4.3.1 Kap. 310 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn m.m.

4.3.1.1 Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn

Sammendrag

Tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke (Dnk) har hjemmel i lov, jf. lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn. Statlige overføringer til Dnk, samt medlemstallet i Dnk, danner grunnlaget for beregning av tilskuddssats per medlem i tros- og livssynssamfunn. Som følge av at en bevilgning til Dnk på Fornyings, administrasjons-, og kirkedepartementets budsjett foreslås økt, foreslås det også å øke tilskuddet til tros- og livssynssamfunn utenfor Dnk.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 310 Tros- og livssynssamfunn m.m., post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn økes med 1,7 mill. kroner. Det vises også til omtale under kap. 1590 post 71.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, og viser til flertallsmerknad under kap. 1590 post 71.

4.3.2 Kap. 314 Kultur og samfunn

4.3.2.1 Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Kulturdepartementet vil i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet legge fram en kulturnæringsplan våren 2013. Planen vektlegger satsing på innovasjon og entreprenørskap gjennom samarbeid og nettverk, eksport av kulturtjenester, internasjonalisering og økt kunnskap om kulturnæringene. Bevilgningen under kap. 314 Kultur og samfunn, post 71 Kultur og næringsprosjekter skal i sin helhet gå til å følge opp tiltak i kulturnæringsplanen. Utgifter til enkelte tiltak er imidlertid av en slik art at de ikke kan dekkes over en tilskuddspost. Dette gjelder lønnsutgifter, utvalgsgodtgjøring, utgifter til utredning m.m. på til sammen 2,2 mill. kroner. Utgiftene foreslås bevilget på en ny post 21 Spesielle driftsutgifter.

Det foreslås en bevilgning på 2,2 mill. kroner på en ny post under kap. 314 Kultur og samfunn, 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.2.2 Post 71 Kultur og næringsprosjekter

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 314 Kultur og samfunn, post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 314 Kultur og samfunn, post 71 Kultur og næringsprosjekter reduseres med 2,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.2.3 Post 79 Til disposisjon

Sammendrag

Det er ønskelig å øke deltagelsen i frivillighetsarbeid blant enkelte grupper i samfunnet, bl.a. eldre. For å legge til rette for økt deltagelse er det behov for å øke bevilgningen under kap. 314 Kultur og samfunn, post 79 Til disposisjon med 1 mill. kroner. Kulturdepartementet vil tildele midlene etter søknad. Frivillige organisasjoner og frivilligsentraler vil være aktuelle søkere.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 314 Kultur og samfunn, post 79 Til disposisjon økes med 1,0 mill. kroner.

Det vises til forslag om inndekking for utgiftsøkningen under kap. 324 Scenekunstformål, post 70 Nasjonale institusjoner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.3 Kap. 315 Frivillighetsformål

4.3.3.1 Post 86 (Ny) Herreløs arv tilfaller ideelle organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre anser de frivillige organisasjonene som en viktig kraft i organiseringen av samfunnet som helhet. Disse medlemmer legger stor vekt på den demokratiske kraft de frivillige organisasjonene bærer i seg, og dermed betydningen av de frivillige organisasjonenes integritet. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av å finne frem til nøytrale virkemidler i arbeidet for å styrke de frivillige organisasjonenes generelle stilling. Disse medlemmer mener statens inntekter fra herreløs arv bør tilfalle frivilligheten. Disse medlemmer viser til lovendringsforslag i Innst. 475 L (2012–2013).

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.3.4 Kap. 320 Allmenne kulturformål

4.3.4.1 Post 70 (Ny) Kompensasjon for bortfall av spillemidler

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at nordmenns deltakelse i idrett og frivillighet ligger på verdenstoppen. Idretten sprer glede og entusiasme både gjennom toppsporten og som breddebevegelse, og er også en viktig samfunnsaktør som integreringsarena og for folkehelsen. Regjeringen har i idrettsmeldingen foreslått at idrettens andel av tippenøkkelen skal økes med 18,5 pst. til 64 pst., i statsbudsjettet for 2013 tidfestes løftet til 2015. Idretten har med dette forventet en tredel av opptrappingen, til 6,2 pst., i 2013, men regjeringen vedtok i statsbudsjettet å øke idrettens tippenøkkelandel med bare 2,4 pst. i år. Disse medlemmer er opptatt av å gi idretten forutsigbare rammevilkår og vil sikre idrettens viktige arbeid for idrettsglede, kultur, folkehelse og integrering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viderefører derfor også i revidert nasjonalbudsjett disse medlemmers forslag til økning i idrettens tippenøkkelandel fra statsbudsjettet 2013. Kulturlivet taper ikke på Høyres forslag, det kompenseres fullt ut i budsjettet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 60 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.3.4.2 Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd

Sammendrag

Rammen for tilskuddsordningen «Tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps» er økt med 0,5 mill. kroner i 2013, sammenlignet med 2012. Tilskuddsordningen gjelder kjøp av instrumenter til barne- og ungdomsorkestrene. Det er ønskelig å øke rammen for tilskuddsordningen med ytterligere 0,8 mill. kroner. Økningen øremerkes innkjøp av musikkinstrumenter til skolekorps.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd økes med 0,8 mill. kroner.

Det vises til forslag om inndekking for utgiftsøkningen under kap. 324 Scenekunstformål, post 70 Nasjonale institusjoner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.4.3 Post 79 Til disposisjon

Sammendrag

Bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon skal dekke uforutsette behov som oppstår i budsjettåret samt enkelttiltak og prosjekter som i sin karakter ikke hører hjemme under øvrige tilskuddsposter. Det foreslås å øke bevilgningen til slike tiltak med 0,3 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon økes med 0,3 mill. kroner.

Det vises til forslag om inndekking for utgiftsøkningen under kap. 324 Scenekunstformål, post 70 Nasjonale institusjoner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.5 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

4.3.5.1 Post 73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Nasjonalgalleriet er en viktig monumentalbygning med stor symbolverdi, som mange mennesker har et nært forhold til. Bygningen fra 1882 har vært vårt fremste utstillingssted for norsk kunst gjennom tidene. Disse medlemmer vil videre peke på at Nasjonalgalleriet er et kulturminne i ordets mest fyldige betydning. Bygningen er et av landets fremste arkitektoniske monumenter, og en stående og synlig fortelling om nasjonsbyggingen og kunstens betydning. Disse medlemmer mener at å tømme denne bygningen for sitt innhold er kulturminnevandalisme, bygning og samling er ett.

Disse medlemmer peker på at Nasjonalgalleriet er en viktig del av landets historie. Det finnes ingen nasjonalgalleri i hele Europa som har forlatt en tilsvarende bygning for å flytte inn i et nybygg. Det har vært satset på utvikling og tilrettelegging i de historisk viktige bygningene. Også i Norge bør en erkjenne behovet for å føre denne delen av historien med inn i fremtiden, og ta ansvaret for at dette kan skje.

Disse medlemmer mener også at bygningen er et sentralt arkitekturmonument innen nyrenessansen i Norge, i tillegg til å være et sentralt norsk museumsbygg knyttet til forskning og formidling av billedkunst. Disse medlemmer er glade for å se at Riksantikvaren varslet at de har fredet Nasjonalgalleriet – bygningens eksteriør og interiør. Bygningen, som sto ferdig i Universitetsgaten i Oslo i 1882, er tegnet av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Adolf Schirmer. Far og sønn Schirmer tegnet bygningen i tidsrommet 1879–1881. Disse medlemmer viser også til at Nasjonalgalleriet er Riksantikvarens første fredning i jubileumsåret 2012, da direktoratet fyller 100 år, og at formålet med å bevare Nasjonalgalleriet er både kulturhistorisk og arkitekturhistorisk begrunnet.

Disse medlemmer viser til at Nasjonalgalleriet ifølge Riksantikvaren er en viktig monumentalbygning med stor symbolverdi, som mange mennesker har et nært forhold til. Bygningen har vært Norges fremste utstillingssted for norsk kunst gjennom tidene. Disse medlemmer vil videre understreke at Nasjonalgalleriet springer ut av de nasjonale strømningene på 1800-tallet og har vært sentral i utviklingen av norsk kunst og kultur. Fredningen er en flott start på Riksantikvarens jubileumsår og et godt utgangspunkt for videre forvaltning av Nasjonalgalleriet, sier miljøvernministeren i en pressemelding.

