4.2.1 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

4.2.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen finansierer gjennomføringen av sentralt gitt eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring, samt den sentralt gitte delen av fag- og svenneprøven innenfor yrkesfagene. Antall kandidater som avlegger sentralt gitt eksamen varierer fra år til år, og dermed også kostnadene ved sensur og klagesensur. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 16,1 mill. kroner, grunnet sterkere vekst i antall eksamenskandidater enn det som har blitt tatt høyde for i saldert budsjett 2013.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.1.2 Post 51 (Ny) Tilskudd til samarbeidstiltak skole/barnevern

Komiteens medlem fra Venstre viser til at mange ulike instanser rundt om i kommunene skal ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med problemer, uten noe koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig. For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette medlem å prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev for dermed å redusere frafall i skolen. Dette medlem vil i denne omgang foreslå å bevilge 15 mill. kroner over kap. 225 post 51 (Ny) til disse tiltakene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.1.3 Post 60 Tiltak i grunnopplæringen

Komiteens medlem fra Venstre viser til utfordringene knyttet til vedlikehold og behov for nye bygg ved Sogn Jord- og Hagebruksskule (SJH) på Aurland. Skolen, som underviser i økologisk jordbruk, er landslinje, og har dermed elever fra hele landet. Dette medlem mener at det er behov for en ekstra bevilgning for å bidra til gode bygningsmessige fasiliteter ved skolen og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til et slikt tiltak.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.1.4 Post 64 Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere

Sammendrag

Tilskuddet bevilges på basis av antall barn i grunnskolepliktig alder i mottak og omsorgssentre høsten 2012 og våren 2013. I tillegg kan tilskuddet benyttes til å gi grunnskoleopplæring til unge asylsøkere i aldersgruppen 16 til 18 år som ikke har slik opplæring fra før. Det foreslås å øke bevilgningen med 659 000 kroner som følge av nye prognoser for belegg i mottak og omsorgssentre.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.1.5 Post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

Sammendrag

Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen har en utbetalingsmodell hvor 20 pst. av tilskuddet til fylkeskommunene avregnes endelig når revidert regnskap foreligger, det vil si etter årsskiftet det gjeldende budsjettår. Hensikten med dette er å kunne justere tilskuddet etter at godkjent regnskap foreligger. Regjeringen foreslår at det gis tilsagnsfullmakt om å utbetale 20 pst. av tilskuddet påfølgende budsjettår, når endelig regnskap foreligger, jf. forslag til romertallsvedtak.

Evalueringen av Tafu-prosjektet, tilbakeføring av straffedømte gjennom arbeid, fritid og utdanning, vil foreligge sommeren 2013. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å avklare eventuell videreføring av Tafu i statsbudsjettet for 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.1.

4.2.1.6 Post 71 Tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskolene

Sammendrag

Det foreslås at driftsstøtten til Norsk kulturskoleråd finansieres over kap. 225 post 71, og ikke over post 74 som tidligere. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen på posten med 6,9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 225 post 74.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.1.7 Post 74 Tilskudd til organisasjoner

Sammendrag

Regjeringen foreslår å flytte tilskuddet til magasinet BLIKK fra kap. 226 post 21 til kap. 225 post 74. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 225 post 74 med 200 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 226 post 21.

Regjeringen foreslår videre at bevilgningen reduseres med 6,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning av post 71, jf. omtale av driftsstøtte til Norsk kulturskoleråd under post 71.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 6,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre er kjent med at statstilskuddet til Foreningen Nordens skolevirksomhet er redusert fra 1 405 mill. kroner i 2010 til 0,5 mill. kroner i 2013. Disse medlemmer vil peke på det verdifulle arbeidet Foreningen Norden har stått for gjennom flere tiår ikke minst når det gjelder kontaktskapende virksomhet mellom skoler og enkeltelever. Av de overførte midler deler Foreningen Norden ut 500–700 stipend årlig til elever og lærere, samtidig som det formidles undervisningsmateriell og omfattende forfatterbesøk der flere tusen elever i norske skoler får førstehånds møte med nordisk litteratur på originalspråket. Regjeringens kutt på dette området betyr en meget sterk nedtrapping av denne virksomheten. Disse medlemmer mener denne virksomheten er svært verdifull for kunnskapsformidlingen av nordiske språk og et praktisk godt grep for å styrke kunnskap og integrasjon i Norden. Disse medlemmer foreslår derfor en økning av tilskuddet til Foreningen Nordens skolevirksomhet med 0,6 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 0,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 6,135 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.1.8 Post 78 (Ny) Tilskudd til rådgivningstiltak

Komiteens medlem fra Venstre mener også at det er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten, og viser i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av skolerådgivning i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 16 (2006–2007). På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke rådgivningstjenesten med 20 mill. kroner over kap. 225 post 78. Dette medlem viser også til forslag fra Venstre om å innføre en egen profesjonsutdanning for karriereveiledere, jf. Dokument 8:111 S (2011–2012), og mener at det innenfor den bevilgede rammen må settes av midler til å utarbeide en studieplan i tråd med representantforslaget.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.2 Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen

4.2.2.1 Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Kap. 3225 post 4 justeres med utgangspunkt i bevilgningsbehovet for tilskudd til opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere, jf. kap. 225 post 64. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2,6 mill. kroner. Økningen skyldes at bevilgningsbehovet på kap. 225 post 64 går opp, samt endrede forutsetninger om andelen som har vært i Norge i under ett år.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.3 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

4.2.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Skattedirektoratet har vedtatt at utbetalinger fra Utdanningsdirektoratet til statlige sentre og universiteter til utvikling av nasjonale prøver må anses som vederlag for en avgiftspliktig tjeneste. Vedtaket har tilbakevirkende kraft. Direktoratet har kjøpt tjenester fra Universitetet i Oslo siden 2005. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 20,6 mill. kroner til dekning av merverdiavgift ved kjøp av tjenester i perioden 2005–2011.

Det vises til omtale under kap. 225 post 74 om støtte til magasinet BLIKK. Bevilgningen foreslås redusert med 200 000 kroner.

For å skaffe flere lærlingplasser i staten og sørge for at lærlingene får god opplæring, har regjeringen opprettet et eget opplæringskontor under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Kunnskapsdepartementet vil bidra med finansiering. Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 600 000 kroner mot tilsvarende økning på kap. 1500 post 21.

Haugesund toppidrettsgymnas er godkjent etter privatskoleloven og er godkjent av Norges toppidrettsforbund. Regjeringen foreslår å bevilge toppidrettstilskudd på 1,8 mill. kroner for høsten 2013 til Haugesund toppidrettsgymnas og at dette dekkes over kap. 226 post 21.

Regjeringen foreslår at det bevilges 5 mill. kroner til å kompensere Hedmark fylkeskommune og Østfold fylkeskommune for å opprettholde kvaliteten på tilbudet om opplæring ved Tyrilistiftelsen og Fossumkollektivet.

Tidlig innsats for å styrke barn og ungdoms fysiske og psykiske helse har høy prioritet for regjeringen. Riktig ernæring og regelmessig fysisk aktivitet er viktig for læring og trivsel i barnehager og skoler og i et folkehelseperspektiv. Kunnskapsdepartementet vil i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet etablere et nasjonalt senter for ernæring, fysisk aktivitet og helse i barnehage og skoler. Senteret skal blant annet arbeide for å samordne den forebyggende innsatsen, samt utvikle og formidle kunnskap til bruk for barnehager og skoler. Regjeringen foreslår 2 mill. kroner til oppstart av senteret i 2013.

Det Norske Yrkeslandslaget består av lærlinger og unge fagarbeidere som konkurrerer i ulike internasjonale konkurranser. WordSkills Norway leder dette arbeidet. De nasjonale konkurransene i forkant av utvelgelsen til Yrkeslandslaget og deltakelsen i internasjonale konkurranser bidrar til økt status og prestisje til yrkesfagene. Hvis Norge selv påtar seg arrangøroppgavene til en internasjonal konkurranse, vil det bidra til positiv oppmerksomhet om yrkesopplæringen og fag- og svennebrev. Sverige er vertskap for Euroskills 2016. Regjeringen besluttet i oktober 2012 å sette i gang en prosess for å vurdere om Norge skal søke om å arrangere Euroskills i 2018. Fristen for å sende endelig søknad er 1. mars 2014. Det legges til grunn at også arbeidslivet, fylkeskommunene og arrangørkommunene bidrar til å dekke kostnadene. Regjeringen foreslår å bevilge 1 mill. kroner til WorldSkills Norway for å utarbeide nødvendig grunnlag for den norske søknadsprosessen.

