4.9.1 Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet

4.9.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Konseptvalgutredning dekommisjonering av nukleære anlegg

Det er behov for å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) om framtidig dekommisjonering (nedbygging) av de nukleære anleggene på Kjeller og i Halden. Det er ikke besluttet når dekommisjonering av de nukleære anleggene skal skje. KVU-en skal inngå som beslutningsgrunnlag for valg av oppryddingsnivå når dekommisjonering av de nukleære anleggene i Norge vil finne sted. En slik avklaring skal ta hensyn til konsekvensene for miljø og samfunn i de respektive kommunene, sikkerhetsrisiko og kostnadsnivå ved valg av et bestemt dekommisjoneringsnivå, samt nasjonal lovgivning og relevante internasjonale anbefalinger. Kostnadene ved å få gjennomført konseptvalgutredningen er anslått til 6 mill. kroner.

Kunnskap og kompetanse om immaterielle rettigheter

Regjeringen har lagt fram Meld. St. 28 (2012–2013) Unike idear, store verdiar – om immaterielle verdiar og rettar. I meldingen foreslår regjeringen enkelte tiltak for å styrke kunnskapen og kompetansen om immaterielle rettigheter. Enkelte av tiltakene skal gjennomføres av Patentstyret og Innovasjon Norge, og det foreslås derfor at bevilgningene over kap. 901 Patentstyret og kap. 2421 Innovasjon Norge økes med til sammen 2,4 mill. kroner ved at bevilgningen over kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres tilsvarende, jf. nærmere omtale under kap. 901 post 1 og kap. 2421 post 70.

Handlingsplan for kultur og næring

Regjeringen legger våren 2013 fram en handlingsplan om kulturnæringene som skal bidra til økt verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser innenfor kulturnæringene. Planen vektlegger satsing på innovasjon og entreprenørskap gjennom samarbeid og nettverk, eksport av kulturtjenester, internasjonalisering og økt kunnskap om kulturnæringene. Handlingsplanen er et samarbeid mellom Nærings- og handelsdepartementet, Kulturdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

I handlingsplanen foreslås det en kulturnæringssatsing som skal forvaltes av Innovasjon Norge og Norsk Kulturråd i fellesskap. Tiltaket foreslås finansiert med midler over budsjettene til Nærings- og handelsdepartementet, Kulturdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Det foreslås derfor at bevilgningen over kap. 2421 Innovasjon Norge, post 71 Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer økes med 5 mill. kroner ved at bevilgningen under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres tilsvarende, jf. omtale under kap. 2421 post 71.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 900 post 21 redusert med 1,4 mill. kroner, til 42,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.1.2 Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Sammendrag

Norge har i mange år vært medlem i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), FNs maritime organisasjon, og vil gjennom medlemskapet påvirke utforming av internasjonale regelverk for skipsfarten. I Prop 1 S (2012–2013) er medlemsbidraget til IMO omtalt, men ikke støtte til enkeltprosjekter. Norge har i tillegg til medlemsbidraget også støttet egnede IMO-prosjekter innen sjøsikkerhet, miljø og security i flere år. For budsjettåret 2013 er det satt av 1 mill. kroner til støtte til IMOs bistandsprosjekter under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.9.1.3 Post 74 (Ny) Tilskudd til regelråd

Komiteens medlem fra Venstre mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av «skjemaveldet», og dette medlem ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.

Dette medlem viser i den forbindelse til Dokument 8:61 S (2009–2010), forslag fra Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å opprette et eget norsk regelråd etter svensk modell. I Sverige er bedriftenes administrative kostnader knyttet til skjemaveldet redusert med 7,3 pst. netto, og 11 pst. brutto, og har gitt svensk næringsliv en besparelse på over 7 mrd. svenske kroner. Målet om 25 pst. reduksjon opprettholdes, og man er på god vei til å lykkes. Erfaringene med det svenske regelrådet er så gode at mandatperioden for rådet er forlenget til ut 2014 og avsluttes ikke ved utgangen av 2010, som opprinnelig planlagt.

Dette medlem foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner til etablering og drift av et norsk regelråd.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.9.2 Kap. 901 Patentstyret

4.9.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Styret for det industrielle rettsvern endret navn til Patentstyret i forbindelse med ikrafttredelsen av patentstyrelova 1. april 2013.

Regjeringen har lagt fram Meld. St. 28 (2012–2013) Unike idear, store verdiar – om immaterielle verdiar og rettar. I meldingen vises det til at god håndtering av immaterielle verdier kan være et konkurransefortrinn for norske bedrifter, og at det er behov for å styrke bedriftenes kompetanse på området. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til veiledning- og rådgivningstjenesten for små og mellomstore bedrifter gjennom Patentstyret. Det foreslås også en mindre økning på 0,4 mill. kroner, til Patentstyrets utadrettede arbeid. Kostnadene er dekket inn ved tilsvarende reduksjon av Nærings- og handelsdepartementets budsjett, jf. nærmere omtale under kap. 900 post 21.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 901 post 1 økt med 1,4 mill. kroner, fra 235,4 mill. kroner til 236,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.9.3 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

4.9.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Som oppfølging av Prop. 111 L (2012–2013) Endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger), legges det opp til å utvikle en teknisk løsning som gjør det mulig å stifte aksjeselskaper elektronisk i Foretaksregisteret. Dette vil kunne redusere omfanget av den formelle prosessen ved nystiftelse av aksjeselskap betraktelig. Løsningen kan f.eks. knyttes til Altinn, der stiftelsesdokumentet med vedlegg, opprettes og underskrives i Altinn. Opplysninger som skal gis i registermeldingen til Foretaksregisteret kan da også hentes automatisk fra stiftelsesdokumentet. Brønnøysundregistrene har beregnet kostnadene forbundet med en slik løsning til 5 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 904 post 1 økt med 5 mill. kroner, fra 314,8 mill. kroner til 319,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.4 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

4.9.4.1 Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2013 valgte å videreføre gjeldende ordning knyttet til tiltak for sysselsetting av sjøfolk etter de samme kriterier som har gjeldt siden 2008. Dette medfører at de rederier som er innenfor ordningen mottar refusjon tilsvarende summen som er innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, begrenset oppad til 198 000 kroner. Ordningen forvaltes av Sjøfartsdirektoratet på grunnlag av forskrift om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, veiledninger fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet og brev med nærmere presisering om rapporteringsrutiner og maler.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 ble det foreslått å sette av 1 600 mill. kroner til sysselsettingstiltak for norske sjøfolk. Dette er det samme beløpet i kroner som ble foreslått i statsbudsjettet for 2012. Dersom en tar med den årlige lønns- og prisveksten i samfunnet, innebærer dette en reell nedgang i bevilgningen til sysselsettingen av sjøfolk. Regjeringen bemerket i budsjettproposisjonen at grunnen til dette er at man ønsker å begrense veksten innenfor dette området. Disse medlemmer vil videre påpeke at de rederier som er en del av ordningen også må delta i tiltak for opplæring av sjøfolk. Dette innebærer at alle rederier må betale inn et beløp per ansatt til et kompetansefond under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Det beløp som betales inn er 500 kroner per ansatt. Disse midlene fordeles til flere formål som er redegjort for i proposisjonen. Regjeringen bemerket i budsjettproposisjonen at de legger til grunn at ca. 11 000 sjøfolk vil omfattes av ordningen i 2013. Det er dette som danner grunnlaget for bevilgningen på 1 600 mill. kroner. Det knytter seg stor usikkerhet til bevilgningens størrelse hva gjelder tiltak for sysselsetting av sjøfolk da dette vil være avhengig av både lønnsutviklingen for sjøfolkene og ikke minst det antallet sjøfolk som blir omfattet av den. Disse medlemmer vil bemerke at det refusjonstaket som ligger til grunn for ordningen og som er satt til 198 000 kroner per sysselsatt ikke har vært regulert siden innføringen av denne begrensningen gjeldende fra 1. juli 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Dette ble av flertallet gjennomført for å begrense ytterligere vekst for de samlede utgifter under refusjonsordningen.

Disse medlemmer vil vise til at refusjonsordningen er svært viktig for de rederiene dette gjelder all den tid disse opererer i et internasjonalt marked der mange av de land vi konkurrerer med har betydelig bedre ordninger enn det vi nå har i Norge. Mens man fra norsk side har valgt denne ordningen med en refusjonsordning begrenset oppad til 198 000 kroner, har flere av de land vi konkurrerer med valgt en modell med en ren nettolønnsordning. Dette innebærer selvfølgelig at så lenge vi fra norsk side har et refusjonstak begrenset oppad til 198 000 kroner, og som ikke har vært justert siden 2008, mens andre opererer med en ren nettolønn, medfører dette tapt konkurransekraft for de norske rederiene. Disse medlemmer mener det nå må iverksettes et arbeid som har som siktemål å lovfeste en fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk slik at en er sikret en bedre konkurranseevne overfor de land vi konkurrerer med og samtidig gir næringen en større forutsigbarhet og ikke minst sikkerhet for at en får refundert de faktiske utgiftene en har på lik linje med våre konkurrenter. Inntil man får vedtatt en lovfestet fullverdig nettolønnsordning for norske sjøfolk må man sørge for at det refusjonstaket som i dag er gjeldende innenfor dette feltet blir lønns- og prisjustert slik at man opprettholder det faktiske nivået en hadde på ikrafttredelsestidspunktet 1. juli 2008.

