Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

4.14 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Samordningsansvaret for forebyggende IKT-sikkerhet i Norge er ved kongelig resolusjon av 22. mars 2013 overført fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet med virkning fra 1. april 2013. Som følge av dette foreslås det å overføre midler tilsvarende et halvt årsverk fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet. Halvårsvirkningen for 2013 utgjør 0,2 mill. kroner.

Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1500 post 1 med 0,2 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet, post 1 Driftsutgifter.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kunnskapsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har opprettet et opplæringskontor for statlige virksomheter i Oslo og omegn. Kontoret er opprettet som et treårig pilotprosjekt med oppstart i 2013 og varighet ut 2015. Opplæringskontoret skal bidra til å nå målsettingen om at staten skal øke antallet lærlinger med 20 pst. innen utgangen av 2015. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har tilsatt en prosjektleder i midlertidig stilling med ansvar for å etablere og drifte opplæringskontoret i pilotperioden.

For å dekke utgifter til opplæringskontoret foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1500 post 21 med 0,6 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på Kunnskapsdepartementets kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 2,0 mill. kroner som delvis inndekking for forslag om økt bevilgning på kap. 1510 post 1, jf. omtale under kap. 1510 post 1.

Som ledd i gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet er det besluttet at det skal gjennomføres en konseptvalgutredning med påfølgende ekstern kvalitetssikring (KS1). Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet engasjerte sommeren 2012 firmaene Metier AS, OPAK AS og LPO AS til å gjennomføre konseptvalgutredningen. Utredningen ferdigstilles i juni 2013. KS1 igangsettes så snart konseptvalgutredningen foreligger. Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 4,5 mill. kroner til å dekke kostnadene til utredningene, i hovedsak til gjennomføring av KS1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1500 post 21 med 3,1 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet skal utrede historiske forhold knyttet til norske rom under andre verdenskrig, herunder det som skjedde med norske rom under Holocaust.

For å dekke utgifter til utredningsarbeidet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1500 post 22 med 0,5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1540 post 60, jf. omtale nedenfor.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag flyttet i januar 2006 inn i leide lokaler i Statens hus Sør-Trøndelag. Lokalene eies av eiendomsselskapet Konsulen AS. Leiekontrakten har en løpetid på 15 år fram til 2021.

Konsulen AS har fakturert husleien til Fylkesmannen i leieperioden uten beregning av utgående merverdiavgift, og inntekten er bokført i selskapets regnskap som leieinntekt uten merverdiavgift. I forbindelse med innflyttingen i lokalene inngikk Fylkesmannen i Sør-Trøndelag avtale med Konsulen AS om at embetet skulle dekke et eventuelt framtidig merverdiavgiftskrav. Etter en kontroll fra skatteetaten hos Konsulen AS høsten 2012, ble det avdekket at merverdiavgift likevel skulle vært beregnet/ikke refundert. Refusjonskravet for merverdiavgift utgjør om lag 16 mill. kroner ekskl. renter. Fordi skatteetaten uberettiget har refundert merverdiavgift til Konsulen AS, er det ikke ilagt tilleggsavgift. Avgiftskravet inkl. renter er på 22,8 mill. kroner og er rettet mot huseier (Konsulen AS). Merverdiavgiften er knyttet til kostnadene til ombygging av lokalene for Fylkesmannens bruk. Kostnadene til ombygging av lokalene, inkludert merverdiavgift, inngår i husleiegrunnlaget og skal dekkes av Fylkesmannens husleieinnbetaling i leieperioden. Det legges opp til at hele tilleggskravet skal gjøres opp i 2013.

3,5 mill. kroner av tilleggskravet dekkes innenfor gjeldende bevilgning på kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 1 Driftsutgifter.

For å dekke det resterende betalingskravet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1510 post 1 med 19,4 mill. kroner. Som delvis inndekking for bevilgningsøkningen på posten foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1500 post 21 med 2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1500 post 21.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre mener at det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver blir flere. Dette medlem ønsker både å flytte oppgaver ned til kommunen og en mer effektiv offentlig sektor og stat. Dette medlem foreslår derfor et forsiktig rammekutt på fylkesmannsadministrasjonen på 25 mill. kroner eller tilsvarende 1,7 pst.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 5,623 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1510

Fylkesmannsembetene

1

Driftsutgifter, nedsettes med

5 623 000

fra kr 1 426 594 000 til kr 1 420 971 000»

I saldert budsjett 2013 er det bevilget 12,1 mill. kroner til innleie av vektere fra private selskaper til vakthold i departementene. Etter utarbeidelsen av Prop. 1 S (2012–2013) har Departementenes servicesenter (DSS) fått flere nye vaktoppdrag, og flere eksisterende vaktoppdrag har blitt utvidet. I tillegg har det tatt lengre tid å ansette vakter i DSS enn tidligere antatt. Som en følge av dette er det behov for å øke bevilgningen på posten med 40,8 mill. kroner for å dekke utgifter til innkjøp av vektertjenester i 2013.

Det er i tillegg behov for å øke bevilgningen på posten med 2,6 mill. kroner for å dekke økte driftsutgifter ved å ta i bruk nytt lønns- og personalsystem i departementsfellesskapet. De økte utgiftene skyldes at overgangen til det nye systemet ble forskjøvet etter angrepet mot regjeringskvartalet i 2011, slik at man i en periode må bruke to systemer.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1520 post 1 med 43,4 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

I saldert budsjett 2013 ble det bevilget 38,8 mill. kroner til å dekke utgifter til husleie for fellesarealer i R6. I henhold til ny beregning vil husleieutgiftene bli 39,3 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1520 post 22 med 0,6 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

I saldert budsjett 2013 er det bevilget 19,4 mill. kroner til ny vaktsentral i regjeringskvartalet.

