4.5.1 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

4.5.1.1 Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse medlemmer har foreslått en rekke tiltak for økt vekst i næringslivet og lokalsamfunn i sitt alternative statsbudsjett. Ved denne behandlingen foreslår disse medlemmer økte bevilgninger til samferdsel og til bedring av bedriftenes rammebetingelser blant annet gjennom bedre avskrivningsregler og økte midler til forskning. Videre ønsker disse medlemmer på sikt å fjerne fylkeskommunen som administrativt nivå, da dette nivået medfører unødvendig byråkrati og at færre avgjørelser tas på lokalt nivå. Disse medlemmer viser også til Høyres forslag i kommuneproposisjonene de siste årene, hvor det foreslås at inntektssystemet endres, blant annet ved at kommunene får beholde mer av skatteinngangen ved å beholde selskapsskatten til kommunene.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 500 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å omprioritere 120 mill. kroner fra fylkeskommunal regional utvikling til samferdselsformål.

Dette medlem foreslår å redusere posten med 120 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 120 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling. Dette må i hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser basert på frie midler – ikke statlige fordelinger. Dette medlem viser videre til at en relativt stor andel av de såkalte regionale utviklingsmidlene fortsatt ikke er fordelt og utbetalt til prosjekter i fylkene. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn et rammekutt i tilskuddene til fylkeskommuner for regional utvikling på 75 mill. kroner. I tillegg foreslår dette medlem å omfordele ytterligere 75 mill. kroner fra denne posten til nødvendig og sårt tiltrengt vedlikehold på fylkesveiene.

Dette medlem viser til at det er bred politisk enighet om at Norge trenger utenlandsk arbeidskraft. Det vises blant annet til behandlingen av St.meld. nr. 18 (2007–2008) Arbeidsinnvandring, der Stortingets flertall, alle unntatt representantene fra Fremskrittspartiet, var enige om at regelverket på området skulle gjøres enklere og mer oversiktlig, at saksbehandlingsprosedyrene skulle forbedres og at det skulle iverksettes en rekke andre tiltak for å legge til rette for å dekke behovet for utenlandsk arbeidskraft. Dette medlem viser til at norsk arbeids- og næringsliv vil ha behov for spesialkompetanse for å klare konkurransen med internasjonale selskaper, og at det ikke er noen selvfølge at den kompetente arbeidskraften søker seg til Norge. Dette medlem mener derfor det bør etableres et program for å sikre relevant arbeidsinnvandring fra land utenfor EU/EØS-området og foreslår at et pilotprosjekt for et slikt program legges til Hedmark fylkeskommune. Dette medlem foreslår i første omgang å bevilge 5 mill. kroner til et slikt pilotprosjekt.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 145 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 145 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.5.1.2 Post 63 (Ny) Tilskudd til utbygging av bredbånd

Sammendrag

Regjeringen har som ambisjon at alle husstander skal ha et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. For 2013 er det tildelt 96,8 mill. kroner i tilskudd til fylkeskommunene for utbygging av bredbånd på kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. For å bidra til raskere utbygging av bredbånd i områder som i dag ikke har et slikt tilbud, har regjeringen som mål å øke den årlige støtten til minimum 150 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning på 53,2 mill. kroner i 2013. Siden disse midlene ikke er en del av kompensasjonsordningen for økt arbeidsgiveravgift, foreslås det å bevilge midlene over en ny post (post 63). Midlene målrettes mot områder i alle deler av landet som ikke har bredbåndstilbud.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener tilleggsbevilgningen på 53,2 mill. kroner i 2013 til tilskudd til utbygging av bredbånd, er viktig for å nå målet om at alle skal ha kunne få bredbåndstilknytning av god kvalitet. Samlet bevilgning for 2013 vil bli 150 mill. kroner og vil bidra til raskere utbygging i områder som ikke dekkes av markedsaktørene på kommersielt grunnlag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bredbåndsutbygging er viktig for å ha et variert næringsliv og bosetting i hele landet. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013), jf. Innst. 13 S (2012–2013) fremmet et tilnærmet likt forslag, og er fornøyd med at regjeringen med sitt forslag deler disse medlemmers oppfatning av viktigheten av en slik utbygging.

