5. Petroleumsskatten
Fellesskapet eig ressursane på norsk sokkel, og inntektene frå petroleumsverksemda er viktige for langsiktig finansiering av velferdssamfunnet. Petroleumsskattesystemet skal sikre at den ekstraordinære avkastinga, grunnrenta, kjem det norske folk som eigar av ressursane til gode. Effektiv skattlegging i næringar med ekstraordinær avkastning gjer det dessutan mogeleg å redusere vridande skattar i andre sektorar. Dermed kan ein redusere det samfunnsøkonomiske tapet knytt til skattlegging. Ein nøytral grunnrenteskatt vil ikkje påverke tilpassinga til verksemdene. Då vil ressursar som er lønsame for samfunnet òg vere lønsame for selskapa etter skatt, samtidig som ulønsame investeringar også vil vere bedriftsøkonomisk ulønsame.
Regjeringa foreslår å redusere satsen i friinntekta i særskatten frå 7,5 pst. til 5,5 pst. av kostpris for driftsmiddel som blir avskrivne under petroleumsskattelova § 3 b (produksjonsinnretningar og røyrleidningar). Departementet foreslår at reduksjonen i friinntektssatsen skal tre i kraft med verknad for kostnader til erverv av driftsmiddel pådratt frå og med 5. mai 2013, då forslaget blei kunngjort. Kostnader pådratt før denne datoen, skal framleis nytte gjeldande friinntektssats for resten av friinntektsperioden.
Ved realisasjon og uttak av driftsmiddel bør det vere symmetri i skattehandsaminga hos kjøpar og seljar. Det blir derfor gjort framlegg om ei tilsvarande endring av satsen til 5,5 pst. ved tilbakeføring av friinntekt ved realisasjon mv. av driftsmiddel.
Departementet foreslår ei overgangsføresegn som inneber at endringa ikkje skal gjelde kostnader pådratt til driftsmiddel omfatta av plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg og drift (PAD) mottatt av Olje- og energidepartementet før 5. mai 2013. Vidare skal endringa ikkje gjelde for kostnader pådratt til driftsmiddel omfatta av søknad om fritak for eller skriftleg underretning (søknad) om vesentleg avvik eller endring av føresetnadene for tidlegare PUD eller PAD mv., mottatt av Olje- og energidepartementet før 5. mai 2013. Overgangsføresegna gjeld berre kostnader pådratt seinast året for faktisk produksjonsstart for førekomsten, eller driftsstart for innretninga.
Reduksjonen av friinntektssatsen til 5,5 pst. vil anslagsvis auke skatteinntektene frå petroleumsverksemda med om lag 70 mrd. kroner målt som noverdi over perioden 2013–2050. Den delen av investeringar som selskapa dekkjer etter skatt, aukar. Lønsame investeringar vil framleis vere lønsame for selskapa etter skatt. Endringa i friinntektssatsen har avgrensa administrative effektar. Overgangsføresegna kan derimot innebere meirarbeid for selskapa og likningsstyringsmaktene nokre år framover.
Departementet viser til forslag til endring i petroleumsskattelova § 5 fjerde og femte ledd og forslag til ikraftsetjing- og overgangsføresegn.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, viser til regjeringens forslag om å sette ned satsen i friinntekten fra 7,5 pst. til 5,5 pst. Den samlede friinntekten reduseres dermed fra 30 pst. til 22 pst.
Flertallet viser til at ressursene på sokkelen tilhører folket i Norge. Petroleumsskatten skal sørge for at når verdiene tas opp, tilfaller grunnrenten (den ekstraordinære avkastningen) eieren, det norske fellesskapet. Samtidig skal systemet legge til rette for lønnsomme investeringer. Disse hensynene balanseres godt gjennom den norske petroleumsskatten.
Flertallet understreker at Norge, bedre enn de fleste andre land, har sørget for at de store verdiene fra naturressursene har tilfalt fellesskapet, samtidig som vi har sikret et investeringsvennlig regime. Den moderate innstrammingen i friinntekten som regjeringen foreslår, endrer ikke dette bildet. Dette er en mindre justering av en skjevhet som har gjort at staten har dekket en for stor del av kostnadene ved investeringer på sokkelen. Etter forslaget må selskapene ta en noe større del av kostnadene ved investeringer.
Flertallet vil understreke at stabilitet og forutsigbare rammevilkår er en styrke for det norske petroleumsskattesystemet. Hovedtrekkene i petroleumsskattesystemet har ligget fast siden 1992 og gjør det fortsatt. Hensynet til stabilitet kan imidlertid ikke stå i veien for endringer i lys av utviklingen i sektoren og forbedringer av systemet. Hensikten med petroleumsskattesystemet er først og fremst å sørge for at grunnrenten (den ekstraordinære fortjenesten) i stor grad tilfaller fellesskapet. Flertallet viser til at denne justeringen som foretas ikke rokker ved petroleumsskattesystemet. Det vil fortsatt være et investeringsvennlig skatteregime på norsk sokkel.