Dagens vaktsentral ble etablert som et midlertidig strakstiltak etter angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011. Arbeidet med å finne lokaler til ny hovedvaktsentral ble igangsatt umiddelbart. Arbeidet har tatt lengre tid enn antatt, blant annet fordi sikkerhetskravene nå er høyere og tiltenkte lokaler viste seg ikke å være egnet. Det er behov for 4,8 mill. kroner i 2013 til prosjektering av ny hovedvaktsentral.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1520 post 45 med 14,6 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

I forbindelse med ikrafttredelse av endringer i partiloven 1.3.2013 (jf. Prop. 140 L (2011–2012)) er det behov for å øke bevilgningen på kap. 1530, post 1 Driftsutgifter med 1,5 mill. kroner. Økningen gjelder utgifter til en nyopprettet stilling (sekretariatsleder) til Partilovnemnda, samt husleieutgifter. Den foreslåtte økningen gjelder også elektroniske innrapporteringsløsninger for partienes valgkampbidrag, og omlegging av søknads- og saksbehandlingsmodulen for tildelingen av partistøtte.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1530 post 1 med 1,5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1530 post 70, jf. omtale nedenfor.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1530 post 70 med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 1530 post 1, jf. omtale ovenfor.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

For å utrede historiske forhold knyttet til norske rom i andre verdenskrig, herunder hva som skjedde med norske rom under holocaust, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 1500 post 22, jf. omtale under kap. 1500 post 22.

For å styrke arbeidet med kvensk språk og kultur foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,3 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap 1540 post 70, jf. omtale under kap. 1540 post 70.

Det vises til omtale under kap. 1540, post 72 Det Mosaiske Trossamfund. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1540 post 60 med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på ny post 72 Det Mosaiske Trossamfund under kap. 1540, jf. omtale nedenfor.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1540 post 60 med 1,3 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kvensk språk og kultur er i dag i en utsatt posisjon. Det foreslås en bevilgning på 0,3 mill. kroner til tiltak rettet mot kvensk språk og kultur.

Som inndekking for utgiftsøkningen på post 70 foreslås det tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1540 post 60, jf. omtale ovenfor.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det foreslås en bevilgning på 0,5 mill. kroner under kap. 1540, på en nyopprettet post 72 Det Mosaiske Trossamfund til å dekke driftsutgifter til sikkerhetstiltak for Det Mosaiske Trossamfund. Som inndekking for utgiftene foreslås en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1540 post 60, jf. omtale ovenfor.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre støttet ikke innlemmingen av Statskonsult i det nye Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), men var av den oppfatning at arbeidsoppgavene som Statskonsult utførte like gjerne kunne vært konkurranseutsatt og utført av andre enn et statlig organ. Dette medlem mener fortsatt at dette burde være gjort og foreslår å skille ut og selge det gamle Statskonsult. En slik operasjon mener dette medlem vil kunne innbringe om lag 40 mill. kroner i 2013.

Dette medlem vil videre understreke at det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet for de som har redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats f.eks. i deltidsstillinger, midlertidige ansettelser og gjennom tilpassede arbeidsoppgaver. Dette medlem vil ha mer bruk av ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd, både for å sikre dem som er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller andre årsaker, og for å gi mer fleksible muligheter til de som er ute av arbeidsmarkedet. Mange andre tiltak er også viktig for å gi flest mulig en reell mulighet til å bidra etter evne. Dette medlem foreslår derfor økte bevilgninger på 5 mill. kroner til 100 ekstra traineeplasser for personer med nedsatt funksjonsevne i statsforvaltningen.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 35 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 35 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1560

Direktoratet for forvaltning og IKT

1

Driftsutgifter, nedsettes med

35 000 000

fra kr 177 969 000 til kr 142 969 000»

Bevilgningen på posten gjelder blant annet arbeidet med samordning av forebyggende IKT-sikkerhet. Samordningsansvaret for forebyggende IKT-sikkerhet i Norge er ved kongelig resolusjon av 22. mars 2013 overført fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet med virkning fra 1. april 2013. Som en følge av dette skal utgiftene budsjetteres under Justis- og beredskapsdepartementet. Halvårsvirkningen for 2013 utgjør 0,3 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1561 post 22 reduseres med 0,3 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet, post 1 Driftsutgifter.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten gis som tilskudd til Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS). Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har oversendt tilskuddsbrev til NorSIS for 2013 og utbetalt halve tilskuddet for 2013.

Overføringen av samordningsansvaret for forebyggende IKT-sikkerhet innebærer at Justis- og beredskapsdepartementet overtar budsjett- og fagansvaret for tilskuddet til NorSIS. Som følge av dette vil Justis- og beredskapsdepartementet utbetale de resterende tilskuddsmidlene til NorSIS i andre halvår 2013.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1561 post 72 med 3,4 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 70 Overføringer til private.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

ENISA (European Network and Information Security Agency) er EUs byrå for nettverks- og informasjonssikkerhet. Norge deltar i ENISAs Management Board med representanter fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Samferdselsdepartementet. Kostnadene ved å delta i ENISA deles likt mellom de to departementene. Den årlige kontingenten er på om lag 0,8 mill. kroner.

Som en følge av at samordningsansvaret for forebyggende IKT-sikkerhet er overført fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet, vil Justis- og beredskapsdepartementet overta ansvaret for oppfølgingen av ENISA.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1562 post 70 med 0,8 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet, post 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten gjelder oppstart av nye byggeprosjekter utenfor husleieordningen. I saldert budsjett 2013 er det bevilget 18,5 mill. kroner til oppstart av restaureringen av Urbygningen ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. Det foreslås igangsetting av to nye byggeprosjekter under dette kapitlet.