Disse medlemmer viser til at Nasjonalgalleriet rommer landets største offentlige samling av malerier, tegninger og skulpturer, og en spesielt god samling av norsk nasjonalromantisk malerkunst og Edvard Munchs bilder. Bare 6–7 pst. av kunsten er utstilt for offentligheten.

Disse medlemmer viser også til at fredningen ifølge Riksantikvaren skal legge særlig til rette for videre utstillingsformål i bygningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til egne merknader og forslag under kap. 2445 post 31.

4.3.6 Kap. 323 Musikkformål

4.3.6.1 Post 55 Norsk kulturråd – ettårig prosjekttilskudd

Sammendrag

Bevilgningen under kap. 323 Musikkformål, post 55 Norsk kulturråd – ettårig prosjekttilskudd gjelder ulike tilskuddsordninger til musikk under Norsk kulturråd. Det er ønskelig å øke bevilgningen til vokalfeltet under musikerordningen med 0,8 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 323 Musikkformål, post 55 Norsk kulturråd – ettårig prosjekttilskudd økes med 0,8 mill. kroner.

Det vises til forslag om inndekking for utgiftsøkningen under kap. 324 Scenekunstformål, post 70 Nasjonale institusjoner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til øremerkingen av 0,750 mill. kroner til vokalfeltet over musikerordningen i Kulturrådet. Bevilgningen under kap. 323, post 55Norsk kulturråd – ettårig prosjekttilskudd, kan nyttes under post 56. Pengene skal tildeles både semiprofesjonelle og profesjonelle vokalensembler etter søknad. Kulturrådet skal tildele til begge nivåer, ut ifra et kunst- og kvalitetsfaglig skjønn. Flertallet vil understreke Kulturrådets ansvar for både profesjonelle og semiprofesjonelle vokalensembler. Dette understrekes nå ytterligere ved at man nå innlemmer både semiprofesjonelle og profesjonelle vokalensembler i musikerordningen.

Flertallet viser til at musikerordningen har som formål å stimulere til økt turnévirksomhet og konsertproduksjon, og styrke rammevilkårene for musikere innen alle sjangre.

Flertallet viser til den kraftige økningen til vokalfeltet på 3,7 mill. kroner i budsjettet for 2013, der det blant annet ble bevilget 1 mill. kroner til utvalgte kor, 1 mill. kroner til økning av ensemblestøtten, 1 mill. kroner til styrking aktivitetsmidler til kor og 0,2 mill. kroner til prøveprosjekt for å fremme dirigentutvikling. Med denne øremerkede ordningene gjennom musikerordningen, fortsetter regjeringen å øke bevilgningene til vokalfeltet.

4.3.7 Kap. 324 Scenekunstformål

4.3.7.1 Post 70 Nasjonale institusjoner

Sammendrag

Innenfor bevilgningen på kap. 324 Scenekunstformål, post 70 Nasjonale institusjoner er det avsatt 5 mill. kroner i 2013 til «senere fordeling», jf. Prop. 1 S (2012–2013) for Kulturdepartementet, side 106. Kulturdepartementet foreslår at bevilgningen disponeres slik:

Utredning av investeringsprosjekt ved Nationaltheatret

Det er behov for betydelig oppgradering av Nationaltheatrets hovedbygning. Innenfor tilskuddet til Nationaltheatret i 2013 er det satt av 1,5 mill. kroner til å gjennomføre en konseptvalgutredning. Kostnadene til dette arbeidet viser seg nå å bli høyere enn tidligere lagt til grunn. Det er derfor behov for å nytte ytterligere 1 mill. kroner av bevilgningen under kap. 324 post 70 til å øke tilskuddet til Nationaltheatret. Denne disponeringen medfører ikke en endring av samlet bevilgning på posten.

Inndekking for andre utgiftsøkninger

Det vises til forslag om bevilgningsøkninger under kap. 314 post 79, kap. 320 postene 74 og 79, kap. 323 post 55 og kap. 326 post 77. Det foreslås at utgiftsøkningene på disse postene på til sammen 4 mill. kroner dekkes gjennom tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 324 Scenekunstformål, post 70 Nasjonale institusjoner.

