Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Håkon Haugli, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Thor Lillehovde, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til representantforslaget som tar utgangspunkt i at noen pasienter er ressurssterke og svært bevisste på hvilke tjenester man både har rett til og behov for, mens andre pasientgrupper har et mindre bevisst forhold til dette. Komiteen vil understreke at det forhold at mange enkeltmennesker av forskjellige grunner vil ha liten mulighet til å fremme sine rettigheter og behov, stiller særlige krav til lovgivning, regelverk, organisering, kunnskap og etisk refleksjon i helsetjenesten. Komiteen vil også fremheve at de samme forhold i spesielle livssituasjoner kan være situasjonen for alle, også for enkeltmennesker som ellers vil regne seg selv som ressurssterke. Vi er alle sårbare ved alvorlig sykdom, og komiteen mener organisering og drift av helsetjenesten må ha dette som fundament.

Komiteen viser til sykehistorien som forslagsstillerne omtaler, hvor Helsetilsynet har konkludert med at det sviktet i flere ledd ved oppfølgingen av ham, og at han ikke fikk forsvarlig helsehjelp. Uheldige hendelser som fører til dødsfall er svært alvorlig, og komiteen mener samfunnet har en etisk plikt til å arbeide systematisk for å forebygge slike hendelser. Komiteen mener bedre kunnskap, skjerpet bevissthet og systematisk forbedringsarbeid må hele pasientsikkerhetsområdet på etableres blant de viktigste sakene på den helsepolitiske dagsorden og blant ledere i helsetjenesten.

Komiteen mener Meld. St. 10 (2012–2013) «God kvalitet – trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten» både beskriver det arbeid som er satt i gang, og retning for videre arbeid. Komiteen mener gode løsninger innebærer avveining av krevende dilemmaer blant annet knyttet til melding om uheldige hendelser, god læringskultur og spørsmålet om samfunnets sanksjoner ved brudd på lov og regelverk. Regjeringen fremhever i Meld. St. 10 (2012–2013), og komiteen støtter dette, at det er behov for en vurdering av om dagens virkemidler for å håndtere mistanke om lovbrudd eller alvorlige hendelser er gode nok, inkludert en vurdering av problemstillinger knyttet til læring og bruk av sanksjoner overfor helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten. Komiteen støtter derfor at regjeringen har varslet en bred utredning om hvordan samfunnet bør følge opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten.Komiteen mener det vil være naturlig at utvalget også vurderer hvordan utsatte gruppers interesser bør ivaretas ved upåregnelige alvorlige hendelser, og legger til grunn at pårørendes rolle også vurderes i tillegg til de arbeider som allerede er gjennomført. Komiteen viser ellers til stortingsmeldingen, hvor det blant annet fremgår at pasientsikkerhetskampanjen videreføres gjennom en femåring handlingsplan.Komiteen mener det bidrar til ledelsesmessig motivasjon og innsats at helse- og omsorgsministeren så tydelig fremhever pasientsikkerhetsarbeidet i Stortinget, i styringsdokumenter til de regionale helseforetakene og i allmenn debatt.

Komiteen viser til Prop. 100 L (2012–2013) «Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling)», som nå er til behandling i Stortinget med lovforslag som skal styrke pasienters, brukeres og pårørendes stilling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det vesentlige fra representantforslaget er ivaretatt gjennom det arbeidet som pågår, og foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende at helsetjenesten tar nødvendige hensyn til ulike menneskers funksjonsnivå i møte med den enkelte pasient. Disse medlemmer mener det er grunnleggende at man i spesielle tilfeller som det er vist til i dette representantforslaget, legger til grunn den informasjonen man får av pårørende. Disse medlemmer mener dette er en god indikasjon på at pårørendes rettigheter ikke er tilstrekkelig ivaretatt i dagens lovverk. Disse medlemmer erkjenner at feilbehandlinger kan og trolig vil finne sted i helsetjenesten. Disse medlemmer er imidlertid overrasket over at flertallet ikke i større grad velger å gi et tydelig signal om hva man forventer av helsetjenesten i slike situasjoner. Disse medlemmer mener det er nødvendig med tydelige signaler fra Stortinget for å bidra til å styrke kampen mot uheldige hendelser i helsesektoren. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak der man styrker pårørendes rettigheter etter alvorlige, uheldige hendelser i helsetjenesten.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sikrer tilstrekkelig motivasjon i helsesektoren for å lære av egne og andres feil, og på den måten redusere uheldige hendelser.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en tiltaksplan for å forbedre pasientsikkerheten generelt og til sårbare pasientgrupper spesielt. Sykehusene, Statens helsetilsyn og pasient- og brukerorganisasjoner bør inviteres til å delta i utformingen av en slik konkret tiltaksplan.»