Det foreslås en startbevilgning på 53 mill. kroner til samlokalisering av Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet (VI) med Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås. Stortinget vedtok i 2008 samorganisering av NVH og UMB, samt samlokalisering av VI med det nye universitetet, forutsatt at nybygg på Ås kommer på plass før samorganiseringen, jf. St.prp. nr. 30 (2007–2008). I Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012 ble det gitt en orientering om prosjektet med et foreløpig kostnadsanslag på 5,2 mrd. kroner (i prisnivå per 2012). Anslaget var basert på skisseprosjektet og omfattet nytt bygg for Senter for husdyrforsøk. Prosjektet er nå ferdig prosjektert og kvalitetssikret. Det foreslås en kostnadsramme for prosjektet på 6 325 mill. kroner (i prisnivå per 1. juli 2013), jf. forslag til romertallsvedtak. Etter planen skal prosjektet være ferdigstilt i 2019. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til utstyrsbevilgning. Samlokaliseringen vil legge til rette for innovasjon og næringsutvikling innenfor bioproduksjon, akvakultur og akvamedisin. Nybygget vil muliggjøre utvidelser og bidra til internasjonal akkreditering av veterinær- og dyrepleierstudiene.

Det foreslås en startbevilgning på 20 mill. kroner til rehabilitering av Universitetsmuseet ved Universitetet i Bergen. Rehabiliteringsprosjektet er inndelt i to faser, der fase 1 omfatter Sydfløyen inkludert aulaen. Det foreslås en kostnadsramme for prosjektet på 328 mill. kroner (i prisnivå per 1. juli 2013), jf. forslag til romertallsvedtak.

Bygningen har stor kulturhistorisk verdi og skal i størst mulig grad rehabiliteres til opprinnelig stand. Universitetsmuseet skal benyttes til formidlings- og publikumsrettet virksomhet, undervisning, større møter og seremonielle funksjoner. Den rehabiliterte aulaen vil være viktig for undervisningskapasiteten ved universitetet. Prosjektet skal etter planen være ferdig andre halvår 2015. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til utstyrsbevilgning.

Samlet foreslås det at bevilgningen på kap. 1580 post 31 økes med 73 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VIII.1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at da vedtak om flytting ble gjort hadde regjeringen budsjettert med 2,4 mrd. kroner. I budsjettanslaget i revidert budsjett for 2012 var dette økt til 5,2 mrd. kroner. I årets revidert budsjett er budsjettanslaget økt til over 6,3 mrd. kroner, og man påregner ytterligere overskridelser grunnet behovet for utstyr og endrede internasjonale standarder. Disse medlemmer har hele tiden vært motstandere av flyttingen, siden de faglige rådene i denne saken ikke var entydige. I hovedsak pekte de faglige rådene i retning av en fortsatt lokalisering i Oslo. Disse medlemmer viser til at alternativ analyse fra Kunnskapsdepartementet viser at det kun er med hensyn til landbruksproduksjon at interessentene peker i retning av UMB. Når det gjaldt fiskehelse, mattrygghet, sports- og familiedyr samt utdanning og forskning, så var det fortsatt lokalisering i Oslo og et vesentlig samarbeid med UiO som fremsto som det foretrukne med hensyn til faglig kvalitet.

Disse medlemmer mener også det er betenkelig å blande miljøer som har hovedvekt på næringsrettet produksjon, med miljøer som skal kontrollere at denne produksjonen er forsvarlig ut fra et helsemessig synspunkt.

Disse medlemmer viser til at det gjennom dagens lokalisering har utviklet seg et godt samarbeid mellom Norges veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet og mange av de medisinske, kjemiske og farmasøytiske forsknings- og utdanningsmiljøene tilknyttet Universitetet i Oslo, og at dette samarbeidet har stort potensial med videre lokalisering for NVH/VI i Oslo. Dette har gitt positive synergier innen dyrehelse, mattrygghet og beredskap. En flytting av NVH og VI til UMB vil etter disse medlemmers syn føre til en svekking av dette samarbeidet, noe som kan gå ut over beredskapssiden blant annet når det gjelder pandemier og det forebyggende arbeidet som finner sted i en pandemisk årvåkenhetsperiode, når det oppdages dyreinfluensavirus som utgjør en reell risiko for sykdom hos mennesker. Terrorberedskap er også her et vesentlig element. Disse medlemmer vil også vise til tragiske hendelser hvor E.coli-bakterier førte til dødsfall blant barn. Her var det et nært samarbeid mellom Folkehelsa, Mattilsynet og Veterinærinstituttet som skulle til for å få stanset denne situasjonen.

Disse medlemmer viser til at selv innenfor animalsk produksjon i landbruket vil dyretallet i Ås-området være for lite for veterinærutdanningen, slik at deler av den kliniske undervisningen må foregå andre steder som i dag. Dette gjelder ikke minst akvamedisin og fisk, men også smådyr/familiedyr hvor det trolig må opprettholdes en klinikk i Oslo for å få tilstrekkelig pasientgrunnlag. Disse medlemmer viser til at pasienttilgangen for undervisning på smådyr allerede i dag ligger på nedre grense for EU-normen med ca. 10 000 pasienter per år. Ved flytting av virksomheten til et område med lavere befolkningstetthet og lavere tetthet av familiedyr, vil tilgangen synke vesentlig.

Disse medlemmer viser videre til at en lokalisering av VI til UMB vil være et tilbakeskritt angjeldende ønsket om å skille forvaltningsrettet og næringsrettet forskning, noe som var et vesentlig element i forbindelse med etableringen av NOFIMA i 2007 med blant annet Matforsk og Akvaforsk.

Disse medlemmer vil understreke at Dovre-rapporten, som er regjeringens egen KS1-rapport, i sin nytteanalyse viser at den løsningen regjeringen nå foreslår, er den dårligste og mest kostnadskrevende.

