12. Unntak i advokaters taushetsplikt på skatte- og avgiftsområdet
Departementet legg fram forslag om å ta inn føresegner i likningslova og meirverdiavgiftslova om at advokatar utan hinder av teieplikta skal gi skatte- og avgiftsstyresmaktene opplysningar om klientar sine pengeoverføringar, innskot og gjeld og kven som er partar i overføringar, på advokatar sine klientkonti, eventuelt andre konti som advokatar disponerer. Det same skal gjelde for andre tredjepartar som har lovbestemt teieplikt om denne typen opplysningar. Forslaget er presisert noko samanlikna med forslaget som var på høyring. Plikta til å gi opplysningar omfattar ikkje «underbilag og annen dokumentasjon til pengeoverføringer». I staden foreslår departementet at skatte- og avgiftsstyresmaktene kan krevje at advokatar og andre tredjepartar dokumenterer dei faktiske opplysningane dei pliktar å gi.
Føremålet med forslaget er å hindre at skattytarar og avgiftssubjekt kan unngå kontroll frå skatte- og avgiftsstyresmaktene ved at pengeoverføringar går via konti som høyrer til advokatar og andre tredjepartar med lovbestemt teieplikt, eller at dei oppbevarer middel på konti som høyrer til slike tredjepartar.
I Prop.141 L (2011–2012) Endringer i ligningsloven og merverdiavgiftsloven (kontrollbestemmelser og personalliste), blei det fremma nye kontrollføresegner i likningslova og meirverdiavgiftslova som trer i kraft 1. juli 2013. Forslaget som blir fremja her gjer endringar i desse reglane.
Forslaget om unntak i advokatar og andre tredjepartar si teieplikt vil ikkje få nemneverdige økonomiske og administrative følgjer, verken for aktuelle tredjepartar eller for skatte- og avgiftsstyresmaktene. Departementet foreslår at endringane i likningslova § 6-2 og meirverdiavgiftslova § 16-2 i lov 26. april 2013 nr. 16 om endringar i ligningsloven og merverdiavgiftsloven mv. (kontrollbestemmelser og personliste) tek til å gjelde straks. Endringane vil få verknad frå 1. juli 2013. Reglane gjeld for kontroller som finn stad etter iverksetjinga.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Flertallet viser til forslaget om at advokater og andre tredjeparter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, skal gi skatte- og avgiftsmyndighetene opplysninger om pengeoverføringer og innskudd på klientkonti.
Flertallet støtter den foreslåtte endringen i reglene, og begrunner dette med viktigheten av å hindre at skatte- og avgiftspliktige kan unngå kontroll ved at midler overføres eller oppbevares på konti hos en advokat med taushetsplikt. For å kunne fastsette korrekt skatt og avgift, er det sentralt at skatte- og avgiftsmyndighetene får opplysninger om pengeoverføringer. Myndighetene må få informasjon om hvem som står bak transaksjoner og hvem som er eiere av innestående beløp. Flertallet slutter seg derfor til at advokater og andre tredjeparter som har slike opplysninger, skal gi denne informasjonen til skatte- og avgiftsmyndighetene når de krever det, uten hinder av taushetsplikten. Flertallet mener det er hensiktsmessig at skatteetaten har rett til å få de samme opplysninger fra advokaters klientkonti som de får fra andre bankkonti.
Flertallet viser til at forslaget har vært på høring, og merker seg at flere instanser har kommet med innvendinger mot at forslaget ikke er tatt inn som en del av arbeidet til advokatlovutvalget. Dette ble også tatt opp av Advokatforeningen i finanskomiteens høring om revidert nasjonalbudsjett. Flertallet vektlegger likevel at forslaget som nå blir vedtatt kan bidra til å tette et hull i lovgivingen som per i dag skaper en svært uheldig rettssituasjon. Flertallet mener på dette grunnlag at det ikke er hensiktsmessig å vente på advokatlovutvalgets innstilling og at påfølgende lovendringer kan bli vedtatt. Flertallet mener imidlertid at spørsmålet om skatte- og avgiftsmyndighetene også bør få opplysninger om andre forhold hvor den skatte- eller avgiftspliktige bruker advokat, bør bli vurdert av advokatlovutvalget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at det ikke er noen uenighet om at skattemyndighetene skal ha samme tilgang til opplysninger om pengeoverføringer eller innestående beløp på bankkonto, uansett om det dreier seg om en vanlig bankkonto eller klientkonto hos advokat, men også at det er stor uenighet om nødvendigheten av å gjøre unntak for advokaters taushetsplikt for å få dette til. Taushetsplikten er sentral i mange sammenhenger og skal ikke svekkes uten at det er helt spesielle grunner til det. Disse medlemmer er sterkt i tvil om departementet har funnet en riktig løsning når tunge høringsinstanser som Datatilsynet, Riksadvokaten, FNO, Advokatforeningen, Revisorforeningen, Virke og Juristforbundet er kritiske eller ikke støtter forslaget. Disse medlemmer merker seg også at Advokatforeningen i finanskomiteens høring om revidert nasjonalbudsjett bekreftet at de ikke kjente til noen saker der forespørsler fra skatteetaten ikke er blitt etterkommet ved at klienter frivillig har gitt tillatelse til informasjonstilgang. I svar til finanskomiteen/Høyres fraksjon på spørsmål nr. 90, skriver imidlertid departementet at Skattedirektoratet har vist en tilbakeholdenhet med å be om informasjon på grunn av rettstilstanden, og at skatteetaten har flere saker den ikke har kommet videre med fordi det ikke har blitt ansett som aktuelt å be advokaten gi opplysninger om de reelle motparter i transaksjonen foretatt via klientkonto.
Disse medlemmer har også merket seg at Advokatforeningen mener at man kan finne løsninger som tilfredsstiller skatteetatens behov for informasjonstilgang uten å røre advokatenes taushetsplikt, men at departementet ikke kan yte lovteknisk bistand til utforming av Advokatforeningens forslag. Disse medlemmer forstår Advokatforeningen slik at utfordringen kan løses ved at klientkontoer kan opprettes i hver enkelt klients navn. Beløpsgrensen for når det skal opprettes egen konto må vurderes ut fra et vesentlighetshensyn. Tilgang til innestående beløp og til bevegelser på hver enkelt konto ville da bli løst via skatteetatens fullmakter overfor bankene. Disse medlemmer kan ikke se store utfordringer i å iverksette et slikt forslag i stedet for det forslaget som er fremmet.
Departementet opplyser også at det i januar ble nedsatt et utvalg som skal arbeide med forslag til nytt regelverk for advokater og andre som yter rettshjelp. Utvalget skal foreta en bred vurdering av advokaters taushetsplikt. Disse medlemmer mener det er mange grunner og hensyn som tilsier at man utsetter eventuelle forslag som innebærer svekkelse av advokaters taushetsplikt til utvalget har lagt fram sine konklusjoner.
Disse medlemmer vil derfor gå imot forslag til ny § 6-2 i ligningsloven og et nytt andre ledd i § 16-2 i merverdiavgiftsloven, og fremsetter i stedet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2014 fremme forslag der advokaters klientkontoer håndteres i tråd med Advokatforeningens forslag og slik at unntak fra taushetsplikten ikke er nødvendig.»