4.7.1 Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

4.7.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner til etterjustering av kompensasjonen for økte husleieutgifter etter at Helse- og omsorgsdepartementet flyttet inn i nye lokaler i Regjeringsbygg 6 (R6) sommeren 2012.

Bevilgningen foreslås videre økt med 13,2 mill. kroner mot at bevilgningene på post 1 samlet settes ned tilsvarende under kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt, kap. 715 Statens strålevern, kap. 720 Helsedirektoratet, kap. 721 Helsetilsynet, kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter og kap. 750 Statens legemiddelverk. Behov for økt bevilgning på kap. 700 post 1 skyldes økt aktivitetsomfang i departementet over tid med oppfølging av bl.a. Meld. St. nr. 47 (2009–2010) Samhandlingsreformen og Meld. St. nr. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal, Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 14,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.2 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

4.7.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen dekker kontingenter til programmer og deltakelse i byråer under EØS-avtalen, kostnader til fire nasjonale ekspertstillinger i Europakommisjonen, kontingent til Europarådet og bidrag til European Observatory om Health Systems and Policies. Det foreslås at bevilgningen også kan nyttes til utgifter som følge av at Helse- og omsorgsdepartementet stiller personell til disposisjon for internasjonale organisasjoner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.3 Kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt

4.7.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 3,7 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 700 post 1 økes tilsvarende. Det vises til omtale under kap. 700 post 1.

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner mot at bevilgningen kap.764 post 60 reduseres tilsvarende. Det vises til omtale under kap. 764 post 60.

Til sammen foreslås bevilgningen redusert med 1,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.4 Kap.711 Ernæring og mattrygghet

4.7.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 0,2 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 3711 post 2 reduseres tilsvarende. Årsaken er at merinntekts- mot merutgiftsbevilgning for 2012 ved en feil ble fremmet i Prop. 1 S (2012–2013) for 2013 og vedtatt av Stortinget.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.4.2 Post 74 Skolefrukt

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag om å reversere den lovpålagte skolefruktordningen. Disse medlemmer vil likevel legge til rette for at foreldre som ønsker det, skal kunne velge skolefrukt for sine barn og vil derfor foreslå en abonnementsordning for de elevene som i dag omfattes av den lovpålagte skolefruktordningen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 6,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.5 Kap. 715 Statens strålevern

4.7.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 700 post 1 økes tilsvarende. Det vises til omtale under kap. 700 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 19,3 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 3715 postene 2 og 5 reduseres tilsvarende. Reduksjonen skyldes at utgifter på vegne av Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet fra og med 2013 dekkes gjennom bruk av belastningsfullmakt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.6 Kap. 718 Rusmiddelforebygging

4.7.6.1 Post 70 Andre tilskudd

Komiteens medlem fra Venstre vil innenfor helsepolitikken prioritere mer til dem som trenger det mest. På denne bakgrunn mener dette medlem at rusmisbrukere må få bedre behandling og nødvendig helsehjelp. Som en del av Venstres omprioritering, mener dette medlem det må satses mer på helsehjelp for rusavhengige; både forebygging, avrusning, behandling og ettervern/rehabilitering. Dette medlem mener lokal rusforebygging må styrkes. Ifølge dette medlem kan frivillig sektor gi uvurderlige bidrag til dette arbeidet, men da må staten støtte opp om frivilligheten. Dette medlem ønsker derfor å øke bevilgningen til kommunal rusforebygging med 15 mill. kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.7 Kap. 719 Annet folkehelsearbeid

4.7.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner mot at bevilgningen over post 79 økes tilsvarende. Flyttingen er knyttet til arbeid Skadeforebyggende forum utfører som nasjonalt kontakt- og samarbeidsorgan.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.7.2 Post 60 Kommunetilskudd

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 6 mill. kroner til KS til å etablere folkehelsenettverk mellom kommuner og fylkeskommuner. Hensikten er at kommuner som vil utvikle og styrke sitt folkehelsearbeid møtes for utveksling av erfaringer og gjensidig læring. Det vises i denne sammenheng til Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen, God helse – felles ansvar.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fylkeskommunene har fått ansvar for folkehelsearbeid, i tillegg til at fylkeskommunen har fått tillagt rollen som regional utviklingsaktør og dialogpartner med sine kommuner. Disse medlemmer er kjent med at fylkeskommunen og kommunene allerede har dialog om folkehelsearbeidet, og mener dette bør gjøres direkte mellom de to nivåene, i stedet for å gå via en tredje aktør i et utenforstående nettverk.

Disse medlemmer vil gå imot regjeringens forslag om økning på 6 mill. kroner.

4.7.7.3 Post 70 Smittevern mv.

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner mot at bevilgningen på kap. 763 post 71 reduseres tilsvarende. Midlene skal gå til Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslos tiltak Aksept. Aksept har 25 år erfaring med å arbeide med hivpositive mennesker i Norge.

4.7.7.4 Post 79 Andre tilskudd

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 0,8 mill. kroner mot at bevilgningen over post 21 reduseres tilsvarende. Det vises til omtale under post 21.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Astma- og Allergiforbundet peker på at ca. 1 million nordmenn reagerer på pollen og at rundt 300 000 av disse har svært alvorlige plager. Pollenallergi koster både samfunnet og enkeltindividet og gir, dessverre, et høyt sykefravær. Disse medlemmer viser til at Norges Astma- og Allergiforbund har drevet sin viktige nasjonale, helseforebyggende varslingstjeneste i snart 40 år, og har bygget opp en unik kompetanse på området. Disse medlemmer anerkjenner at pollenvarsling gjør at allergikere kan regulere både sin medisinering, aktivitet og reisevirksomhet og bidrar til å lette hverdagen for mange.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.8 Kap. 720 Helsedirektoratet

4.7.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 6,1 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 700 post 1 økes tilsvarende, jf. omtale der.

Helsedirektoratets budsjett er tidligere økt med 10 mill. kroner til dekning av utgifter ved etablering av elektronisk informasjonsutveksling med EU, jf. Prop. 1 S (2011–2012). Gjennom en EU-forordning er det innført nye krav om utveksling av elektronisk informasjon mellom EØS-land innenfor områdene sosial-, trygde- og helserettigheter. Forordningen skulle sikre informasjonsutveksling mellom landene ved bruk av særskilte strukturerte elektroniske dokumenter. Den papirbaserte informasjonsutvekslingen ville da falle bort. EU har vedtatt å utsette tidspunktet for iverksettingen av den elektroniske informasjonsutvekslingen. Bevilgningen til Helsedirektoratet foreslås derfor satt ned med 10 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 16,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 30 mill. kroner til nasjonal kjernejournal. Arbeidet med å etablere kjernejournalen startet i 2012. Målet er at første versjon av kjernejournalen skal være klar for pilotering i Trondheim høsten 2013 og i Stavanger våren 2014. Den foreslåtte tilleggsbevilgningen skal dekke merutgifter for å utvikle og iverksette løsning for integrasjon mellom de ulike journalsystemene og kjernejournalen, samt ekstra kostnader til registrering av kritisk informasjon om pasienter som i pilotfasen vil bli lagt inn manuelt av helsearbeidere. Tilleggsbevilgningen skal også dekke etablering av en løsning som gir pasienter oversikt over egne opplysninger i kjernejournalen og for å kunne registrere og behandle pasientens egne felter i innsynsløsningen. Videre skal tilleggsbevilgningen dekke kostnader til informasjonsmateriell og brukerstøtte for å kunne besvare telefon og e-post mv.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.9 Kap. 721 Statens helsetilsyn

4.7.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 0,6 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 700 post 1 økes tilsvarende, jf. omtale der.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.10 Kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning

4.7.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 10,7 mill. kroner. Antallet nye saker om erstatning har økt med 23 pst. i 2012 sammenliknet med 2011. På grunn av økt saksmengde over flere år er antall ansatte økt. Utgiftene til medisinske sakkyndige har økt både som følge av flere saker og sakenes kompleksitet. Bevilgningen skal også dekke økte saksbehandlingskostnader i forbindelse med gjenopptakelse av saker om erstatninger for stråleskader etter brystkreftbehandling, jf. omtale under kap. 722 post 71.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter regjeringens forslag til endring av budsjett. Disse medlemmer mener den lange saksbehandlingstiden som har vært i norsk pasientregister er uholdbar. Det er grunn til uro over at antall skalder som blir meldt øker i omfang år for år. Disse medlemmer håper dette skyldes at flere nå melder ifra om feil behandlinger, og at dette dermed ikke skyldes at stadig flere får pasientskader. Disse medlemmer mener det er behov for å vurdere ytterligere styrking av rammene til Norsk Pasientregister. Det er nødvendig at man i forbindelse med statsbudsjettet for 2014 lager en strategi for hvordan man skal få gjennomsnittlig saksbehandlingstid ned til under tre måneder.