Disse medlemmer er av den mening at det bør jobbes internasjonalt for å avskaffe denne formen for næringssubsidier, men inntil det kan oppnås enighet på dette området bør også Norge ha en ordning som er konkurransedyktig av hensyn til sysselsetting av norske sjøfolk. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til Fremskrittspartiets representantforslag om en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk, jf. Dokument 8:9 S (2011–2012). Dette forslaget ble ikke vedtatt av Stortinget.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 170 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 170 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning gjeldende for de som oppfyller dagens kriterier for å bli omfattet av refusjonstaket på 198 000 kroner.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en justering av refusjonstaket knyttet til sysselsetting av sjøfolk, slik at dette tar høyde for lønns- og prisveksten fra og med innføringen 1. juli 2008 og frem til og med lønnsoppgjørene våren 2013.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har høye ambisjoner for den maritime næringen. Disse medlemmer vil legge til rette for at godt kvalifiserte sjøfolk får gode arbeids- og levevilkår. Disse medlemmer viser til at 100 000 mennesker har sin arbeidsplass i den maritime næringen, som har en verdiskaping som utgjør i overkant av 7 pst. av Norges BNP. Disse medlemmer vil understreke at det er bred politisk enighet om at ordningene med tilskudd til sysselsetting av sjøfolk skal bestå. Disse medlemmer viser til at Høyre har lagt frem en maritim strategi, hvor disse medlemmer legger til grunn at rammevilkårene for skipsfartsnæringen må være på nivå med rammevilkårene i EU. Høyre vil nedsette et utvalg som skal ha som mandat å styrke Norge som maritimt vertsland. Høyres mål er en konkurransedyktig nettolønnsordning i både NIS og NOR, i kombinasjon med en vurdering av områdebegrensningene som nå gjelder i NIS. Disse medlemmer viser til et slikt utvalg først vil bli nedsatt i etterkant av det nå nært forestående Stortingsvalget i 2013, og at utvalgets vurderinger og anbefalinger således ikke foreligger. Disse medlemmer viser til at Høyre i forbindelse med revidert budsjett for 2013 av naturlige årsaker derfor fortsatt vil legge til grunn den modell som lå til grunn for vårt alternative statsbudsjett for 2013. Disse medlemmer legger imidlertid til grunn at en justering som omfatter offiserer, motormenn, matroser og opplæringsstillinger, skal gjelde alt fra revidert budsjett 2013. Det samme skal vår forpliktelse til å sikre drift av Hurtigruten av hensyn til lokalbefolkningen, turistnæringen og lokalt reiseliv, og disse medlemmer viser til at Høyre støtter den avtalen som er inngått mellom den norske stat og Hurtigruten fra 2012 til 2019.

Disse medlemmer vil fremheve at arbeidsplassene i den maritime næringen til dels er utsatt for sterk internasjonal konkurranse og at tilbakemeldinger Høyre får viser at dagens ordning med fartsområdebegrensninger for ulike grupper i kombinasjon med ulike nettolønnsordninger har svakheter. Hvor god dagens ordning er oppleves ulikt fra rederier i de ulike kategoriene ordninger, og disse medlemmer vil understreke at Høyre ikke utelukker at et bredt, grundig og partsinkluderende utvalgsarbeid kan lande på en fremtidig løsning som er skreddersydd for å i større grad enn i dag sikre norsk maritim kompetanse og norsk kapital.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 74 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre mener at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik at skatteordningene blir så gunstige for en næring, at de utkonkurrerer andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og for fiskerinæringen.

Dette medlem viser videre til at Econ Pöyry i en nylig framlagt rapport konkluderer med at ordningen er samfunnsøkonomisk ulønnsom. Dette medlem viser videre til at hovedbegrunnelsen for ordningen er at «alle andre» har den. Dette medlem tror at ordningen vil bli avviklet i en rekke land dersom Norge og/eller andre land tar et første skritt. Dette medlem viser i så måte til et oppslag i Dagens Næringsliv 13. juni 2012 hvor det framgår at finansministeren og næringsministeren er uenige om fortsatt subsidiering av norske sjøfolk og hvor finansministeren uttaler:

«Vi er for like konkurransevilkår på et lavest mulig subsidienivå. Jeg tror EU-landene nå gjør klokt i å ta ned sine subsidier fra A til Å og bruke midlene på vekstfremmende tiltak som gir sysselsetting.»

Det er en uttalelse dette medlem er grunnleggende enig i. Dette medlem oppfordrer derfor næringsministeren til snarest å ta et initiativ til at ordningen avvikles i de fleste land, slik at konkurranseforskjellen fortsatt blir lik mellom norske og andre sjøfolk.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 535 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 535 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.9.5 Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

4.9.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å bevilge 1,1 mill. kroner til å dekke økte pensjonskostnader i 2013 som følge av sammenslåingen av Skipsregistrene og Sjøfartsdirektoratet per 1. januar 2012, jf. omtale i Prop. 1 S (2011–2012) for Nærings- og handelsdepartementet.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 910 post 1 økt med 1,1 mill. kroner, fra 358,2 mill. kroner til 359,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.6 Kap. 920 Norges forskningsråd

4.9.6.1 Post 50 Tilskudd

Sammendrag

For å stimulere til økt FoU-virksomhet i skogsektoren foreslås det å øke bevilgningen til relevante programmer for næringen under Norges forskningsråd, som brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer (BIONÆR), med 25 mill. kroner. Framtidig vekst i skogsektoren vil måtte komme fra nye produkter, utnyttelse av nye råstoff og nye produksjoner, som vil være vanskelig å oppnå uten en betydelig FoU-innsats. Tiltaket skal treffe hele verdikjeden skog og tre. Det vises til nærmere omtale av tiltakspakken for skogsektoren under Andre saker.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 920 post 50 økt med 25 mill. kroner, fra 1 413,9 mill. kroner til 1 438,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil trappe opp bevilgningene til brukerstyrt og næringsrettet forskning og utvikling.

Disse medlemmer viser til at den næringsrettede forskningen gjennom forskningsrådets BIA-program (Brukerstyrt innovasjonsprogram) er en av norsk næringslivs viktigste utviklingsarenaer. Disse medlemmer viser til at SSBs rapport 46/2012 Innovasjon i norsk næringsliv 2008–2010 dokumenterer en bekymringsfull utvikling. De siste fire til fem årene har det vært en nedgang i den næringsrettede forskningen, og det er grunn til å tro at en konsekvens av dette er mindre innovasjon i bedriftene. Disse medlemmer viser til at regjeringen nylig la frem en forskningsmelding. I sin reaksjon på forskningsmeldingen uttalte Abelia at det er

«uforståelig at meldingen ikke fremmer vesentlige tiltak som tar sikte på å stimulere til mer forskning i næringslivet eller oppnå mer forskningsbasert innovasjon.»

NHO uttalte:

«den store svakheten er at meldingen er oppsiktsvekkende lite nytenkende og tiltaksløs når det gjelder direkte næringsrettede tiltak.»

Disse medlemmer legger særlig vekt på at BIA finansierer prosjekter som springer ut av prosjekter hvor ideene er utviklet i eksisterende bedrifter, og ikke minst at det allerede finnes godkjente prosjekter som kan settes i gang forutsatt en økt ramme. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til BIA med 200 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 200 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 225 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre mener det er et stort behov for å styrke den næringsrettede forskning. Dette medlem viser til den nylig fremlagte forskningsmeldingen, Meld. St. 18 (2012–2013), som på ingen måte bidrar til det løftet som er nødvendig på dette området. Dette medlem viser i denne forbindelse til beskrivelsen NHO har gitt av nevnte melding:

«Meld. St. 18 er oppsiktsvekkende svak når det gjelder direkte tiltak for å fremme forskning og utvikling i næringslivet. Det finnes ingen forpliktende signaler om å trappe opp innsatsen på eksisterende virkemidler som beviselig fungerer godt.»

Dette medlem deler denne beskrivelsen, og vil i denne forbindelse foreslå å styrke den næringsrettede forskningen gjennom Forskningsrådets programmer med 75 mill. kroner i inneværende år, herunder 25 mill. kroner øremerket Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). BIA er Forskningsrådets største program og en av norsk næringslivs viktigste samarbeidspartnere. 50 pst. av FoU-investeringene i Norge gjøres av bedrifter som har BIA som eneste finansieringskilde. BIA finansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og utfordringer, og det er et betydelig potensial for flere realiserte prosjekter gitt at rammen økes.

Videre mener dette medlem at det er et stort potensial for FoU knyttet til arbeidskraftsbesparende teknologi til bruk i offentlig sektor, og særlig i helsesektoren. Dette vil øke effektiviteten i sektoren og dermed bedre både behandlingskapasitet og ikke minst frigjøre tilstrekkelig antall hender som det er og vil bli behov for i tiden som kommer. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at Forskningsrådet igangsetter et program for forskning på arbeidskraftsbesparende teknologi i helsesektoren, med en ramme på 25 mill. kroner.

Dette medlem mener også at det er behov for å styrke forskningen på nye anvendelsesområder for biomasse (skog), og foreslår å bevilge 25 mill. kroner til dette. I tillegg vises det til øvrige næringsrelevante tiltak fremmet av dette medlem i denne innstillingen, herunder forbedringer i Skattefunn, økte program-midler til SIVA, diverse risiko-kapitaltiltak mv.