4.5.2 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

4.5.2.1 Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Sammendrag

Bolyst

I 2013 er det bevilget 35 mill. kroner på kap. 552 post 72 til Bolyst. Bolyst skal legge til rette for at kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet skal bli mer attraktive å bo i og flytte til. Etter søknad kan det tildeles støtte til lokale, regionale og nasjonale pilotprosjekter, som skal fremme attraktive lokalsamfunn både for næringslivet og befolkningen. Blant annet tildeles det midler til prosjekter som skal legge til rette for integrering av innvandrere og tilflyttere, stedsutvikling og ungdomsprosjekter. Antall søknader om tilskudd fra Bolystordningen har økt betydelig fra 2012 til 2013. Mens det i 2012 ble søkt om støtte på til sammen 114 mill. kroner, ble det før søknadsfristens utløp i 2013 søkt om støtte på til sammen 173 mill. kroner.

Ordningen forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med fylkeskommunene. Erfaringene så langt er at den nasjonale bolystsatsingen utløser betydelige lokale og regionale midler gjennom samfinansiering.

Det foreslås å øke bevilgningen over kap. 552 post 72 med 20 mill. kroner, slik at total ramme til Bolyst blir 55 mill. kroner i 2013.

Norskopplæring

Arbeidsinnvandringen til Norge har økt betydelig de senere årene. Dette har tilført nødvendig arbeidskraft blant annet i mange distriktskommuner. Manglende språkkunnskaper kan imidlertid være en barriere for integrering i arbeidsliv og lokalsamfunn. Det er derfor viktig å ha et godt språkopplæringstilbud.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) tilbyr gratis nettbasert norskopplæring for sine studenter på en plattform som bl.a. er utarbeidet i samarbeid med Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (VOX). Plattformen skiller seg fra eksisterende tilbud ved at den både tar hensyn til dialektsituasjonen i Norge og tilrettelegger læringsprosessen til brukerens morsmål. Plattformen kan også benyttes som støtte i klasseromsundervisning og som en del av fjernundervisningskurs. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har bidratt med støtte til utvikling av tilbudet.

Tilgang på arbeidskraft kan være en stor utfordring for lokalt og regionalt næringsliv. Kommunal- og regionaldepartementet ønsker derfor å støtte videre utvikling av tilbudet ved NTNU.

Det foreslås derfor å overføre 1,3 mill. kroner fra kap. 552 post 72 til kap. 882 post 21 under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at betydelige skattelettelser og investeringer i infrastruktur over hele landet er den beste måten for å sikre spredt bosetting i hele landet. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett for 2013 der dette er beskrevet. Disse medlemmer mener Bolyst er et byråkratisk og uhensiktsmessig grep for å sikre bosetting i alle deler av landet. På denne bakgrunn støtter ikke disse medlemmer regjeringens forslag om å øke denne posten ytterligere.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er viktig med en målrettet prioritering av de offentlige bevilgninger over statsbudsjettet. Regjeringens såkalte «bolystprogram» er etter disse medlemmers syn ikke av en slik karakter. Disse medlemmer støtter derfor ikke regjeringens forslag om å utvide ordningen med 20 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer vil heller prioritere tiltak som gir flere spennende arbeidsplasser i hele landet og dermed en naturlig «bolyst».

Disse medlemmer ønsker aktive og bærekraftige lokalsamfunn, hvor det lokale selvstyret får spillerom til selv å skape attraktive lokalsamfunn. Derfor ønsker disse medlemmer en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunesektoren. Endringer skal sikre og stimulere til en positiv utvikling i kommunenes inntekter, og større lokal frihet. Målet er å bygge opp under det lokale selvstyret, og redusere avhengighet av statlige overføringer.

