Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 15. mai 2013

Dokument 8:114 S (2012-2013) - Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen om å styrke pasientrettighetene for sårbare pasientgrupper

Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen 30. april 2013 vedlagt dokument 8:114 (2012-2013) til uttalelse.

I fremlegget ber representantene Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen om:

• 1. Stortinget ber regjeringen utarbeide en tiltaksplan for å forbedre pasientsikkerheten generelt, og til sårbare pasientgrupper spesielt. Sykehusene, Statens helsetilsyn og pasient- og brukerorganisasjoner bør inviteres til å delta i utformingen av en slik konkret tiltaksplan.

• 2. Stortinget ber regjeringen legge frem en sak der man styrker pårørendes rettigheter etter alvorlige uheldige hendelser i helsetjenesten.

• 3. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sikrer tilstrekkelig motivasjon i helsesektoren for å lære av egne og andres feil, og på den måten redusere uheldige hendelser.

Om tiltak som skal styrke kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten

Den 23. april 2013 behandlet Stortinget Meld. St.10 (2012-2013) «God kvalitet – trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.»

Bent Høie var saksordfører og formidlet følgende hovedbudskap fra komiteens innstilling:

«Alle partiene i komiteen har sluttet seg til de handlingspunktene som er oppsummert avslutningsvis i hvert kapittel i stortingsmeldingen. Dette er tiltak som dermed har bred støtte i gjennomføringen, som oppfattes som nødvendige, og som går i riktig retning.

Komiteen har spesielt merket seg følgende hovedtiltak:

• etablere et femårig nasjonalt program for pasientsikkerhet

• etablere permanent undersøkelsesenhet i Statens helsetilsyn

• gjennomføre en bred utredning om samfunnets oppfølging av alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten

• forslag om lovendring for å styrke pasienter og pårørendes rettsstilling i tilsynssaker

• gjennomføre et nasjonalt forsøk med kvalitetsbasert finansiering i spesialisthelsetjenesten

• utvikle og publisere flere kvalitetsindikatorer og utrede etablering av et nasjonalt register for den kommunale helse- og omsorgstjenesten»

De overordnede målene i meldingen er et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud (inkludert pårørende), økt satsning på systematisk kvalitetsforbedring og bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser. Jeg mener at mål og tiltak i denne stortingsmeldingen ivaretar de intensjonene forslagsstillerne ønsker å oppnå.

Stortingsmeldingen retter oppmerksomheten mot det systematiske forbedringsarbeidet. Innholdet i meldingen er organisert etter de viktigste virkemidlene, og ikke etter spesifikke målgrupper, diagnoser eller liknende. Dette er helt bevisst, fordi jeg ønsker en helse- og omsorgstjeneste som arbeider systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet overfor alle pasienter og brukere av tjenesten, og involverer pasienter og pårørende på en god måte.

Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» har satt i gang tiltak på områder hvor vi vet det er svikt og hvor det foreligger kunnskap om hvordan vi kan forebygge og redusere uønskede hendelser og pasientskader. Kampanjen har igangsatt viktige og riktige tiltak som skal videreføres og videreutvikles i det nasjonale programmet for pasientsikkerhet. Vi viderefører kampanjens organisering der en bredt sammensatt styringsgruppe med representanter fra kommune- og spesialisthelsetjenesten, pasienter, brukere og statlig forvaltning er sentrale i utformingen av programmet. Programmet skal være en arena der de ansvarlige aktørene deltar i et felles løft for å fremme pasientsikkerheten.

Vi har i dag systemer som fanger opp uønskede hendelser, og stortingsmeldingen har varslet videreutvikling av både meldeordning til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten med blant annet pilotering av ordningen i kommunene, og en permanent undersøkelsesenhet i Statens helsetilsyn.

Styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling

Regjeringen la 22. mars i år frem en lovproposisjon for Stortinget, Prop. 100 L (2012-2013), med lovforslag som skal styrke pasienters, brukeres og pårørendes stilling m.m. Proposisjonen er per dags dato til behandling i helse- og omsorgskomiteen.

De foreslåtte tiltakene og lovendringene skal gjelde for alle pasienter, brukere og pårørende, herunder sårbare pasientgrupper. Det foreslås bl.a:

• at dersom en pasient/bruker blir påført skade, alvorlige komplikasjoner eller død, og utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko, skal helse- og omsorgstjenesten informere om hvilke tiltak som iverksettes for at lignende hendelse ikke skal skje igjen.

• at helse- og omsorgstjenesten også skal informere om adgangen til å henvende seg til pasient- og brukerombudet og Fylkesmannen.