Ovttas er en digital portal som gjør det lettere å søke etter, dele, få oversikt over og tilgang til samiske læremidler. Regjeringen foreslår å bevilge 1 mill. kroner til videre drift av Ovttas i 2013, først og fremst til utvikling av digitale læremidler.

Mange nyankomne minoritetsspråklige elever har ikke gjennomført svømmeopplæring. Denne gruppen er ofte involvert i ulykker på grunn av manglende svømmeferdigheter. I læreplanene er det et mål at elevene skal være svømmedyktige etter 4. årstrinn. Regjeringen foreslår 1,5 mill. kroner til å stimulere kommunene til å gjøre en ekstra innsats rettet mot nyankomne minoritetsspråklige elevers svømmeferdigheter. Målet er å redusere risikoen for ulykker i forbindelse med bading og å sette elevene bedre i stand til å nå kompetansemålene i læreplanen.

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 226 post 21 med 13,5 mill. kroner grunnet endringer i tidsplanen for gjennomføring av enkelte prosjekter og lavere bevilgningsbehov enn antatt i saldert budsjett 2013.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 6,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positive til at et slikt internasjonalt arrangement som Euroskills i 2018 søkes arrangert i Norge. Det er bred politisk enighet om at vi må satse på en god yrkesfaglig utdanning og at det er ønskelig at flere elever søker seg til yrkesfag. Det Norske Yrkeslandslaget og WorldSkills Norway er med på å løfte prestisjen til ulike yrkesfag gjennom å fremme kvalitet og dyktige fagarbeidere som kan hevde seg i verdenstoppen. Flertallet støtter derfor regjeringens forslag om å bevilge penger til en søknad om å få arrangere Euroskills 2018.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader i innstillingens kapittel 4.2.1.6 og kapittel 4.2.5.4, og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Fossumkollektivet og Tyrilistiftelsen gir et meget godt behandlingstilbud til unge rusavhengige. Tilbudet omfatter et skoletilbud som er en viktig del av behandlingstilbudet. Det har i lang tid vært usikkerhet om finansieringen av dette tilbudet. Disse medlemmer er glade for at regjeringen foreslår en ekstrabevilgning på 5 mill. kroner til Hedmark og Østfold fylkeskommune for å sikre tilbudet ut 2013. Regjeringen har lovet å få på plass en varig løsning som sikrer skoletilbudet. Disse medlemmer mener det skaper unødvendig uro og usikkerhet at en varig finansieringsordning ikke har kommet på plass. I svar på spørsmål 107 fra Høyre svarer departementet at regjeringen vil i forslag til statsbudsjett for 2014 komme tilbake til Stortinget med status for arbeidet som er varslet. Disse medlemmer vil be regjeringen snarest mulig, og senest i budsjettet for 2014, å presentere en løsning for finansiering av skoletilbudet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningene til etter- og videreutdanning slik at 1 750 flere lærere kan få et slikt tilbud. Det innebærer nesten en fordobling av antallet som får tilbud med regjeringens forslag, og at nær alle som har søkt får plass. Høyre foreslår også å endre finansieringen slik at kommunenes og lærerens egenandel går ned fra 25 til 20 pst. hver og statens andel øker fra 50 til 60 pst.

Det er bred faglig enighet om at læreren er skolens viktigste ressurs. For at alle elever skal bli møtt med faglig sterke lærere mener disse medlemmer det er behov for en sterkere satsing på etter- og videreutdanning av lærere. Disse medlemmer mener at økonomiske hensyn ikke skal være en begrensning for muligheten til å få et tilbud om etter- og videreutdanning.

Disse medlemmer har påpekt nødvendigheten av en ytterligere opptrapping av satsingen på etter- og videreutdanning og vil derfor fra høsten 2013 legge til rette for en økt statlig finansieringsandel og senke den kommunale egenandelen tilsvarende for å gi flere lærere et tilbud om etter- og videreutdanning. Per april 2013 var det registrert 3 979 søknader, hvorav 1 905 har fått et tilbud. For tredje år på rad blir om lag halvparten av lærerne som søker avvist.

For øvrig vil disse medlemmer vise til merknader i Innst. 432 S (2012–2013) jf. Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 175 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 181,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Dokument 8:27 S (2012–2013) om å øke antallet undervisningspersonell med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen. Et av hovedpoengene i representantforslaget dreide seg om en adapsjon av den svenske modellen med «førstelektorer» og «førstelærere» som nye karriereveier i norsk skole, og å sette av midler på statsbudsjettet for å innføre flere karriereveier og belønne høyere formell kompetanse hos lærerne. I dokumentet ble det tatt til orde for en egen karrierereform for skolesektoren fra høsten 2014.

Dette medlem viser til at følgende konkrete forslag ble fremmet i Dokument 8:27 S (2012–2013):

«- Stortinget ber regjeringen innføre et prøveprosjekt med ekstra lønnstilskudd for doktorgradsutdannede personer som underviser i grunnopplæringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013.

- Stortinget ber regjeringen legge fram sak om flere karriereveier i skolesektoren, samt tiltak for å øke antallet doktorgradsutdannede personer inn i skolen.

- Stortinget ber regjeringen legge til rette for en gjennomgang og modernisering av stillingskategoriene for undervisningspersonell, slik at stillingskategoriene bedre reflekterer kompetanse og faglig bakgrunn. Arbeidet skal gjøres i samråd med partene i skolesektoren.»

Dette medlem foreslår i tråd med dette å innføre et prøveprosjekt med ekstra lønn for doktorgradsutdannede som underviser eller vil undervise i grunnopplæringen, samt forberedelse av prosessen med å etablere flere karriereveier i skolesektoren, og å bevilge til sammen 25 mill. kroner til disse formål.

Dette medlem viser til utfordringene mange elever med lese- og skrivevansker møter i norsk skole. I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet, og alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter – gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner. Innsatsen skal også sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern, helsetjeneste og skole. Dette medlem foreslår å bevilge 15 mill. kroner over kap. 226 post 21 til prøveordningen.

Dette medlem viser videre til omtale av Venstres forslag om å sette av 150 mill. kroner til etterutdanning av 1 500 flere lærere, nærmere omtalt under post 63 under.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 180 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 196,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.3.2 Post 50 Nasjonale sentre i grunnopplæringen

Det vises til omtale under kap. 230 post 1 og kap. 226 post 21. Lillegården kompetansesenter i Statped og Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger er slått sammen til Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning tilknyttet Universitetet i Stavanger med virkning fra 1. januar 2013. Lillegården kompetansesenter har fram til det nye senteret ble etablert, vært finansiert over kap. 230 post 1. Omstillingsavtalen ble ferdigstilt høsten 2012 og de budsjettmessige konsekvensene var ikke avklart da regjeringen la frem forslag til statsbudsjett for 2013. Ressursrammen til tidligere Lillegården har derfor blitt tildelt Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning over kap. 230 post 1 for første halvår 2013. Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning foreslås finansiert over kap. 226 post 50. Det foreslås derfor å flytte midlene for andre halvår 2013, 5,7 mill. kroner, fra kap. 230 post 1 til kap. 226 post 50.

I forbindelse med sammenslåingen går Lillegården over fra å være en bruttobudsjettert til en nettobudsjettert virksomhet. Beregnede pensjonsutgifter, som tidligere ble finansiert gjennom bevilgningen til Statens pensjonskasse for dekning av pensjonsutgifter i staten, er anslått til 1,2 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på ADs kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse, post 1 Driftsutgifter.

I tillegg medfører overgangen fra nettobudsjettering til bruttobudsjettering engangsutgifter på 1,7 mill. kroner i 2013 som følge av at Lillegården endrer regnskapsføring av utgifter til feriepenger.

Det nye senteret vil være lokalisert både i Stavanger og Porsgrunn. Dette medfører varig økte kostnader til infrastruktur og tjenester på til sammen 1,5 mill. kroner.

Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningen på posten med 10,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.3.3 Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Komiteens medlem fra Venstre viser til at resultatene fra de nasjonale prøvene viser store regionale forskjeller. Dette medlem foreslår derfor å opprette en belønningsordning som belønner skoler eller kommuner som klarer å forbedre sine resultater merkbart. Dette medlem foreslår i første omgang å bevilge 10 mill. kroner til en prøveordning i Hedmark fylke, som er et av fylkene som ligger godt under landsgjennomsnittet når det gjelder resultater fra nasjonale prøver og utdanningsnivå.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.3.4 Post 63 (Ny) Tilskudd til kompetansetiltak for lærere

Komiteens medlem fra Venstre mener det er av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse.

Dette medlem merker seg at regjeringen i noen grad har etterkommet Venstres ønske om å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen er langt under det Venstre har tatt til orde for. Dette medlem vil understreke at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes av systemet for videreutdanning ut over regjeringens ambisjonsnivå på 1850 lærere per år. Dersom alle lærere i norsk skole skal få videreutdanning i en eller annen form vil det ta ca. 35 år i henhold til dagens tempo – og det er ikke godt nok.

Dette medlem viser til Dokument 8:145 S (2009–2010), jf. Innst. 26 S (2010–2011), om å øke den statlige finansieringen knyttet til dagens ordning for videreutdanning av lærere, for på denne måten å bidra til at flere lærere får videreutdanning. Dette medlem merker seg at kunnskapsministeren – til tross for sin gjentatte avvisning av nevnte representantforslag fra Venstre – i 2011 endelig gikk inn for at staten skal ta en noe større del av regningen for videreutdanning av lærere, og således støtter intensjonen i forslaget.

Dette medlem viser til at staten har økt sin støtte til videreutdanning av lærere fra 40 til 50 pst., mens lærerne må bidra med 5 pst. mer av kostnadene fra og med høsten 2012. Kommunene må på sin side dekke 25 pst. Etter dette medlems mening burde staten bidratt med mer enn 50 pst. av kostnadene i en overgangsperiode for å få opp antallet lærere som tar videreutdanning. Det er også uheldig å skyve en større del av regningen over på lærerne. Dette medlem vil minne om at det ikke er av vond vilje at mange kommuner ikke har evnet å bidra med flere midler til lærernes kompetanseheving.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 150 mill. kroner over kap. 226 post 21 for å øke den statlige andelen av videreutdanningskostnadene for lærere fra 50 pst. til 60 pst., samt utvide ordningen med ytterligere 1500 lærere – noe som er nær en dobling av antallet lærere som potensielt kan omfattes av ordningen. Dette medlem foreslår også å bevilge 150 mill. kroner i økt bevilgning til videreutdanning av lærere over kap. 226 post 63, jf. Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn- og videregående skole og Dokument nr. 8:81 (2005–2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole. Samlet foreslår altså dette medlem å øke bevilgningen til lærernes kompetanseheving med 300 mill. kroner i inneværende år.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.3.5 Post 64 (Ny) Tilskudd til rekrutteringstiltak

Komiteens medlem fra Venstre mener at det ut over GNIST-kampanjen må etableres andre tiltak for å sikre tilstrekkelig mange lærere i norsk skole. Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst.S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. I dokumentet påpekes det at minimum fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 25 mill. kroner over kap. 226 post 64 til utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Hovedfokuset skal legges på å etablere stipendordninger for å tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.3.6 Post 70 Tilskudd til NAROM

Sammendrag

Nasjonalt senter for romrelatert undervisning AS (NAROM) etablerer et nytt lærings- og opplevelsessenter, «Romskipet Aurora», som skal tilby kunnskapsformidling og forskningsbaserte opplevelser for elever, studenter og lærere. Senteret skal først og fremst bidra til å utvikle og utvide NAROMs tilbud og virksomhet, bl.a. for grunnskolen, og bidra til satsingen på realfag. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner til etableringen av senteret.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.3.7 Post 71 Tilskudd til vitensentre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener vitensentrene og Newton-rommene er en viktig arena hvor barn kan lære realfag gjennom lek og nye undervisningsmetoder. Dette er tiltak som bidrar til økt læreglede og som kan stimulere flere elever til å velge realfag i fremtiden. Denne kompetansen er grunnleggende viktig for at Norge skal kunne hevde seg i det globale kunnskapssamfunnet. Disse medlemmer viser til at Høyre tidligere har foreslått å etablere en teknologisk skolesekk som skal stimulere elevenes interesse for matematikk og realfag. Besøk ved Vitensenter og Newtonrom vil være aktuelle tilbud i en slik ordning, ved at elevene får praktisk og variert undervisning.

Disse medlemmer mener Vitensenteret Sørlandet må innlemmes i ordningen med regionale vitensentre slik at også denne regionen kan sikres et godt tilbud. Det bygges stadig nye skoler med integrerte Newtonrom, noe som bidrar til fornyelse av realfagsundervisningen. For å sikre videreutvikling av tilbudet med Newtonrom mener disse medlemmer at støtten til stiftelsen First Scandinavia bør økes. Stiftelsen First Scandinavia samarbeider også med Vitensentre og Forskerfabrikken.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen ikke foreslår midler til Vitensenteret Sørlandet, til tross for at senteret fyller en viktig regional rolle. Dette medlem mener at Sørlandet burde vært dekket på linje med de andre regionene. Dette medlem viser til at Vitensenteret Sørlandet er en viktig del av kunnskapshavnen i Arendal, hvor intensjonen er å stimulere barn og unges interesse for realfag. Dette medlem mener en av styrkene til vitensentrene er forankringen de har i sin egen lokale historie, i det lokale næringslivet og de tingene som betyr noe for den lokale historiske utviklingen. Dette medlem mener at Vitensenteret Sørlandet vil være en katalysator for de feltene som denne landsdelen har utviklet og vil være viktig for å videreutvikle denne kompetansen. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 3 mill. kroner for å gi Vitensenteret Sørlandet regional status og inkludere det i Vitensenterprogrammet.

Dette medlem foreslår å øke posten med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre mener at vitensentrene, som er populærvitenskapelige opplevelses- og læringssentre for teknologi, matematikk, naturvitenskap og realfag, har en viktig funksjon i å vekke elevenes interesse for realfag og bedre rekrutteringen til viktige kompetanseområder for Norge. Dette medlem mener generelt at flere av vitensentrene trenger økte bevilgninger, men vil i denne omgang prioritere VilVite-senteret i Bergen og Vitensenter Sør, og foreslår å samlet bevilge 10 mill. kroner til disse.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.3.8 Post 76 (Ny) Tilskudd til leksehjelpsordninger

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Stortingets flertall har lovfestet gratis leksehjelp for elever på 1.–4. trinn og SFO, men at Venstre har stemt imot dette, jf. Innst. 279 L (2009–2010). Dette medlem mener at leksehjelpsordningen som er innført i beste fall kan karakteriseres som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Dette medlem er kjent med at mange er kritiske til innretningen av dagens lovfestede ordning. Dette medlem mener at det er betenkelig å innføre en lovfestet ordning som skal gi leksehjelp med ufaglærte, og endog binde denne opp i leksehjelp kun for 1.–4. trinn når mange elever, foreldre og skoler ser det som mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet.

Dette medlem vil i stedet foreslå å bruke midlene på leksehjelpstiltak i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner, hvor kommunene skal være den koordinerende part. Kommunene bør prioritere å tilby leksehjelp på ungdomstrinnet fremfor 1.–4. trinn, og sikre at leksehjelperne har tilfredsstillende faglig kompetanse.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.4 Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

4.2.4.1 Post 60 Tilskudd til Moskvaskolen og Murmanskskolen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at veksten og næringspotensialet i nordområdene er økende, og at økt kulturforståelse, språkforståelse og samhandling mellom Norge og Russland kan bidra positivt til dette. Disse medlemmer viser til at Skedsmo videregående skole legger ned sitt tilbud i Moskva til høsten, men at Troms fylkeskommunes videregående opplæringstilbud i Murmansk er vellykket og har vekstpotensial. Disse medlemmer ber om at de midler som frigjøres som følge av nedleggelsen av Moskva-tilbudet tilføres Troms Fylkeskommunes opplæringstilbud i Murmansk, slik at Norge opprettholder et utdanningstilbud av stor betydning for norsk forvaltning og næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Høyre er kjent med at den norsk-russiske skolen i Moskva skal nedlegges og mener de frigjorte midlene bør stilles til disposisjon for videreutvikling av den norsk-russiske skolen i Murmansk, et tilbud i regi av Troms fylkeskommune. Dette videregående skoletilbudet er planlagt utvidet fra 5 til 10 norske elevplasser slik at det totale elevtallet blir 20, dvs. like mange norske og russiske elever i klassen.