Dette medlem viser i denne forbindelse også til behandlingen av Meld. St. 18 (2012–2013).

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 75 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 100 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.9.7 Kap. 922 Romvirksomhet

4.9.7.1 Post 50 Norsk Romsenter

Sammendrag

Det er behov for å dekke økte kostnader i forbindelse med oppskytingen av AISSat-2 satellitten gjennom omdisponering innenfor kap. 922. Det vises til omtale under post 74.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 922 post 50 redusert med 0,8 mill. kroner, fra 53,3 mill. kroner til 52,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.7.2 Post 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres

Sammendrag

Oppskytingen av AISSat-2 satellitten, som skal finne sted i andre halvdel av 2013, vil bli dyrere enn tidligere antatt. Årsaken til dette er at de endelige kostnadene fra leverandør for oppskyting har økt i forhold til tidligere beregninger. Økningen foreslås dekket inn ved å redusere kap. 922 post 50 tilsvarende.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 922 post 74 økt med 0,8 mill. kroner, fra 13,5 mill. kroner til 14,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.8 Kap. 928 Skattefunn

4.9.8.1 Post 71 (Ny) Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats gjennom Skattefunn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Statistisk sentralbyrå (SSB) har evaluert Skattefunn-ordningen, og avleverte sluttrapport i januar 2008. Evalueringen viser blant annet at for hver krone som gis under Skattefunn, øker FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskaping og innovasjon har økt i perioden Skattefunn har eksistert, og at mange bedrifter som ikke hadde noen FoU-aktivitet, nå er stimulert til å starte et langsiktig arbeid.

Disse medlemmer konstaterer at Skattefunn er en svært effektiv, målrettet og ubyråkratisk ordning rettet mot en del av næringslivet som ikke nås lett gjennom andre tiltak og som tradisjonelt ikke har hatt FoU-aktivitet av noen betydning. Ordningen er en viktig del av det å stimulere til et mer kunnskapsorientert norsk næringsliv.

Disse medlemmer er glad for at også regjeringen har varslet at de mener at Skattefunn er et godt virkemiddel og vil styrke ordningen, etter å ha svekket ordningen betydelig. Disse medlemmer konstaterer imidlertid at regjeringen ikke vil legge frem hvilke endringer som skal foreslås før i statsbudsjettet for 2014.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i 2005 fattet vedtak om innføring av en ny tilskuddsordning for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen. Ulønnet arbeidsinnsats vil typisk finnes i enkeltpersonforetak og noen gründerselskaper. Det ble også bevilget samlet 70 mill. kroner til ordningen i forbindelse med prosjekter som oppfyller Skattefunns FoU-kriterier og som kunne dokumentere ulønnet arbeid utført i perioden 2002–2005. Den sittende regjering har imidlertid valgt å ikke videreføre denne ordningen med bakgrunn i at EFTAs overvåkingsorgan ESA i mars 2006 besluttet å åpne en formell undersøkelsesprosedyre. ESA har imidlertid nå fattet positivt vedtak om tilskuddsordningen for ulønnet arbeid i Skattefunn-prosjekter. ESAs vedtak åpner trolig ikke for at ordningen skal gis tilbakevirkende kraft for årene 2006 og 2007, men at den kan gjelde for inneværende år. Imidlertid er det fullt mulig å gi støtte til ulønnet forskningsinnsats i 2006 og 2007, slik mange småbedrifter har lagt til grunn, som bagatellmessig støtte på samme måte som for årene 2002–2005. Regjeringen og regjeringspartiene har imidlertid ikke benyttet denne muligheten, men tvert imot stemt ned forslag fra opposisjonen om å gjeninnføre ordningen ved flere anledninger.

Disse medlemmer mener at ordningen med støtte til ulønnet arbeidsinnsats er en målrettet ordning spesielt rettet mot den type gründere og enkeltpersonforetak som har mulighet til å vokse og til bidra til økt innovasjon og verdiskaping.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 40 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.9.9 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

4.9.9.1 Post 96 Aksjer

Sammendrag

Regjeringen foreslår en tilførsel på 500 mill. kroner i innskuddskapital til Investinor AS for å øke selskapets mulighet til å bidra til framvekst av internasjonalt orienterte konkurransedyktige bedrifter innen skogsektoren, primært nyetableringer. Midlene forutsettes disponert i tråd med gjeldende føringer for selskapet, hvor Investinor blant annet kan gjøre investeringer som ivaretar utnyttelse av viktige naturressurser og bidrar til mindre miljøbelastning og begrensning av menneskeskapte klimaendringer. Selskapets normale avkastningskrav skal gjelde.

Det legges opp til at overføring av midlene skal skje gradvis, etter hvert som selskapet har behov for dem til investeringer og i samsvar med aksjelovens bestemmelser. Dette er i tråd med vanlig bransjepraksis. Nærings- og handelsdepartementet legger derfor opp til å plassere midlene på en ikke-rentebærende konto i Norges Bank som forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet. Dette innebærer at overføringer til Investinor AS også kan finne sted etter 2013.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 950 post 96 økt med 500 mill. kroner, fra 700 mill. kroner til 1 200 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i forbindelse med den lanserte «tiltakspakken for skogsektoren», fremmer forslag om å utvide kapitalen i Investinor AS med 500 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg at Investinor ifølge sin 1. kvartalsrapport for 2013 har drøyt 2,5 mrd. kroner stående i ubrukt investeringskapital. Disse medlemmer stiller seg derfor undrende til hvorfor bevilgningen økes med 500 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg imidlertid at midlene kun utbetales ved behov, og antar derfor at bevilgningen reverseres i forbindelse med nysalderingen.

Disse medlemmer er skeptisk til om investeringer i skogbruks- og trefordelingsindustrien faller inn under Investinors portefølje, samt hvorvidt det vil være en høy terskel for dagens virksomheter i skogsektoren for å få utløst denne type investeringer, da Investinor ifølge vedtektsfestet formål primært vil være tilgjengelig for selskap i vekst og industrialiseringsfasen, og ikke gjelder forbedringsprosjekter i eksisterende virksomhet.

Disse medlemmer merker seg også at Investinor ikke har hele landet som virksomhetsområde, og er følgelig betenkelige i forhold til hvor treffsikkert dette tiltaket er.

Disse medlemmer mener at om man skulle gjennomført tiltak for denne næringen og brukt 500 mill. kroner, er det andre tiltak som kunne vært langt mer hensiktsmessige, men som ville fått budsjetteffekt og kommet inn under handlingsregelen. Regjeringens tiltak gir etter disse medlemmers syn inntrykk av å være en «pyntet brud».

Komiteens medlem fra Venstre viser til regjeringens forslag om å øke innskuddskapitalen i Investinor med 500 mill. kroner som et ledd i den såkalte «skogpakken». Dette forslaget er etter dette medlems syn intet annet en ren symbolpolitikk uten reelt innhold. Investinor har minst av alt bruk for mer kapital. Selskapet har per 1. mai 2013 investert 1 293,1 mill. kroner av de totalt 3 700 mill. kroner selskapet har i investeringskapital, eller tilsvarende 35 pst.

I svar på Venstres spørsmål nr. 112 skriver også departementet at:

«Hvor mange av dagens selskaper innen skog- og trenæringene som egner seg for investeringer fra Investinor avhenger av selskapsspesifikke vurderinger, og vil således være vanskelig å beregne. Vi mener derfor at det ikke er forsvarlig å oppgi noe konkret anslag på det. Samtidig vil vi bemerke at Investinors handlingsrom for investeringer innen skog- og trenæringene ikke er begrenset til øremerkningen på 500 mill. kroner. Det vil også være mulig for selskapet å disponere mer av sin investeringskapital til denne næringen dersom det vurderes som forretningsmessig riktig av selskapet.»

Dette underbygger etter dette medlems syn vår påstand om at dette er en helt unødvendig bevilgning.

Dette medlem går således mot regjeringens forslag.

4.9.10 Kap. 2421 Innovasjon Norge

4.9.10.1 Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

Sammendrag

For å stimulere til økt utviklingsvirksomhet i skogsektoren foreslås det å bevilge 40 mill. kroner til landsdekkende innovasjonstilskudd og tapsfond for innovasjonslån, slik at flere innovasjons- og utviklingsprosjekter fra skogsektoren kan motta støtte. Innovasjon Norge velger selv hvor stor del av midlene som benyttes til landsdekkende innovasjonstilskudd eller tapsfond for innovasjonslån. Tiltaket skal treffe hele verdikjeden skog og tre. Det vises til nærmere omtale av tiltakspakken for skogsektoren under kapitlet Andre saker.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 2421 post 50 økt med 40 mill. kroner, fra 233,2 mill. kroner til 273,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å stimulere til økt forsknings- og utviklingsvirksomhet. Disse medlemmer viser til at landsdekkende innovasjonslåneordninger er et godt virkemiddel i så måte. Disse medlemmer viser til at Høyre vil styrke de landsdekkende innovasjonslåneordningene med 200 mill. kroner og at Høyre derfor foreslår å øke bevilgningen til formålet med 67 mill. kroner (tapsavsetning).