4.7.10.2 Post 71 Særskilte tilskudd

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 1,7 mill. kroner. Etter St.prp. nr. 3 (1998–1999), jf. Innst. S. nr. 41 (1998–1999) Erstatning ved stråleskader etter brystkreftbehandling ved Radiumhospitalet i årene 1975–1986, ble det gjennomført erstatningsoppgjør overfor kvinner som i denne perioden hadde fått stråleskader etter brystkreftbehandling. Det er nå framsatt krav om gjenopptak i noen av disse sakene. Grunnlaget for kravene er at de skadelidte mener skadene fra strålebehandlingen i ettertid har vist seg å være langt mer omfattende enn opprinnelig lagt til grunn for erstatningsutmålingen. Helse- og omsorgsdepartementet vurdering er at ny behandling av kravene som relaterer seg til perioden 1982 til 1986 må vurderes, fordi at avtalene som ble inngått ved gjennomføringen av erstatningsoppgjøret ikke avskjærer eventuell fornyet behandling. På bakgrunn av antall utmålingssaker som er blitt begjært gjenopptatt, anslås økt bevilgningsbehov til 1,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.11 Kap. 723 Pasientskadenemnda

4.7.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 8 mill. kroner. Antall saker under behandling har økt med 60 pst. over en toårsperiode. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er på 13,5 måneder, mot 10 måneder i 2010. Økningen i sakstilfang gir økt bevilgningsbehov.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.12 Kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

4.7.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 700 post 1 økes tilsvarende, jf. omtale der.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.13 Kap. 732 Regionale helseforetak

Sammendrag

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2012–2013) ble bevilgningen over folketrygdens kap. 2661 post 75 redusert med 3,4 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 732 postene 72–75. Flyttingen gjaldt enkelte behandlingshjelpemidler etter at ansvaret for behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell ble overført fra folketrygden til de regionale helseforetakene i 2003.

Ved en feil omfattet ikke flyttingen for 2013 hjelpemiddelet taleventil/taleproteser. Det foreslås å øke bevilgningen med 0,9 mill. kroner mot å redusere bevilgningen over kap. 2661 post 75 tilsvarende. Økningen over kap. 732 foreslås fordelt med 0,5 mill. kroner over post 72 (Helse Sør-Øst), 0,2 mill. kroner over post 73 (Helse Vest), 0,1 mill. kroner over post 74 (Helse Midt-Norge), og 0,1 mill. kroner over post 75 (Helse Nord).

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til i Innst.11 S (2012–2013) hvor vi mener det er behov for en langsiktig investerings- og vedlikeholdsplan for norske helsebygg, og foreslår en flerårig investeringsplan for bygg og medisinsk-teknisk utstyr. Det er etter disse medlemmers syn viktig å skille mellom drift og investering i offentlige budsjetter, og så innenfor helsetjenesten. Dagens praksis medfører at pasientbehandlingen blir skadelidende for at sykehusene prioriterer pasientbehandling, hvilket kan medføre at beslutninger som tas ikke er optimale. Et eksempel er Helse Vest, og Stavanger universitetssjukehus som i disse dager er i planleggingsfasen for bygging av et nytt sykehus. Det er faglig enighet om at et helt nytt sykehus vil være det beste både for pasientene og også for å legge opp til effektiv drift og pasientflyt på sykehuset. En slik løsning er nærmest umulig å finansiere innenfor dagens modell, slik disse medlemmer ser det, og en grunn til å foretrekke et tydeligere skille mellom midler til drift, og midler til investering, samt egen investeringsplan for sykehussektoren, som en del av nasjonal Sykehusplan.

Disse medlemmer har i Innst.11 S (2012–2013) foreslått å redusere helsekøene ved å kjøpe tjenester hos private og ideelle tilbydere både i Norge og utlandet. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett budsjetterte disse medlemmer dette med 750 mill. kroner. På denne måten vil den totale kapasiteten bli benyttet, og vi vil få bort unødvendige køer.

4.7.13.1 Post 70 Særskilte tilskudd

Sammendrag

Investeringer i IKT

Bevilgningen foreslås økt med 70 mill. kroner til raskere innføring av elektroniske henvisninger og basismeldinger mellom sykehus og andre aktører, automatisk oppdatering av adresseregistre og økte investeringer til IKT og pasientjournalsystemer.

Elektronisk samhandling mellom sykehus og andre aktører preges av manuelle rutiner, gammel teknologi og tungvinte løsninger. Det er behov for å gjennomføre tiltak for å få mer ut av systemene som allerede er innført, samtidig som arbeidet mot målet om én nasjonal journal understøttes. Det er et mål at midlertidige løsninger basert på bruk av diskett, faks, papir mv. avvikles.

Det kan oppstå unødig ventetid for pasienter som blir overført mellom sykehus, spesielt pasienter som overføres til sykehus med landsfunksjoner. Dette kan gå ut over pasientsikkerheten. Implementering av elektroniske henvisninger mellom sykehus skal derfor prioriteres.

Helsetjenestens og kommunenes innføringskostnader ved nødnett

Bevilgningen foreslås økt med 58 mill. kroner. Landsomfattende innføring av nødnett starter etter planen høsten 2013. Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett (HDO) på Gjøvik er under etablering som et felles helseforetak eid av de regionale helseforetakene. Helseforetaket vil stå for koordinering av mye av den praktiske innføringen i sykehusene og i kommunehelsetjenesten. Forslaget til bevilgningsøkning er forutsatt å dekke de kostnadene som HDO-et har ved innføring av nødnett i kommunene.

Prostatasentra

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner til opprettelse av prostatasentre.

Prostatakreft skiller seg fra mange andre kreftformer ved at ikke alle pasienter har behov for umiddelbar behandling og er på flere måter en særlig utfordring innen diagnostikk og valg av behandling. Prostatasentre vil kunne gi pasienter med symptomer på prostatakreft en rask avklaring av diagnose og god informasjon om videre oppfølging og behandling. Totalt foreslås det bevilget 10 mill. kroner fordelt med 4 mill. kroner til Helse Sør-Øst og 2 mill. kroner til hvert av de tre øvrige regionale helseforetakene.

Forskningsstudie av ipilimumab

Det foreslås 110 mill. kroner til gjennomføring av forskningsstudie av kreftlegemiddelet ipilimumab for å bedre kunnskapsgrunnlaget om hvilke pasienter med føflekkreft medisinen er særlig virksom på.

Ipilimumab er et nytt legemiddel for behandling av føflekkreft med spredning, med begrenset effekt på sykdommen for de fleste pasientene. Basert på godkjent indikasjon er det anslått at om lag 100 personer i Norge årlig kan være aktuelle for behandling med ipilimumab. Formålet med studien er å dokumentere gode kliniske, genetiske eller biologiske markører som kan indikere hvilke pasienter som kan ha best effekt av medikamentet. Intensjonen er at disse pasientene, ikke hele pasientgruppen, i fremtiden skal tilbys medikamentet. Det skal gjennomføres en prospektiv følgeforskningsstudie over anslagsvis fem år. Studien vil omfatte pasienter med føflekkreft som kan ha nytte av denne medisinen og hvor behandlingen er innenfor godkjent bruksområde.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 248 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener at de som er avhengige av rusmidler først og fremst trenger behandling og rehabilitering. Målet må ikke bare være rusfrihet, men også et verdig liv. Disse medlemmer viser til at manglende plasser til akuttavrusning og behandling av rusmisbrukere fører til overdosedødsfall og til at mange mennesker går til grunne. Mange rusavhengige sliter med psykiske lidelser i tillegg. Det er derfor svært viktig å øke kapasiteten for tverrfaglig spesialisert behandling. Disse medlemmer vil understreke at det må gis skikkelige behandlingstilbud, blant annet gjennom økt bruk av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Tverrfaglig spesialisert rusbehandling må videre styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til regjeringens forslag til tilleggsbevilgning til å forbedre IKT-systemene i sykehusene. Dette er forslag som disse medlemmer har tatt til ordet for en rekke ganger, og som ønskes velkommen. Disse medlemmer skulle likevel ønske seg en annen innretning på denne satsingen. Det er ingen god løsning på lang sikt å investere 10-talls mill. kroner i et IKT-system som har stort behov for utskiftning. Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende at man nå starter arbeidet for å kjøpe inn et nytt felles IKT-system for hele helsesektoren. Disse medlemmer mener et slikt system vil styrke pasientsikkerhet, kvalitet og effektiviteten i helsetjenesten. Disse medlemmer mener et slikt helhetlig system bør kjøpet inn av helsemyndighetene og pålegges spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten og implementere. Bare på denne måten vil man etter disse medlemmers syn klare å få et system som er sømløst og som kan snakke sammen på tvers av helseforetak og på tvers av forvaltningsnivåene.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen oppretter en forskningsstudie knyttet til bruk av Ipilimumab. Disse medlemmer viser i den anledning til innlegg fra lederen av norsk onkologisk forening Andreas Stensvold i Dagens Medisin 10. april 2013. Der uttaler Stensvold at:

«Resultatene fra en norsk studie vil være til ingen, eller veldig liten nytte, fordi det er for få pasienter til at det kan konkluderes med sikkerhet. Jeg understreker viktigheten av å koble seg på en pågående internasjonal studie, hvor det så langt er inkludert cirka 200 av totalt 1 800 pasienter. Vi må sørge for at pasientene innlemmes i fase IV-multisenterstudien, og ikke kjøre vår egen norske studie.»