Disse medlemmer har merket seg at skolen i Murmansk er et populært tilbud med god søkning både fra Russland og Norge. Disse medlemmer mener det er svært positivt at Troms fylkeskommune gjennom utvidelse av antall norske elevplasser, kan bidra til å finne løsninger for enkelte av elevene som planla utdanning i Moskva.

Disse medlemmer vil understreke at Murmanskskolen er et konkret og fremtidsrettet nordområdetiltak og et viktig bidrag til at norsk næringsliv kan få tilgang på ungdom som behersker russisk språk og som har den nødvendige kulturforståelse til å kunne videreutvikle folk-til-folk-samarbeidet og øke handelen mellom Norge og Russland.

Disse medlemmer vil vise til at Høyre i sine alternative budsjetter har foreslått å øke tilskuddet til Murmanskskolen. Som ledd i nordområdesatsing mener Høyre det er viktig å styrke og videreutvikle det norsk-russiske skoletilbudet i Nordvest-Russland for å øke kompetansen om våre to land og Russland hos ungdom.

4.2.4.2 Post 74 Tilskudd til Signo og Briskeby

Sammendrag

Briskeby videregående skole var tidligere en del av Statped og fikk tilskudd over kap. 230 post 1. Som oppfølging av Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap, har skolen i 2012 fått godkjenning etter privatskoleloven. Skolen får dermed tilskudd i henhold til privatskoleloven over kap. 228. I tillegg mottar skolen et ekstra tilskudd over kap. 227 post 74 som skal dekke differansen mellom skolens tidligere tilskuddsgrunnlag bevilget over kap. 230 og det tilskuddet som tildeles over kap. 228. I forbindelse med overgangen til privatskoleloven har skolen fått ekstra utgifter utover de tildelingene skolen totalt mottar fra kap. 227 og kap. 228. Utgiftene knytter seg blant annet til ansettelser av fagpersoner og ekstrautgifter til revisortjenester. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner.

I forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2012 ble ekstratilskuddet til skoledrift ved Signo og Briskeby endret, blant annet som følge av at enkelte oppgaver skal utføres av Signos kompetansesenter, som mottar midler over kap. 230 post 1, jf. Prop. 37 S (2012–2013). Regjeringen foreslår tilsvarende justering i 2013. Bevilgningen på kap. 227 post 74 foreslås redusert med 4,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 230 post 1.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 2,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.5 Kap. 228 Tilskudd til private skoler mv.

4.2.5.1 Post 70 Private grunnskoler, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Høyre prioriterer å styrke kunnskapsformidlingen i skolen og med dette flere undervisningstimer og tiltak for å øke lærerrekrutteringen fremfor gratis frukt og grønt. Disse medlemmer mener mat er et primæransvar for foreldrene. Der det er behov for ordninger ved den enkelte skole bør dette skje i et samarbeid med foreldre og kommunen.

Disse medlemmer viser til lovforslag i Innst. 475 L (2012–2013).

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag og merknader vedr. leksehjelp, frukt og grønt, kulturskoletilbud i SFO og timetallsutvider under kap. 571 post 60, noe som også får budsjettmessig konsekvens på denne posten.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 12,9 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 12,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.5.2 Post 71 Private videregående skoler, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det i en årrekke er gitt ekstra tilskudd til Kongshaug Musikkgymnas og foreslår at dette tilskuddet videreføres 2013–2014. På denne bakgrunn foreslår flertallet å øke bevilgningen med 1,65 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1,65 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at departementet har fjernet satsen for ekstra tilskudd til private videregående skoler med musikk, dans og drama, som Kongshaug musikkgymnas og Oslo By Steinerskole. Disse skolene får dermed ikke samme muligheten til å ha et like godt kvalitativt tilbud til elevene som tilsvarende offentlige tilbud. For å sikre at nevnte skoler får mulighet til å opprettholde et kvalitativt godt tilbud til elevene, foreslår disse medlemmer å videreføre støtten gjennom å styrke bevilgningene på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at Wang Toppidrett opplever en skjevfordeling hva gjelder toppidrettstilskudd til godkjente toppidrettsgymnas. Disse medlemmer mener at Wang Toppidrett, blant annet via tilsyn av Olympiatoppen, har dokumentert at den legger særskilt til rette for toppidrettssatsing, i likhet med Toppidrettsgymnaset Haugesund. Disse medlemmer viser videre til at Toppidrettsgymnaset Haugesund i årets revidert budsjett får et tilskudd på 1,8 mill. kroner. Disse medlemmer mener at likebehandling bør finne sted, og at Wang Toppidrett bør tildeles et tilsvarende tilskudd. Disse medlemmer viser til merknad under kap. 228 post 79.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen med 3,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem foreslår heller å innføre et behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole på 600 kroner per måned, noe som er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest. Som en følge av dette vil bevilgningsbehovet til private skoler reduseres med 23,2 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 23,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 23,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.5.3 Post 72 Private skoler godkjent etter kap. 4 i voksenopplæringsloven, overslagsbevilgning

Sammendrag

Westerdals Høyskole AS og NISS Høyskole AS har fått akkreditert flere høyskoleutdanninger. Det er i den forbindelse flyttet midler fra kap. 228 post 72 til kap. 260 post 70 i statsbudsjettene for 2012 og 2013. Det foreslås at NISS får tilskudd til opptak av nytt kull høsten 2013 over kap. 228 post 72, ettersom overgangsperioden mellom tilbud etter voksenopplæringsloven og høyskoletilbud ikke er fullført, jf. omtale under kap. 260 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.5.4 Post 79 Toppidrett

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber regjeringen tildele Wang Toppidrett Tønsberg toppidrettstilskudd på 1,1 mill. kroner, på lik linje med Haugesund Toppidrettsgymnas. Flertallet viser til at dette innebærer at alle de 11 toppidrettsgymnasene som per i dag er i drift og godkjent av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) da får et ekstra toppidrettstilskudd. Formålet med tilskuddet er å bidra til at toppidrettsutøvere kan kombinere trening med videregående opplæring.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at antallet skoler som får toppidrettstilskudd nå er tilstrekkelig og at ordningen bør evalueres før det er aktuelt at flere skoler kommer inn under ordningen. Kap. 228 post 79 foreslås økt med 1,1 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av kap. 226 post 21.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag om 1,8 mill. kroner ekstra til Wang Toppidrett på kap. 228 post 71.

Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer med tilfredshet at departementet foreslår å øke tilskuddet til Toppidrettsgymnaset i Haugesund. For å sikre likebehandling med andre tilsvarende tilbud godkjent av Olympiatoppen vil disse medlemmer øke bevilgningene til Wang Toppidrett Tønsberg, som i regjeringens forslag er det eneste tilsvarende tilbud som ikke vil være inkludert i finansieringsordningen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 1,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.6 Kap. 230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem

4.2.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I 2012 ble det ansatt en direktør for Statped og fire regiondirektører. Det ble også etablert et hovedkontor i Oslo. Ekstrakostnadene som disse endringene medfører, vil bli dekket inn av innsparinger som følger av sammenslåing av flere virksomheter. Disse innsparingene vil imidlertid ikke få effekt før tidligst i 2014. Det er derfor behov for å øke driftsbevilgningen til Statped i 2013 for å sikre forsvarlig drift og fortsatt fremdrift i omorganiseringsprosessen. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 230 post 1 med 3 mill. kroner.

Det vises til omtale av justering av bevilgningen til skole- og kompetansesenterdrift ved Signo og Briskeby under kap. 227 post 74. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 230 post 1 med 4,9 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 227 post 74.

Det vises til omtale under kap. 226 post 50 om sammenslåingen av Lillegården kompetansesenter i Statped og Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Midler til drift av det nyopprettede Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsvansker foreslås flyttet fra kap. 230 post 1 til kap. 226 post 50. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 5,7 mill. kroner.

Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningen på posten med 2,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.7 Kap. 231 Barnehager

4.2.7.1 Post 21 Særskilte driftsutgifter

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti mener en bemanningsnorm bør innføres i barnehagen, og at en slik norm bør innføres med fremskyndet tidsfrist. Dette medlem viser til forslag i Innst. 380 S (2012–2013), jf. Meld. St. nr 24 (2012–2013):

«Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres et krav om grunnbemanning i barnehagen på minst én voksen per tre småbarnsplasser (1:3) og minst én voksen per seks storbarnplasser (1:6) innen 2016.»

