psykisk psyke og andre grupper som har rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten, får en ubetinget rett til tannhelsepleie.'

• 2) 'Stortinget ber Regjeringen innføre en obligatorisk tannhelsesjekk ved første skoleår.'

• 3) 'Stortinget ber Regjeringen sørge for at pasienter med særlig høye tannhelseutgifter knyttet til sykdom og behandling i munnhulen, innlemmes i egenandelstak 2-ordningen.'

• 4) 'Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som innlemmer enslige personer med inntekt som er lik eller lavere enn den til enhver tid gjeldende minstepensjon, og personer i husstander med en samlet inntekt under 2G, i egenandelstak 2-ordningen.'»

Disse medlemmer mener at forslagene ville ha bidratt til å bedre mulighetene for personer med lave inntekter til en god tannhelse uten at utgiftene oversteg mulighetene. Disse medlemmer vil derfor fremme forslagene på nytt i denne innstillingen og mener at forslagene på en bedre måte enn forslag V i Representantforslag 8:128 S (2012–2013) dekker det reelle behovet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at omsorgstrengende i institusjoner, som mottar hjemmetjenester, psykisk psyke og andre grupper som har rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten, får en ubetinget rett til tannhelsepleie.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en obligatorisk tannhelsesjekk ved første skoleår.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at pasienter med særlig høye tannhelseutgifter knyttet til sykdom og behandling i munnhulen, innlemmes i egenandelstak 2-ordningen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som innlemmer enslige personer med inntekt som er lik eller lavere enn den til enhver tid gjeldende minstepensjon, og personer i husstander med en samlet inntekt under 2 G, i egenandelstak 2-ordningen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at en god sosialt utjevnende skole og et anstendig og åpent arbeidsmarked alltid vil være de beste tiltakene mot fattigdom på sikt. Disse medlemmer mener det likevel er behov for gode inntektssikringsordninger, da det alltid vil være noen som faller utenfor i kortere eller lengre tidsrom. I utformingen av forskjellige typer inntektssikringsordninger bør det tas hensyn til at det skal lønne seg å jobbe, enten man har full eller delvis arbeidsevne. Disse medlemmer viser til at barn i denne sammenheng er i en spesiell situasjon, og ønsker særskilte tiltak for denne gruppen. Det vises i denne sammenheng til Representantforslag 125 S (2012–2013) om tiltak mot barnefattigdom i Norge, som tar opp denne problemstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyreer enige med forslagsstillerne i at barnehagebetaling i større grad enn i dag bør inntektsgraderes. Det vises i denne sammenheng med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2012–2013) Statsbudsjettet for 2013, jf. Innst. 14 S (2012–2013), der Høyre foreslår å bevilge 150 mill. kroner til dette formålet i sitt alternative statsbudsjett for 2013. Disse medlemmer mener utformingen av graderingen i noen grad må kunne tilpasses forhold i den enkelte kommune. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte forslag II, men vil understreke at de støtter intensjonen fra forslagsstillerne.

Disse medlemmer viser til at Høyre i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2012–2013) Statsbudsjettet 2013, jf. Innst. 15 S (2012–2013) foreslo en sterkere prioritering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i tiltaksapparatet gjennom å sette av 2 000 flere plasser til denne gruppen innenfor dagens rammer. Høyre foreslo også en sterkere satsing på lønnstilskudd ut over regjeringens forslag, og støtter på denne bakgrunn forslag III.