Disse medlemmer viser til at det er et stort behov for nybygg og vedlikehold av bygningsmasse i hele universitets- og høyskolesektoren. Disse medlemmer finner det derfor påfallende at regjeringen uten videre er villige til å bruke enorme summer ekstra på flytting av NVH/VI til Ås, spesielt sett i lys av det store behovet for nybygg ved andre universiteter og høyskoler.

Disse medlemmer foreslår å fjerne startbevilgningen på 53 mill. kroner til samlokalisering av Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet (VI) med Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 53 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1580

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

31

Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med

20 000 000

fra kr 18 500 000 til kr 38 500 000»

Nytt odontologibygg ved Universitetet i Bergen ble ferdigstilt 2. halvår 2012. Prosjektets kostnadsramme er 852,9 mill. kroner (i prisnivå per 1. juli 2013). I saldert budsjett 2013 er det bevilget 30 mill. kroner til prosjektet. Det er behov for å øke bevilgningen til prosjektet med 40 mill. kroner. Dette skyldes at sluttoppgjøret for prosjektet nå viser seg å medføre høyere utgifter enn det som er lagt til grunn for bevilgingen i saldert budsjett. Prosjektets forventede sluttkostnad er 746 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1580 post 33 med 40 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Prosjektet for anskaffelse av løst inventar og utstyr til R6 er i hovedsak ferdigstilt. Det har imidlertid oppstått behov for utbedringer av lys- og akustikkforhold i de antikvariske arealene i Keysersgt. 8. Det er behov for å øke bevilgningen med 4,1 mill. kroner i 2013 for å dekke utgifter til dette arbeidet. Kostnadsrammen til prosjektet er 76,9 mill. kroner i prisnivå per 1. juli 2013. Forventet sluttkostnad for prosjektet er 74,6 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 4,1 mill. kroner på kap. 1580 post 45.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

I saldert budsjett 2013 er det bevilget 15 mill. kroner til utbedring av taket på Håkonshallen. For at Håkonshall-anlegget fortsatt skal kunne fungere som festplass, er det også behov for å utbedre Stallbygningen, hvor kjøkkenet ligger. Utbedringsarbeidene er beregnet å koste 12,5 mill. kroner. Det foreslås å bevilge 6 mill. kroner i 2013. Arbeidene skal etter planen ferdigstilles i 2014.

Det foreslås en bevilgning på 2,5 mill. kroner til tiltak for universell tilkomst til Håkonshallen. Håkonshallen har tilkomst fra Stallbygningen gjennom to trappeløp. Riksantikvaren har godkjent at det kan settes inn heis. Samlet medfører tiltaket utgifter på 5,5 mill. kroner. Tiltaket skal etter planen ferdigstilles i 2014.

Statens æresbolig Grotten har behov for både utvendig og innvendig rehabilitering. Videre er det behov for tilpasninger for å tilfredsstille krav til energibruk, universell utforming, tekniske løsninger og komfort. Siste store ombygging og oppussing ble gjennomført i 1982. Eiendommen har høy verneverdi, og rehabiliteringen skal gjennomføres i nært samarbeid med Riksantikvaren. Arbeidene er kostnadsberegnet til 12 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning i 2013 på 5,0 mill. kroner. Arbeidene skal etter planen ferdigstilles i 2014.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1584 post 45 med 13,5 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det foreslås en bevilgning på 13,3 mill. kroner til etableringen av en ny felles internettportal for Den norske kirke (Dnk). Det legges opp til at driftsutgifter for internettportalen og andre felles IKT-tjenester skal dekkes gjennom brukerbetaling. Kirkerådet og den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA har i lengre tid arbeidet med en nasjonal IKT-strategi for Dnk. Etablering av en felles internettportal er en del av denne strategien.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1590 post 1 med 13,3 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, viser til at det er foreslått bevilget 13,3 mill. kroner til etablering av en ny felles internettportal for Den norske kirke (Dnk). Dette er oppfølging av en lenge prioritert satsing fra Dnk og vil ha vesentlig betydning for utviklingen av en nasjonal IKT-strategi for kirken. I samsvar med fastlagte retningslinjer er bevilgningen til Dnk fulgt opp med en økning på 1,7 mill. kroner i tilskuddet til tros- og livssynssamfunn, som er budsjettert under Kulturdepartementet, kap. 310.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen foreslår å bevilge 13,3 mill. kroner til å etablere en ny felles internettportal for Den norske kirke. Det er sikkert et i og for seg utmerket tiltak, men dette medlem mener det bør være en del av den ordinære budsjettprosess og således utsettes til 2014 og behandlingen av statsbudsjettet for neste år.

Dette medlem går på den bakgrunn imot regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Sjømannskirkens viktige oppgaver overfor et økende antall nordmenn bosatt eller på reise i utlandet for kortere eller lengre tid. På grunn av Sjømannskirkens økende arbeidsmengde er disse medlemmer bekymret over at det statlige lønnstilskuddet ikke dekker Sjømannskirkens økende behov for medarbeidere. Sjømannskirken utfører også et svært viktig arbeid rettet mot norske vanskeligstilte barn bosatt i Spania, gjennom arbeidet til Familieveiviseren. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette styrke bevilgningene til Sjømannskirken.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1590

Kirkelig administrasjon:

71

Tilskudd til kirkelige formål, forhøyes med

5 000 000

fra kr 233 538 000 til kr 238 538 000»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Sjømannskirken er en frivillig organisasjon med mandat fra Stortinget og Den norske kirke til å ivareta den kirkelige betjening av nordmenn i utlandet. Målgruppen er nordmenn som oppholder seg utenlands for kortere eller lengre tid. Foruten kirkelige tilbud som gudstjeneste, dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelser og trosopplæring tilbyr Sjømannskirken også en viktig sosial og kulturell møteplass. Disse medlemmer viser til at Sjømannskirkens verdensvide nettverk gir en vesentlig trygghet, særlig ved kriser og beredskapssituasjoner. Disse medlemmer viser til at antall nordmenn som reiser og oppholder seg utenlands har vært sterkt økende de siste årene. Dette har medført at Sjømannskirkens tjenester ved akutte kriser og ulykker i stigende grad også har vært økende. Denne bistanden skjer ofte i samarbeid med utenrikstjenesten.