Dette medlem vil understreke at nok voksne i barnehagen og stabilitet i bemanning er avgjørende kvalitetskriterier. Dette medlem mener det må være et krav at driften i hver enkelt barnehage til enhver tid skal gjenspeile bemanningsnormen, og vil peke på at en slik norm krever ytterligere rekruttering av personale. Dette medlem mener det er behov for ekstra midler til rekruttering av personale og foreslår at det bevilges 10 mill. kroner ekstra til rekruttering av barnehageansatte.

Dette medlem foreslår å øke posten med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.7.2 Post 52 (Ny) Tilskudd til rekrutteringstiltak

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det er store utfordringer med rekruttering av pedagoger i barnehagesektoren. Allerede i dag har vi en underdekning på opp mot 6 000 pedagoger, og de siste søkertallene fra Samordna opptak viser at søkertallene går ned for barnehagelærerutdanningen. Dette medlem mener det er behov for konkrete tiltak for å øke rekrutteringen til barnehagesektoren, og viser i denne forbindelse til forslaget om å innføre nasjonale rekrutteringsplaner også for barnehagelærere, jf. behandlingen av Meld. St. 20 (2012–2013). På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 25 mill. kroner som en begynnelse på en rekrutteringsoffensiv for å sikre mange nok pedagoger i norske barnehager.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.8 Kap. 3230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem

4.2.8.1 Post 1 Inntekter ved oppdrag

Sammendrag

Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap varsler at omstillingen av Statped skal gjennomføres over en femårsperiode (2012–2016). I 2012 ble omstillingen fra 12 virksomheter til én virksomhet gjennomført. Betydelige personalressurser ble brukt i omstillingsprosjektet. Kapasiteten til å skaffe inntekter har derfor vært lavere enn tidligere. Regjeringen foreslår å redusere inntektsbevilgningen i 2013 med 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.9 Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

4.2.9.1 Post 70 Tilskudd til studieforbund

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å redusere de offentlige utgiftene og foreslår derfor å redusere overføringene til studieforbundene.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.10 Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre

4.2.10.1 Post 70 Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

Sammendrag

Utstillingen ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) i Villa Grande på Bygdøy har behov for bedre vern mot slitasje, tyveri, hærverk og brann. Det foreslås 20 mill. kroner til vedlikehold, en eventuell mindre utbygging, modernisering og bedre utnyttelse av eksisterende bygningsmasse. I tillegg foreslås det 0,5 mill. kroner til en stilling ved HL-senteret for å styrke undervisning om og forskning på antisemittisme.

I Kunnskapsdepartementets St.prp. nr. 1 (2007–2008) fremkom at Det Europeiske Wergelandsenteret (EWC) skulle samlokaliseres med HL-senteret i et eventuelt nytt bygg ved Villa Grande. EWC har i dag tilfredsstillende lokaler i Oslo. Regjeringen vil etter avtale med Europarådet bidra til hensiktsmessige lokaler for senteret også i fremtiden. På denne bakgrunn mener regjeringen at det ikke lenger er behov for en større utbygging av Villa Grande.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag og tar for øvrig omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Kunnskapsdepartementet vurdere å støtte Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter med midler til prosjektledelse.

4.2.10.2 Post 71 Falstadsenteret

Sammendrag

Det foreslås 1 mill. kroner til tilrettelegging for bruk av Kommandantboligen ved Falstadsenteret til formidling av kunnskap om demokrati, menneskerettigheter og fangehistorie fra andre verdenskrig. Statsbygg leier ut Kommandantboligen på Falstad til Falstadsenteret.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.10.3 Post 72 Stiftelsen Arkivet

Sammendrag

Stiftelsen Arkivet holder til i det tidligere Statsarkivet i Kristiansand. Lokalene var Gestapos hovedkvarter på Sørlandet fra 1942 til 1945. Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner til vedlikehold og formidlingsutstyr.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.10.4 Post 74 Narviksenteret

Sammendrag

Narviksenteret er en stiftelse som arbeider med å fremme kunnskap om fred og menneskerettigheter, blant annet gjennom krigs- og okkupasjonshistorien til Nord-Norge. Senteret er samlokalisert med Nordland Røde Kors Krigsmuseum i lokaler fra 1930. Narviksenteret og Krigsmuseet har søkt om midler til nye lokaler i et planlagt nytt næringsbygg på Narvik Torv. Planlagt byggestart er sommeren 2013 og ferdigstillelse i 2015.

Regjeringen foreslår en opptrapping av støtten til Narviksenteret slik at senteret kan flytte inn i det nye næringsbygget. I 2013 foreslås det et tilskudd på 0,7 mill. kroner til oppfølging av byggeprosessen og planlegging av flyttingen. Det legges til grunn at verdien av Krigsmuseets nåværende lokaler inngår i den samlede finansieringen av lokaler, utstyr og drift av det nye bygget.

Narviksenteret mottok i 2012 0,3 mill. kroner til å bedre forskningskapasiteten ved senteret. Tilskuddet blir videreført fra 2013, jf. Innst. 12 S (2012–2013). Det foreslås å øke bevilgningen med 0,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 281 post 70.

Til sammen foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Narviksenteret med 1 mill. kroner. Det foreslås også et romertallsvedtak slik at Narviksenteret kan dekke økte kostnader til nye lokaler på inntil 81,5 mill. kroner, med ev. fratrekk for verdien av Krigsmuseets nåværende lokaler. Det vil bli tatt forbehold om at staten overtar stiftelsens rettigheter til lokalene dersom det mot formodning skulle bli en avvikling av Narviksenteret eller Krigsmuseet en gang i fremtiden.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og V.2.

4.2.11 Kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet

4.2.11.1 Post 70 Tilskudd

Komiteens medlem fra Venstre viser til programmet Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Programmet bidrar til å heve kompetansen blant personer med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT. Det er stor pågang fra virksomheter om støtte. Samtidig er det bekymringsfullt at et stort antall voksne fortsatt har problemer knyttet til sviktende lese- og skriveferdigheter. Dette fører ofte til problemer med å mestre jobb og hverdagsliv. På bakgrunn av de positive erfaringene med programmet og de mange kvalifiserte søknadene, vil dette medlem foreslå en ytterligere styrking av bevilgningene til BKA-programmet med 10 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.12 Kap. 258 Tiltak for livslang læring

4.2.12.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner grunnet endringer i tidsplanen for gjennomføring av enkelte prosjekter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.13 Kap. 260 Universiteter og høyskoler

4.2.13.1 Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

Sammendrag

Startbevilgning til byggeprosjekter

Regjeringen foreslår 112 mill. kroner i startbevilgning til fire byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren: nytt teknologibygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, nybygg for det nye universitetet på Ås og Veterinærinstituttet, nybygg for samlokalisering av Kunst- og designhøgskolen i Bergen og første fase av rehabiliteringen av universitetsmuseet ved Universitetet i Bergen. Det vises til omtale under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets kap. 1580 post 31 og kap. 2445 post 31. Av startbevilgningen til det nye universitetet på Ås foreslås 12 mill. kroner bevilget over kap. 260 post 50 til prosjektering av brukerutstyr.

Samorganisering av Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap

På bakgrunn av St.prp. nr. 30 (2007–2008) traff Stortinget følgende vedtak, jf. Innst. S. nr. 176 (2007–2008):

«Stortinget samtykker i at Norges veterinærhøgskole blir lokalisert på Ås og organisert sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap når nye bygg for Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet er ferdigstilt»

Under forutsetning av at det blir gitt startbevilgning til nybygg, har fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap anbefalt at en samorganisering skjer med virkning fra 1. januar 2014. Forutsatt at Stortinget gir startbevilgning til byggeprosjektet, foreslår regjeringen at Stortinget samtykker i at en samorganisering kan skje fra 1. januar 2014, jf. forslag til romertallsvedtak. Endelig beslutning om sammenslåing og rammene for det nye universitetet behandles av Kongen i statsråd.

Regjeringen vil vurdere om sammenslåingen av Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap til én administrativ enhet gir grunnlag for å realisere effektiviseringsgevinster.

