Vedlegg
Jeg viser til Dokument 8:116 (2012-2013) oversendt fra Stortingets helse- og omsorgskomité i brev av 30. april 2013. Helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til representantsforslaget.
Representantene tar til orde for et styrket aktivitets- og folkehelsetilbud for mennesker med utviklingshemming. Jeg er enig i at dette er viktig. Alle må gis muligheter til et aktivt liv.
Regelmessig fysisk aktivitet gir dokumenterte positive helseeffekter fysisk, psykisk og sosialt, og reduserer sykelighet og dødelighet generelt. Samtidig vet vi at individuelt tilpasset fysisk aktivitet er viktig i behandling av ulike tilstander og sykdommer, samt i rehabilitering etter sykdom og skade – og har av den grunn fått større plass i helse- og omsorgstjenestene. Kroppen er skapt for bevegelse og stimulering gjennom allsidig lek og fysisk aktivitet er nødvendig for barn og unges vekst og utvikling. Fysisk aktivitet er derfor en kilde til helse og livskvalitet for alle uansett alder og funksjonsnivå.
Mange mennesker med utviklingshemming er avhengige av god tilrettelegging – ofte med hjelp av støttekontakter, og de er avhengige av organiserte tilbud i regi av et idrettslag, andre frivillige lag og foreninger – ofte i samarbeid med lokale myndigheter. Både idretts- og friluftslivsorganisasjoner gjør i dag en stor innsats for at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser skal kunne delta i fritidsaktiviteter og i et inkluderende og meningsfullt fellesskap. Dette er i samsvar med det såkalte integreringsvedtaket fra Idrettstinget i 1996 som trådte i kraft 1. januar 2008.
Mange personer med utviklingshemming har større utfordringer med vekt og kosthold enn befolkningen for øvrig. Det er viktig å tilrettelegge for breddeidrett på lokalt nivå slik at flest mulig, uavhengig av fysiske og intellektuelle forutsetninger, kan lære sunt kosthold og bedre helse ved å delta i fysisk aktivitet. Gjennom spillemiddeltildelingen til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) legger regjeringen til rette for bred idrettsdeltakelse i nærmiljøet for personer med nedsatt funksjonsevne.
Representantene viser i sitt forslag til Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015, jf. Meld. St. 16 (2010-2011). Regjeringen følger opp denne meldingen og la nylig fram for Stortinget en melding om folkehelse, Meld. St. 34 (2012-2013) God helse – felles ansvar. Vi vil skape et mer helsefremmende samfunn som gjør det enklere å ta sunne valg på de arenaer hvor folk virker og lever livene sine – i bo- og nærmiljøer, på skolen og arbeidsplassen. Samtidig vil vi gjennom målrettet innsats ta vare på de som faller utenfor eller som trenger hjelp til å legge om livsstilen i et støttende miljø. Det foreslås derfor en styrking av forebyggende helsetjenester som helsestasjons- og skolehelsetjeneste og frisklivstilbud i kommunene. Regjeringen følger opp dette og har i revidert nasjonalbudsjett foreslått en tilleggsbevilgning på 14 millioner til frisklivstilbud. I kommuneøkonomisproposisjonen for 2014 har regjeringen varslet en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjeneste på 180 millioner kroner neste år.
Folkehelsemeldingen legger gjennom sektorovergripende samarbeid og virkemiddelbruk et godt grunnlag for befolkningens fysiske aktivitet. For eksempel varsler meldingen en nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv og en rekke tiltak for å fremme friluftsliv for alle. Meldingen understøtter Meld. St. 26 (2011-2012) Den norske idrettsmodellen. Blant utfordringene er å øke aktivitetsnivået hos voksne og eldre, men også blant ungdom. Gjennomsnittstall viser at kun en av fem voksne og bare halvparten av 15-åringene oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger om henholdsvis 30 og 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Det skjer et kraftig fall i fysisk aktivitet fra 9 til 15-årsalder. Meldingen legger også grunnlag for et bedre samarbeid mellom det offentlige og frivillige organisasjoner som arbeider med folkehelse – både nasjonalt og ikke minst lokalt. Meldingen legger grunnlag for god understøttelse av kommunesektorens arbeid for folkehelsen – som etter folkehelseloven har et omfattende ansvar som favner bredden i folkehelsearbeidet, herunder tilrettelegging for samarbeid med frivillige organisasjoner.