Samlet foreslås det at bevilgningen under kap. 324 Scenekunstformål, post 70 Nasjonale institusjoner reduseres med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til vedlikeholdsutfordringene ved mange av våre kulturbygg, og vil i denne forbindelse spesielt peke på situasjonen ved Den Nationale Scene (DNS) i Bergen. Dette medlem mener det haster med å komme i gang med de mest prekære vedlikeholdsoppgavene ved Den Nationale Scene, og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.3.8 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

4.3.8.1 Post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak

Sammendrag

Leselyststrategi

Bevilgningen under kap. 326 Språk-, litteratur-, og bibliotekformål, post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak gjelder ulike prosjekt- og utviklingstiltak på bibliotekfeltet. Det er ønskelig å øke bevilgningen til Nasjonalbibliotekets leselyststrategi, som er en del av Leseløftet 2010–2014. Målgruppen for strategien er barn og unge. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,2 mill. kroner til oppfølging av leselyststrategien.

Det vises til forslag om inndekking for utgiftsøkningen under kap. 324 Scenekunstformål, post 70 Nasjonale institusjoner.

Utvikling av litteraturformidling i bibliotekene

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2,1 mill. kroner til utvikling av litteraturformidling i bibliotekene.

Det vises til forslag om inndekking gjennom tilsvarende utgiftsreduksjon under kap. 326, post 78 Ymse faste tiltak.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 326 post 77 med 3,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.8.2 Post 78 Ymse faste tiltak

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 326 Språk-, litteratur-, og bibliotekformål, post 77 Prosjekt- og utviklingstiltak. Under bevilgningen på kap. 326 Språk-, litteratur-, og bibliotekformål, post 78 Ymse faste tiltak er det i 2013 avsatt 2,1 mill. kroner til inkluderingstiltak på bibliotek- og litteraturfeltet til senere fordeling, jf. Prop. 1 S (2012–2013) for Kulturdepartementet, vedlegg 2, side 209. Det foreslås at avsetningen benyttes til utvikling av litteraturformidling i bibliotekene i regi av Nasjonalbiblioteket. Utgifter til slike tiltak bevilges under kap. 326 post 77. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at bevilgningen under kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 78 Ymse faste tiltak reduseres med 2,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er av stor betydning å ha et velfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene er en viktig kilde for leseglede for både barn, ungdom og voksne. Bibliotekene har også en nøkkelrolle i både å formidle litteratur og annen kunst og samtidig være et opplevelsessenter og samlingspunkt for kunnskap og informasjon.

Dette medlem viser til at en av hovedinnvendingene Venstre hadde mot den gjeldende bibliotekmeldingen da den ble behandlet, jf. St.meld. nr. 23 (2008–2009) og Innst. S. nr. 320 (2008–2009), var at den var for lite forpliktende. Bibliotekforeningen presenterte i denne forbindelse fire konkrete krav til økning i bevilgningene, men ingen av disse har så langt blitt innfridd av regjeringen eller Stortingets flertall i forbindelse med budsjettbehandlingene.

Dette medlem viser til at Venstre også i behandlingen av St.meld. nr. 10 (2011–2012) var opptatt av å styrke bibliotekene, som kulturens viktigste arena for inkludering og deltakelse.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 15 mill. kroner til ulike tiltak på bibliotekfeltet. Summen skal blant annet benyttes til å styrke flerkulturelle bibliotek, igangsette et investeringsprogram for biblioteklokaler, forprosjektering av modellbibliotek og samarbeidsløsninger, samt bidra til kompetanseutvikling for ansatte.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 12 934 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.3.9 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

4.3.9.1 Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteens medlem fra Venstre viser til ambisjonene om verdensarvstatus for skipshaugene i Vestfold. Dette vil være et viktig bidrag for å bedre ivareta viktingtiden som en del av vår verdensarv. Det første steget mot en verdensarvstatus for skipshaugene i Vestfold ble tatt i februar 2011, og man håper å snart kunne sende inn en formell søknad. Dette medlem har vært positiv til dette, og foreslår på denne bakgrunn å bevilge 2 mill. kroner for å styrke prosessen med å sikre verdensarvstatus for skipshaugene i Vestfold.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 2,0 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.3.9.2 Post 78 Ymse faste tiltak

Sammendrag

Prøysenåret 2014

I forbindelse med 100 års-jubileet for Prøysens fødsel i 2014 skal det opprettes et nytt formidlingssenter for Prøysens forfatterskap i Prøysens hjemkommune Ringsaker. Kommunen har søkt Kulturdepartementet om tilskudd til prosjektet. Samlede kostnader ved prosjektet er beregnet til 76 mill. kroner, og kommunen har søkt om 20 mill. kroner i statlig finansiering av innholdet i det nye Prøysenhuset samt til forberedelse av aktiviteter og arrangementer i jubileumsåret. Selve byggeprosjektet vil bli finansiert av Ringsaker kommune og private aktører.