Disse medlemmer viser til at dagens finansieringsmodell for Sjømannskirken er basert på at staten dekker lønnskostnadene og Sjømannskirken resten av driftskostnadene. Totalt utgjør statstilskuddet om lag 30 pst. av totalbudsjettet i organisasjonen. Disse medlemmer konstaterer at behovet for Sjømannskirkens verdensvide tilstedeværelse og tjenester har vært sterkt økende de siste 10 årene uten at dette er fulgt opp med økning av antall stillinger med statstilskudd. Det er også vesentlig for disse partier at Sjømannskirkens tjeneste opprettholdes på dagens nivå. Det udekkede behovet anslås nå å være 26 mill. kroner for å dekke de 40 stillingene som ikke i dag finansieres av staten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2013, Innst. 2 S (2012–2013), hvor dette medlem foreslo å øke antall årsverk det gis støtte for, gjennom å øke bevilgningen med 14 mill. kroner.

Utgifter til trosopplæringstiltak i døvemenighetene bevilges over kap. 1591 post 1, jf. omtale under kap. 1591 post 1. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1590 post 75 med 2,9 mill. kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 1591 post 1.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1591 post 1 med 2,9 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1590 post 75, jf. omtale under kap. 1590 post 75.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kirkelig fellesråd i Trondheim har igangsatt restaurering og ny oppstilling av hovedorgelet i Nidaros domkirke (Steinmeyerorgelet). Trondheim kommune og Kirkelig fellesråd i Trondheim dekker utgiftene til restaureringen på 53 mill. kroner. Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) har det bygningsmessige ansvaret for Nidarosdomen. I forbindelse med innsettingen av det nye orgelet vil det påløpe bygningsmessige og tekniske utgifter på 3,5 mill. kroner. NDR skal dekke disse utgiftene.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1592 post 1 med 3,5 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

I saldert budsjett 2013 er det bevilget 291,9 mill. kroner til å dekke husleie til erstatningslokaler for departementene, 152 mill. kroner til sikringstiltak knyttet til erstatningslokalene og 75 mill. kroner til sikrings- og utbedringskostnader i regjeringskvartalet. Anslagene for kostnadene var foreløpige og beheftet med usikkerhet.

Det er behov for å øke bevilgningen til formålene med til sammen 261,7 mill. kroner. Utgiftsøkningen fordeler seg med 98 mill. kroner til økt husleie for de innleide erstatningslokalene, 7 mill. kroner til nye sikringstiltak i erstatningslokalene og 156,7 mill. kroner til sikrings- og utbedringskostnader i regjeringskvartalet.

Det arbeides med brukertilpasninger i de innleide erstatningslokalene. Statsbygg forhandler og inngår leieavtaler for de berørte departementene og Departementenes servicesenter. De fleste leieavtalene er nå undertegnet, med sikte på leieforhold frem til et nytt regjeringskvartal kan stå ferdig. Eierne av byggene utfører nødvendige bygningsmessige tilpasninger for leietaker, og kostnadene dekkes ved økte leiekostnader i de ti første årene av leieforholdene.

Behovet for brukertilpasninger i leielokalene er ikke ferdig prosjektert og gjennomført for alle lokalene. Det er derfor fortsatt knyttet en viss usikkerhet til utgiftene. Tilleggsavtaler om økt husleie legges til de enkelte husleiekontraktene etter hvert som tilpasning av byggene avsluttes. For enkelte av departementsbyggene har det av sikkerhetsmessige hensyn vært nødvendig å kjøpe ut tidligere leietakere av deres leiekontrakter og kompensere tidligere leietakere for ulemper dette medfører. De økte kostnadene for 2013 gjelder særlig til lokalene for Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Departementenes servicesenter.

Arbeidene med å tilpasse og sikre lokalene er i all hovedsak ferdig. Husleiekontrakt er undertegnet og behovet til husleie i 2013 er anslått til 97,8 mill. kroner.

I saldert budsjett 2013 har Stortinget samtykket i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet kan pådra forpliktelser med inntil 54 mill. kroner per år i perioden 2013–2023 til leie av lokaler for Arbeidsdepartementet og deler av Departementenes servicesenter, jf. Prop. 1 S (2012–2013) Tillegg 1. Husleieforpliktelsene var beregnet på bakgrunn av brukertilpasninger og ombygginger til 70 mill. kroner. Kostnadene til arbeidene anslås nå til 100 mill. kroner. Forhandlingene om ny leiekontrakt for AD og DSS pågår. Nåværende leietakere (Arbeids- og velferdsdirektoratet) vil flytte ut av bygget høsten 2013, og arbeidet med å skaffe nye lokaler for Studentsamskipnaden i Oslo er i gang. Staten må dekke flyttekostnader mv. for Studentsamskipnaden og kostnadene er beregnet til om lag 20 mill. kroner. Husleien for bygget er for 2013 beregnet til 15,5 mill. kroner.