Disse medlemmer viser til at man bør ha anstendige og fleksible inntektssikringsordninger for dem med lavest inntekt, og at både sosialhjelp og andre ordninger ment for dem med særlig lav inntekt må sees i sammenheng. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte forslag IV eller V på det nåværende tidspunkt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at fattigdom fremdeles er et stort problem i Norge. Spesielt er gruppen i alderen 18–34 år utsatt, fordi det er i denne aldersgruppen man finner så mye som 1/3 av innbyggerne med lavinntekt, jf. tall fra 2009–2011. Dette medlem mener det er behov for flere og bedre treffsikre tiltak, både kortsiktige og langsiktige, generelle og spesifikke, og ikke minst målrettede tiltak mot dem som trenger det mest. Det er tverrpolitisk enighet om at innsatsen mot fattigdom i Norge ikke er god nok. Statsråden peker selv i sitt svarbrev til komiteen på at det er behov for en forsterket og mer målrettet innsats. Barn som lever i fattige familier er spesielt utsatt, derfor er noen av forslagene fremmet med tanke på å nå disse familiene. Dette medlem mener det er feil når ikke kommunene har en ens praksis når det gjelder hvordan barnetrygd og kontantstøtte håndteres i forhold til sosialhjelpen. Dette medlem viser til at mange familier ikke ser seg råd til å benytte SFO for sine barn. Etter at maksimalprisen på barnehagene ble innført, som alle partiene var enige om, økte en rekke kommuner SFO-satsene betydelig, ofte uten søskenmoderasjon eller behovsprøving. Derfor foreslås et begrensningssystem for forsørgere med en inntekt under 2 G.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mennesker med nedsatt funksjonsevne har store utfordringer med å komme i arbeid. Her går statistikken feil vei. Selv om regjeringen har økt antall tiltak, er ikke det nok. Disse medlemmer vil påpeke at, i tillegg til antall tiltak, må gjennomføringsevnen i tiltaksprosessen bedres, slik at resultatet blir flere og ikke færre arbeidsplasser for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at forslaget om fritak for egenandeler for helsetjenester for personer i husholdninger med inntekt under 2 G er meget treffsikkert. En av de viktigste årsakene til lav inntekt er ofte sykdom. Også når det gjelder tannhelse, er det flere grupper som har behov for fritak, noe også regjeringen selv tok til orde for i tannhelsemeldingen som ble fremmet i forrige stortingsperiode. Tiden for en tannhelsereform er overmoden, men har latt vente på seg. Derfor mener disse medlemmer at spesielt utsatte grupper i det minste må slippe å vente lenger på en tannhelsereform.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at problemene er store når det gjelder mangelen på lavterskel botilbud, ikke minst for de unge og for mennesker med lav inntekt/trygd. Regjeringen har ikke klart å tilrettelegge for en god og offensiv boligpolitikk. Det bygges for få boliger, og da rammes de svakeste i boligmarkedet.

Disse medlemmer er opptatt av at gjeldsrådgivningen i kommunene styrkes, og at det også finnes flere gjeldsrådgivningsmuligheter i regi av frivillige organisasjoner. Arbeidet med gjeldsrådgivning i mange kommuner er ikke god nok, ei heller kjent nok for innbyggere som har behov for det. En ordning med styrking av fri hjelp vil også komme dem med lavest inntekt til gode. Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre kontantstøtten frem til barnet er 3 år, ikke minst for å kunne gi foreldrene valgfrihet til å benytte den ordningen som passer best i egen familie.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om flere arbeidsmarkedstiltak, spesielt øremerket personer med nedsatt funksjonsevne.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om bedret lavterskel botilbud i regi av Husbanken og sterkere satsing på oppfølging og botrening i regi av kommuner og frivillige organisasjoner.»

«Stortinget ber regjeringen sikre gode rammevilkår for gjeldsrådgivning i regi av frivillige organisasjoner.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke kontantstøtten til å gjelde frem til barnet er 3 år.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at barnetrygd og kontantstøtte holdes utenfor utmålingen av sosialhjelp.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at forsørgere med inntekt under 2 G maksimalt skal betale 40 pst. av gjeldende maksimalsats av barnehagebetaling, samt at betaling for SFO-plass ikke kan overstige 40 pst. av samme beløp for samme gruppe.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fritak for egenandeler for helsetjenester for personer i husholdninger med samlet inntekt under 2 G.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fritak for egenandeler ved tannhelsetjenester for langtids sosialhjelpsmottakere, personer i kvalifiseringsprogram og personer i kommunale tiltak.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om styrking av ordningen med fri rettshjelp.»