Disse medlemmer foreslår dermed å redusere posten med samlet 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 1,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.5.3 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

4.5.3.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

I saldert budsjett 2013 ble minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager økt fra 92 til 94 pst. av gjennomsnittlig offentlig finansiering av kommunale barnehager, gjeldende fra 1. august 2013. Regjeringen foreslår å øke minimumstilskuddet med ytterligere to prosentpoeng fra 94 til 96 pst. fra samme dato. Bevilgningen under posten foreslås derfor økt med 60,5 mill. kroner. Økt tilskudd til ikke-kommunale barnehager vil legge til rette for høy og likeverdig kvalitet i barnehagene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringspartiene hittil har vist en motvilje med hensyn til å imøtekomme opposisjonens ønsker om raskere innføring av økonomisk likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Det kan derfor synes besynderlig at regjeringen nå har funnet rom for å foreta en omkamp på eget budsjett midt i året, ved å foreslå økning i tilskuddssatsene fra 1. august 2013 fra 94 til 96 pst. Disse medlemmer mener det er gledelig at regjeringspartiene er i ferd med å adoptere deler av opposisjonens politikk på dette området, selv om de ikke lykkes helt i sine tilnærmelser. Disse medlemmer ønsker med dette å ta regjeringen på alvor mht. å endre satsen underveis i budsjettåret, og opprettholder at den eneste fornuftige satsen for ikke-kommunale barnehager er 100 pst.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 131 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 191 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer registrerer videre at regjeringen hevder at en i dag har full barnehagedekning. Disse medlemmer finner det ukorrekt å snakke om full barnehagedekning når barn født etter 31. august risikerer å vente til de nesten er to år før de får barnehageplass. Full barnehagedekning får en først når retten gjelder uavhengig av når på året barnet er født. Disse medlemmer viser til at foreldrene etterspør større fleksibilitet i systemet slik at de kan tilpasse barnehagestart til familielivet. Slik systemet virker i dag utelukkes barn født mellom 1. september og 31. desember retten til barnehageplass året etter fødsel.

Disse medlemmer viser til at alle barn som fødes før 1. september per i dag har en lovbestemt rett til barnehageplass som ettåringer. Barn som er født fra og med 1. september har derimot ingen slik rett til barnehageplass før neste hovedopptak som foretas i august hvert år, og kan dermed risikere å måtte vente nesten et helt år på plass. Disse medlemmer viser til at datoregimet for lovfestet rett til barnehageplass synes å påvirke timingen av barnefødsler på en slik måte at man får høysesong for barnefødsler på norske sykehus i sommermånedene. Regjeringens lite fleksible familiepolitikk griper på denne måten direkte inn i familieplanleggingen i de tusen hjem. Foreldre med barn født etter 1. september risikerer mot sin vilje å måtte ta ulønnet permisjon eller skaffe dagmamma i inntil ett år etter at permisjonstiden er gått ut.

Disse medlemmer viser også til Innst. 129 S (2011–2012), jf. Dokument 8:168 S (2010–2011), hvor det foreslås å innføre en ordning med nettopp løpende opptak for å sikre barnehageplass for ettåringer.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor kommunerammen tilføres midler for å sikre alle ettåringer født etter 31. august 2012 barnehageplass i 2013.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om innføring av en lovbestemt ordning for kontinuerlig opptak ved barnehager i Norge. Rett til barnehageplass skal slå inn tidligst fra den tid barnet fyller ett – 1 – år, eller fra foreldrepermisjonens slutt dersom denne tas ut i lengre tid.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å holde barnehageprisene lave. Disse medlemmer viser til at maksprisen førte til at mange lavinntektsfamilier fikk økt sine barnehagekostnader ved innføring av maksprisordningen. Det er viktig å sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi.

Disse medlemmer viser til at svært få kommuner har inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagen i dag. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner som øremerkes inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagene. Midlene gis ved en økning i rammeoverføringen til kommunene. Disse medlemmer vil samtidig foreslå en generell økning i maksprisen med 200 kroner per måned. Dette forslaget vil også påvirke kap. 844 post 70.

Disse medlemmer vil påpeke at Høyres forslag etter regjeringens beregninger kan medføre at antallet tilgjengelige barnehageplasser øker. Disse medlemmer vil i så tilfelle benytte denne kapasiteten til å skape større fleksibilitet i barnehageopptaket, slik at det gis et mer sømløst tilbud til foreldre som etter regjeringens regler i dag ikke har rett til barnehageplass når barnet fyller ett år.