Disse medlemmer deler denne bekymringen, og mener i likhet med Stensvold at denne studien heller bør inngå i en internasjonal studie. Disse medlemmer vil likevel oppholde bevilgingen som regjeringen foreslår for å sikre at norske pasienter får tilgang til denne behandlingen.

Disse medlemmer viser til at dagens finansieringsordning gjør at helseforetakene må gå med solide overskudd for å finansiere investeringer. Dette er ressurser som kunne vært brukt til pasientbehandling dersom det var egne investeringsmidler tilgjengelig. Det er etter disse medlemmers syn viktig at flest mulig blir behandlet raskt, og vil derfor øremerke midler til investeringer. Disse medlemmer prioriterer investeringer i et nytt felles IKT-system for helse helsesektoren, investeringer i medisinsk-teknisk utstyr og i nye sykehusbygg. Disse medlemmer foreslår derfor å slette 500 mill. kroner av sykehusenes gjeld slik at helseforetakene kan benytte det økte handlingsrommet til nye investeringer.

Disse medlemmer er opptatt av å styrke helsetilbudet til landets veteraner. Disse medlemmer mener dialogen mellom helsetjenesten og veteranenes organisasjoner må bli bedre og at ulike samarbeidsmodeller og tilbud bør bygges ut for å bedre tilbudet til landets veteraner. Det vises i den sammenheng til Innst. 11 S (2012–2013) der disse medlemmer foreslo å bevilge penger til ulike veterantiltak.

Luftambulanse

Disse medlemmer er bekymret over den lave luftambulansetjenesten over hele landet. Disse medlemmer peker på at dette er en aktuell problemstilling både i Harstad-regionen, i Telemark og i Helse Fonna. Disse medlemmer mener det er behov for en vesentlig styrking av denne tjenesten. Dette er spesielt viktig i områder mer store avstander som bidrar til lange utrykningstider med ordinær ambulanse. Disse medlemmer mener videre at de pre-hospitale tjenestene må sees på i sammenheng med endringer i sykehusstruktur.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å senest i forbindelse med statsbudsjett for 2014 sikre utbygging av kapasitet og bedre dekning av luftambulansetjenesten over hele landet.»

Disse medlemmer viser til partiets styrking av postene 72–76, og mener dette kan finansieres gjennom styrkingen av disse rammene.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår derfor å øke bevilgningene til akuttavrusning og rusbehandling med til sammen 75 mill. kroner, hvorav 40 mill. kroner fordeles på postene 72–75 under, jf. omtale og felles forslag med de øvrige opposisjonspartier.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 35 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 283 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.13.2 Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner til behandlingshjelpemidler, jf. omtale over.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen fra og med 2012 ba sykehusene om at rus og psykisk helsevern ikke lenger skal være prioritert. Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre instruksen om å prioritere rus og psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, med bakgrunn i den langvarige diskrimineringen disse pasientene har opplevd i helsevesenet. Disse medlemmer vil samtidig styrke sykehusenes behandlingskapasitet ved å øke bevilgningene til de regionale helseforetakene med til sammen 40 mill. kroner i friske midler.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest gjeninnføre instruksen om å prioritere rus og psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å øke bevilgningen med 81 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 81,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at helseforetakene har uforholdsmessig høye kostnader til konsulentbruk. I 2011 brukte de fire regionale helseforetakene samlet over 861 mill. kroner til dette. Disse medlemmer mener det er rom for å stramme inn på konsulentbruken og heller overføre noe av disse midlene til økt pasientbehandling. Disse medlemmer mener i tillegg det er behov for å redusere de lange ventelistene på behandling. Ved utgangen av 2012 sto over 279 000 pasienter på venteliste for behandling i norske sykehus. I tillegg er det lange ventelister i rus og psykiatri. Disse medlemmer viser i den anledning til at en samlet komité i Innst. 207 S (2012–2013) sto bak følgende merknad:

«Komiteen ber om at hele kapasiteten ved private og ideelle behandlingstiltak som har avtale med helseforetak, ikke bare det volumet som er omfattet av avtalen med helseforetaket, gjøres tilgjengelig for fritt sykehusvalg.»

Disse medlemmer mener dette forplikter stortinget til å stille nødvendige ressurser til rådighet for at helseforetakene skal klare dette i praksis. Disse medlemmer foreslår derfor en bevilgning på 150 mill. kroner samlet for alle helseforetakene.

For helse Sør-Øst utgjør dette en styrking på 81 mill. kroner til økt behandling av pasienter i somatikk, rus og psykiatri. Redusert konsulentbruk vil føre til ytterligere styrking av pasientbehandlingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil bevilge friske midler til Helse Sør-Øst RHF øremerket til satsing på habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige, patologi og laboratoriekapasitet, herunder økt kjøp av ledig privat kapasitet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslaget om å styrke sykehusenes behandlingskapasitet ved å øke bevilgningene til de regionale helseforetakene med til sammen 40 mill. kroner i friske midler.

Disse medlemmer foreslår å øke posten med 21,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 22,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.13.3 Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 0,2 mill. kroner til behandlingshjelpemidler, jf. omtale over.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen fra og med 2012 ba sykehusene om at rus og psykisk helsevern ikke lenger skal være prioritert. Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre instruksen om å prioritere rus og psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, med bakgrunn i den langvarige diskrimineringen disse pasientene har opplevd i helsevesenet. Disse medlemmer vil samtidig styrke sykehusenes behandlingskapasitet ved å øke bevilgningene til de regionale helseforetakene med til sammen 40 mill. kroner i friske midler, og viser videre til forslag fremmet under post 72 om å be regjeringen snarest gjeninnføre instruksen om å prioritere rus og psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å øke bevilgningen med 28,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 28,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til omtale under post 72 over vedrørende økt pasientbehandling.

For Helse Vest utgjør dette en styrking på 28,4 mill. kroner til økt behandling av pasienter i somatikk, rus og psykiatri. Redusert konsulentbruk vil føre til ytterligere styrking av pasientbehandlingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil bevilge friske midler til Helse Vest RHF øremerket til satsing på habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige, patologi og laboratoriekapasitet, herunder økt kjøp av ledig privat kapasitet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslaget om å styrke sykehusenes behandlingskapasitet ved å øke bevilgningene til de regionale helseforetakene med til sammen 40 mill. kroner i friske midler.

Disse medlemmer foreslår å øke posten med 7,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 7,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.13.4 Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 0,1 mill. kroner til behandlingshjelpemidler, jf. omtale over.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen fra og med 2012 ba sykehusene om at rus og psykisk helsevern ikke lenger skal være prioritert. Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre instruksen om å prioritere rus og psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, med bakgrunn i den langvarige diskrimineringen disse pasientene har opplevd i helsevesenet. Disse medlemmer vil samtidig styrke sykehusenes behandlingskapasitet ved å øke bevilgningene til de regionale helseforetakene med til sammen 40 mill. kroner i friske midler, og viser videre til forslag fremmet under post 72 om å be regjeringen snarest gjeninnføre instruksen om å prioritere rus og psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å øke bevilgningen med 21,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 21,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til omtale under post 72 over vedrørende økt pasientbehandling.

For Helse Midt-Norge utgjør dette en styrking på 21,5 mill. kroner til økt behandling av pasienter i somatikk, rus og psykiatri. Redusert konsulentbruk vil føre til ytterligere styrking av pasientbehandlingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil bevilge friske midler til Helse Midt-Norge RHF øremerket til satsing på habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige, patologi og laboratoriekapasitet, herunder økt kjøp av ledig privat kapasitet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslaget om å styrke sykehusenes behandlingskapasitet ved å øke bevilgningene til de regionale helseforetakene med til sammen 40 mill. kroner i friske midler.