Konkret berører representantforslaget den statlige idrettspolitikken, selv om det er berøringsflater til flere departementers ansvarsområder, jf. over. Meld. St. 26 (2011-2012) Den norske idrettsmodellen legger blant annet vekt på idrettstilbud som inkluderer flere barn og unge og som hindrer tidlig frafall fra idretten, på utvikling av anlegg med appell til ungdom og egenorganisert fysisk aktivitet samt sterkere satsing på friluftsliv. Samtidig er idrettsmeldingen tydelig på at statlig grunntilskudd til aktivitetsformål på idrettsområdet er knyttet til mottakerens primære formål og organisasjonsform. Det innebærer at statlig grunntilskudd vil gå til frivillige, medlemsbaserte organisasjoner som har idrett og fysisk aktivitet som sitt primære formål.
I samråd med kulturministeren viser jeg til idrettens eget integreringsvedtak som innebærer at både mennesker med fysiske funksjonsnedsettelser og personer med utviklingshemming skal få anledning til å delta i ordinær idrettsaktivitet. Integreringsprosessen er historisk i verdenssammenheng. Målsettingen med full integrering, der de ulike organisasjonsleddene i norsk idrett har ansvar for tilbudet, er blant annet å skape flere og bedre tilbud til personer med nedsatt funksjonsevne i de lokale idrettslagene. Integreringsvedtaket oppløste det tidligere Norges Funksjonshemmedes Idrettsforening, tidligere Special Olympics Norge, som hadde status som særforbund. Special Olympics Norge ble samtidig etablert som egen organisasjon som en del av den internasjonale Special Olympics-bevegelsen. Special Olympics Norge er ikke medlem av NIF, men har i perioden 2008 – 2013 hatt en samarbeidsavtale med NIF. Jeg er kjent med at denne samarbeidsavtalen ble oppsagt av NIF tidlig i 2013, og at dette har sin bakgrunn i at Special Olympics Norge har inngått samarbeid med Eurolotto. Det vises også til at Special Olympics Norge har søkt Kulturdepartementet om tilskudd for 2013. Søknaden ligger til behandling i Kulturdepartementet.
Jeg viser til at regjeringen arbeider med en stortingsmelding om levekår og tiltak for personer med utviklingshemming. Det er over 20 år siden den såkalte ansvarsreformen ble gjennomført. Stortinget besluttet da å avvikle de fylkeskommunale institusjonene for personer med utviklingshemming. Regjeringen vil foreta en gjennomgang av levekårene for mennesker med utviklingshemming og vurdere hvor langt vi har kommet i å gjennomføre ansvarsreformens mål. Fritid og idrett for personer med utviklingshemming er ett av de temaene meldingen vil omtale.
Regjeringens mål og verdier som gjelder for alle, er likestilling og likeverd, selvbestemmelse og deltakelse. Dette er naturlig nok verdier som må være tydelige i politikk og tilrettelegging for mennesker med utviklingshemming. Mennesker med utviklingshemming er ofte avhengige av bistand fra det offentlige når det gjelder små og store valg i livet, som daglig rytme og aktivitet, hvor man vil bo, med hvem, yrke, skole og fritidsaktiviteter. Mennesker med utviklingshemming har rett til et selvstendig liv og skal ha de samme valgmulighetene som andre. Dette gjelder også muligheten til å delta i ordinære idrettstilbud eller aktiviteter i fritiden og dagliglivet for øvrig. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet koordinerer den samlede politikken på dette feltet.