Kunnskapsdepartementet har midlertidige lokaler i Kirkegata 18 og Tollbugata 12. Da departementet flyttet inn i lokalene var det klart at disse lokalene hadde oppgraderingsbehov, men ble likevel ansett som akseptable for en begrenset periode. Det er nå klart at det vil ta tid før departementet kan flytte tilbake til regjeringskvartalet. De inngåtte leiekontraktene for Kirkegata 18/Tollbugata 12 løper ut 2014. Statsbygg forhandler med utleier om hvordan oppgradering, leietakertilpasninger og forlengelse av leieavtalene skal utformes. Det legges opp til at oppussingskostnadene skal dekkes gjennom økt husleie de ti første årene gjeldende fra 1. januar 2013, og årlig husleie er beregnet til om lag 63,3 mill. kroner. Arbeidene med brukertilpasninger og oppgradering er omfattende, og lokalene kan bare delvis benyttes i perioden de oppgraderes.

Statsbygg forhandler også om en midlertidig leieavtale i Kirkegata 15 for å dekke behovet for lokaler inntil arbeidene i Kirkegata 18/Tollbugata 12 er ferdige. Tidspunktet for leieavtalen i Kirkegata 15 er ikke endelig avklart, men det tas sikte på en leieavtale fra høsten 2013 og ut 2014. Det er behov for å øke bevilgningen med 8,2 mill. kroner for å dekke leiekostnader i Kirkegata 15. For å kunne pådra leieforpliktelser i 2014 foreslås det at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet gis fullmakt til å inngå avtale om leie for inntil 25 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Departementenes servicesenter (DSS) er lokalisert på flere adresser. De ansatte, som midlertidig er plassert i innleide lokaler i Hammersborggaten 9, skal flytte til Akersgata 64-68 når lokalene blir klare. I påvente av dette må nåværende husleiekontrakt i Hammersborggaten forlenges ut 2013, med en årlig husleie på 30 mill. kroner.

Det pågår et omfattende arbeid med å beregne behov for og prosjektere ytterligere tiltak for å sikre de innleide erstatningslokalene. Dette arbeidet samordnes med Oslo kommune. Grunnleggende sikring innvendig samt midlertidige tiltak utvendig og i fasade er på plass eller under installasjon. Det forventes at plangrunnlaget for permanente tiltak utvendig og i fasade i hovedsak vil bli klare i løpet av våren 2013. Regjeringen vil komme tilbake til oppfølging av disse tiltakene.

I tilknytning til den planlagte oppussingen av lokalene i Kirkegata 18/Tollbugata 12 vil det være behov for å gjennomføre enkelte sikkerhetstiltak parallelt med byggearbeidene. Det er også behov for å legge beskyttende folie på vinduer i de midlertidige lokalene i Kirkegata 15. Det er i 2013 behov for om lag 7 mill. kroner til disse tiltakene.

Det arbeides fortløpende med sikringstiltak i regjeringskvartalet og ved Utenriksdepartementets lokaler på Victoria Terrasse. En vesentlig del av det økte bevilgningsbehovet i 2013 gjelder sikringen av G-blokken, Grubbegata 1 samt Møllergata 17. og 19. Kravene til grunnsikring av departementsbyggene er økt etter angrepet på regjeringskvartalet. Tidligere kostnadsestimater for skallsikringen, som vindusrehabilitering, sikkerhetsvinduer/foliering, veggforsterkninger og perimetersikring utenfor UD, har vært usikre. Deler av den foreslåtte bevilgningsøkningen gjelder igangsetting av prosjektering av sikring av teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet.

Samlet foreslås det at bevilgningen på kap. 2445 post 24 økes med 261,7 mill. kroner. Driftsresultatkravet for forvaltningsbedriften Statsbygg reduseres tilsvarende.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VII.

I saldert budsjett 2013 er det bevilget 10 mill. kroner på kap. 440 Politidirektoratet – politi og lensmannsetaten, post 1 Driftsutgifter til arbeidet med å planlegge et beredskapssenter for politiet. Senteret vil ha lokaler for helikoptertjenesten, beredskapstroppen og hundetjenesten i Oslo politidistrikt, jf. Prop. 1 S (2012–2013) Justis- og beredskapsdepartementet. Det er nå besluttet at Statsbygg skal gjennomføre prosjekteringen av senteret, som planlegges etablert på Alna i Oslo. Forprosjekteringen skal være ferdig i løpet av 2014. Utgiftene til prosjektering i 2013 er beregnet til 15 mill. kroner. Av dette beløpet dekkes 5 mill. kroner innenfor gjeldende bevilgning på posten.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 2445 post 30 med 10,0 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 440 Politidirektoratet – politi og lensmannsetaten, post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at Arkeologisk museum (AM) er en positiv tilvekst som nå styrker Universitetet i Stavanger (UiS) på fagfelt og områder der det tidligere har vært begrenset kompetanse. Nybygget til AM på 4 000 kvm vil styrke formidlingsvirksomheten ved museet. Midlene til nybygget ved AM er et prosjekt innenfor husleieordningen i prosjekteringsbestilling hos Statsbygg, og finansieringen på 300 mill. kroner videreføres i sak om midler utenfor budsjettrammen for 2014. Disse medlemmer vil peke på at AM har viktige oppgaver innen kulturminnevern, sikring, bevaring, formidling og publikumstjenester. Forskningsprofilen skal være tverrfaglig med vekt på menneskets forhold til natur og naturressurser og sees i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Disse medlemmer understreker at UiS har et særlig ansvar for å bygge opp, utvikle, sikre og bevare samlingene ved AM. Disse medlemmer vil påpeke at museet har ansvaret for utgravinger i Rogaland, noe som også medfører mange andre oppgaver innen ulike deler av museet. Utgravingene står for mesteparten av tilveksten til samlingene. Museet arbeider med et eget prosjekt for kildesikring. Disse medlemmer viser til at ferdigstilling av prosjektet i 2015 er avhengig av ekstrabevilgninger på 3 mill. kroner fra KD.