Redusert uttelling i utdanningsinsentivet for UiT – luftfartsutdanningen

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,2 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at det ikke skal gis resultatbasert uttelling for avlagte studiepoeng på luftfartsutdanningen ved Universitetet i Tromsø fordi det i perioden 2009-2012 ble gitt særskilt bevilgning til utdanningen.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 10,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIV.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på behovet for flere studieplasser som en følge av store ungdomskull og at stadig flere søker høyere utdanning. Det er behov for en langsiktig og helhetlig tilnærming til opprettelsen av nye studieplasser for å møte arbeidslivets behov. Aktørene i arbeidsmarkedet har behov for tilstrekkelig tilgang til kompetent arbeidskraft. Det er derfor nødvendig med et samsvar mellom arbeidskraften arbeidslivet etterspør og tilgjengelig antall studieplasser på de forskjellige studiene. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det bevilges 50 mill. kroner ekstra til å opprette flere studieplasser. Disse medlemmer vil vise til at Høyres forslag vil legge til rette for å etablere ca. 1 500 nye studieplasser som skal fordeles likt mellom ingeniørutdanningene og masterutdanninger for lærere for å møte behovet for denne arbeidskraften.

Disse medlemmer mener det som et ledd i arbeidet med å styrke kvaliteten i høyere utdanning må satses målrettet for å etablere universitetsmiljøer i verdenstoppen. Friske midler må derfor settes inn for å utvikle de beste miljøene til å bli enda bedre. En satsing på universitetsmiljøer i verdenstoppen er nært knyttet til en sterkere satsing på forskning. Disse medlemmer vil understreke at en satsing på universitetsmiljøer i verdenstoppen må inneholde tiltak som hever kvaliteten i universitets- og høyskolesektoren, bidrar til å rekruttere utenlandske forskere og investerer i nødvendig forskningsinfrastruktur. Disse medlemmer vil foreslå å bevilge 25 mill. kroner som en satsing for å etablere universitetsmiljøer i verdenstoppen.

Disse medlemmer viser til at Norges brannskole, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik samarbeider om studietilbudet Bachelor i internasjonal beredskap. Dette studiet imøtekommer et stort behov for kompetanseheving på beredskapsfeltet innenfor både privat og offentlig sektor. Studentene rekrutteres fra hele landet og fra de fleste samfunnssektorer. Terroren som rammet Norge 22. juli 2011 og hyppigere ras- og flomskader er eksempler på alvorlige hendelser samfunnet må lære seg å takle på en bedre måte for å begrense konsekvensene. Studietilbudet er viktig sett fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv, men det er også en viktig satsing på nordområdene. Disse medlemmer mener det derfor er meget viktig å sikre grunnfinansiering for dette studietilbudet som ellers står i fare for å bli nedlagt, fordi regjeringen ikke har vist vilje til å finansiere tilbudet på ordinær måte over Kunnskapsdepartementets budsjett etter prosjektperioden. Disse medlemmer foreslår å bevilge 4,5 mill. kroner til grunnfinansiering av studietilbudet Bachelor i internasjonal beredskap.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 79,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 90,258 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre mener det er svært viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, men merker seg at flertallet heller ikke i budsjettet for inneværende år bevilger midler til nye studieplasser. Dette medlem mener det er forunderlig at det ikke settes av midler til nye studieplasser neste år all den tid vi bl.a. fra ulike SSB-framskrivinger vet at studenttallet vil øke dramatisk i årene som kommer. Søkertallene har, for eksempel, økt med 7 150 bare fra 2011 til 2012. Det er med andre ord helt nødvendig å øke antallet studieplasser i 2013.

Dette tydeliggjør etter dette medlems mening behovet for både en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal håndteres, økt antall studieplasser og ikke minst solide basisbevilgninger til institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten opprettholdes. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene ut over regjeringens forslag tilsvarende ytterligere 1 000 nye studieplasser fra og med høsten 2013.

Dette medlem viser til at når basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, kan ikke dette sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem å samlet bevilge 200 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren, hvorav 15 mill. kroner av styrkingen (7,5 pst.) øremerkes private høyskoler, noe som er i tråd med behovet i sektoren gitt tidligere års bevilgningsprofil i budsjettsammenheng. Dette medlem vil understreke at denne bevilgningen også skal finansiere en opptrapping av basisbevilgningene til de «nye» universitetene – Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Universitetet i Nordland – i tråd med innmeldte behov, slik at man i løpet av en viss tid oppnår en likeverdig finansiering mellom de nye og de allerede etablerte universitetene.

Dette medlem viser til at det av flertallet ikke er satt av midler til noen nye rekrutteringsstillinger i 2013. Dette innebærer at det ikke har blitt bevilget midler til noen nye rekrutteringsstillinger de fire siste ordinære budsjettbehandlingene. Sett i lys av at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil øke betydelig i årene som kommer, er dette svært underlig. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 151 mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger fra høsten 2013, forholdsmessig fordelt på offentlige og private institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.

Etter dette medlems mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 30,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger f.o.m. høsten 2013, forholdsmessig fordelt på offentlige og private institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.

Dette medlem viser til at Venstre har foreslått å opprette femårig lærerutdanning flere ganger i løpet av forrige og inneværende periode på Stortinget.

Dette medlem viser i denne forbindelse til at Høgskolen i Østfold har et nasjonalt senter for fremmedspråkopplæring, og at høgskolen derfor bør få midler til å utvikle en femårig lærerutdanning innen disse fagene. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 5 mill. kroner til oppstart av forsøk med femårig grunnskolelærerutdanning (5–10) med fokus på fremmedspråk ved Høgskolen i Østfold, teknisk ført over kap. 260.

Dette medlem viser også til at Oppland er det eneste fylket i landet uten lærerutdanning. Dette medlem foreslår i denne forbindelse å bevilge 5 mill. kroner knyttet til etablering av en mastergradsutdanning for lærere ved høgskolen i fylket.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 320,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 330 958 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.13.2 Post 70 Private høyskoler

Sammendrag

Westerdals Høyskole AS og NISS Høyskole AS har vært i en overgangsperiode der høyskoleutdanninger har erstattet tilbud etter voksenopplæringsloven ved henholdsvis Westerdals School of Communication AS og Nordisk Institutt for Scene og Studio AS. Prosessen er fullført ved Westerdals. NISS er imidlertid i en akkrediteringsprosess med NOKUT for to studietilbud, Film og TV (trinn 2) og Film og TV-lyd (trinn 2). Det foreslås derfor at midler flyttet til kap. 260 post 70 i statsbudsjettet for 2013 for Film og TV (trinn 2) gis som tilskudd over kap. 260 post 70 under forutsetning om akkreditering i 2013. Ved akkreditering i 2013 av Film og TV-lyd (trinn 2) foreslås det at NISS kan få tilskudd til opptak av nytt kull høsten 2013 over kap. 228 post 72, ettersom overgangsperioden mellom tilbud etter voksenopplæringsloven og høyskoletilbud ikke er fullført, jf. omtale under kap. 228 post 72.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og forslag vedr.100 mill. kroner i økt basisbevilgning til UH-sektoren under kap. 260 post 50, noe som også får budsjettmessig konsekvens for denne posten.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 7,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 7,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.14 Kap. 270 Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter

4.2.14.1 Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

Sammendrag

Studentboliger er et virkemiddel for lik rett til høyere utdanning. Regjeringens mål om å bygge 1 000 studentboliger i året er innfridd. Utviklingen i boligmarkedet og køene for studentbolig tilsier imidlertid at satsingen bør trappes ytterligere opp. Regjeringen foreslår 100 mill. kroner til å øke antall tilsagn om tilskudd til studentboligbygging. Totalt anslag for 2013 blir dermed om lag 1 500 nye studentboliger.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er behov for en kraftig økning i bevilgningene til studentboliger de kommende årene. Dette medlem viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår å bevilge 100 mill. kroner for «trappe opp»-satsingen, noe som gir et totalt anslag på ca. 1 500 studentboliger i 2013. Dette medlem mener imidlertid at dette ikke er tilstrekkelig, og foreslår å bevilge ytterligere 100 mill. kroner slik at totalt anslag blir ca. 2 000 nye studentboliger i 2013.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 200 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.15 Kap. 280 Felles enheter

4.2.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har gjennomført et prosjekt om godkjenning av kompetanse for flyktninger med mangelfull dokumentasjon. Regjeringen foreslår 3 mill. kroner til NOKUT for at godkjenning av flyktningers kompetanse skal bli en permanent ordning, samt til å styrke saksbehandlingskapasiteten for generell godkjenning av utenlandsk utdanning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.16 Kap. 281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler

4.2.16.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,7 mill. kroner grunnet feil i beregningen av prisjustering av kap. 281 post 1 i saldert budsjett 2013.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener lærerutdanningen må tilføre studentene oppdaterte kunnskaper for å bedre kunne mestre læreryrket. Økte kompetansekrav til lærere og en mer krevende skolehverdag krever at lærerutdanningene rustes ytterligere opp.