Dersom prosjektet Prøysen 2014 skal kunne realiseres innen sommeren 2014, må arbeidet med å forberede innhold og aktiviteter igangsettes umiddelbart. Det foreslås å gi et tilskudd til prosjektet på til sammen 20 mill. kroner, fordelt med 15 mill. kroner i 2013 og 5 mill. kroner i 2014.

Skogfinsk kultur

Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner til utredning av spørsmålet om opprettelse av et skogfinsk museum og andre tiltak for å ivareta historien og kulturen til den skogfinske minoriteten.

Samlet foreslås det at bevilgningen under kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 78 Ymse faste tiltak økes med til sammen 17 mill. kroner. Det foreslås videre at Kulturdepartementet gis fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til Prøysenjubileet på 5 mill. kroner i 2014, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.3.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den foreslåtte bevilgningen på 2 mill. kroner til utredning av spørsmålet om etablering av et nytt skogfinsk formidlingsbygg i tilknytning til Finnetunet på Svullrya. Flertallet viser til at Norsk Skogfinsk Museum har søkt om midler til et forprosjekt for å sikre et slikt bygg. Flertallet legger til grunn at midlene brukes til en rask utredning, og at eventuelle restmidler kan brukes til å starte arbeidet med et eventuelt forprosjekt.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen ønsker å støtte Prøysenåret 2014 med til sammen 20 mill. kroner over to år, og støtter dette. Å få på plass et formidlingssenter for Prøysens forfatterskap i Ringsaker vil være et viktig bidrag til å ivareta kunnskap og formidling, og disse medlemmer mener Alf Prøysen er verdig et nasjonalt jubileum. En av Prøysens fremste litterære egenskaper var at hans forfatterskap i så sterk grad berører de menneskelige følelsene i oss, på en måte som treffer alle. Prøysens diktning har sitt utspring i hans karrige bakgrunn, og inneholder unike skildringer av fattigfolks liv, tanker og håp for framtida. Hans tydelige bruk av dialekten som virkemiddel gir ham dessuten en helt spesiell plass i Norge, og disse medlemmer mener det derfor er viktig å sørge for at det tilrettelegges for etablering av et formidlingssenter.

At feiringen nå ender opp med både lokale og nasjonale bidrag gjør også at de statlige midlene ikke bærer prosjektet alene. Markeringen vil generere inntekter både i form av ytterligere lokale og private bidrag, noe disse medlemmer finner svært gledelig.

Disse medlemmer merker seg videre regjeringens ønske om å utrede spørsmålet om opprettelse av et skogfinsk museum m.m. Disse medlemmer synes det ikke skal være noen statlig oppgave å opprette egne museer for alle mulige minoriteter og øvrige «gode formål», men ser samtidig verdien i å ivareta historien og kulturen til mennesker i Norge. Disse medlemmer mener derfor at det ikke bør eksistere separate minoritetsmuseer, slik regjeringen skisserer, men mener at minoriteter i Norge må sees i sammenheng med hele nasjonens historie. Det er derfor naturlig at bl.a. den skogfinske minoritetens historie ivaretas av eksisterende museer.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatte budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til behovet for en styrking av kulturhistoriske lokalmiljøer i Norge. For dette medlem er det viktig å starte opprustningen av Norges eldste teaterlokale, Konservativen, i Halden. Dette medlem understreker at dette er nødvendig for å sikre bevaring, formidling og bruk av det sammenhengende kulturhistoriske teatermiljøet i Halden, hvilket inkluderer Konservativen, Frederikshalds teater og kulissemagasinet. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 2 mill. kroner til investeringer i Konservativen i Halden.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.3.10 Kap. 334 Film- og medieformål

4.3.10.1 Post 71 Filmtiltak m.m.

Sammendrag

Film & Kino forvalter Norsk kino- og filmfond (NKFF), som finansieres av inntekter fra avgiften for visning og omsetning av film i næring. NKFFs inntekter økte kraftig i første del av 2000-tallet på grunn av DVD-salg, fra 37 mill. kroner i 2000 til 95 mill. kroner i 2007. Som følge av denne økningen ble flere oppgaver på filmområdet som tidligere ble finansiert over statsbudsjettet, overført til NKFF. Utgiftene knyttet til disse oppgavene utgjorde om lag 27 mill. kroner i 2012.