Bevilgningen på posten gjelder igangsetting av prosjekter som Statsbygg skal forvalte innenfor statens husleieordning. Det er i saldert budsjett for 2013 ikke bevilget midler til igangsetting av ordinære byggeprosjekter i 2013. Det fremmes nå forslag om å igangsette tre byggeprosjekter.

I Prop. 108 S (2012–2013) Nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen ble det fremmet forslag om å oppføre et nybygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen. Bygget skal ha en brutto arealramme på 54 600 kvm. Det er i proposisjonen foreslått en kostnadsramme for prosjektet på 5 327 mill. kroner (i prisnivå per 1. juli 2013). Det er viktig å holde god framdrift i detaljprosjekteringen for å unngå å forlenge planlagt prosjektperiode. Det er behov for 60 mill. kroner i 2013 for å gjennomføre detaljprosjektering av de første entreprisene. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på posten med 60 mill. kroner til oppstart av byggeprosjektet nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er i dag lokalisert på seks ulike steder i Bergen. Det foreslås en startbevilgning på 15 mill. kroner til nybygg for å samlokalisere høgskolen på Møllendal. Samlokalisering av høgskolen vil være viktig for utviklingen av høgskolen som institusjon, og bidra til høgskolens ansvar for høyere utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor design og det visuelle kunstfeltet.

Det foreslås en kostnadsramme for prosjektet på 1 037,8 mill. kroner (i prisnivå per 1. juli 2013), jf. forslag til romertallsvedtak. Prosjektet planlegges ferdigstilt første halvår 2017. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til utstyrsbevilgning.

Det foreslås en startbevilgning på 12 mill. kroner til nytt teknologibygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Høgskolen er i dag lokalisert på flere steder i Trondheim. Det nye teknologibygget vil samle teknologimiljøene på Kalvskinnet, og gjøre høgskolen bedre i stand til å møte forventet framtidig studentvekst. Det foreslås en kostnadsramme for prosjektet på 686,2 mill. kroner (i prisnivå per 1. juli 2013), jf. forslag til romertallsvedtak. Prosjektet planlegges ferdigstilt andre halvår 2016. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til utstyrsbevilgning.

Samlet foreslås en bevilgning på 87 mill. kroner under kap. 2445 Statsbygg, post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VIII.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til samlokaliseringen av Nasjonalmuseet på Vestbanen, med de dramatiske konsekvenser det har for fremtiden til Nasjonalgalleriet, hvor man på politisk nivå ikke evner – eller finner det nødvendig å vise hvorfor de gamle bygningene må forlates. Disse medlemmer mener det ikke er noen grunn til overdreven kreativitet knyttet til ny bruk av våre sentrale museumsbygg, da disse er ment å være nettopp museumsbygg. Disse medlemmer mener prosjektet med det nye Nasjonalmuseet har vært skadelidende under en mangelfull politisk prosess. Flyttingen av prosjektet fra Tullinløkka til Vestbanetomten skjedde etter hemmelige forhandlinger mellom Oslo kommune og daværende statsråd Trond Giske, og ble av regjeringspartiene satt i gjennom uten at Stortinget ble invitert til noen reell diskusjon om saken. Dette har medført at svakheter ved Vestbanetomten ikke har blitt tilstrekkelig problematisert. Særlig gjelder dette spørsmålet om de gamle vestbanebygningene skulle ligge som en premiss når den arkitektoniske utformingen av det bygget som i svært langt tid skal huse nasjonens estetiske arv, skulle utarbeides. Disse medlemmer mener det burde ha vært gjort et grundigere arbeid der avveining mellom vernehensyn og det nye byggets selvstendige arkitektoniske ambisjon hadde vært tema.

Disse medlemmer er oppmerksomme på – og støtter – det forslaget til løsning for Nasjonalmuseet som lenge har vært skissert, nemlig at «et nytt museum for samtidskunst bygges på Vestbanen.» Disse medlemmer mener det foreliggende prosjektet er svært lovende. Nasjonalgalleriets særlige klenodium, Munch-salen slik Munch selv var med og skapte den, må samtidig bevares og kunne studeres også i fremtiden, sammen med den kunsten som dette museet er skapt for. Disse medlemmer beklager at det er en dyp splittelse i fagmiljøet når det gjelder fremtiden for Nasjonalgalleriet, både når det gjelder sammenhengen mellom kunsten og bygningen, og bygningens egnethet for oppbevaring av kunst i moderne tid.

Disse medlemmer mener at det nye nasjonalmuseets romprogram kan reduseres, om Nasjonalgalleriet organisasjonsmessig opprettholdes som visningssted for våre historiske samlinger, og nødvendige midler til oppgradering av Nasjonalgalleriet blir frigjort. En slik løsning vil være kostnadsbesparende. Disse medlemmer mener at Oslo vil være en rikere by om de enkelte delene av Nasjonalmuseet får tre frem med sine særtrekk, og i sine enestående bygninger. Slik vil Oslo bli mer interessant å leve og bevege seg i. Nasjonalgalleriet står sentralt i historien om formidling av kunst i Norge, og bygningens tradisjoner som kunstarena burde vært videreført. Disse medlemmer mener dette hadde vært mulig å tilpasse i det foreliggende prosjekt, men at dette ikke er gjort hverken økonomisk eller arealmessig.