Disse medlemmer foreslår å øke posten med 5,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.13.5 Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 0,1 mill. kroner til behandlingshjelpemidler, jf. omtale over.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen fra og med 2012 ba sykehusene om at rus og psykisk helsevern ikke lenger skal være prioritert. Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre instruksen om å prioritere rus og psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten, med bakgrunn i den langvarige diskrimineringen disse pasientene har opplevd i helsevesenet. Disse medlemmer vil samtidig styrke sykehusenes behandlingskapasitet ved å øke bevilgningene til de regionale helseforetakene med til sammen 40 mill. kroner i friske midler, og viser videre til forslag fremmet under post 72 om å be regjeringen snarest gjeninnføre instruksen om å prioritere rus og psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å øke bevilgningen med 19,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 19,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til viser til omtale under post 72 over vedrørende økt pasientbehandling.

For Helse Nord utgjør dette en styrking på 19 mill. kroner til økt behandling av pasienter i somatikk, rus og psykiatri. Redusert konsulentbruk vil føre til ytterligere styrking av pasientbehandlingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil bevilge friske midler til Helse Nord RHF øremerket til satsing på habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige, patologi og laboratoriekapasitet, herunder økt kjøp av ledig privat kapasitet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslaget om å styrke sykehusenes behandlingskapasitet ved å øke bevilgningene til de regionale helseforetakene med til sammen 40 mill. kroner i friske midler.

Disse medlemmer foreslår å øke posten med 5,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 5,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.13.6 Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Sammendrag

I saldert budsjett 2012 var det lagt til rette for en aktivitetsvekst på 1,1 pst. fra 2011 til 2012 med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2011. Til fradrag fra dette vekstanslaget kommer økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye døgntilbud, anslått til å utgjøre 0,8 pst. av aktiviteten. Endelig aktivitet i 2011 ble om lag 0,5 pst. høyere enn anslått, slik at det samlet ble lagt til rette for et aktivitetsnivå i sykehusene i 2012 som er 0,2 pst. lavere enn faktisk nivå i 2011. Faktisk aktivitet i 2012 viser en aktivitetsvekst på 1,9 pst. fra endelig nivå 2011, noe som er 2,1 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i aktivitetsbestillingen til de regionale helseforetakene. Dette er noe lavere enn lagt til grunn etter andre tertial 2012. Analyser tilsier at enhetsprisen for antall DRG-poeng er fastsatt 0,3 pst. eller 115 kroner for lavt i 2012.

Når veksten i 2012 fordeles på aktivitet med henholdsvis 40 og 20 pst. ISF-refusjon tilsier dette et økt bevilgningsbehov for ISF i 2012 på 210 mill. kroner. I tillegg kommer 50 mill. kroner som følge av at enhetsprisen er fastsatt for lavt, til sammen 260 mill. kroner. Dette er om lag 20 mill. kroner lavere enn det som er lagt til grunn basert på aktivitetstall per andre tertial. Det vises til Prop. 22 S (2012–2013), jf. Innst. 139 S (2012–2013), hvor bevilgningen for 2012 ble økt med 278 mill. kroner.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2012 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2013, inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget. Eventuelle mer- eller mindreutbetalinger i 2012 vil på vanlig måte bli motregnet mot a kontoutbetalingene til de regionale helseforetakene for 2013.

Faktisk aktivitet i 2012 tilsier at kommunenes utgifter til kommunal medfinansiering er 5,1 mrd. kroner. Dette er om lag 120 mill. kroner høyere enn det som er overført kommunene fra sykehusene. Det er variasjoner mellom kommunene. Om lag halvparten av kommunene har lavere utgifter til kommunal medfinansiering enn det andelen av det overførte beløpet på 5 mrd. kroner skulle tilsi.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det bør innføres en endring i regelverket for den innsatsbaserte finansieringen slik at pasienter som av det offentlige helsevesenet blir forespeilet lang ventetid for en planlagt operasjon eller pasientbehandling, får adgang til å disponere de statlige penger som ligger i ISF-betalingen for nevnte behandling. Dette kan legges til grunn for å finansiere tilsvarende operasjon/behandling ved et privat sykehus i Norge eller et sykehus i utlandet.

Disse medlemmer mener man ser for isolert på kostnadene i helsetjenesten. Disse medlemmer mener at kostnaden ved å gjennomføre en behandling er den samme uavhengig av tidspunkt dette skjer på. Imidlertid er kostnaden ved å vente betydelig. Mange mottar sykepenger eller andre offentlige ytelser i venteperioden, i tillegg kommer produksjonstapet i bedriftene som følge av sykefravær. Disse medlemmer viser også til at man i påvente av behandlingen tradisjonelt forbruker andre offentlige helsetjenester mens man venter. Eksempler på dette er legemiddelbruk, fysioterapi, ergoterapi og en rekke andre tjenester. Disse medlemmer mener derfor det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å redusere ventetidene for pasientbehandling. Bruk av ledig kapasitet gjennom ISF-ordningen må derfor sees på som en utgift til innteksts erverv.

Det har tidligere vært hevdet fra ulike helseministre at private sykehus bare ville tilby de mest lønnsomme behandlingene/operasjoner. I regelverket for Innsatsstyrt finansiering (IS-2041) for 2013 er det imidlertid nøye beskrevet at DRG-poengene (eller betalingsprisene) reguleres årlig av helsemyndighetene basert på et datagrunnlag og rapporter om kostnadene ved de ulike operasjoner/behandlinger. Disse medlemmer viser til at det følger av systemet at dersom noen behandlinger er mer lønnsomme enn andre, så er det prisene eller antall DRG-poeng ved behandlingen som må justeres. Per definisjon vil alle behandlinger/operasjoner være like lønnsomme hvis de over 800 priser eller DRG-poenger for ulike operasjoner/behandlinger som er inntatt i regelverket for innsatsstyrt finansiering er fastsatt korrekt. Disse medlemmer viser i den sammenhengen til at Fremskrittspartiet tidligere har fremmet forslag om en årlig gjennomgang av DRG-systemet for å rette opp i eventuelle skjevheter som helseministeren hevder eksisterer.

Systemet er også slik at de ulike priser automatisk justeres i takt med kostnadsutviklingen årlig fordi enhetsprisen per DRG-poeng som staten betaler til sykehusene for den aktivitetsbaserte behandlingen, justeres årlig.

En slik ordning vil heller ikke kreve noen endring i statsbudsjettbehandlingen fordi ISF-betalingssystemet er inkorporert allerede som en overslagsbevilgning.

Disse medlemmer viser til at alle medlemmer av vårt felles forsikringsselskap Folketrygden har betalt både helsepremie og pensjonspremie, og disse fremstår som en forsikringspremie som gir rettigheter. Disse medlemmer mener man kan dra paralleller til øvrige forsikringsordninger. Eksempelvis ville en kaskobilforsikringstager som ble innblandet i en bilulykke protestert voldsomt hvis forsikringsselskapet nektet å utbetale forsikringstaksten fordi selskapet ville ha reparert bilen i et verksted med 8 måneders ventetid. Vedkommende ville forlangt takstsummen utbetalt for å kjøpe reparasjonen i et annet verksted med kort ventetid.

Disse medlemmer mener derfor at det bør innføres en ordning der stykkprisbetalingen fastsatt i ISF-systemet for de konkrete operasjoner og behandlinger kan disponeres som betaling for operasjoner/behandlinger i godkjente private sykehus i Norge og sykehus i utlandet når slik behandling/operasjon er dokumentert utført.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å innføre en ordning som ivaretar at retten til å disponere beløpet i DRG-poengregelverket tildeles den enkelte pasient som betaling til privat sykehus i Norge eller sykehus i utlandet etter dokumentert gjennomført operasjon/behandling.»

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.13.7 Post 77 Poliklinisk virksomhet

Sammendrag

I saldert budsjett 2012 var det lagt til rette for en vekst i poliklinisk aktivitet på om lag 6,5 pst. fra 2011 til 2012 basert på regnskapstall per mai 2011. Utbetalingene gjennom 2012 viste seg å bli høyere enn dette. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 22 S (2012–2013) ble derfor bevilgningen økt med 60 mill. kroner. Endelige tall for hele 2012 viser at utbetalingene ble 18 mill. kroner lavere enn anslått i Prop. 22 S (2012–2013).

I saldert budsjett 2013 ble det lagt til grunn en vekst på 6,5 pst. for poliklinisk virksomhet basert på regnskapstall per mai 2012, jf. Prop. 1 S (2012–2013).