Disse medlemmer prioriterer å styrke kunnskapsformidlingen i skolen og med dette flere undervisningstimer og tiltak for å øke lærerrekrutteringen fremfor gratis frukt og grønt. Disse medlemmer mener mat er et primæransvar for foreldrene. Der det er behov for ordninger ved den enkelte skole bør dette skje i et samarbeid med foreldre og kommunen. Disse medlemmer viser til lovforslag i Innst. 475 L (2012–2013) som ifølge Finansdepartementet vil gi kommunene en besparelse på 101,9 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 316,9 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 256,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er viktig for den enkeltes livskvalitet å forebygge utvikling og forverring av sykdom. Det er også god samfunnsøkonomi å forebygge fremfor å reparere. Dette medlem foreslår 100 mill. kroner til helseforebyggende tiltak i kommunene.

Dette medlem foreslår å øke posten med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 160,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. For vi starter ikke med blanke ark og like muligheter når vi kommer til verden, og ingen velger sin barndom.

Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpssatser får folk videre i livet.

Dette medlem vil derfor innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter) som prisjusteres hvert år.

Dette medlem er åpen for å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 425 mill. kroner som et ledd i en opptrapping for å innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. juli 2013, eller tilsvarende en økning på om lag 20 pst. Med Venstres forslag vil en enslig sosialhjelpsmottaker få ca. 1 095 kroner mer per måned, en enslig med ett barn vil få ca. 1 650 mer per måned, ektepar/samboere vil få ca. 1 820 mer per måned og par med to barn vil få om lag 2 930 mer per måned.

Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer til den kommunale barnevernstjenesten (Representantforslag 16 S (2009–2010)). I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport 2009:41) hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de bør og har krav på. Dette medlem er bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe som nå må vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å omfordele midler fra det statlige, regionale barnevernet til det kommunale barnevernet med 75 mill. kroner. Dette medlem vil understreke at skolehelsetjenesten er en viktig del av skolen, men også en viktig del av sikkerhetsnettet i velferdsstaten. En god skolehelsetjeneste er avgjørende for det forebyggende helsearbeidet; er viktig for å koordinere mellom barnevern og skole; virker positivt for elevene gjennom sosial tilstedeværelse og bidrar til at lærerne får mer tid til sine kjerneoppgaver.

Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten mange steder har for dårlig kapasitet. Dette medlem har merket seg at regjeringen nylig har varslet en satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette medlem mener dette er på høy tid, og viser til at dette medlem lenge har etterlyst en større satsing på dette viktige feltet. Det konkrete forslaget fra regjeringen innebærer en bevilgning på 180 mill. kroner, kun gjeldende for 2014. Dette medlem mener at dette er en for begrenset og for kortvarig satsing, og ønsker en fireårig opptrappingsplan med 1 000 nye stillinger. I tråd med dette foreslås en økt bevilgning på 63 mill. kroner, tilsvarende 250 nye stillinger.

Dette medlem vil understreke sin motstand mot den svært urettferdige praksisen knyttet til at barns fødselstidspunkt på året skal avgjøre hvorvidt vedkommende får rett til plass i barnehage eller ikke. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 69 mill. kroner til 1 000 flere barnehageplasser, noe som vil muliggjøre at langt flere barn født etter 1. september får rett til barnehageplass.

Dette medlem støtter ikke regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens ordning f.o.m. høsten 2013. Dette medlem mener det er viktig at norske elever har et sunt kosthold, men mener det er enda viktigere at norske elever har mange nok og gode lærere. Dette medlem prioriterer derfor de offentlige budsjettkronene på skolefeltet annerledes enn regjeringen. Dette medlem viser videre til at mange kommuner heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen med frukt og grønt i skolen.

Dette medlem viser til at Stortingets flertall har lovfestet gratis leksehjelp for elever på 1.–4. trinn og SFO, men at Venstre har stemt imot dette, jf. Innst. 279 L (2009–2010). Dette medlem mener at leksehjelpsordningen som er innført i beste fall kan karakteriseres som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Dette medlem er kjent med at mange er kritiske til innretningen av dagens lovfestede ordning. Dette medlem mener at det er betenkelig å innføre en lovfestet ordning som skal gi leksehjelp med ufaglærte, og endog binde denne opp i leksehjelp kun for 1.–4. trinn når mange elever, foreldre og skoler ser det som mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet.

Dette medlem vil i stedet foreslå å bruke midlene på leksehjelpstiltak i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner, hvor kommunene skal være den koordinerende part. Kommunene bør prioritere å tilby leksehjelp på ungdomstrinnet fremfor 1.–4. trinn, og sikre at leksehjelperne har tilfredsstillende faglig kompetanse.

Dette medlem ønsker ikke å prioritere utvidet timetall i grunnskolen, all den tid vi står overfor store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving blant lærere, og viser til tidligere budsjettbehandlinger hvor Venstre har stemt imot timetallsutvidelser. For neste skoleår foreslår dette medlem å reversere timetallsutvidelsen som ble innført i 2010. Dette medlem ønsker å omprioritere disse midlene til bruk i en målrettet satsing på kompetanseheving av lærere, jf. øvrig omtale i denne innstillingen.

Dette medlem er uenig med regjeringen om å innføre en gratis uketime med kulturskoletilbud i skole- eller SFO-tida på barnetrinnet fra høsten 2013. Dette medlem oppfatter dette forslaget som en del av den rød-grønne heldagsskolesatsingen. Dette medlem viser til at flere kommuner allerede har et slikt opplegg, basert på lokale prioriteringer, og ser heller ikke at dette bidrar til å løse utfordringene med køer til kulturskolene.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 182,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 243,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.5.3.2 Post 70 (Ny) Dekking av udekkede kommunale engangskostnader i forbindelse med samhandlingsreformen, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var skeptiske til implementeringen av samhandlingsreformen, som nå er inne i sitt andre virkeår. Disse medlemmer er urolige for at denne reformen kan påføre kommunene ytterligere og uventede kostnader som de ikke blir kompensert for, og som kan gi et dårligere tilbud til de pasientgrupper som er omfattet av reformen. Disse medlemmer viser til at forskningskonsernet NORUT i en studie utarbeidet på oppdrag av KS, viser at kommunene har dekket betydelige summer i forkant av implementeringen av samhandlingsreformen uten at dette er blitt kompensert nevneverdig. Disse medlemmer viser til at essensen i samhandlingsreformen var at kommunene skulle settes i stand til å ta ansvaret for å sørge for sine borgeres behov for helsetjenester, motiveres til å satse på forebyggende helsevern, og dermed sørge for kostnadsbesparelser ved sykehusinnleggelse. Ifølge den nevnte studien er tallene beheftet med stor usikkerhet, men disse medlemmer mener kommunene bør settes i bedre stand til å levere de tjenester som de nå er ansvarlige for, til beste for befolkningen.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 434 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.5.3.3 Post 72 (Ny) Driftsmidler øremerket kommunal tjenesteyting, utbedring og vedlikehold, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, også gjengitt i behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013), jf. Innst. 16 S (2012–2013). Tunge driftsoppgaver som tilligger kommunesektoren blir som regel nedfinansiert når kommuner med trang økonomi salderer sine budsjetter, noe som disse medlemmer mener skyldes at kommunenes faktiske utgifter vokser raskere enn inntektene. Disse medlemmer er opptatt av at kommunesektoren skal kunne prioritere brukernære oppgaver, og foreslår derfor å styrke kommunesektoren med 200 mill. kroner, forutsatt at disse midlene går til følgende tiltak: utbedring og vedlikehold av kommunale veier, bygg og annen infrastruktur, rus- og psykiatritiltak, kommunalt barnevern og eldreomsorg.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 200 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.5.3.4 Post 78 (Ny) Skjønnsmidler til kommuner som har hatt betydelige udekkede kostnader i forbindelse med mottak og bosetting av flyktninger, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår å redusere post 821, post 60 Integreringstilskudd, kan overføres, med 66,5 mill. kroner. Disse medlemmer peker på at flere kommuner melder om betydelige merkostnader i forbindelse med mottak av flyktninger, og som ikke er tilstrekkelig dekket gjennom integreringstilskuddet. Disse medlemmer mener dagens bosettingspolitikk blir en dyr ekstraoppgave for kommunene, og at de som likevel velger å bosette risikerer å måtte redusere i andre kommunale tilbud til sine innbyggere for å dekke dette. Disse medlemmer mener det er betenkelig at regjeringen ikke tar denne problemstillingen på alvor og tar kommunale merutgifter knyttet til mottak på alvor. Disse medlemmer mener det ville være viktig for mange kommuner å gi gode tjenester til sine innbyggere uten å måtte sette opp grupper mot hverandre. Disse medlemmer vil derfor foreslå at man oppretter et skjønnstilskudd for å få synliggjort disse kostnadene bedre.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 66 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.5.4 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