Disse medlemmer viser til at de landsdekkende etablerertilskuddene i Innovasjon Norge fungerer godt. Disse medlemmer frykter ordningen nå er så underdimensjonert fra regjeringens side, at den ikke kan gi den ønskede effekt. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 82 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 122 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre mener det er en stor utfordring å skape bedre markedsbaserte muligheter for å støtte de mest lovende ideene og innovasjonene med risikokapital – slik at prosjekter med stort verdiskapende potensial får bedre muligheter til å lykkes gjennom en sterkere oppskalering i tidlig fase. For å skape en mer dynamisk kultur for entreprenørskap og verdiskapende innovasjon, trengs det en nyorientering i norsk innovasjonspolitikk knyttet til det offentlige virkemiddelapparatet.

Det finnes i dag statlig støttede regionale og nasjonale såkornsordninger som totalt teller 16 fond. Prosjekttilfanget er tilsynelatende høyt og av god kvalitet, og investeringstakten har derfor vært høyere enn antatt. Denne ordningen har gjort at selskaper med stort vekstpotensial har lettere tilgang på kapital enn tidligere, og derved bidratt til at potensielle suksesser ikke er avsluttet.

Dette medlem har lenge tatt til orde for en lignende ordning som først og fremst er rettet mot selskaper med tilsvarende potensial i enda tidligere fase, der risikoen er så høy at det er svært lite attraktivt for investorer som styrer etter forretningsmessige idealer. En vesentlig risikoavlastning fra det offentlige vil åpne opp for interesse fra investorer som kan gi betydelige tilleggsverdier til oppstartsselskaper i denne fasen.

Dette medlem viser til Dokument 8:47 S (2010–2011) fra representantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om vridning av offentlige hjelpemidler i startfasen for oppstartsselskaper med stort vekstpotensial, og er svært fornøyd med at næringsministeren følger opp dette gjennom en endring av ordningen med landsdekkende etableretilskudd rettet mot vekstbedrifter. Dette medlem mener imidlertid at en intern omfordeling av 34 mill. kroner innenfor Innovasjon Norges portefølje, slik regjeringen foreslo og fikk vedtatt i forbindelse med statsbudsjett for 2013, er i minste laget, og foreslår derfor å styrke ordningen med en bevilgning på 20 mill. kroner.

Dette medlem mener videre at innovative offentlige anskaffelser har et potensial for å bli et kraftfullt innovasjonsverktøy som kan løse viktige samfunnsutfordringer. Dette medlem viser til at markedet for offentlige anskaffelser beløper seg til nær 400 mrd. kroner årlig. Skal vi lykkes må vi imidlertid ha inn insentivmekanismer som står i forhold til størrelsen av markedet og potensialet som finnes for å la offentlig sektor bli en innovasjonsdriver for privat næringsliv. En strategi som ikke følges av midler vil heller ikke få ønsket effekt, og risikerer å bli et velment slag i luften.

Dette medlem foreslår derfor at det etableres en tilskuddsordning på 25 mill. kroner for innovative offentlige anskaffelser som gir offentlige virksomheter anledning til å søke om ekstraordinære offentlige midler for å foreta særlig krevende innovative innkjøp.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 45 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 85 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.9.10.2 Post 60 (Ny) Innovasjonsbro

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å etablere en resultatbasert finansiering av inkubasjon etter modell av «Innovationsbron» i Sverige. Resultatbasert finansiering skal premiere de innovasjonsmiljøene som får til best resultat i form av avkastning og samfunnsnytte over tid. Dette medlem foreslår i første omgang å gjøre dette i form av en tilskuddsordning på 75 mill. kroner innenfor Innovasjon Norge, men er åpen for å se på andre organisasjonsformer på sikt. Dette medlem viser videre til forslag om å styrke ordningen med støtte til oppstartsselskaper med 20 mill. kroner, jf. post 50 over og forslag om å styrke SIVAs inkubatorprogram med 30 mill. kroner under kap. 2426 post 70 under som ledd i en helhetlig strategi for å styrke innovasjonsmiljøene i Norge.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.9.10.3 Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Sammendrag

Regjeringen har lagt fram Meld. St. 28 (2012–2013) Unike idear, store verdiar – om immaterielle verdiar og rettar. I meldingen vises det til at god håndtering av immaterielle verdier kan være et konkurransefortrinn for norske bedrifter, og at det er behov for å styrke bedriftenes kompetanse på området. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til veiledning- og rådgivningstjenesten for små og mellomstore bedrifter gjennom Innovasjon Norge. Kostnadene foreslås dekket inn ved tilsvarende reduksjon under kap. 900 post 21.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 2421 post 70 økt med 1 mill. kroner, til 339,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.10.4 Post 71 Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer, kan overføres

Sammendrag

For å stimulere til økt utviklingsvirksomhet foreslås det å bevilge 10 mill. kroner til nettverksaktiviteter i skogsektoren. Gjennom tiltaket skal Innovasjon Norge tilby finansiell og faglig støtte til langsiktig utvikling av nettverk og næringsklynger, og tiltaket skal treffe hele verdikjeden skog og tre. Innovasjon Norge skal som et ledd i arbeidet med nettverket ha en mobiliseringsrolle for å foredle og få frem gode prosjekter, og en del av bevilgningen må gå til å dekke kostnader ved å ivareta denne rollen. Det vises til nærmere omtale av tiltakspakken for skogsektoren under kapitlet Andre saker.

Regjeringen la våren 2013 fram en handlingsplan om kulturnæringene. Handlingsplanen skal bidra til økt verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser innenfor kulturnæringene, og vektlegger satsing på innovasjon og entreprenørskap gjennom samarbeid og nettverk, eksport av kulturtjenester, internasjonalisering og økt kunnskap om kulturnæringene.

I handlingsplanen foreslås det en kulturnæringssatsing som skal forvaltes av Innovasjon Norge og Norsk Kulturråd i fellesskap. Tiltaket foreslås finansiert med midler over budsjettene til Nærings- og handelsdepartementet, Kulturdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Målet er økt profesjonalisering, innovasjon og kommersialisering i kulturnæringene, samt å synliggjøre en koordinert virkemiddelinnsats overfor kulturnæringene. Det foreslås at det settes av 5 mill. kroner til tiltaket ved å øke bevilgningen over kap. 2421 Innovasjon Norge, post 71 Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer. Kostnadene foreslås dekket inn ved tilsvarende reduksjon av Nærings- og handelsdepartementets budsjett, jf. omtale under kap. 900 post 21.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 2421 post 71 økt med 15 mill. kroner, fra 401,2 mill. kroner til 416,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.10.5 Post 74 (Ny) Offentlig-privat innovasjonssamarbeid

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre ønsker å satse på å styrke det private, norske eierskapet. Dette vil ha flere positive effekter. Når Høyre ønsker å utvikle en ny veileder for offentlig-privat-innovasjonssamarbeid, så er det fordi vi mener dette kan åpne for økt innovasjon. Når det offentlige bruker rundt 400 mrd. kroner på offentlige anskaffelser, mener disse medlemmer at det å styrke innovasjonsprofilen på disse anskaffelsene vil kunne gi grunnlag for en satsing på flere gründere. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 15 mill. kroner i oppstart midler til en ny veileder for offentlig-privat-innovasjonssamarbeid.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.9.10.6 Post 76 Miljøteknologi, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i felles forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble foreslått en egen tilskuddsordning for å investere i pilotanlegg for utvikling av klima-, miljø- og energiløsninger, jf. St.prp. nr. 37 (2008–2009). Disse medlemmer viser til at bevilgninger til miljøteknologi kan gi viktige bidrag til en nødvendig omstilling av norsk næringsliv i en mer miljøvennlig retning, samtidig som det kan stimulere til ny teknologiutvikling. Dette vil styrke norsk industris konkurranseevne.

Disse medlemmer viser til betydningen av vår maritime næring, som sysselsetter 100 000 mennesker og står for en verdiskaping som utgjør i overkant av 7 pst. av Norges BNP. Disse medlemmer viser til at den norske maritime næringen har lagt stor vekt på en omstilling i mer miljøvennlig retning. Disse medlemmer viser til at Høyre vil bevilge 25 mill. kroner ytterligere til miljøteknologifond, rettet mot maritim næring.

Disse medlemmer peker på at det i Stortingets klimaforlik fra 2012 var enighet om en nasjonal satsing på klimateknologi gjennom opprettelsen av et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Enovas Grunnfond, som da var på 25 mrd. kroner. Det var i klimaforliket enighet om å trappe opp fondskapitalen i det nye fondet til 50 mrd. kroner innen 2016. Disse medlemmer mener at man bør legge den samme årlige avkastning til grunn for dette fondet som man i dag gjør for Statens pensjonsfond utland. Dette vil gi om lag dobbelt så store midler tilgjengelig hvert år til støtte til utvikling av klimateknologi enn dersom man som dagens regjering legger renten på statsobligasjoner til grunn.

Disse medlemmer peker på at med opprettelsen av et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging vil det bli tilgjengelig langt mer offentlige midler til utvikling av klimateknologi enn tidligere. Disse medlemmer peker på at det derfor er viktig å få frem gode og relevante prosjekter som kvalifiserer for støtte fra fondet gjennom miljøteknologiordningen. Disse medlemmer har merket seg at Enova gir uttrykk for at de i dag ikke klarer å bruke opp de pengene som blir bevilget til teknologiutvikling fordi tilgangen på gode prosjekter er for liten. Mye tyder på at hovedproblemet ligger i den tidlige utviklingsfasen, dvs. pilot- og demonstrasjonsfasen, som dekkes av miljøteknologiordningen. Innovasjon Norge opplyser de i 2012 mottok søknader for nesten 1 mrd. kroner til denne ordningen, mens de bare hadde bevilgninger til en fjerdedel. Disse medlemmer vil derfor fremheve at for å styrke Enova er det også nødvendig å styrke miljøteknologiordningen. Videre vil disse medlemmer anbefale at miljøteknologiprogrammet videreføres også etter 2013 for å sikre en bedre samordning av og innretning på virkemiddelapparatet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre er fornøyd med at regjeringen har adoptert Venstres forslag om å innføre en egen tilskuddsordning for å investere i pilotanlegg for utvikling av klima-, miljø- og energiløsninger, den såkalte miljøteknologiordningen. Dette ble blant annet foreslått i forbindelse med behandlingen av «krisepakken» St.prp. nr. 37 (2008–2009) i felles forslag fra Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti. Dette medlem viser til at Innovasjon Norge har rapportert at de i 2011 kom inn søknader om tilskudd gjennom ordningen på 900 mill. kroner, hvorav søknader for omkring 750 mill. kroner ble vurdert som relevante og behandlet, mens den økonomiske rammen for ordningen av Stortinget var fastsatt til 228,5 mill. kroner. Dette viser at miljøteknologiordningen er treffsikker, møter et stort behov i næringslivet og er rimelig treffsikker. Det er imidlertid et behov for å styrke ordningen slik at flest mulig bedrifter med relevante prosjekter kan få støtte. Dette medlem ønsker derfor å styrke ordningen ut over forslaget fra regjeringen med 40 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 40 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 40 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.9.10.7 Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å stimulere til økt forsknings- og utviklingsvirksomhet. Disse medlemmer viser til at landsdekkende innovasjonslåneordninger er et godt virkemiddel i så måte. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke de landsdekkende innovasjonslåneordningene med 200 mill. kroner. Disse medlemmer viser til forslag om økt tapsavsetning under post 50.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 200 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.9.11 Kap. 2426 SIVA SF

4.9.11.1 Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norwegian Centres of Expertise (NCE) er et nasjonalt program med mål om regional vekst gjennom mer samarbeid mellom næringsliv og utdannings- og forskningsmiljøer. Disse medlemmer viser til at NCE-klyngene er lokalisert i store deler av landet. Disse medlemmene viser til at Høyres engasjement for disse viktige norske klyngene daterer seg til de initiativ Høyres kommunalminister Erna Solberg tok for å opprette slike klynger, da Høyre satt i Bondevik II-regjeringen.

Disse medlemmer viser til at Norge gjør det dårligere enn våre naboer og handelspartnere innen forskning og innovasjon. Det utdannes for få innen natur- og ingeniørfag og en for liten andel av forskning og utvikling utføres i næringslivet. Høyre vil utvide denne satsingen på flere måter. Disse medlemmer viser til at Høyre vil legge til rette for Global Centres of Expertise (GCE) på næringslivsområdet, og at dette vil være et element i å realisere Høyres ambisjon om universitetsmiljøer i verdenstoppen. Slike satsinger må gjøres så ambisiøse og attraktive at de naturlig vil tiltrekke seg internasjonalt ledende forskere fra andre land.

Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner til å styrke NCE-programmet og til oppstart GCE.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at SIVA haretablert 50 inkubatormiljøer rundt om i hele landet. Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat næringsliv, kommuner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen til suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke sider. Årlig får 150 nye gründerbedrifter hjelp til å vokse og utvikle seg. Siden oppstarten av inkubatorprogrammet i år 2000 har mer enn 1 000 bedrifter fått denne muligheten. Erfaringene viser at bedriftene som utvikles i inkubatorene, er høykompetente virksomheter som sysselsetter om lag 2 600 personer. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet, slik at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene. Ettersom konkurransekraften og tilgangen på kapital er mindre i utkantene, er det svært viktig å lykkes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk, det danner også grunnlag for levende distrikter.

Tall fra SSB viser at bare tre av ti bedrifter som ble etablert i 2003, var aktive fem år senere. Bedriftene fra inkubatorene kan vise til sterkere vekst, flere ansatte og bedre markedstilgang enn gjennomsnittet. Bedriftene er også mer solide. Ca. 85 pst. av inkubatorbedriftene overlever de første tre vanskelige årene. Dette viser oss at inkubasjon er en effektiv strategi for å skape nye arbeidsplasser, og en strategi dette medlem vil styrke.

Inkubasjon gir resultater i form av solide arbeidsplasser og økt verdiskaping, noe vi trenger mer av. Samtidig viser flere evalueringer at inkubatorordningen og innovasjonsmiljøene er for svakt finansiert. Ved å øke satsingen på inkubasjon kan vi årlig utvikle 3–400 nye bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag. Dette vil også gi resultater i form av avkastning og økte skatteinntekter. Siden 2004 har Siva tilført inkubatorene 188,5 mill. kroner i tilskudd. Inkubatorbedriftene har bidratt tilbake til det offentlige med 2,2 mrd. kroner i skatter og avgifter. Eller sagt på en annen måte: For hver krone som er brukt, skapes det verdier tilsvarende 16,50 kroner.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å styrke SIVAs programmidler med en økt bevilgning på 30 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.9.12 Kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS

4.9.12.1 Post 71 (Ny) Viderefakturerte utgifter

Sammendrag

Før Eksportkreditt Norge inngår eller endrer låneavtaler på vegne av staten, vil det ofte være behov for å innhente eksterne advokat- og/eller konsulentuttalelser for å sikre lånets godhet. Som oppdragsgiver mottar Eksportkreditt Norge faktura fra advokaten/konsulenten og viderefakturerer siden disse regningene til låntaker. Inntil nå har slik fakturabehandling vært dekket over Eksportkreditt Norges driftsbudsjett. For klarere å skille mellom selskapets ordinære driftsutgifter og utgifter knyttet til utlånsordningen som skal viderefaktureres tredjepart, foreslås det å opprette en ny nettobudsjettert post til dette formålet. Det er vanskelig å anslå totalvolum for viderefakturerte utgifter i løpet av et år, da dette avhenger av antall lånesaker og sakenes kompleksitet. Utleggene vil ikke være garantert av tredjeparter, og det kan påregnes enkelte mindre tap, anslagsvis i størrelsesorden 0,2 mill. kroner per år. Valutatap som oppstår i forbindelse med viderefaktureringer i fremmed valuta dekkes over posten og valutagevinster godskrives posten.

Det foreslås derfor en bevilgning på 0,2 mill. kroner under kap. 2429, ny post 71.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.13 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

4.9.13.1 Post 1 Gebyrinntekter

Sammendrag

Det fremmes forslag om å øke bevilgningen under post 1 Gebyrinntekter. Økningen er knyttet til flere tinglysinger i Løsøreregisteret og flere registreringer og endringer i Foretaksregisteret.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 3904 post 1 økt med 52 mill. kroner, fra 468 mill. kroner til 520 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.14 Kap. 3934 (Nytt) Internasjonaliseringstiltak

4.9.14.1 Post 71 Tilbakeføring av tilskudd fra EXPO

Sammendrag

Norge deltok på verdensutstillingen EXPO 2012 i Yeosu, Sør-Korea. EXPO 2012 var et samarbeidsprosjekt mellom privat næringsliv og flere departementer. Utgiftene var beregnet til 24 mill. kroner, hvorav halvparten var næringslivsbidrag. Nærings- og handelsdepartementets andel var på totalt 4 mill. kroner i 2011 og 2012.

EXPO 2012 fikk et overskudd på nesten 3,1 mill. kroner. Beløpet skal tilbakeføres og Nærings- og handelsdepartementets andel utgjør om lag 0,5 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås det en bevilgning på 0,5 mill. kroner under nytt kap. 3934 post 71.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.15 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap

4.9.15.1 Post 87 (Ny) Innbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA

Sammendrag

Eksportfinans ASA inngikk i mars 2008 en avtale med selskapets største private aksjonærer som innebar at selskapet på nærmere angitte vilkår sikres mot verdifall i en definert portefølje av verdipapirer etter 29. februar 2008, innenfor en totalramme på 5 mrd. kroner. De øvrige aksjonærene ble i etterkant invitert til å delta i avtalen på proratarisk basis. Garantiavtalen skjermer Eksportfinans ASA mot ytterligere regnskapsmessige tap som følge av verdifall i verdipapirporteføljen. Den bidrar dermed til å beskytte egenkapitalen i selskapet. Med hjemmel i fullmakt fra Stortinget tiltrådte Nærings- og handelsdepartementet avtalen i juni 2008 med et garantiansvar begrenset oppad til 750 mill. kroner, som tilsvarer 15 pst. av den totale garantirammen, jf. St.prp. nr. 62 og Innst. S. nr. 308 (2007–2008).

Ifølge garantiavtalen er den enkelte garantist hvert år fra og med 2011 forpliktet til å foreta utbetaling til Eksportfinans av et beløp som tilsvarer garantistens andel av eventuelt verdifall på likviditetsporteføljen per utgangen av februar. På den annen side skal Eksportfinans foreta utbetaling til garantistene dersom det inntreffer verdistigning på porteføljen.

Per 28. februar 2013 utgjorde den urealiserte verdistigningen som dekkes av garantiavtalen 852,3 mill. kroner. Statens andel av dette utgjorde 127,8 mill. kroner.

Eksportfinans ASA utbetalte 127,8 mill. kroner til Nærings- og handelsdepartementet i mars 2013, i samsvar med ovennevnte avtalemessige forpliktelser og etter fullmakt fra Stortinget, jf. Prop. 1 S og Innst. 8 S (2012–2013). På dette grunnlag foreslås det å bevilge 127,8 mill. kroner under kap. 3950, ny post 87.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.16 Kap. 5325 Innovasjon Norge

4.9.16.1 Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

Sammendrag

Midler som Innovasjon Norge ikke har bundet opp ved tilsagn om lån, garantier eller tilskudd innen utgangen av et år, skal tilbakeføres til statskassen påfølgende budsjettår. Videre skal også annullerte eller reduserte tilsagn ved utgangen av det tredje året etter at tilsagn er gitt, tilbakeføres. På grunnlag av regnskapet for 2012 for Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonsordning vil det bli tilbakeført i overkant av 12,5 mill. kroner i 2013. Tilbakeføringen er i hovedsak knyttet til annullerte tilsagn fra 2009.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 5325 post 50 økt med 7,5 mill. kroner, til 12,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.17 Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

4.9.17.1 Post 50 (Ny) Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Sammendrag

Den eldste SUS/Baltikum-ordningen opphørte i 2010. I forbindelse med RNB 2012 ble det vedtatt en bevilgning på 2,8 mill. kroner for tilbakeføring til statskassen fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen. Det tilsvarte gjenstående beløp for ordningen. Ved en feil ble beløpet ikke overført til statskassen i 2012.

På dette grunnlag foreslås en bevilgning på 2,8 mill. kroner under kap. 5460, ny post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.18 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

4.9.18.1 Post 80 Renter på lån fra statskassen

Sammendrag

På bakgrunn av reviderte renteanslag for resterende del av 2013 og faktiske renter på inngåtte lån som har hatt eller vil få renteforfall i 2013, forventes statens renteinntekter på lån til Innovasjon Norge å bli lavere enn bevilgningen under posten.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 5625 post 80 redusert med 80 mill. kroner, fra 380 mill. kroner til 300 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.18.2 Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Sammendrag

Innovasjon Norges innovasjonslåneordning finansieres ved innlån fra statskassen, hvor renten følger statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes normalt av rentemarginen mellom innlån og utlån. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres statskassen påfølgende år. Netto rentemargin for 2012 med utbetaling i 2013 ble budsjettert til 5 mill. kroner. På grunn av en gunstig rentemargin og økt lånevolum ble netto rentemargin langt større enn ventet.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 5625 post 81 økt med 19,1 mill. kroner, fra 5 mill. kroner til 24,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.18.3 Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

Sammendrag

Utbyttet fra lavrisikolåneordningen er fastsatt til 75 pst. av årsresultat, men begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente multiplisert med ordningens innskuddskapital på 619,8 mill. kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. Administrasjonskostnadene ved ordningen blir dekket av rentemarginen. Statens gjennomsnittlige innlånsrente var lavere i 2012 enn lagt til grunn i saldert budsjett. Utbyttet ble budsjettert til 18 mill. kroner i 2013, mens utbetalt utbytte ble 10,7 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 5625 post 85 redusert med 7,3 mill. kroner, fra 18 mill. kroner til 10,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.18.4 Post 86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Sammendrag

Årsresultatet for investeringsfondene for Øst-Europa og Nordvest-Russland ble på henholdsvis 230 000 kroner og et underskudd på 1,1 mill. kroner. Utbyttet er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet for hvert av fondene. Utbyttet utgjør dermed om lag 170 000 kroner.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 5625 post 86 redusert med 0,3 mill. kroner, til 0,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.19 Kap. 5650 (Nytt) Renter på lån fra Nærings- og handelsdepartementet

4.9.19.1 Post 81 Renter på lån til Secora AS

Sammendrag

Stortinget bevilget i 2012 et konvertibelt, ansvarlig lån på 50 mill. kroner til Secora AS ved behandlingen av Prop. 142 S (2011–2012) og Innst. 118 S (2012–2013) Secora AS – finansielle rammer. Lånets løpetid er 3 år med betingelser på markedsmessige vilkår.

Det foreslås derfor en bevilgning på 4 mill. kroner under nytt kap. 5650 post 81.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9.20 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

4.9.20.1 Post 85 Utbytte

Sammendrag

Basert på nye opplysninger fra selskapene hvor Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser foreslås det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 2012, med utbetaling i 2013, redusert med 622,7 mill. kroner, til 13 000,2 mill. kroner.

Reduksjonen skyldes i hovedsak redusert utbytte fra Statkraft. Utbyttet fra Statkraft er redusert med 2 372,4 mill. kroner, fra 5 270 mill. kroner til 2 897,7 mill. kroner. Utbyttegrunnlaget er 2 791,1 mill. kroner lavere enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett, i hovedsak grunnet nedskrivning av verdien på investeringer, hovedsakelig gasskraftverk i Tyskland. Det er fortsatt lagt til grunn en utbytteprosent på 85.

Utbyttene fra de børsnoterte selskapene, inkludert Aker Kværner Holding, øker samlet sett med 1 236,9 mill. kroner. For Telenor ASA, Yara International ASA og DNB ASA øker utbyttene til staten med henholdsvis om lag 712 mill. kroner, 609 mill. kroner og 55 mill. kroner. Fra Aker Kværner Holding AS vil utbyttet være 7,3 mill. kroner høyere enn i saldert budsjett. For Cermaq derimot er utbyttet til staten beregnet til å bli om lag 146 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Utbyttet fra Entra Eiendom AS er nedjustert med 68,4 mill. kroner som følge av lavere årsresultat. For Argentum Fondsinvesteringer AS, derimot, er utbytteanslaget oppjustert med 375 mill. kroner til 675 mill. kroner som følge av høyere utbyttegrunnlag enn lagt til grunn i saldert budsjett. For Mesta AS er utbyttet oppjustert med 165 mill. kroner til 300 mill. kroner som følge av planlagt ekstraordinært utbytte eller kapitalnedsettelse i 2013. Videre er utbytteanslagene for Flytoget og Nammo økt med henholdsvis 31 og 7,3 mill. kroner. For Electronic Chart Centre AS er budsjettert utbyttebeløp oppjustert fra null til 3 mill. kroner som et tiltak for å trekke ut overskuddslikviditet og oppnå en riktigere kapitalisering av selskapet.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen på kap. 5656 post 85 redusert med 622,7 mill. kroner, fra 13 622,9 mill. kroner til 13 000,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil foreslå en forsiktig økning til 90 pst. utbytte i Statkraft SF og 75 pst. utbytte i Entra Eiendom AS.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 370 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 252,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre legger til grunn at det er mulig å ta ut et noe større utbytte fra selskapene Entra Eiendom og Statkraft enn det regjeringen legger opp til. Dette medlem foreslår derfor å øke utbytte fra Statkraft til 90 pst tilsvarende en økning på 170,5 mill. kroner og økt utbytte fra Entra Eiendom til 65 pst tilsvarende en økning på 124,5 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 295,0 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 327,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.9.21 Andre saker

4.9.21.1 Tiltakspakke for skogsektoren

Sammendrag

Skogen er en fornybar ressurs og danner grunnlag for en verdikjede som omfatter skogbruk og industri med om lag 25 000 sysselsatte i Norge, og er en viktig næring flere steder i landet. Skogindustrien utgjør hjørnesteinsbedrifter i mange lokalsamfunn. Situasjonen for treforedlingsindustrien i Norge er nå bekymringsfull. Flere treforedlingsbedrifter er lagt ned eller har måttet redusere bemanningen og gjennomført permitteringer de siste årene. Denne situasjonen kan medføre betydelige negative konsekvenser for både skogbruket, treforedlingsindustrien og den tremekaniske industrien. Regjeringen fremmer på denne bakgrunn et forslag til en tiltakspakke for skogsektoren på til sammen 250 mill. kroner. I tillegg foreslås det at kapitalen i Investinor økes med 500 mill. kroner, som øremerkes skogsektoren. Tiltakene skal treffe hele verdikjeden skog og tre.

Av pakken på 250 mill. kroner foreslås 75 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til tiltak for å stimulere til økt forsknings- og utviklingsaktivitet i skogsektoren. Det foreslås økte bevilgninger til forsknings- og innovasjonsprogrammer og styrket nettverksaktivitet for å få fram gode treforedlingsprosjekter.

Over Landbruks- og matdepartementets budsjett foreslås det at 75 mill. kroner skal gå til infrastrukturtiltak for å forbedre tilgjengeligheten til skogressursene samt utviklingstiltak for økt trebruk. Det foreslås også en bevilgning på 100 mill. kroner over Samferdselsdepartementets budsjett til å bedre framkommeligheten på det offentlige veinettet, særlig innrettet mot transportbehovene i treforedlingsindustrien.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at skogressursene er fornybare ressurser og danner grunnlag for en verdikjede som omfatter skogbruk og industri, med om lag 25 000 sysselsatte i Norge. Skogsindustrien legger et viktig grunnlag for verdiskaping over store deler av landet og utgjør hjørnesteinsbedrifter i mange lokalsamfunn. Flertallet understreker at en lønnsom og konkurransedyktig treforedlingsindustri er av stor betydning for tilstøtende virksomheter i andre deler av verdikjeden, som kjøpere av tømmer fra skogbruket og kjøpere av biproduktene fra trelast- og treindustrien. Flertallet viser til at norsk treforedlingsindustri de siste årene har møtt økte utfordringer i de internasjonale markedene. Flertallet mener det er svært positivt at regjeringen nå iverksetter en tiltakspakke for skogsektoren på til sammen 250 mill. kroner. Tiltakspakken vil, etter flertallets syn, hjelpe skognæringen både på kort og lang sikt, og viser at regjeringen tar utfordringene næringen står overfor på alvor samtidig som man vektlegger mulighetene i tiden framover.

Flertallet støtter at kapitalen til Investinor i tillegg økes med 500 mill. kroner som øremerkes skog- og trenæringen. Flertallet ser dette som viktig for å kunne øke selskapets mulighet til å bidra til fremvekst av nye internasjonalt konkurransedyktige bedrifter innen skog- og trenæringen. Flertallet støtter også at bevilgningene til forsknings- og innovasjonsprogrammer i Innovasjon Norge og Norges forskningsråd økes med totalt 75 mill. kroner, noe som skal stimulere til styrket nettverksaktivitet og økt forsknings- og utviklingsaktivitet i hele skogsektoren.

Flertallet støtter videre at det over Landbruksdepartementets budsjett bevilges 75 mill. kroner til infrastrukturtiltak for å forbedre tilgjengeligheten til skogressursene, samt utviklingstiltak for økt trebruk. Flertallet understreker betydningen av at det blir bevilget 30 mill. kroner for å få etablert flere tømmerhavner. Dette for å få mer tømmer over på kjøl og gi økte muligheter til frakt sjøveien langs vår egen kyst, men også frakt over til land vi eksporterer til. Likeledes at det nå kan satses mer på at eksisterende skogsveier utbedres. Flertallet viser til at skogsektoren er en betydelig transportbruker som står for om lag 14 pst. av samlet godstransport på vei i Norge. Det er derfor viktig at infrastrukturen bedres slik at transportkostnadene reduseres og leveringssikkerheten til industrien kan økes.

Flertallet støtter at det bevilges 100 mill. kroner over Samferdselsdepartementets budsjett til å bedre framkommeligheten på det offentlige veinettet, og understreker betydningen av at det åpnes for å øke maksgrensene for tillatt totalvekt for vogntog og tillatt vogntoglengde på vegstrekninger der dette er mulig. Flertallet viser til at forslag til nødvendige regelendringer for å tillate økt lengde fra 22 til 24 meter, og økt totalvekt fra 56 til 60 for tømmertransporter vil bli sendt på høring i løpet av kort tid. Flertallet merker seg at forslaget er møtt med stor tilfredshet i skognæringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen 29. april 2013 lanserte en egen tiltakspakke for skogsektoren. I tillegg til å utvide kapitalen til Investinor AS med 500 mill. kroner, fremmer regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 en tiltakspakke for skog- og treindustrien på til sammen 250 mill. kroner. 75 mill. kroner av disse midlene bevilges over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Av disse midlene er 40 mill. kroner øremerket innovasjonstilskudd og tapsavsetninger for innovasjonslån, og 10 mill. kroner til nettverks- og innovasjonsaktiviteter. Det legges opp til at Norges forskningsråd får styrket sine rammer med 25 mill. kroner til aktuelle programmer for skogsektoren.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets representantforslag om rammevilkår for norsk skogbruk og treforedlingsindustri, jf. Dokument 8:93 S (2012–2013). Disse medlemmer er opptatt av at skal en oppnå lønnsomhet i skogsektoren, må en legge til rette for gode og langsiktige rammevilkår i hele verdikjeden, helt fra den som hugger treet til og med produsenten av sluttproduktet.

Disse medlemmer mener at en bør fjerne formueskatten generelt og spesielt innen næringslivet da denne skatten ikke pålegges utenlandske eiere og derav forskjellsbehandler norske eiere i skog og treindustrien. For det fjerde mener disse medlemmer at eiendomsskatt rammer næringslivet økonomisk i ulik grad og kan gi bedre økonomiske vilkår for næringsvirksomheter som ligger i kommuner som ikke har eiendomsskatt på næringsvirksomheter i motsetning til virksomheter som ligger i kommuner med eiendomsskatt på verker og bruk. Disse medlemmer er av den formening at inntektssystemet til kommunene bør legges om slik at kommunene i større grad beholder sine skatteinntekter, herunder spesielt selskapsskatten. Disse medlemmer er av den formening at dette kan være med på å stimulere kommunene til å tilrettelegge for næringsetablering og -utvikling i kommunene.

Disse medlemmer er av den formening at virksomheter i skogsektoren vil ha behov for å gjøre nyinvesteringer for å kunne omstille seg. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 3 S (2012–2013), hvor det ble fremmet forslag om å øke den skattemessige avskrivningssatsen for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) fra dagens 20 pst. til 25 pst.

Disse medlemmer er av den formening at for å kunne omstille virksomheten, samt utvikle nye produkter, er det behov for forskning innen bransjen og den enkelte bedrift. Disse medlemmer er av den formening at Skattefunn-ordningen bør styrkes og at det bør gis direkte skattefradrag for FoU-investeringer. Dette er skatteordninger som beviselig fungerer godt og må satses videre på. Disse medlemmer mener at bedriftene selv er de beste til å definere hvilke behov de har for innovasjon og nye måter å arbeide på for fortsatt å kunne være konkurransedyktige. Det å investere i innovasjon er å satse på fremtiden. Det er i den forbindelse også viktig at man ikke har et for rigid system knyttet til hva som skal til for å kunne få godkjent prosjekter under Skattefunn-ordningen.

Det vises i denne sammenheng til Stortingets behandling av Meld. St. 22 (2011–2012) om verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, jf. Innst. 365 S (2011–2012).

Disse medlemmer er av den formening at bedre fradragsordninger for egenprodusert FoU og FoU kjøpt eksternt vil være gunstig for bedrifter i omstillingsprosesser. Bedre fradragsordninger for FoU er også etterspurt av treindustrien selv.

Disse medlemmer viser til at i forbindelse med Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 3 S (2012–2013), blir det foreslått å styrke Skattefunn-ordningen ved å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner, fjerne regelen om maksimal timesats på 530 kroner, fjerne regelen om at antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer per år, og etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for henholdsvis egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.

Disse medlemmer mener at denne brukerstyrte nasjonale konkurransearenaen burde vært styrket. Alle analyser peker på at det er forskningsinnsatsen i næringslivet som er årsak til at Norge scorer middels i Europa og på bunn i Norden når det gjelder forskningsinnsats regnet i pst. av bruttonasjonalprodukt (BNP).

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 12 S (2012–2013), hvor Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) ble foreslått økt med 90 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Disse medlemmer har fått konkrete innspill fra skognæringen i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett på hvilke tiltak som bør ses nærmere på eller gjennomføres. Dette går på CO2-kompensasjon der systemet er innrettet på en måte som fører til konkurransevridning. Det går videre på å se på askeavfall som en ressurs, slik man gjør i Sverige, og hvor man blant annet benytter dette som konstruksjonsmateriale, samt nyttelastbegrensninger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for likebehandling av alle treforedlingsvirksomheter med hensyn tils CO2-kompensasjon når det gjelder både gamle og nye kontrakter, slik at virksomhetene kan konkurrere på like vilkår.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket slik at det ikke er til hinder for å utnytte aske som en ressurs slik man gjør i Sverige, og om nødvendig fremme sak for Stortinget.»

«Stortinget ber regjeringen harmonisere norsk regelverk med nordisk regelverk når det gjelder transport av tømmer og trelast slik at man gir mulighet for bruk av modulvogntog.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke at skognæringen er viktig for Norge. Mange mennesker har hatt en trygg arbeidsplass i næringen, og potensialet for verdiskaping er stort. Norske skogeiere har lange og gode tradisjoner for bærekraftig forvaltning av skogressursene. Det er bygget opp en stor trekapital og tilveksten er 2,5 ganger det som avvirkes til industrielle formål. Dette er dermed en fornybar ressurs med et stort potensial for å skape aktivitet. Disse medlemmer vil påpeke at skognæringen er en komplett og viktig foredlingskjede, fra rot til avanserte produkter som selges i internasjonale markeder, med lange tradisjoner i Norge. I et klimaperspektiv fanger dessuten norske skoger opp ca. 50 pst. av Norges totalutslipp. Skogen kan bære oss inn i en mer klimavennlig fremtid, både gjennom opptak av klimagasser og gjennom å levere produkter basert på en fornybar ressurs. Regjeringens egne prognoser viser at dersom ikke avvirkning og industriell utnyttelse av ressursen økes, står vi på terskelen til at både tilvekst og karbonfangst vil bli lavere enn i dag, fordi skogen forfaller og råtner på rot. Det vil innebære mange tapte muligheter.

Disse medlemmer merker seg at situasjonen nå fremstår som kritisk for skognæringen. Arbeidsplassene er ikke lenger like trygge. Norges konkurransekraft har over tid blitt svekket og altfor lite har blitt gjort for å styrke den. Regjeringens skogpakke slik den presenteres i revidert nasjonalbudsjett, kan som best karakteriseres som «too little, too late». Disse medlemmer viser i denne forbindelse til adm. direktør Sven Ombudstvedt i Norske Skog som 25. april 2013 uttalte at:

«Særnorske regler tapper oss for 200 millioner i året»

og

«Norske Skog ville være mer konkurransedyktig enn sine svenske og finske konkurrenter dersom politikerne hadde gitt dem samme rammebetingelser som konkurrentene på andre siden av grensen har».

Regjeringen har ikke manglet informasjon om den urovekkende utviklingen i konkurransekraften til tradisjonelle konkurranseutsatte arbeidsplasser som har funnet sted de siste årene. Høyre, skognæringen og andre aktører har lansert flere nye ideer og bedre løsninger som kunne styrket konkurransekraften i bransjen. Det er ikke før næringen står med kniven på strupen at dette nå blir en realitet. Regjeringen mangler gjennomføringskraft.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens foreslåtte tiltak, men forbedrer satsingen på en skogstrategi vesentlig gjennom følgende forslag:

• Økte bevilgninger til forskning og innovasjon, spesielt den næringsrettede delen gjennom BIA, men også Skattefunn.

• Startavskrivninger med 10 pst. i saldogruppe d innføres fra 1. juli 2013.

• Økt generell samferdselssatsing og påplussing av 20 mill. kroner til kartlegging/beregning av tåleevne for fylkesveinettet.

• Fjerning av dieselavgift på biodiesel (B30 til B100).

Disse medlemmer viser for øvrig til en rekke andre forslag som ville bedre dynamikken og redusere reguleringsnivået og dermed kostnadsnivået i skognæringen. Dette er forslag som deregulering av eiendomsomsetningen og fjerning av INON som begrep i arealforvaltningen. Disse medlemmer viser også til forslag i statsbudsjettet for 2013 der bl.a. formuesskatten reduseres kraftig. Det lokale eierskap har tradisjonelt spilt en helt sentral rolle og er viktig i en distriktsnæring som skognæringen. Regjeringens politikk som svekker dette eierskapet, treffer dermed ganske målrettet en sentral verdikjede som skognæringen. Videre har det vist seg at regjeringens avgiftspolitikk på biodiesel var en effektiv stopp for en innovativ nysatsing i skognæringen. Norske Skog har i stedet etablert et pilotanlegg i New Zealand. Disse medlemmer viser også til forslag om å unnta flyttbare maskiner og utstyr i industrien fra grunnlaget for eiendomsskatt. I sum belaster disse særnorske skattene verdikjeden i skognæringen med årlige kostnader som langt overstiger regjeringens «tiltakspakke» slik den fremmes i dette dokumentet.

Disse medlemmer har ved flere anledninger de siste årene uttrykt bekymring over norsk konkurransekraft. Norsk timelønnskostnad har beveget seg fra 20 pst. over våre nærmeste handelspartnere til nær 70 pst. over under den rød-grønne regjeringen. Dette har skjedd uten at utviklingen i norsk produktivitet har utviklet seg tilsvarende godt. Disse medlemmer mener tiden er inne for å analysere hele verdikjeden og utarbeide en helhetlig skogstrategi for en langsiktig, bærekraftig og lønnsom industriell utnyttelse av norske skogressurser. Analysen må ha fokus på kostnadsreduksjoner og effektivisering i kjeden «stubbe til marked».

Transportkostnader er svært sentrale for skognæringen. Forslaget om lengre vogntog og høyere totalvekt er positivt og nødvendig, selv om det kommer sent og etter mange påminnelser. Forslagene er imidlertid foreløpig bare ute til utredning. Det er først når de iverksettes at de får effekt. Disse medlemmer mener tiltaket bør iverksettes så raskt som mulig og senest innen 1. august 2013. I tillegg bør Norge ha som mål litt lenger frem å harmonisere bestemmelsene med Norden for øvrig. Det bør også vurderes om ikke veistrekninger heller burde godkjennes ut fra hvilken totalvekt den vesentligste delen av strekningen tåler og at begrensninger innføres der flaskehalsene faktisk er. Dette vil medføre økt fokus på flaskehalsene.

Disse medlemmer vil også bemerke at regjeringen bevilger 500 mill. kroner til Investinor som øremerkes investeringer innen skognæringen og da primært nyetableringer. Disse medlemmer forutsetter at Investinor kan investere i prosjekter over hele landet og at de utvikler den nødvendige kompetanse for å fylle rollen. Investinor kan ikke investere mer enn 49 pst. mens resten må komme fra private kilder. Norske eiermiljøer er svekket som følge av bl.a. den årlige belastningen som formuesskatten utgjør og disse medlemmer tror privat kapitaltilgang kan bli en betydelig utfordring. Regjeringen mangler helt tanker om hvordan man skal kunne stimulere privat kapital til å investere og disse medlemmer tror samtidig at skognæringen selv må være forberedt på å reise mye av denne kapitalen selv, enten direkte eller via skogeiersamvirke. Disse medlemmer merker seg samtidig at det per 31. desember 2012 sto tilsammen drøye 1 200 mill. kroner på skogavgiftskontoer. Dette er kapital som eies av den enkelte skogeier, men som er øremerket investeringstiltak i skogen. Disse medlemmer mener krisen er så prekær at det burde utredes om en skal åpne for at deler av denne kapitalen også skal kunne investeres i industriell kapasitet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig skogstrategi for en langsiktig, bærekraftig og lønnsom industriell utnyttelse av norske skogressurser. Analysen må ha fokus på kostnadsreduksjoner og effektivisering i kjeden 'stubbe til marked'.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme på egnet måte en sak der det vurderes om skogavgift og eventuelt på hvilken måte kapital på skogavgiftskonto kan mobiliseres som en kapitalkilde for industriell satsing i næringen.»

4.9.21.2 Avskriving av aksjekapital i Raufoss ASA

Sammendrag

Ved ekstraordinær generalforsamling i Raufoss ASA 12. januar 2004 ble selskapet besluttet oppløst. Det ble valgt et avviklingsstyre som ble gitt fullmakt til å la selskapet fortsette sin virksomhet i den utstrekning og med den varighet som styret fant riktig for å oppnå mest mulig fordelaktig realisasjon av selskapets eiendeler. På ekstraordinær generalforsamling 13. desember 2012 i Raufoss ASA ble endelig avviklingsoppgjør godkjent og selskapet ble slettet i Enhetsregisteret i Brønnøysund 29. desember 2012. Statens aksjer i Raufoss ASA var bokført i statsregnskapet med 75,4 mill. kroner tilsvarende en eierandel på 50,3 pst. Det vil bli redegjort for avskrivingen i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2013.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.9.21.3 Sammenslåing av Norsk Designråd og Norsk Form

Sammendrag

For å styrke formålene til Norsk Designråd og Norsk Form opprettes en ny stiftelse hvor hoveddelen av aktivitetene til Norsk Designråd og Norsk Form inngår. Den nye stiftelsen får navnet Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA). Det tas sikte på at de eksisterende stiftelsene avvikles. Den nye stiftelsen skal være operativ fra 1. januar 2014.

Formålet til den nye stiftelsen skal være å fremme forståelse, kunnskap om og bruk av design og arkitektur ut fra et næringsmessig og samfunnsmessig perspektiv.

Stiftelsen skal fremme kvalitet og nytenkning ved bruk av design og arkitektur for utvikling av omgivelser, produkter og tjenester, og stimulere til innovasjon, effektivisering og økt verdiskaping i norsk næringsliv og offentlig sektor.

Formålene til den nye stiftelsen vil derfor i all hovedsak innebære en videreføring av formålene til Norsk Designråd og Norsk Form slik de er definert i dag, men en ny stiftelse vil i større grad se formålene i sammenheng, kunne operere mer helhetlig overfor målgrupper og arbeide mer effektivt. De budsjettmessige og administrative konsekvenser vil bli behandlet i Prop. 1 S (2013–2014).

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.9.22 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at regjeringen med nærings- og handelsministeren i spissen lanserte høsten 2011 mål om å redusere næringslivets administrative kostnader som følge av lovpålagte krav med 10 mrd. kroner innen utgangen av 2015. Gjennom nettstedet www.enklereregler.no har regjeringen mottatt i overkant av 300 forslag til forenklingstiltak.

Disse medlemmer stiller spørsmålstegn ved status for regjeringens forenklingsarbeid samt regjeringens beregninger på hva som anses som besparelse for henholdsvis det offentlige og næringslivet.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at opposisjonen blant annet har fremmet representantforslag om etablering av et eget «Regelråd», jf. Dokument 8:99 S (2011–2012), representantforslag om endring av bestemmelser om oppbevaringsplikt for regnskapsdokumenter, jf. Dokument 8:97 S (2011–2012), representantforslag om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet med 30 konkrete forslag, jf. Dokument 8:96 S (2011–2012) samt representantforslag om resultatmåling av forenklingsløftet med halvårlige rapporteringer, jf. Dokument 8:98 S (2011–2012).

Disse medlemmer viser også til at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 ble lagt opp til en øremerking av bevilgning til Altinn II på 100 mill. kroner som skulle gå til arbeidet med å ytterligere stabilisere Altinn-plattformen. Disse medlemmer ønsker å bli gjort kjent med status for dette arbeidet.