Disse medlemmer har merket seg at det hersker usikkerhet om hvorvidt lærerutdanningene har evnet å fornye seg i pakt med kunnskapsløftet. Disse medlemmer mener lærerutdanningene må videreutvikles faglig og metodisk for å kunne gi et kvalitativt bedre og mer aktuelt utdanningstilbud til fremtidens lærere. Det må i denne sammenheng legges til rette for faglig oppdatering og hospiteringsordninger som skal sikre at lærerutdannerne holder høy faglig standard og er mer i takt med den skolen og skolehverdagen de skal utdanne lærere til.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 54,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det skal etableres et kompetanseutviklingsfond i Hedmark for å vurdere og utrede ulike muligheter for en universitetstilknytning for utdanningsmiljøet i Hedmark. Dette fondet skal etableres som en spleis mellom privat næringsliv og det offentlige – først og fremst Hedmark fylkeskommune. Dette medlem mener at også staten kan støtte slike initiativ med et beløp på 5 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 34,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.16.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Utvikling av undervisningsmetoder og forskningsprosesser gir behov for vitenskapelig utstyr. Det foreslås å øke bevilgningen med 2,9 mill. kroner til nytt vitenskapelig utstyr.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.16.3 Post 70 Andre overføringer, kan nyttes under post 1

Sammendrag

Ifm. revidert nasjonalbudsjett 2010 ble det bevilget 60 mill. kroner til UNINETT AS for å legge en fiberoptisk kabel mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund, jf. Innst. 350 S (2009–2010) og Prop. 125 S (2009–2010). For å ha en reserveløsning ved eventuelle driftsbrudd, bør det legges en ekstra kabel. Regjeringen foreslår 30 mill. kroner til UNINETT AS for å legge en ekstra fiberoptisk kabel.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning over kap. 255 post 74, grunnet flytting av tilskuddsmidler til Narviksenteret, jf omtale under kap.255 post 74.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 29,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.17 Kap. 283 Meteorologiformål

4.2.17.1 Post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekt

Sammendrag

Bevilgningen dekker kontingenten til internasjonale meteorologiske organisasjoner som Norge er medlem av. Grunnet endrede valutakurser, reduseres bevilgningsbehovet med 0,8 mill. kroner. I tillegg foreslås det at Norges andel av Working Capital Fund (WCF) under EUMETSAT holdes på om lag 5 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2011–2012) for Kunnskapsdepartementet. Per 31. desember 2012 var beholdningen 7,3 mill. kroner. Beholdningen foreslås redusert med 2,3 mill. kroner for å dekke deler av Norges kontingent til EUMETSAT.

Totalt foreslås bevilgningen redusert med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.18 Kap. 285 Norges Forskningsråd

4.2.18.1 Post 52 Forskningsformål

Komiteens medlem fra Venstre mener at det er positivt at regjeringen i statsbudsjettet for 2013 valgte å øke bevilgningen til fri prosjektstøtte fordelt av Norges forskningsråd, men etter dette medlems mening er ikke dette nok. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å styrke Norges forskningsråd med ytterligere 50 mill. kroner, for dermed å skape større handlingsrom når potten med frie midler skal fordeles.

Dette medlem mener nærings-ph.d.-ordningen – som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv – må styrkes ut over regjeringens forslag. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 7,6 mill. kroner, noe som tilsvarer det offentliges andel av 50 nye nærings-ph.d. fra høsten 2013.

Dette medlem viser videre til Det regionale forskningsfondet innlandet som er etablert for å øke satsing på FoU i næringsliv og offentlig sektor i Hedmark og Oppland. Fondet skal også styrke FoU-instituttene og høgskolene i Hedmark og Oppland og forsterke samhandling og arenabygging mellom virkemiddelaktører, FoU-miljøene og næringslivet. Dette medlem mener at dette fondet også bør kunne brukes aktivt til mer FoU knyttet til skog og trevirke som et ledd i en fornyet satsing på nye anvendelsesområder for tre og trevirke. Dette medlem foreslår derfor et statlig bidrag til fondet på 10 mill. kroner som ledd i en slik satsing.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 67,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 67,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.18.2 Post 53 Overordnede forskningspolitiske prioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre viser til at de globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Etter dette medlems mening trenger vi mer forskning både på klimaendringer og virkningene av disse. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og klimatiltak.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.18.3 Post 54 Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett med ytterligere 50 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.19 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

4.2.19.1 Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4,8 mill. kroner grunnet oppdaterte kontingentkrav og endrede valutakursforutsetninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.19.2 Post 73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 232,1 mill. kroner. Bevilgningen i saldert budsjett 2013 ble basert på Europakommisjonens forslag til utbetalingsbudsjett for sjette og syvende rammeprogram. I EUs vedtatte budsjett for 2013 er det en betydelig reduksjon i utbetalingsbudsjettet for syvende rammeprogram.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.19.3 Post 74 Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2,9 mill. kroner grunnet oppdaterte kontingentkrav og endrede valutakursforutsetninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at Norge i økende grad er et kompetansesamfunn. Vi er verdensledende innen næringer og forskningsområder som olje og gass, offshore/maritim, marin og fornybar energi. Dette er områder med en enorm verdiskaping, som dessverre har utfordringer med å få tak i kompetansearbeidskraft.

Disse medlemmer vil peke på at det er et stort, udekket behov for ingeniører og andre med spesialkompetanse innen realfag, og at norsk utdannings- og forskningssektor ikke på langt nær klarer å dekke etterspørselen. For å sikre det fremtidige behovet vi har i Norge innenfor disse fagområdene mener disse medlemmer at vi må legge forholdene til rette for at flere utenlandske studenter, doktorander og kompetansepersoner kan bidra til verdiskaping i Norge

Disse medlemmer vil peke på uttalelsen til Kristin Omholt-Jensen (prosjektleder for rapporten «Kompetanseinnvandring – hvordan gjør vi Norge til et foretrukket land») i Finansavisen 30. mai 2013:

«Vi er et attraktivt land å komme til for de som har lavere utdanning eller ingen kompetanse. For de som har høyere utdanning er vi et mindre attraktivt land»

Dette er en problemstilling disse medlemmer tar på stort alvor. For å sikre fremtidig verdiskaping må Norge ha konkrete ambisjoner og virkemidler for en konkurransedyktig, dynamisk og internasjonalt orientert forskningsarena i Norge. En slik ambisjon må også inneholde virkemidler for å holde på den utenlandske kompetansen som finnes ved norske universiteter og høyskoler. Disse medlemmer vil peke på at 95 prosent av søkerne til Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU er utenlandske og at ved NTNUs fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikkteknikk er rundt 80 prosent av søkerne utenlandske. Det er sannsynlig at svært mange av de utenlandske studentene og doktorandene vil bestemme seg for å flytte fra Norge etter avsluttet grad, eller at de velger å jobbe i Norge kun en kort periode etter at graden er fullført. Dette gjør det etter disse medlemmers mening ekstra viktig med en politikk som stimulerer utlendinger med spesialkompetanse til å bli i Norge, slik at de blir til nytte for norsk næringsliv, for norsk akademia, og for norsk velstandsutvikling og verdiskaping.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med automatisk arbeidstillatelse for statsborgere fra land utenfor EØS etter fullført doktorgrad i Norge.»

4.2.20 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

4.2.20.1 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

I Prop. 1 S (2012–2013) for Kunnskapsdepartementet ble det varslet at det er godkjent et nytt styringsdokument for moderniseringsprogrammet LØFT i Lånekassen. I det nye styringsdokumentet fordeles gjenstående programkostnader over en lengre periode enn tidligere planlagt. De årlige kostnadene blir dermed lavere, men samlet bevilgningsbehov forblir uendret. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 63 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.20.2 Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 43,5 mill. kroner. Merbehovet skyldes at antallet støttemottakere er høyere enn tidligere antatt. Økningen gjelder både studenter i høyere utdanning i Norge, fagskoleutdanning med mer og gradsstudenter i utlandet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil utvide antall studieplasser utover regjeringens forslag, og øker derfor bevilgningene til studiestøtte tilsvarende. Dette medfører bevilgningsforslag på postene 50, 72 og 90 under kap. 2410.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 20,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 63,568 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen, til tross for lovnader fra samtlige rød-grønne partier i valgkampen 2009, heller ikke benytter sin siste mulighet før nytt valg til å foreslå å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria Moria II. Det er etter disse medlemmers mening en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet i inneværende periode. Disse medlemmer ønsker å innfase 11 måneders studiestøtte for studenter, noe som vil få budsjetteffekt i 2014 over kap. 2410 postene 50, 72 og 90.