4.5.4.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener fylkeskommunene bør prioritere drift av de videregående skolene og samferdsel, og for øvrig kan effektivisere sin drift.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre mener vi trenger å øke antallet læreplasser både i dag og i tiden fremover. En økning av lærlingtilskuddet til lærebedrifter vil bidra til at flere bedrifter tar inn lærlinger, og gi bedriftene bedre muligheter til å holde på dem også når økonomien blir strammere. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 45 mill. kroner for å øke lærlingtilskuddet med 5 000 kroner per lærlingkontrakt.

Dette medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor inn for å avvikle ordningen med gratis læremidler, og foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner per måned, og er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 314,9 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 314,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.5.5 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

4.5.5.1 Post 76 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres

Sammendrag

Tilskudd til utleieboliger skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Bevilgningen på posten er 433,8 mill. kroner i 2013, og tilsagnsrammen på posten er 488,6 mill. kroner. Det gir rom for å gi tilskudd til mellom 1 000 og1 100 utleieboliger.

Mange kommuner melder at de disponerer for få utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder utleieboliger ved bosetting av flyktninger. Det foreslås derfor å øke tilsagnsrammen på posten med 33,3 mill. kroner i 2013, fra 488,6 mill. kroner til 521,9 mill. kroner. Dette vil anslagsvis gi rom for å gi tilsagn om tilskudd til mellom 65 og 80 flere utleieboliger. Forslaget fører til et økt bevilgningsbehov på posten på 15 mill. kroner i 2013.

Videre innebærer forslaget at tilsagnsfullmakten knyttet til posten må økes med 18,3 mill. kroner, for å dekke forpliktelsene knyttet til utleieboligene som får tilsagn om tilskudd i 2013, men som ikke vil være ferdigstilt før i 2014–2016.

Utmålingen av tilskudd til utleieboliger er basert på økonomien i hvert enkelt prosjekt. Regjeringen vil gi inntil 40 pst. i tilskudd til utleieboliger til flyktninger og andre prioriterte grupper, jf. Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje – bu – leve og Kommuneproposisjonen 2014.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 15 mill. kroner, fra 433,8 mill. kroner til 448,8 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten foreslås økt med 18,3 mill. kroner, fra 366,1 mill. kroner til 384,4 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Regjeringen vil også foreslå å øke bevilgningen og tilsagnsrammen på posten i statsbudsjettet for 2014, med henholdsvis 30 mill. kroner og 66,7 mill. kroner. Regjeringen kommer tilbake til dette i Prop. 1 S (2013–2014).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og V.4.

4.5.5.2 Post 78 Boligsosialt kompetansetilskudd

Komiteens medlem fra Venstre ønsker å styrke tiltak i boligsektoren med 15 mill. kroner, spesielt rettet mot dem som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Dette medlem mener staten må stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger. Dette medlem vil derfor innføre en ordning for «hjemkjøp», som gjør det mulig å starte med et leieforhold til en kommunal bolig og deretter gå over til å betale avdrag som gjør at boligen blir mer og mer selveid. Det er også viktig å bidra til at det etableres Ungbo i flere kommuner enn Oslo og se på fordelsordninger for boligsameier for ungdom, da ungdomskullene øker betraktelig de neste 10 årene. Dette medlem mener det norske leiemarkedet er preget av dårlig organisering på utleiesiden og mange uerfarne leietakere. Myndighetene må derfor bidra til å profesjonalisere utleiesektoren og bidra til mer langsiktighet. Leiesektoren er kommet for å bli, også i Norge. Studentsamskipnaden i Tromsø har organisert både utleiere og leietakere ved hjelp av Internett, og dette medlem mener det er et enkelt og billig virkemiddel å bidra til at flere byer i landet gjør det samme. Dette medlem ser også for seg flere ideelle boligstiftelser inn i leiesektoren og utfordrer regjeringen på en politikk for å bidra til å etablere disse.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.5.6 Kap. 582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

4.5.6.1 Post 62 (Ny) Rentefrie lån til utbedring av kommunalt vann- og avløpsnett, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at organisasjonen Rådgivende Ingeniørers forening (RIF) i 2010 fremla rapporten «State of the Nation». I denne rapporten påviser RIF at offentlige bygg og anlegg holder en akseptabel, men ikke god standard, og at det må forventes løpende vedlikehold for å opprettholde drift, og at fremtidige investeringer er nødvendige. Disse medlemmer viser til at RIF i denne undersøkelsen påviser store vedlikeholdsetterslep. Disse medlemmer viser til at RIF uttaler følgende vedrørende landets avløpsanlegg:

«Det er et sterkt behov for økt ledningsfornyelse både for å erstatte dårlig eksisterende nett og for å øke kapasiteten for klimaendringer. Det er også behov for å oppgradere eksisterende renseanlegg på grunn av strengere krav i forurensningsforskriften blant annet med hensyn til miljøgifter og sårbarhet i resipienter».

Disse medlemmer viser også at RIF uttaler følgende om landets vannforsyningsanlegg:

«Tilstanden for dagens anlegg er samlet sett god. Ledningsnettet er preget av store lekkasjer, gjennomsnittlig lekkasje er 30 pst. (til sammenligning har Danmark 6–7 pst). Vannbehandlingsanleggene er mangelfulle, mens vannkvalitet og forsyningsstabilitet er god. Det er et sterkt behov for økt ledningsfornyelse. Det må gjennomføres en mer omfattende vannbehandling av enkelte, særlig mindre anlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav i drikkevannsforskriften».

Disse medlemmer viser til at man fra RIFs side anslår oppgraderingsbehovet, for å forhindre ytterligere forfall, til 110 mrd. kroner eksklusive kjøp av eiendom. Kostnaden til fremtidssikring av landets vann- og avløpsanlegg anslås videre til 70 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer i Dokument 8:109 S (2012–2013) om tiltak for å bedre infrastrukturen innen drikkevannsforsyning og avløp løfter frem behovet for en kritisk og handlekraftig gjennomgang for å bedre denne viktige delen i hverdagen for folk. Disse medlemmer er av den oppfatning at de problemstillingene som her reises, ikke lar seg løse på kort sikt, og at det må flere virkemidler til for å sikre denne kritiske infrastrukturen.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 6 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.5.7 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

4.5.7.1 Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det fortsatt er stor mangel på plasser i sykehjem og omsorgsboliger, til tross for at Arbeiderpartiet gikk til valg i 2009 på 12 000 nye sykehjemsplasser. Disse medlemmer mener kommunene vil være i bedre stand til å bygge ut flere plasser gjennom bedre finansieringsordninger og vil bevilge midler for å realisere en rentekompensasjonsordning for bygging av sykehjemsplasser og bofellesskap for demente, etter modell av rentekompensasjonsordningen som eksisterer for bl.a. skolebygg.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.5.8 Kap. 2412 Husbanken

4.5.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Husbanken har en viktig rolle som bidragsyter i en sosial boligbygging. Dette medlem vil spesielt peke på at Husbanken har en viktig rolle som veileder og bidragsyter når det gjelder bygging av tilpassede boliger og boliger som er universelt utformet. Dette medlem mener derfor at Husbankens avdeling i Trondheim som jobber spesielt med disse spørsmålene må styrkes med 5 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.5.8.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 23,2 mill. kroner i 2013. Bevilgningen benyttes blant annet til større IKT-investeringer.

I 2013 er det behov for mer ressurser enn tidligere antatt til å dekke utvikling av bostøttesystemet og tilgrensede systemer, jf. Prop. 76 L (2011–2012) Lov om bustøtte. Dette innebærer at det blir vanskelig å opprettholde planlagt fremdrift på utvikling av Husbankens IKT-moderniseringsprogram (SIKT). SIKT er et langsiktig moderniseringsprogram av Husbankens IKT-systemer. Digitalt førstevalg er en sentral del av moderniseringsprogrammet. Målet er at IKT-systemene skal legge til rette for god kommunikasjon med brukere og samarbeidspartnere, slik at Husbankens oppdrag kan gjennomføres effektivt, med god kvalitet og best mulig måloppnåelse. Moderniseringsprogrammet vil omfatte både dialogen med kommunene, saksbehandlingen i Husbanken og støtte til rådgivning.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 10 mill. kroner, fra 23,2 mill. kroner til 33,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.5.8.3 Post 90 Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag

I saldert budsjett for 2013 er lånerammen i Husbanken på 20 mrd. kroner. I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2013 ba kommunal- og forvaltningskomiteen regjeringen om å følge etterspørselen etter lån i Husbanken, og komme med en vurdering av behovet for en utvidelse av lånerammen, jf. Innst. 16 S (2012–2013).

Husbanken skal være et supplement til det private kredittmarkedet, og gi lån til tiltak som har gode boligkvaliteter. Det har vært stor etterspørsel etter lån fra Husbanken hittil i 2013.

I et boligmarked med høye og stigende priser kan det være spesielt utfordrende for vanskeligstilte å etablere seg i egen bolig. Varig vanskeligstilte på boligmarkedet kan få hjelp til å kjøpe bolig med startlån, eventuelt i kombinasjon med tilskudd til etablering fra Husbanken, jf. Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje – bu – leve.

I mange områder av landet er det høy etterspørsel etter boliger. Regjeringen vil derfor legge til rette for en økning i tilbudet av boliger gjennom tilskudd til flere utleieboliger, bygging av flere studentboliger og bruk av Husbankens låneordninger. Det arbeides i tillegg med forenkling av plan- og bygningsregelverk for å sørge for en smidigere og mer effektiv byggeprosess.

Det foreslås at lånerammen i Husbanken økes med 5 mrd. kroner i 2013, jf. romertallsvedtak. Den økte lånerammen vil i hovedsak gå til grunnlån. Lån til utleieboliger bl.a. til flyktninger, utbedring av bolig bl.a. rettet mot eldre og funksjonshemmede, studentboliger og andre boligsosiale formål er spesielt viktig.

På bakgrunn av dette foreslås det at bevilgningen på kap. 2412, post 90 Lån fra Husbanken økes med 1 102 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og IX.

4.5.8.4 Post 95 (Ny) Egenkapitalinnskudd Husbanken (bygging av studentboliger)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at boligsituasjonen for studenter i dag er svært vanskelig. Økt studietilbøyelighet i befolkningen, økte priser og høy tilflytting til pressområder og en sterk økning i antall utenlandske studenter, er faktorer som bidrar til dette. I tillegg kommer strengere byggekrav som er innført de siste årene, der særlig TEK 10 har gjort det dyrere å bygge, både for private og offentlige aktører.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.5.9 Kap. 5312 Husbanken

4.5.9.1 Post 90 Avdrag

Sammendrag

Som følge av forslaget om å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner, jf. omtale under kap. 2412 post 90, foreslås det at bevilgningen på kap. 5312 post 90 økes med 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.5.10 Kap. 5615 Husbanken

4.5.10.1 Post 80 Renter

Sammendrag

Som følge av forslaget om å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner, jf. omtale under kap. 2412 post 90, foreslås det at bevilgningen på kap. 5615 post 80 økes med 14 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.5.11 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

4.5.11.1 Diverse forslag

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2014 med de nødvendige forslag som skal ligge til grunn for en opptrappingsplan for kommunene slik at vedlikeholdsetterslepet på kommunale bygg og anlegg blir registrert, slik at man sikrer helse, miljø og sikkerhet ved benyttelse av disse anleggene.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2014 med en oversikt over hvor mye kommunesektoren har hatt av udekkede kostnader knyttet til innføringen av samhandlingsreformen.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2014 med en oversikt over det faktiske behovet for rehabilitering og habilitering av kommunale skole- og svømmeanlegg.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2014 med de nødvendige forslag som skal ligge til grunn for en opptrappingsplan for kommunene slik at vedlikeholdsetterslepet på kommunale bygg og anlegg blir registrert, slik at man sikrer helse, miljø og sikkerhet ved benyttelse av disse anleggene.»