• at den nå gjeldende plikten helsepersonell har til å informere om adgangen til å søke erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning også skal gjelde på systemnivå, dvs. hos helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten og hos kommunen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

• at pasienter, brukere og pårørende gis innsyns- og uttalerett i tilsynssaker som behandles av Fylkesmannen. Slike rettigheter gis også i saker hvor Statens helsetilsyn behandler meldinger om alvorlige hendelser.

• at pårørendes rett til å be Fylkesmannen vurdere mulig lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten og rett til informasjon tydeliggjøres.

• at retten til å be Fylkesmannen vurdere mulig lovbrudd også skal gjelde systemfeil, ikke bare individfeil.

De foreslåtte lovendringene vil hovedsakelig fremgå av pasient- og brukerrettighetsloven, men det foreslås også endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven.

Om læring av feil i helse- og omsorgstjenesten

I Meld. St. 10 (2012 – 2013) legges det vekt på at for å lære av uønskede hendelser og for å bedre kvaliteten på tjenestene, må vi ha kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet, og åpenhet om resultatene. Ansatte og ledere må vite om virksomheten drives med for høy risiko, og om det er for stor variasjon i resultatene.

Måling av kvalitet og systematisk forbedringsarbeid skal stå sentralt i utviklingen av tjenestene framover. Kvalitetsmåling oppleves som meningsfylt for ledere og ansatte, dersom det kan føre til læring og endring i praksis.

Det konkrete arbeidet for å bedre kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten må i all hovedsak skje i virksomhetene. Systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid er et ansvar for ledere på alle nivåer i tjenesten. Arbeidet må forankres hos og etterspørres av toppledelsen, men mellomledere som arbeider nær pasienten har en nøkkelrolle.

Systematisk kvalitetsarbeid er en del av den ordinære virksomheten i helse- og omsorgstjenesten, og skal bidra til å gjøre arbeidet mer effektivt.

Regjeringen og nasjonale helsemyndigheter skal etterspørre kvalitet og støtte opp under arbeidet med tiltak på samfunns- og systemnivå.

Helse- og omsorgsdepartementet som eier av spesialisthelsetjenesten har vært opptatt av at de regionale helseforetakene og underliggende helseforetak har en systematisk oppfølging av uønskede hendelser og rapporter fra ulike tilsynsmyndigheter. Dette for å sikre at tiltak iverksettes, og at organisasjonen kontinuerlig lærer av uønskede hendelser og gjennomførte tilsyn. Dette fremgår av oppdragsdokument og foretaksmøtene i de regionale helseforetakene de senere årene. I foretaksmøtene både i 2011 og 2012 ble det også stilt krav om at styrene skal ha en gjennomgang av tilstanden i helseforetaksgruppen minimum én gang per år med hensyn til risikovurdering, oppfølging av internkontroll og tiltak for å følge opp avvik. Departementet har også hatt særskilt fokus på oppfølging av tilsyn i sine tertialoppfølgingsmøter med de regionale helseforetakene. I oppfølgingsmøtene har de regionale helseforetakene blitt bedt om å presentere sine rutiner for systematisk oppfølging av tilsyn, herunder hvordan de sikrer erfaringsutveksling i regionene.

Offentlig utvalg

Jeg antar også at representantene er godt kjent med at regjeringen i Meld. St. 10 (2012-2013) «God kvalitet – trygge tjenester», varslet en bred utredning av hvordan samfunnet bør følge opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten. På side 73 i meldingen fremgår bl.a. følgende:

«Regjeringen vil (…) sørge for at det blir gjennomført en bred utredning av hvordan samfunnet bør følge opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten. Oppfølgning av slike hendelser rører dypere sett ved spørsmål som omhandler rettsstatlige prinsipper, moral og etikk. Utredningen skal bidra til å sikre at hele bredden i problemstillingen blir vurdert. Det er behov for en vurdering av om dagens virkemidler for å håndtere mistanke om lovbrudd eller alvorlige hendelser er effektive nok, inkludert en vurdering av problemstillinger knyttet til læring og bruk av sanksjoner. Utredningen skal helt konkret vurdere om det ved særlig alvorlige hendelser er behov for å følge opp saken utover det tilsynet som følger av dagens lovgivning, herunder om det bør opprettes en uavhengig sikkerhetskommisjon. I denne sammenheng er det nødvendig å vurdere hvilken rolle en slik kommisjon eventuelt skal ha som en del av et helhetlig system for å følge opp uønskede hendelser.»

Regjeringen vil i løpet av våren nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg som skal vurdere de ovennevnte problemstillingene.

Etter min mening viser ovennevnte at regjeringen allerede har vurdert og satt i gang flere tiltak som ivaretar de hensyn som representantene etterspør. Videre vil flere av problemstillingene være sentrale vurderingstemaer for det planlagte utvalget.