Flertallet har merket seg gjennom høringen og i mediene at en rekke av aktørene som rammes etterlyser en bred faglig utredning og muligheter for involvering. I den sammenheng viser flertallet til at problemstillingen er velkjent, drøftet og analysert av flere regjeringer, men at det først er nå det blir gjennomført.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener endringen over tid, sammen med vekstpakken for fastlandet, vil bidra til en mer balansert utvikling i norsk økonomi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2014 om en grundig vurdering av konsekvensene av regjeringens forslag om endring av friinntekten i kombinasjon med økt særskatt og en vurdering av andre forslag som kan øke utvinningsgraden for felt i drift.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hensikten med friinntekten er å skjerme investeringer med normal lønnsomhet fra særskatt. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag reduserer lønnsomheten av fremtidige prosjekter, og vil ramme marginale felt. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag vil påvirke aktivitetsnivået 20–30 år fram i tid, på samme måte som beslutninger og funn i de foregående tiårene har vært avgjørende for aktivitetsnivået i dag. For å opprettholde produksjonen i fremtiden er det nødvendig å investere i dag. Disse medlemmer viser til Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) om skatte- og avgiftsopplegget 2005 der det står følgende:
«Departementet foreslår at friinntekten gis en raskere fradragsprofil, ved at den settes til 7,5 pst. i fire år i stedet for 5 pst. i 6 år. Forslaget er i samsvar med omtalen gitt i St.meld. nr. 2 (2003-2004), jf. Budsjett-innst. S. nr. II (2003-2004). Samlet friinntekt skal fortsatt utgjøre til sammen 30 pst. av investeringen. Endringen vil bedre lønnsomheten etter skatt av investeringer bl.a. i haleproduksjon og økt utvinning.»
Disse medlemmer mener at det i årene fremover fortsatt vil være viktig å sørge for bedre lønnsomhet etter skatt av investeringer, bl.a. i haleproduksjon og økt utvinning. Disse medlemmer mener videre at det er viktig med stabile rammebetingelser for næringslivet, og at det er skadelig med vedtak som reduserer lønnsomheten av fremtidige prosjekter. Disse medlemmer vil derfor gå imot regjeringens endringsforslag i petroleumsskatteloven § 5 fjerde og femte ledd.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ser på petroleumsvirksomhetn og de ringvirkninger den skaper som svært viktig. Olje og gass og den virksomheten som er skapt rundt petroleumsvirksomheten er en vesentlig bidragsyter til at norsk økonomi er i en særstilling både med hensyn til aktivitet og finansiell stilling. Disse medlemmer merker seg at regjeringen nå er blitt så bekymret over kostnadsutviklingen og todelingen av økonomien i Norge at umiddelbare endringer i petroleumsskattesystemet gjennom endring av friinntekten er iverksatt. Disse medlemmer mener at stabilitet og forutsigbarhet er en av Norges fremste konkurransefortrinn, og er kritisk til mangelen på prosess mot næringen og grundig vurdering av konsekvensene i forkant av beslutningen. Petroleumsvirksomhet innebærer svært lang planleggings- og investeringshorisont, og endringer av skattesystem er ikke egnet som finjustert konjunkturvirkemiddel. Næringen har i møter med komiteen vist til at virkningene av innstrammingen først får effekt om flere år, og endringene kunne dermed ha blitt gjenstand for en høring eller diskusjon med næringen på forhånd uten at det dermed hadde skapt tilpasningsmuligheter av betydning.
Disse medlemmer har merket seg næringens sterke bekymring over at effektene av innstrammingene ikke er tilstrekkelig belyst og forutsetter derfor at departementet følger nøye med på aktivitetsnivået fremover. Det vil være naturlig at det legges frem grundigere analyser av effektene på bl.a. haleproduksjon, utnyttelse av eksisterende infrastruktur og økt utvinningsgrad fra eksisterende felt. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sine merknader og ambisjoner i Innst. 143 S (2011–2012).
Disse medlemmer merker seg overgangsordningen som bl.a. sikrer at endringen ikke skal gjelde kostnader pådratt til driftsmidler omfattet av plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg og drift (PAD) mottatt av Olje- og energidepartementet før 5. mai 2013. En overgangsregel som sikrer at de foreslåtte endringene ikke får tilbakevirkende kraft, er riktig og viktig. Det betyr samtidig at oljeselskapene vil måtte forholde seg til forskjellige skattesatser avhengig av når beslutningen om utbygging ble tatt, i mange år fremover. Disse medlemmer vil dermed også se det som naturlig om departementet vurderer konsekvensene av å gi fremtidige utbygginger som i stor grad benytter seg av eksisterende infrastruktur, samme friinntektssats som den som gjaldt før 5. mai 2013.
Disse medlemmer har merket seg regjeringens tydelige argumentasjon for at samfunnsøkonomiske prosjekter fortsatt vil være lønnsomme og at Norge fortsatt vil ha et investeringsvennlig skatteregime i Nordsjøen. Disse medlemmer legger da vekt på at endringen av friinntekt allerede er annonsert iverksatt og at hensynet til stabilitet og forutsigbarhet da heller tilsier at disse medlemmer ikke går imot regjeringens forslag, men heller forutsetter en tett oppfølging av hvilke utslag disse endringene gir.
Disse medlemmer merker seg også at regjeringen i forbindelse med senkning av selskapsskatten fra 28 pst. til 27 pst. fra 1. januar 2014, vil foreslå at særskatten økes fra 50 pst. til 51 pst. Disse medlemmer tar dette som et varsel om en endring som vil få bred omtale når statsbudsjettet fremlegges til høsten og ser det som naturlig at denne endringen diskuteres da. Disse medlemmer vil be regjeringen å komme tilbake i budsjettet for 2014 med en grundigere vurdering av konsekvensene av regjeringens forslag om endring av friinntekten i kombinasjon med en økt særskatt og en vurdering av andre forslag som kan øke utvinningsgraden i felt i drift.