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av internasjonalisering av høyere utdanning, og minne om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Disse medlemmer vil påpeke at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten studiestøtte til det såkalte «freshman-året». Dette har vært en medvirkende faktor til at antallet norske studenter i USA i det overveiende har vært synkende etter 1985. Etter disse medlemmers mening er det svært viktig å øke antallet norske studenter i USA, og samtidig sikre at det å ta en bachelor-grad ved et amerikansk lærested ikke bare er forbeholdt dem med god personlig økonomi.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i 2012 innførte en ny ordning med støtte til språkopplæring for studenter i BRIK-landene. Dette er positivt, men den nye ordningen innebærer imidlertid ikke en fullgod støtteordning for studenter som ønsker å ta første års utdanning i BRIK-landene. Disse medlemmer mener det er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret til og har en reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og forslag vedrørende 1 000 flere studieplasser under kap. 260 post 50, noe som også får budsjettmessig konsekvens for denne posten.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 19,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 63 168 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.20.3 Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 126,6 mill. kroner, grunnet økt antall mottakere av utstyrsstipend, bostipend, grunnstipend, sykestipend, forsørgerstipend og stipend til studenter med nedsatt funksjonsevne.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem foreslår heller å innføre et behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole på 600 kroner per måned, noe som er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest. En slik omlegging vil medføre et økt bevilgningsbehov med 2,2 mill. kroner på denne posten.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 2,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 128,799 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.20.4 Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 45,2 mill. kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak økte utgifter til skolepenger og reisestøtte i utlandet som følge av flere elever og studenter i utlandet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til omtale og forslag om å innføre stipend for såkalt «freshman-år» og første års utdannelse i en rekke ikke-vestlige land. Et slikt forslag medfører et økt bevilgningsbehov på 8,1 mill. kroner på denne posten.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 8,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 53 295 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.20.5 Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

Endret anslag for renter i overgang mellom utdanning og tilbakebetaling og for lån som ikke er rentebærende, medfører et økt bevilgningsbehov på 13 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre foreslår å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 13,545 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre vil utvide antall studieplasser utover regjeringens forslag, og øker derfor bevilgningene til studiestøtte tilsvarende. Dette medfører bevilgningsforslag på postene 50, 72 og 90 under kap. 2410.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og forslag vedr. 1 000 flere studieplasser under kap. 260 post 50, og forslag om å innføre stipend for såkalt «freshman-år» og første års utdannelse i en rekke ikke-vestlige land omtalt under postene 50 og 71 over noe som også får budsjettmessig konsekvens for denne posten.

4.2.20.6 Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 45,1 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak en økning i utgifter til ettergivelse av utdanningslån på grunn av varig uførhet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.20.7 Post 74 Tap på utlån

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 63,5 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes i hovedsak nedgang i antall saker som overføres permanent til Statens innkrevingssentral.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.20.8 Post 76 Startstipend for kvotestudenter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 0,7 mill. kroner grunnet økt antall utbetalte stipend.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.20.9 Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 494,6 mill. kroner grunnet økt antall låntakere.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil utvide antall studieplasser utover regjeringens forslag, og øker derfor bevilgningene til studiestøtte tilsvarende. Dette medfører bevilgningsforslag på postene 50, 72 og 90 under kap. 2410.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 60,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 555,142 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader og forslag vedrørende henholdsvis. 1 000 flere studieplasser, innfasing av 11 måneders studiestøtte, gjeninnføring av støtte til «freshman»-året i USA samt å gi studenter reell mulighet til første års utdanning i ikke-vestlige land, omtalt i øvrige deler av denne innstillingen – som også får budsjettmessig konsekvens på denne posten.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 73,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 568 442 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.2.21 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

4.2.21.1 Post 29 Termingebyr

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,7 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at flere kunder benytter eFaktura enn tidligere anslått.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.21.2 Post 89 Purregebyrer

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 6,6 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at færre kunder mottar andre- og tredjegangs betalingsvarsel.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.21.3 Post 90 Redusert lån og rentegjeld

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 226,3 mill. kroner i hovedsak grunnet lavere anslag for innbetalte avdrag og renter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.21.4 Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 6,7 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes justeringer av anslagene for omgjøring av lån til stipend og for ligningskontroll.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.22 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

4.2.22.1 Post 80 Renter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 114 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak økning i påløpte og innbetalte renter fra kundene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.2.23 Andre saker

4.2.23.1 Endringer i Ordningen for Norgeskunnskap i utlandet

Sammendrag

Ansvaret for Ordningen for Norgeskunnskap ved høyere læresteder i utlandet ble overført fra Utenriksdepartementet til Kunnskapsdepartementet i 2011. Navnet ble endret til Ordningen for norgeskunnskap i utlandet (Norgeskunnskapsordningen) og formålet med ordningen ble noe justert. Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er gitt fullmakt til å endre ordningen innenfor rammer fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Ordningen skal fortsatt bestå av tre hovedkomponenter: Utenlandslektorordningen, semesterstipendordningen og undervisningsstøtte og annen støtte.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

4.2.23.2 Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager

Sammendrag

I saldert budsjett 2013 ble minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager økt fra 92 til 94 prosent av gjennomsnittlig offentlig finansiering av kommunale barnehager, gjeldende fra 1. august 2013. Regjeringen foreslår å øke minimumstilskuddet med ytterligere to prosentpoeng fra 94 til 96 prosent fra samme dato. Bevilgningen på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd foreslås derfor økt med 60,5 mill. kroner. Økt tilskudd til ikke-kommunale barnehager vil legge til rette for høy og likeverdig kvalitet i barnehagene.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering, og viser til forslag til vedtak under kap. 571 post 60.

4.2.24 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

4.2.24.1 Annen fagskoleutdanning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i dag er 16 fagskoler under kap. 276 post 72. De fleste av skolene var privatskoler etter kap. 6A i privatskoleloven og hadde tilskudd via kap. 228 og fikk med seg tilskudd på det nivå de hadde ved overgangen til fagskole. Disse medlemmer viser til at Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn at skolene skulle få like gode rammebetingelser i de lovene de kom under etter overføring fra kap. 6A i privatskoleloven. I St.prp. nr. 1 for 2010 heter det:

«6A-skolar som blir godkjende etter fagskolelova, vil framleis kunne få framtidig tilskott for faktiske elevar avgrensa til det elevtalet dei i dag har godkjenning for.»

Disse medlemmer ser at ingen av skolene som gikk over til fagskoleloven har fått tilskudd etter gjeldende tilskuddssatser slik man kunne forvente. I 2012 fikk de heller ikke regulert tilskuddet med prisstigningen selv om statsbudsjettet la opp til en regulering. De 6A-skolene som gikk over til voksenopplæringslovens kap. 4 får fortsatt tilskudd etter tilskuddssatser og etter faktisk elevtall som de har godkjent. Disse medlemmer ber om at departementet gir skolene tilskudd etter tilskuddssatsene de hadde og til faktisk elevtall innenfor den godkjenning de hadde, fra de var 6A-skoler under privatskoleloven.

4.2.24.2 Oppstartbevilgning til MHII

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at medisin og helsefagutdanningene ved Universitetet i Tromsø er av helt avgjørende betydning for et godt helsevesen i Nord-Norge. I forbindelse med fusjonen mellom Universitetet og Høyskolen i Tromsø ble institusjonene forespeilet nytt bygg for medisin og helsefag. Stadig større krav til forskning og utdanningskvalitet og behov for flere uteksaminerte kandidater gjør at behovet i dag er mer prekært enn det var ved fullført prosjektering i 2008. Disse medlemmer vil peke på at et nytt medisin- og helsefagbygg vil gi flere og bedre uteksaminerte kandidater og bedre vilkår for forskningen, til beste for innbyggerne både i Nord-Norge og i resten av landet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2014 fremme forslag om oppstartbevilgning til nytt medisin- og helsefagbygg (MHII) i Tromsø.»