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.7.13.8 Post 82 Investeringslån, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er store behov for nye investeringer i helseforetakene. Ved å la sykehusene/helseforetakene få låne en større andel av investeringen fra staten, mener disse medlemmer at utbygging kan skje raskere og det vil gi større rom for å planlegge mer langsiktig. For å unngå at realisering av større utbyggingsprosjekter går ut over driften vil disse medlemmer øke låneandelen for større investeringer fra 50 pst. til 70 pst.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 16 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.13.9 Post 84 (Ny) Rentekompensasjon IKT-investeringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er behov for en moderne IKT-infrastruktur både i sykehusene og i kommunene som gjør det mulig å samhandle bedre om pasientene. Disse medlemmer mener derfor at det må etableres en låneordning for investering i IKT-infrastruktur i helseforetakene og kommunene. Målet for en felles nasjonal satsing på IKT for hele helse- og omsorgssektoren, er at pasientforløpene på tvers av nivåer og institusjoner følges av elektronisk pasientinformasjon. Disse medlemmer mener valg av IKT-løsninger må styres nasjonalt, og det må sikres at systemene fungerer på tvers av helseforetakene og mellom forvaltningsnivåene. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner til en rentekompensasjonsordning. Låneordningen omfatter 10 mrd. over 5 år og starter med 2 mrd. i 2013.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.13.10 Post 95 Gjeldssletting helseforetak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dagens finansieringsordning gjør at helseforetakene må gå med solide overskudd for å finansiere investeringer. Dette er ressurser som kunne vært brukt til pasientbehandling dersom det var egne investeringsmidler tilgjengelig. Det er etter disse medlemmers syn viktig at flest mulig blir behandlet raskt, og vil derfor øremerke midler til investeringer. Disse medlemmer prioriterer investeringer i et nytt felles IKT-system for helsesektoren, investeringer i medisinsk-teknisk utstyr og i nye sykehusbygg. Disse medlemmer foreslår derfor å slette 500 mill. kroner av sykehusenes gjeld slik at helseforetakene kan benytte det økte handlingsrommet til nye investeringer.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 500 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.14 Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

4.7.14.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 1,7 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 734 post 72 reduseres tilsvarende. Flyttingen er knyttet til gjennomføringen av nasjonal strategi for redusert bruk av tvang. Midlene skal dekke utgifter til veiledningsmateriell for spesialist- og kommunehelsetjenesten og til å styrke kontrollorganene.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 43 post 1 økes tilsvarende som delvis inndekning for utgiftene til etablering av Sivilombudsmannen som nasjonal forebyggende mekanisme. Det vises til omtale under kap. 43 post 1.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.14.2 Post 72 Særskilte tilskudd psykisk helsevern og rus

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 1,7 mill. kroner mot at bevilgingen på post 21 settes opp tilvarende. Det vises til omtale der.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.15 Kap. 750 Statens legemiddelverk

4.7.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 1,5 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 700 post 1 økes tilsvarende. Det vises til omtale under kap. 700 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.16 Kap. 751 Legemiddeltiltak

4.7.16.1 Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Tilskudd til etterutdanning for farmasøyter har tidligere vært gitt over kap. 751 Legemiddeltiltak, post 70 Tilskudd. I Prop. 1S (2012–2013) er det foreslått støtte over post 21 Spesielle driftsutgifter til erfaringsbasert mastergradsstudium i klinisk farmasi ved Universitetet i Oslo. Det foreslås at støtte for 2013 til mastergradsstudiet i klinisk farmasi gis over post 70 Tilskudd og ikke over post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.17 Kap. 761 Omsorgstjeneste

Sammendrag

Regjeringen har våren 2013 lagt fram en Stortingsmelding om morgendagens omsorg.

Regjeringen foreslår samlet å bevilge 100 mill. kroner i 2013 til satsinger som skal sikre en god og bærekraftig omsorgstjeneste. Bevilgningsøkning på 5 mill. kroner til å bygge opp og forsterke sentrene for omsorgsforskning omtales under kap. 780 post 50. Bevilgningsøkning på 5 mill. kroner til InnoMed omtales under kap. 781 post 21. Øvrige tiltak knyttet til Stortingsmelding om morgendagens omsorg omtales under kap. 761 nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.7.17.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Utvikling og utprøving av trygghetspakken og utvikling av nasjonale standarder

Bevilgningen foreslås økt med 30 mill. kroner i 2013 til å utvikle og prøve ut nye velferdsteknologiske løsninger og legge til rette for at løsningene som utvikles standardiseres. Regjeringen vil prioritere utvikling av trygghetspakker først. Det skal avsettes midler til følgeforskning slik at effekter og erfaringer dokumenteres, oppsummeres og spres til andre kommuner og virksomheter.

Opplæring av frivillighetskoordinatorer

Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner til opplæring av frivillighetskoordinatorer i regi av Verdighetssenteret i Bergen.

Livsgledesertifisering

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner i 2013 til å iverksette en nasjonal sertifiseringsordning for livsgledesykehjem. En nasjonal sertifiseringsordning skal bidra til at alle sykehjem som ønsker det skal få opplæring, støtte og veiledning til å sette aktiviteter og gode opplevelser for den enkelte sykehjemsbeboer i system.

Program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk

Bevilgningen foreslås økt med til sammen 10 mill. kroner til veilednings-, støtte- og avlastningstiltak for pårørende i 2013. Det skal utvikles et opplærings- og veiledningstilbud til pårørende og et opplæringsprogram for ansatte. Det foreslås å avsette 6 mill. kroner av bevilgningen til tilskudd til pilotprosjekter i hvert fylke knyttet til utrednings- og utviklingsarbeidet for å forbedre omsorgslønnsordningen.

Hverdagsrehabilitering

Bevilgningen foreslås økt med 12 mill. kroner til satsing på hverdagsrehabilitering. Midlene skal benyttes til å stimulere ulike kommuner til å forsøke ulike modeller for hverdagsrehabilitering. Satsingen skal følgeevalueres for å dokumentere økonomiske gevinster for kommunene og effekter for brukerne. Erfaringene skal deretter spres videre til andre kommuner. Deler av tilskuddet skal omfatte særlige tiltak rettet mot mennesker med utviklingshemming.

Aktivitet ved eldresentra

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner til utvikling av tiltak i eldre- og seniorsentre. Eldre- og seniorsentre er allmennforebyggende tiltak som motvirker ensomhet, passivitet og sosial tilbaketrekning. Forslaget innebærer en økning av dagens tilskudd til aktiv omsorg, slik at det fra og med 2013 også inkluderer midler til utvikling av ulike prosjekter til aktivitet i eldre- og seniorsenter. Utviklingen må skje i et nært samarbeid med pensjonistorganisasjonene og ideelle organisasjoner.

Kompetansesenter for kultur, helse og omsorg

For å bidra til utvikling og spredning av miljøterapeutiske behandlingstiltak, skal det etableres et nasjonalt kompetansemiljø for kultur, helse og omsorg i Levanger. Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner til formålet i 2013.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 71 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.17.2 Post 60 Kommunale kompetansetiltak

Sammendrag

Kompetansetiltak – Velferdsteknologiens ABC

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner til økt kompetanse og kunnskap i bruk av velferdsteknologiske løsninger. Regjeringen ønsker å utvikle en opplæringspakke som gir grunnkompetanse i velferdsteknologi. Opplæringspakken skal utvikles etter modell av Demensomsorgens ABC.

Menn i helse

For å bidra til økt rekruttering av menn til omsorgssektoren, ønsker regjeringen å igangsette et nasjonalt prosjekt, Menn i helsevesenet, basert på erfaringer fra Trondheim kommune. Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner til formålet i 2013.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener en satsing på kvalitet og kompetanse er helt nødvendig for å løse utfordringene i helse- og omsorgssektoren. Disse medlemmer viser til at Høyre derfor vil sørge for et kompetanseløft for de ansatte i den kommunale helse- og omsorgssektoren, og bevilger midler som kan være med og nå dette målet.

Disse medlemmer vil også vise til en forskningsrapport utarbeidet av Telemarksforskning for KS som viser at satsing på kompetanse også er lønnsomt for kommunene. Rapporten deres fant at økt kunnskap og kompetanse hos de ansatte gir økt produktivitet, høyere kvalitet og lavere kostnader.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 59 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.17.3 Post 67 Utviklingstiltak

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. Midlene skal gå til utvikling og gjennomføring av lokale prosjekter for velferdsteknologi og innovasjonstiltak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.17.4 Post 71 Frivillig arbeid mv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker den betydning en rekke frivillige organisasjoner har for å gi mange et godt, trygt og verdig tilbud. Uten disse organisasjonene hadde tilbudet som det offentlige gir, vært betydelig mer kostnadskrevende og trolig også av dårligere kvalitet. Disse medlemmer viser til organisasjonen «Ja til lindrende enhet og omsorg for barn» som gjør et viktig arbeid for barn som er uhelbredelig syke. Disse medlemmer mener organisasjonen tar på seg et stort ansvar for å øke kunnskapen og forståelsen om ventesorg og at organisasjonen bidrar til å bedre omsorgstilbudet for alvorlig syke og døende barn, pårørende og berørte. Disse medlemmer merker seg at organisasjonen bidrar i fagutviklingsarbeid på sitt fagfelt og ser at det er behov for mer kunnskapsformidling og -utvikling innenfor barnepalliasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 11 S (2012–2013) der Fremskrittspartiet foreslo å styrke denne organisasjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.18 Kap. 762 Primærhelsetjenester

4.7.18.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner for å dekke utgifter knyttet til Helsedirektoratets arbeid med utvikling av faglig veileder til bruk i sykemeldingsarbeidet. Helsedirektoratet har nå avsluttet arbeidet med prosjektet og det er behov for 1 mill. kroner for å dekke utgiftene som er påløpt i 2013.

Bevilgningen foreslås videre økt med 1 mill. kroner mot at bevilgningen over post 73 reduseres tilsvarende. Det vises til omtale under post 73.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.18.2 Post 60 Forebyggende tjenester

Sammendrag

Det foreslås å øke tilskuddene til frisklivssentraler med 14 mill. kroner. Det er en målsetting at flere kommuner skal etablere såkalte frisklivssentraler. Dette er blant annet omtalt i Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen, God helse – felles ansvar. Tilskuddet skal kunne gis både til etablering av nye sentraler og til å utvide eksisterende tilbud. Målgruppen er personer med forhøyet risiko for å utvikle sykdom relatert til levevaner. Det legges vekt på inkludering av minoritetsgrupper og utjevning av sosiale helseforskjeller.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti foreslår 100 mill. kroner til helseforebyggende tiltak i kommunene gjennom rammetilskuddet til kommunene, kap. 571 post 60. Dette medlem mener det er viktig for den enkeltes livskvalitet å forebygge utvikling og forverring av sykdom. Det er også god samfunnsøkonomi å forebygge framfor å reparere.

4.7.18.3 Post 73 Forebygging uønskede svangerskap og abort

Sammendrag

Grunnet behov for anskaffelser innen nasjonal kondomordning, foreslås bevilgningen redusert med 1 mill. kroner mot at bevilgningen over post 21 økes tilsvarende.

4.7.19 Kap. 763 Rustiltak

4.7.19.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill. kroner, mot at kap. 763 post 72 økes tilsvarende. Ved en feil ble det i Prop. 1 S (2012–2013) foreslått flyttet 5 mill. kroner knyttet til prosjektet høgskole- og universitetssosialkontor fra kap. 763 post 72 til kap. 780 post 50. Midlene skulle vært flyttet fra kap. 763 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.19.2 Post 71 Frivillig arbeid mv.

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 719 post 70 økes tilsvarende. Det vises til omtale under kap. 719 post 70.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at om lag 4 000 personer står i kø for å få rusbehandling i dette landet, samtidig som ideelle institusjoner har ledige behandlingsplasser. En rekke ideelle institusjoner innen barnevern, rus og eldreomsorg har måttet legge ned virksomheten på grunn av regjeringens anbudspolitikk – institusjoner som scorer på topp på brukertilfredshet. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til frivillig arbeid mot rus med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 21 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.19.3 Post 72 Kompetansesentre mv.

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 763 post 21 reduseres tilsvarende. Det vises til omtale under post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.20 Kap. 764 Psykisk helse

4.7.20.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 2,6 mill. kroner for å dekke utgiftene til den fjerde og siste samlingen for etterlatte etter hendelsene på Utøya 22. juli. Samlingen ble arrangert på Gardermoen i februar 2013.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.20.2 Post 60 Psykisk helsearbeid

Sammendrag

Bevilgingen foreslås redusert med 2 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt, post 1 Driftsutgifter økes tilsvarende. For 2012 og 2013 er det bevilget midler til rask psykisk helsehjelp (RPH) på kap. 764 post 60. RPH er et pilotprosjekt med 12 kommuner som skal tilby sin voksne befolkning rask og evidensbasert lavterskelbehandling for milde og moderate angst- og depresjonslidelser. Det foreslås at Folkehelseinstituttet gjennomfører en følgeevaluering av pilotprosjektene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at økningen i antall uføre under 30 år var på 10 pst. bare fra andre halvår i 2011 til andre halvår i 2012. Mye av dette skyldes psykiske lidelser. Uføre med psykiske lidelser uføretrygdes tidligere og er uføre lenger enn de som har andre lidelser. Disse medlemmer mener noe av det viktigste som kan gjøres raskt, er å få på plass et tilbud om psykologhjelp som er nært, tilgjengelig og kan nås raskt. Psykiske lidelser kan behandles, og med tidlig hjelp blir resultatene bedre. Helsedirektoratet slår fast at tidlig intervensjon fungerer.

Disse medlemmer mener systemet i dag ikke er egnet for å fange opp dette godt nok. Psykiske problemer står for nær 10 pst. av konsultasjoner hos fastleger. Men 40 pst. av fastleger selv mener gruppen har for lite kompetanse på dette området. En doktorgradsavhandling fra 2007 fant en stor grad av underdiagnostisering hos fastlegene av psykiske problemer som angst og depresjon.

Disse medlemmer mener tilgjengeligheten av tjenester for personer med både lettere og tyngre psykiske lidelser er for dårlig, ventelistene er for lange og det er for tilfeldig hvem som får hjelp når. Disse medlemmer viser til at nesten 13 000 personer står i kø for psykisk hjelp i Norge. Samtidig er det registrert 1 400 brudd på behandlingsgarantier og ifølge Psykologforeningen blir det jukset med ventelister over hele landet. Antall kliniske psykologer med driftsavtaler har de siste årene gått ned. Disse medlemmer mener det er svært uheldig.

Disse medlemmer viser til at de har foreslått en ordning med allmenpsykologer i kommunene. Disse medlemmer vil ha en bedre psykologtjeneste i kommunene med flere allmennpsykologer og bedre tilrettelegging, også gjennom refusjonssystemet, for samordning med fastlegekontorer. Er ordningen god, opptrappingen villet, politisk styrt og støttet av smarte insentiver, vil man lykkes med rekrutteringen.

Finansieringsordningen bør også motivere og legge til rette for samlokalisering med fastleger, etter disse medlemmers syn. Slik vil psykologer kunne ta ansvar for akutte psykologiske lidelser som ikke krever innleggelse. Det vises for øvrig til Innst. 72 S (2012–2013) der disse medlemmer foreslår viktige endringer på dette området.

Disse medlemmer viser til at som en konsekvens av opptrappingsplanen for psykisk helse og av hensyn til de oppgaver kommunene skal ha ansvar for som følge av Samhandlingsreformen, tok komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti til orde for at det skulle utarbeides en plan for å sikre psykologkompetanse i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 11 S (2012–2013) og partiets forslag om å styrke arbeidet med psykisk helse på 125 mill. kroner. Disse medlemmer mener det ville bety en vesentlig styrking av tilbudet til denne pasientgruppen dersom dette forslaget var blitt vedtatt.

Komiteens medlem fra Venstre mener tilgjengeligheten av tjenester for personer med både lettere og tyngre psykiske lidelser er for dårlig, ventelistene er for lange og det er for tilfeldig hvem som får hjelp når. Dette medlem mener vi trenger nytenkning innen psykisk helse og viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om lavterskeltilbud innen psykisk helse i kommunene (Dokument 8:46 S (2012–2013). I dokumentet kan vi lese at en ny SINTEF-rapport slår fast at kommunene aldri har brukt mindre midler på psykisk helse siden opptrappingsplanen for psykisk helse tok slutt i 2007. Dette medlem mener det er en utvikling i helt feil retning og i strid med samhandlingsreformens intensjon om å forebygge mer for å reparere mindre. Målet må etter dette medlems syn være lavterskeltilbud i kommunene hvor det er mulig å få rask hjelp uten henvisning. Hadde vi hatt psykologer i samme tjeneste som vi i dag har leger, ville vi fått en mye mer stabilitet for dem som opplever psykiske problemer. Dagens kø gjør at små psykiske problemer blir store, alvorlig, og livstruende. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til psykisk helsearbeid i kommunene med 50 mill. kroner. Inkludert i dette beløpet er 10 mill. kroner til allmennpsykologer i kommunene jf. omtale og felles forslag med øvrige opposisjonspartier over.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 48 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.20.3 Post 72 Utviklingstiltak, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Fontenehusenes viktige bidrag for inkludering og arbeidsmestring og ønsker å styrke dette arbeidet. Disse medlemmer viser videre til at Fontenehusene, i likhet med mange andre organisasjoner, har etterlyst mer forutsigbarhet rundt tilskuddsordningene som i dag er fragmenterte og krevende å forholde seg til, og støtter dette.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre vil peke på at veldig mange psykiske lidelser kan forebygges. Dette synet ble støttet av 25 av verdens fremste forskere på forebygging av depresjon, etter møtet i Global Consortium for Depression Prevention i 2011. Om man skal lykkes med å forebygge psykiske lidelser, mener dette medlem man må ta i bruk eksisterende kunnskap og erfaringer fra andre områder, blant annet somatikken, hvor økt oppmerksomhet på årsaker har ført til bedret folkehelse. Dette medlem vil peke på at det er en sammenheng mellom forskningsinnsats og politisk oppmerksomhet om hvorvidt samfunnet vil lykkes med å forebygge psykiske lidelser i befolkningen. Dette medlem foreslår derfor å styrke forskningsinnsatsen innen psykisk helse og bevilger 20 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til at Fontenehusene gjør en svært viktig innsats når det gjelder å gi et lavterskeltilbud til rehabilitering og attføring for mennesker med omfattende psykiske problemer. Den statlige støtten til Fontenehusene er begrenset til 7 mill. kroner i stimuleringstilskudd som en del av «Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse». Dette medlem understreker at Fontenehusene fyller et tomrom mellom ordinære rehabiliterings- og attføringstjenester. Det er derfor viktig at Fontenehusene allerede i 2013 sikres et økonomisk driftsgrunnlag som gjør det mulig å bidra effektivt i rehabilitering og attføring av mennesker med alvorlige psykiske helseplaner. Dette medlem mener derfor det må utarbeides en statlig tilskuddsordning som sikrer Fontenehusene en mer sentral plass i rehabiliterings- og attføringsarbeidet i Norge. Dette medlem foreslår, jf. omtale og felles forslag med øvrige opposisjonspartier over, å bevilge 10 mill. kroner til Fontenehusene i 2013 utover regjeringens forslag.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.20.4 Post 73 Vold og traumatisk stress

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til prosjektet innenfor arbeidet for Forsvarets veteraner i form av meritterende kurs for leger, psykologer og sykepleiere i regi av de regionale ressurssentra om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), Forsvarets Sanitet, Forsvarets veterantjeneste, Nav og veteranforeningen SIOPS som ble gjennomført i 2011 og 2012, med bakgrunn i handlingsplanen «I tjeneste for Norge», tiltak 119–123. Disse medlemmer har merket seg at kursene hadde et høyt deltakerantall og gjennomgående ble ansett som svært vellykket, ikke minst gjennom etableringen av regionale kompetansenettverk med deltakere både på sivil og militær side. Disse medlemmer mener at prosjektet bør videreføres og forsterkes, blant annet gjennom etablering av en knutepunktfunksjon på sivil side, med koordinering og videreutvikling av tiltak som hovedfunksjon.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre mener staten har et ansvar for å ivareta dem som har gjort en innsats for fellesskapet og som i etterkant får problemer. Erfaring viser at internasjonale operasjoner dessverre vil påføre enkelte soldater skader, og at en del av skadene først avdekkes etter at tjenesten er avsluttet. Dette medlem er derfor opptatt av at handlingsplanen for ivaretakelse av veteraner følges opp.

Dette medlem viser til at det foreligger planer om å øke antallet rehabiliteringsplasser for forsvars-/krigsveteraner i Oppland, og at kapasiteten for dette er til stede – gitt økt finansiering. Dette medlem viser til at bare i Oppland er det over 1 400 forsvarsveteraner med erfaring fra utenlandsoppdrag. De fleste av disse lever svært godt med sine erfaringer og opplevelser. Noen sliter imidlertid med senskader – og for noen oppstår disse etter at de er ute av Forsvarets oppfølgingsansvar. Det er da primær- og spesialisthelsetjenesten og Nav som er nærmest å gå til.

Dette medlem viser til at det er behov for mer kunnskap i særlig primærhelsetjenesten om oppfølging av forsvarsveteraner, samt tilrettelegging og samordning av tilbud. I Valdres ligger det godt til rette for å gjøre noen systematiske forsøk med kjøp av plasser fra ARENA Helse i Valdres med tanke på tilrettelegging og oppfølging av noen utvalgte grupper av forsvarsveteraner som i dag er brukere i både primært- og spesialisthelsetjenesten. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 10 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.21 Kap. 780 Forskning

4.7.21.1 Post 50 Norges forskningsråd mv.

Sammendrag

Det vises til omtale av Stortingsmelding om morgendagens omsorg innledningsvis under kap. 761. Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner i 2013 til å bygge opp og forsterke sentrene for omsorgsforskning. Sentrene skal bidra til følgeforskning, dokumentasjon og spredning av gode løsninger, samt gi faglig støtte til kommunene i deres lokale utviklingsarbeid.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det er behov for mer kunnskap og kompetanse om sykdommer som CFS/ME (kronisk utmattelsessyndrom), fibromyalgi og lyme borreliose. Disse medlemmer viser til at pasienter med disse sykdommene ofte har slitt med diagnose og behandling i møte med det norske helsevesenet. Disse medlemmer understreker at det for disse diagnosene er viktige likheter i symptombilde og for pasientenes møte med helsevesenet, som gjør det relevant å omtale dem samlet her. Disse medlemmer viser til at det i senere år har kommet ny og oppløftende forskning om behandling av ME, en sykdom det har vært store kontroverser rundt årsaker til og behandling av. Disse medlemmer understreker behovet for å forbedre forståelsen av denne diagnosen innen både forståelsesrammer som ser på det psykologiske, og de som ser på nevrologiske og biomedisinske faktorer.

Disse medlemmer viser til at mange pasienter opplever at det tar lang tid å få satt rett diagnose og iverksetting av effektiv behandling for lyme borreliose etter flåttbitt. Det er behov for å sørge for mer kunnskap og implementering av den kunnskapen som finnes i helsevesenet. Disse medlemmer viser til at det er pasienter som opplever et ikke-oppdaget flåttbitt, og som opplever senvirkninger og typiske indikasjoner innenfor et område som av og til blir diagnostisert som ME, noen ganger som fibromyalgi og noen ganger som lyme borreliose. Flere har påpekt at det for denne type sykdommer forekommer en underdiagnostisering, og det er behov for økt forskning om behandlingsmetoder, som kan bidra til at personer med disse diagnosene kan få et verdig liv og en god oppfølging.

Disse medlemmer viser til de lovende kliniske studiene til forskerne Fluge og Mella ved Haukeland universitetssykehus med medikamentet Rituximab innen CSF/ME-forskning. Forskningen til Fluge og Mella har skapt håp hos en pasientgruppe der det for de aller sykeste ME-pasientene hittil ikke har vært behandlingstilbud. Målet med studien er å undersøke om medikamentet Rituximab kan være en gunstig behandlingsform for pasienter med ME. 140 pasienter skal inkluderes i studien. De skal alle tilfredsstille Kanada-kriteriene, som er strenge kriterier for diagnostisering av ME.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende å satse på demensforskning i årene fremover, både av hensyn til livskvaliteten til den som rammes, pårørende og helse- og omsorgstjenestens bærekraft.

Disse medlemmer mener dessuten at det er et akutt behov for å styrke forskningen på ME (Rituximab-prosjektet) (5 mill. kroner), fibromyalgi (2,5 mill. kroner) og flåttsykdom (borreliose) (2,5 mill. kroner).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 11 S (2012–2013) om ME/fibromyalgi og (Lyme) borreliose som disse medlemmer i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 har økt satsingen på forskning på, med 90 mill. kroner for 2013. Det er behov for mer kunnskap og kompetanse om sykdommer som CFS/ME (kronisk utmattelsessyndrom), fibromyalgi og Lyme borreliose.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår 5 mill. kroner til forskning på demens. Dette medlem foreslår å øke posten med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.22 Kap. 781 Forsøk og utvikling

4.7.22.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner til tilpasning av helseradionettet til endringer i det offentlige telenettet. Telenor er i ferd med å legge om det offentlige telenettet til en IP-basert teknologiplattform. Helseradionettet må være i funksjon til det nye nødnettet etter planen er ferdig utbygd i 2015 og må derfor tilpasses endringene i det offentlige telenettet. For å redusere tilpasningskostnadene i beredskapsetatenes radionett søker Telenor å tilpasse utbyggingen til innføringen av nytt nasjonalt nødnett. Det må likevel utvikles en teknisk løsning for den nye teknologiplattformen som skal utprøves i et pilotprosjekt i regi av Telenor i Modalen kommune. Den tekniske løsningen vil testes og deretter installeres i løpet av sommeren 2013.

Det vises til omtale av Stortingsmelding om morgendagens omsorg innledningsvis under kap. 761. Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner til å bygge opp aktiviteten i InnoMed slik at de i tillegg til spesialisthelsetjenesten også kan dekke de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og ivareta innovasjonsarbeidet på tvers av forvaltningsnivåene i helse- og omsorgstjenesten. InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.23 Kap. 2751 Legemidler mv.

4.7.23.1 Post 70 Legemidler

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker at kreftlegemidler som er anbefalt av Helsedirektoratets ekspertgruppe, bør tas i bruk umiddelbart. Legemiddelet Abiraterone mot prostatakreft med spredning har markedsføringstillatelse i Norge og gis etter individuell refusjon. Disse medlemmer mener at ordningen med individuell refusjon i denne sammenheng gir økt fare for sosial ulikhet i tilgang på legemiddelet, og viser i den sammenheng til forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti som ble fremmet i Stortinget i forbindelse med behandlingen av representantforslaget om en legemiddelpolitikk for fremtiden Dokument 8:21 S (2012–2013), jf. Innst. 208 S (2012–2013):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 fremme forslag om at Abiraterone overføres fra individuell refusjon til generell refusjon i blåreseptordningen».

Disse medlemmer mener at dagens system for håndtering og finansiering av nye legemidler som skal brukes i spesialisthelsetjenesten, ikke fungerer godt nok. Dette må derfor bli et viktig tema i den nye stortingsmeldingen om legemiddelpolitikken som et enstemmig Storting har bedt om.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen med 22 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti finner rom for å redusere apotekavansen med 1 prosentpoeng og dermed spare 33 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å redusere posten med 11 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 11 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Innst. S. nr. 227 (2008–2009) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetens regulering av markedet for kopilegemidler. En enstemmig komité slår i innstillingen fast at det til tross for at det er iverksatt flere tiltak for å sikre lavere priser på legemidler, så viser Riksrevisjonens undersøkelse i Dokument nr. 2:7 (2008–2009) at det fortsatt er behov for tiltak som stimulerer til lavere priser. Dette medlem viser videre til at fremforhandlede rabatter på innkjøpssiden ikke kommer pasientene til gode, og at andelen av generiske legemidler i det norske markedet er lav sammenliknet med andre nordiske land. Dette medlem foreslår derfor å redusere apotekavansen med ett prosentpoeng, noe som medfører en halvårseffekt på 33 mill. kroner i 2013.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 33 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 33 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.24 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

4.7.24.1 Post 70 Egenandelstak 1

Sammendrag

Regnskap for 2012 og utgiftsutviklingen hittil i 2013 tilsier at utgiftene i 2013 vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2013 anslås lavere enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås redusert med 99 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre vil innenfor helsepolitikken prioritere mer til dem som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer fra de av oss som både stort sett er friske og har god økonomi til dem som er syke og som sliter økonomisk. Som et ledd i en slik omfordeling foreslår dette medlem å øke egenandelstak 1 med 200 kroner for alle, og med ytterligere 400 kroner for alle som har inntekter over 500 000. Samlet egenandelstak for de som har inntekter over 500 000 vil da bli 2 640 kroner. En slik økning av egenandelstaket vil totalt innebære en halvårig innsparing i 2012 på 130 mill. kroner som målrettet kan gå til å øke innsats overfor dem som trenger fellesskapets hjelp aller mest.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 130 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 229 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.7.25 Kap. 2790 Andre helsetiltak

4.7.25.1 Post 70 Bidrag

Sammendrag

Regnskap for 2012 og utgiftsutviklingen hittil i 2013 tilsier at utgiftene i 2013 vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2013 anslås høyere enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås økt med 8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.26 Kap. 3711 Ernæring og mattrygghet

4.7.26.1 Post 2 Diverse inntekter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 0,2 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 711 post 1 reduseres tilsvarende. Det vises til omtale under kap 711 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.27 Kap. 3715 Statens strålevern

4.7.27.1 Post 2 Diverse inntekter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 715 post 1 reduseres tilsvarende. Det vises til omtale under kap 715 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.27.2 Post 5 Oppdragsinntekter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 4,3 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 715 post 1 reduseres tilsvarende. Det vises til omtale under kap 715 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.28 Kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

4.7.28.1 Post 71 Vinmonopolavgift

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner som følge av korrigert skatt for 2010 og utsatt skattefordel i 2011 for AS Vinmonopolet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.29 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

4.7.29.1 Post 85 Statens overskuddsandel

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 21,8 mill. kroner som følge av at driftsoverskuddet for AS Vinmonopolet 2012 ble høyere enn budsjettert. Statens overskuddsandel er fastsatt til 50 pst. av resultatet, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.7.30 Andre saker

4.7.30.1 Beslutningsstøtteverktøy for pasienter

Sammendrag

Det vises til at det under kap. 781 post 79 er bevilget 2 mill. kroner til beslutningsstøtteverktøy for pasienter slik at pasienter sammen med helsepersonell kan treffe valg som er i tråd med deres verdier og preferanser. Pasient- og brukerorganisasjoner kan bidra til kvalitetsorientering og brukerorientering i større grad enn i dag, jf. Meld. St. 10 (2012–2013) Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Midlene tildeles Kreftforeningen, som i samarbeid med Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret skal utvikle og implementere verktøy for å hjelpe pasienter og brukere til aktiv medbestemmelse.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.7.30.2 Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis

Sammendrag

I deler av befolkningen har det de senere årene oppstått bekymring for stråling fra mobiltelefoner, sendestasjoner i mobilnett og trådløse nettverk. Alle radiobaserte teknologier bruker elektromagnetiske felt for å sende signaler. Både sentrale og lokale myndigheter kommer fra tid til annen i berøring med problemstillingen som bygningseier, arbeidsgiver, planmyndighet eller som ansvarlig for skole, helse eller andre sektorer. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.7.30.3 Evaluering av bioteknologiloven

Sammendrag

Bioteknologiloven (lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m.) regulerer blant annet assistert befruktning, tidlig ultralyd og andre former for fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser som gir informasjon om risiko for framtidig sykdom og genterapi. Virksomheter som ønsker å tilby behandling eller diagnostikk som omfattes av loven, må være godkjent av Helsedirektoratet for dette og skal rapportere om sin virksomhet til direktoratet.

I forbindelse med vedtakelse av dagens bioteknologilov, ba Stortinget regjeringen om å evaluere loven og dens virkeområde etter fem års praktisering (jf. Innst. O. nr. 16 (2003–2004 )). Bioteknologiloven trådte delvis i kraft 1. januar 2004, og var i sin helhet trådt i kraft 1. januar 2005.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stortinget i forbindelse med vedtakelse av dagens bioteknologilov, som trådte i kraft 1. januar 2005, ba om en evaluering av loven og dens virkeområde etter fem års praktisering (Innst. O. nr. 16 (2003–2004)) Disse medlemmer har merket seg at regjeringen nå omtaler dette anmodningsvedtaket i revidert nasjonalbudsjett, men merker seg også at regjeringen ikke fremmer egen stortingsmelding om evaluering av bioteknologiloven. Disse medlemmer mener Stortingets klare intensjon er at bioteknologiloven med jevne mellomrom skal evalueres i form av en stortingsmelding slik at komplekse problemstillinger kan diskuteres i en større sammenheng. Den siste helhetlige stortingsmeldingen ble behandlet av Stortinget i 2002/2003 og meldingen ble lagt frem av regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer mener hele forberedelsen til en slik stortingsmelding nå er gjennomført og forventer at regjeringen kommer til Stortinget snarlig med egen melding om bioteknologi. I den sammenheng viser disse medlemmer til Stortingets trontaledebatt den 5. oktober 2012 der stortingsrepresentant Kjersti Toppe fra Senterpartiet uttalte:

«Stortinget har vedteke at bioteknologilova skal evaluerast. Arbeidet er på gang. Forslag til endring i bioteknologilova er grundig debattert i media i det siste. Det er forslag som inneber store verdimessige problemstillingar. (...)

Eg er glad for at Senterpartiet har bidrege til at vi no får ei stortingsmelding om dette, og at vi får høve til ein slik debatt. Vi må i den debatten ha respekt for at dette er ei vanskeleg politisk sak og eit vanskeleg politisk område, der vi ser skiljelinjer i posisjon, i opposisjon og i fagmiljøet.»

4.7.31 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

4.7.31.1 Strategi for å rekruttere flere til å ta utdanning innen helsefag

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fremskrivninger ved hjelp av HELSEMOD viser at det vil bli stor mangel på helsefagarbeidere i årene framover. Fremskrivningene viser en underdekning på mellom 10 000 og 18 000 helsefagarbeidere i 2020 og mellom 35 000 og 52 000 i 2030, avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en strategi for å rekruttere flere til å ta utdanning innen helsefag. Det bes om at planen også inneholder forslag til langsiktig og forutsigbar finansiering av utdanningen.»

4.7.31.2 Investeringstilskudd til bygging av sykehjemsplasser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil endre reglene for investeringstilskudd til heldøgns pleie- og omsorg slik at også private og ideelle aktører kan søke om investeringstilskudd til bygging av sykehjemsplasser på lik linje med kommunene. Disse medlemmer mener dette er den mest effektive og beste modell for å oppfylle regjeringens egne lovnader om 12 000 nye sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre reglene for investeringstilskudd til heldøgns pleie- og omsorg slik at også private og ideelle aktører kan søke og få investeringstilskudd til bygging av sykehjemsplasser.»