Disse medlemmer mener derfor det er uansvarlig å igangsette byggingen før disse viktige avklaringene er på plass, og før utnyttelsen av Nasjonalgalleriet er endelig avklart.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 60 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 27 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2445

Statsbygg

31

(Ny) Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, bevilges med

27 000 000»

Nytt regjeringsbygg R6 ble ferdigstilt 1. halvår 2012. Prosjektets kostnadsramme er 1 109,3 mill. kroner i (i prisnivå per 1. juli 2013). I saldert budsjett 2013 er det bevilget 3 mill. kroner til sluttoppgjør for prosjektet. Sluttoppgjørene har imidlertid blitt dyrere enn det som var lagt til grunn i saldert budsjett 2013. Det foreslås å øke bevilgningen i 2013 med 35 mill. kroner. Prosjektets sluttkostnad ventes likevel å bli lavere enn kostnadsrammen.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 2445 post 33 med 35 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en mindre bevilgning i 2013 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger over ulike budsjett. Dette framgår også av svarene fra Finansdepartementet til dette medlem i forbindelse med forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett for 2013. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 35 mill. kroner mindre samlet under ulike byggeprosjekter enn det regjeringen legger opp til.

Dette medlem foreslår derfor at bevilgningene på denne posten holdes uendret i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre mener at det ikke bør avsettes en eksplisitt bevilgning til kjøp av eiendom under Statsbygg. Dette medlem viser til særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer, hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. En rekke av disse eiendommene kan det åpenbart stilles spørsmål om hensiktsmessigheten av eierskapet til. I svar på spørsmål fra Venstre i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2010 skrev også departementet at

«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»

Dette medlem viser videre til at departementet som svar på spørsmål fra Venstre opplyser om at Statsbygg verken har kjøpt eller inngått avtaler om kjøp av eiendom så langt i 2013.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 75 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 75 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2445

Statsbygg

49

Kjøp av eiendommer, kan overføres, nedsettes med

70 000 000

fra kr 70 000 000 til kr 0»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen ikke har budsjettert med salg av eiendom innenfor Statsbyggs portefølje. Disse medlemmer mener det er fullt mulig for Statsbygg å realisere noe av sin eiendomsmasse og legger til grunn at det kan selges eiendommer for 200 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 200 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5445

Statsbygg

30

(Ny) Salg av eiendom,

bevilges med

200 000 000»

I saldert budsjett 2013 er det budsjettert med inntekter på 0,2 mill. kroner fra infrastrukturbidrag fra tidligere salg av eiendommer. Det er imidlertid solgt ytterligere arealer på Fornebu, og inntektene øker med 5,6 mill. kroner. Kontrakt ble signert i januar 2013.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 5446 post 40 med 5,6 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Staten har i leiekontrakt for Borgarting lagmannsrett sikret seg en opsjon på kjøp av lokalene i Munchs gate 4 og Keysers gate 13. Leiekontrakten løper til 2035. Den lange gjenværende kontraktsperioden, sammenholdt med opsjonsbetingelsene og eiendommens beliggenhet, gjør det aktuelt å vurdere å benytte kjøpsopsjonen. Bruk av kjøpsopsjonen skal varsles skriftlig 12 måneder i forveien. Et kjøp vil være aktuelt i 2014, og Statsbygg har derfor våren 2013 gitt varsel om at opsjonen kan bli benyttet. Varselet innebærer ingen plikt til å kjøpe. Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til saken i et senere budsjettframlegg.

Komiteen tar omtalen til orientering.

Østsamisk museum i Neiden er finansiert gjennom tilskudd fra Kulturdepartementet. For å sikre en god forvaltning av bygningen vil den bli innlemmet i statens husleieordning under kap. 2445 Statsbygg. Fordi investeringen ikke er bevilget over Statsbyggs budsjetter, blir det ikke beregnet leie av investert kapital. Husleien skal dekke forvaltning, drift og vedlikehold. Eventuelle framtidige investeringer i eiendommen vil imidlertid bli belastet kapitalleie på vanlig måte, ved at investeringen føres i Statsbyggs balanse. Ønsket om å forvalte bygningen til Østsamisk museum innenfor statens husleieordning er omforent mellom Statsbygg, Sametinget og Tana og Varanger museumssida. De respektive parter dekker kostnadene innenfor sine budsjettrammer. Løsningen medfører økning i husleieinntektene på underpost 24.1 Driftsinntekter og tilsvarende økning i utgiftene til forvaltning, drift og vedlikehold på underpost 24.2 Driftsutgifter. Endringene er imidlertid små og får ikke effekt for driftsresultatet på post 24. Det er derfor ikke grunnlag for bevilgningsmessige endringer på posten i 2013 som følge av denne endringen.

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2014 med en oversikt over det faktiske behovet for rehabilitering og habilitering av landets kirkebygg.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2014 med forslag om å styrke finansieringsordningene for bygging av studentboliger slik at bygging av minimum 2 000 nye studentboliger kan igangsettes i 2014.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2014 med en oversikt over hvor mye kommunesektoren har hatt av udekkede kostnader knyttet til innføringen av samhandlingsreformen.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2014 med en oversikt over påløpte og forventede kostnader knyttet til rehabilitering og habilitering av bygningsmasse, som ble skadet i forbindelse med angrepet på regjeringskvartalet 22. juli 2011, inklusive sikringstiltak.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket med sikte på å sikre statlig garanti ved alle låneopptak som gjennomføres av offentlige institusjoner, slik at disse kan oppnå en så lav rente som mulig.»

Disse medlemmer viser til at TEK 10-kravene for godkjenning av utleieboliger i mange tilfeller tolkes svært strengt. Disse medlemmer erfarer at praksisen er både ulik og uheldig fordi tilgjengelige utleieenheter ikke godkjennes i områder med stort behov for flere boligenheter. Disse medlemmer er generelt imot de strenge kravene i TEK10, og ønsker å oppheve forskriften, men ønsker snarest en justering av dette forholdet og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre TEK 10-forskriften slik at den blir mer liberal med hensyn til å tillate utleieboliger så lenge helse-, brann-, og rømningshensyn ivaretas forsvarlig.»

Forrige kapittelNeste kapittel