Som følge av nedgangen i salget av DVD-er har inntektene til fondet de senere år blitt redusert. Nedgangen forventes å fortsette. NKFFs inntekter var om lag 72 mill. kroner i 2012. Utviklingen det siste året, med en stadig økende omsetning av elektronisk film fra utenlandske tilbydere, er krevende og reiser flere kompliserte spørsmål. Kulturdepartementet vil vurdere om avgiften kan innrettes på en annen måte enn i dag. Som følge av reduserte inntekter har Film & Kino vært nødt til å redusere sine tildelinger til en rekke tiltak, herunder tiltak for målgruppen barn og unge. Det er derfor ønskelig å gi NKFF tilskudd i 2013 for å sikre videreføring av regionale filmtiltak for barn og unge i hele landet.

Det foreslås et tilskudd til NKFF på 2,8 mill. kroner i 2013, øremerket tiltak for målgruppen barn og unge. Tilskuddet dekkes innenfor gjeldende bevilgning på kap. 334 Film- og medieformål, post 71 Filmtiltak m.m.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Kulturdepartementet vil vurdere om avgiften til Norsk kino- og filmfond kan innrettes på en annen måte enn i dag. Dette flertallet slutter seg til dette.

Dette flertallet vil imidlertid peke på at Norsk kino- og filmfonds tap av inntekter stadig øker. Hittil i år har fondet tapt 7,7 mill. kroner sammenlignet med 2012. Det er det derfor foreslått å kutte Film & Kinos budsjetter med 10 mill. kroner i år. Et tilsvarende beløp vil måtte kuttes i 2014. Dette vil ramme en rekke filmkulturelle tiltak som blant annet filmfestivaler, cinematek, støtte til kvalitetsfilm og barnefilm, samt reduksjon av Bygdekinoens spillesteder rundt om i landet.

Dette flertallet har merket seg at Kulturdepartementet arbeider med alternativer til finansieringen av Norsk kino- og filmfond. Blant annet vurderes det å legge noen av de nevnte tiltakene tilbake til statsbudsjettet fra og med 2014. Dette flertallet mener det er viktig med forutsigbare rammebetingelser for festivalene, cinematekene og Bygdekinoen.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at man også i 2013 opplever en nedgang i avgiftsinntektene fra DVD-salg, som utenfor statsbudsjettets rammer bidrar til å finansiere «Film og kino» som blant annet bidrar til cinematekene utenfor Oslo, filmfestivalene og filmkulturelle tiltak for barn og unge. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at støtten til cinematekene og filmkulturelle tiltak for barn og unge allerede er redusert, noe som bl.a. har ført til at cinematekene enten legges ned eller reduserer drastisk i driften. Filmfestivalene har nå også fått signaler om redusert støtte. Disse medlemmer vil peke på at cinematekene og filmfestivalene er viktige arenaer for at film som ikke ville blitt vist i ordinær kinofremvisning skal nå ut til publikum i hele landet. Filmfestivalene er samtidig en viktig møteplass for filmbransjen. Disse medlemmer er opptatt av å sikre en levende norsk filmkultur, og foreslår derfor en økning på 10 mill. kroner for å kunne kompensere for nedgangen i 2013.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.3.11 Kap. 335 Mediestøtte

4.3.11.1 Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag i statsbudsjettet for 2013 hvor Høyre reduserte pressestøtten og følger opp dette i revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre støtter ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde et mangfold i Presse-Norge. Dette medlem ønsker imidlertid å innføre et tak i pressestøtten på 30 mill. kroner per avis. Et slikt tak vil ramme et fåtall aviser som i dag mottar et uforholdsmessig stort produksjonstilskudd, blant annet sett i forhold til antall abonnenter.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 22,9 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 22,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring: