4.12.1 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

4.12.1.1 Post 50 Samferdselsforskning

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at det er svært viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og miljøvennlige drivstoff. Regjeringen Bondevik II trappet regelmessig opp bevilgningene til forskning, utvikling og demonstrasjon innen hydrogen og biodrivstoff. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til formålet med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag til RENERGI-programmet. Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.12.1.2 Post 72 Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet

Komiteens medlem fra Venstre peker på at kommuner og byer i Norge er godt i gang med å få på plass en ladeinfrastruktur for el-biler. Dette medlem mener derfor at det neste skrittet vil være å få etablert en ladeinfrastruktur med hurtigladestasjoner i de store transportkorridorene mellom de store byene. Dette medlem vil derfor foreslå å opprette et eget hurtigladerprosjekt i regi av Transnova, og foreslår 25 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem foreslår også å videreføre støtten til hydrogenfyllestasjonene på Østlandet, og foreslår derfor å bevilge 5 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.12.1.3 Post 75 (Ny) Tilskudd til Nord-Norge-linjen

Komiteens medlem fra Venstre peker på at et av de raskeste og kanskje mest miljøvennlige transportalternativene finner vi i bane-båt-kombinasjonen på Nord-Norge-linjen. Her transporteres containerlaster med tog over Nordlandsbanen og videre på båt ut fra Bodø til fem forskjellige havner i Nord-Norge. Årlig transporteres 13 000 containere. Dette tilsvarer 6 000 vogntog som ellers ville ha belastet våre veier. Lasten utgjør 1/3 av trafikken på Nordlandsbanen. Dette medlem mener staten må garantere denne ruten, og foreslår å bevilge 15 mill. kroner til en garantiordning for Nord-Norgelinjen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.12.2 Kap. 1320 Statens vegvesen

4.12.2.1 Post 23 Drift- og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m.

Sammendrag

For å forbedre framkommeligheten bl.a. for kjøretøy med dimensjoner opptil 24 meter og 60 tonn totalvekt, særlig innrettet mot transportbehovene i treforedlingsindustrien, foreslås det bevilget til sammen 100 mill. kroner under Statens vegvesen, fordelt med 10 mill. kroner på post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., og 90 mill. kroner på post 30 Riksveginvesteringer.

Midlene på post 23 foreslås benyttet til kartlegging/beregning av tåleevne for slike transporter på fylkesvegnettet. Det vises til nærmere omtale av forslaget under post 30 Riksveginvesteringer.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen, post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at norske veier er blant de dårligst vedlikeholdte i Europa, og det store vedlikeholdsetterslepet betyr redusert trafikksikkerhet, flere og dyrere skader på bilene og redusert fremkommelighet. Disse medlemmer viser til Statens vegvesens egen rapport nr. 75 fra februar 2012 som dokumenterer et vedlikeholdsetterslep estimert til 25–40 mrd. kroner for å få riksveinettet opp til normal standard. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen ikke bevilger ekstra midler til å starte innhentingen av forfallet på riksvegnettet. En viktig del av vedlikeholdet er asfaltering. Grunnet manglende midler til asfaltering sliter asfaltbransjen. Disse medlemmer mener det er fornuftig å benytte denne ledige kapasiteten til å forsere arbeidet med opphenting av forfallet.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å forbedre fremkommeligheten bl.a. for kjøretøy med dimensjoner opptil 24 meter og 60 tonn totalvekt, særlig innrettet mot transportbehovene i treforedlingsindustrien. Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 100 mill. kroner under Statens vegvesen, fordelt med 10 mill. kroner på til kartlegging/beregning av tåleevne for slike transporter på fylkesveiene og 90 mill. kroner på riksveginvesteringer, se post 30 Riksveginvesteringer.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag om å bevilge 10 mill. kroner til kartlegging/beregning av tåleevnen for transport inntil 60 tonn på fylkesveiene.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 350 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 360 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternativ til regjeringens Nasjonale transportplan 2014–2023. Disse medlemmer vil øke rammene til investering og drift innenfor samferdselssektor med 455 mrd. kroner mer enn regjeringen. Denne rammen vil bli fulgt opp i de årlige budsjetter fremover i tiårsperioden og gjennom etablering av SF Vei og SF Jernbane som finansierer investeringer i vei og jernbane med øremerket avkastning fra et infrastrukturfond på 500 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at hovedmålet med transportsystemet er at flest mulig skal komme raskt frem og trygt hjem. Befolkningsvekst og økonomisk vekst gir økt transportbehov. Disse medlemmer understreker at transportnettet, og spesielt riksveiene, må utvikles i takt med denne veksten. Disse medlemmer ønsker raskere utbygging av veier. Derfor vil det være nødvendig å ta i bruk nye ideer og bedre løsninger i samferdselssektoren. Følgende tiltak vil være aktuelle:

• Øke bevilgningene til samferdsel sammenlignet med regjeringens forslag.

• Benytte nye organiseringsmodeller, som offentlig-privat samarbeid (OPS).

• Korte ned planleggingstiden, blant annet gjennom forenkling av prosessen.

• Forbedre nytte/kostnads-analysene.

• Koordinere og redusere antallet statlige innsigelser.

Disse medlemmer viser til Høyres alternativ til regjeringens Nasjonal transportplan 2014–2023. Disse medlemmer vil øke samferdselsinvesteringene med 35 mrd. kroner mer enn regjeringen. Bevilgningene vil bli fulgt opp i de årlige budsjetter fremover i tiårsperioden.

Oversikt statlige midler i NTP, hele perioden

Disse medlemmer vil understreke at økte bevilgninger i kombinasjon med nye løsninger, vil kunne gi et betydelig løft for samferdselssatsingen i årene fremover.

4.12.2.2 Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter

Sammendrag

Vegfritaket i merverdiavgiftsloven ble opphevet med virkning fra 1. januar 2013. Dette innebærer økte merverdiavgiftskostnader for Statens vegvesen. Endringen skal være provenynøytral, i den forstand at økte inntekter til staten i form av merverdiavgift, skal motsvares av økt bevilgning til Statens vegvesen.

I Prop. 1 S (2012–2013) var det ved en feil ikke innberegnet behov for økte bevilgninger knyttet til økt merverdiavgift på kap. 1320, post 29 Vederlag til OPS-prosjekter. Det økte bevilgningsbehovet er for 2013 beregnet til 24 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen, post 29 Vederlag til OPS-prosjekter, med 24 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.12.2.3 Post 30 Riksveginvesteringer

Sammendrag

Tiltak for å bedre framkommeligheten, særlig for treforedlingsindustrien

Mer kostnadseffektive transporter og utjevning av konkurranseforskjeller overfor utenlandske aktører er svært viktig for treforedlingsindustrien. Det er derfor åpnet for økt lengde fra 22 til 24 meter for tømmertransporter, og det vil nå bli foreslått å åpne også for økt totalvekt fra 56 til 60 tonn for de strekninger som er dimensjonert for dette.

Økt nyttelast på tømmervogntog vil gi en effektivisering som styrker treforedlingsindustrien, og bidrar til færre transporter, færre kjøretøyer på vegene, reduserte klimagassutslipp og sannsynligvis redusert ulykkesrisiko.

Realisering av et slikt effektiviseringspotensial avhenger av at større deler av riks- og fylkesvegnettet kan åpnes for transporter med økt lengde og vekt. Dette krever eksakt kunnskap om flaskehalser på vegnettet, særlig i form av kurvatur og broer samt utbedring av disse. Dette er ikke kartlagt på fylkesvegnettet. For riksvegnettet er utbedringsbehovet kjent.

Det foreslås totalt 100 mill. kroner for å bedre framkommeligheten for kjøretøy med dimensjoner 24 meter og 60 tonn totalvekt, særlig innrettet mot transportbehovene i treforedlingsindustrien. Beløpet foreslås fordelt med 90 mill. kroner til å utbedre flaskehalser på riksvegnettet og 10 mill. kroner til kartlegging/beregning av tåleevne for slike transporter på fylkesvegnettet, jf. omtale under post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m. Strekninger og områder der tiltakene vil ha størst nytte for tømmertransporter og treforedlingsindustri vil bli prioritert.

Forslag til nødvendige regelendringer for å øke totalvekten på tømmertransporter til 60 tonn vil om kort tid sendes på høring med seks ukers høringsfrist. Parallelt, og i samme tidsrom, skal aktuelle flaskehalser på riksveg i nærheten av industrilokaliseringer for treforedling identifiseres. Samtidig utpekes aktuelle strekninger på fylkesvegnettet ut fra hvor treforedlingsindustrien er viktigst, for en etterfølgende nærmere beregning av tåleevne og utbedringsbehov. Tilsvarende kartlegging av aktuelle flaskehalser for hele fylkesvegnettet er en arbeidskrevende oppgave som må gjennomføres som trinn to.

E6 Sørkjosfjellet i Troms

Prosjektet er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 263–264, og Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023, side 320.

Som det går fram av Meld. St. 26 (2012–2013), foreligger det nå godkjent reguleringsplan for E6 Sørkjosfjellet. Det foreslås å øke bevilgningen på post 30 Riksveginvesteringer med 5 mill. kroner til prosjektet. Videre vil 15 mill. kroner til prosjektet dekkes innenfor gjeldende budsjettramme. Samlet legges det opp til 20 mill. kroner til prosjektering og forberedende arbeider og med sikte på anleggsstart for E6 Sørkjosfjellet i 2013. Styrings- og kostnadsramme er omtalt nærmere i Prop. 156 S (2012–2013).

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer, med 95 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er svært tilfreds med at det i revidert nasjonalbudsjett for 2013 er foreslått midler til mulig oppstart av bygging av ny tunnel og ny vei i Sørskjosfjellet i Troms. Strekningen er i dag en stor flaskehals for tungtransporten grunnet bratte stigninger, og utbedringen av strekningen vil ha positive effekter for næringslivet i Nord-Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i regjeringens økte bevilgninger, men mener det bør bevilges midler til formål utover dette. Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om at mer kostnadseffektive transporter og utjevning av konkurranseforskjeller overfor utenlandske aktører er svært viktig for treforedlingsindustrien. Det er derfor åpnet for økt lengde fra 22 til 24 meter for tømmertransporter, og det vil nå bli foreslått å åpne også for økt totalvekt fra 56 til 60 tonn for de strekninger som er dimensjonert for dette. Disse medlemmer påpeker at disse tiltakene er bra, men at tømmerbransjen påpeker at det må flere tiltak til, som f.eks. en lovendring slik at tømmeret kan stikke ut inntil 1 meter bak trekkvognen, men ikke overstige 24 meter, og at det for korte bruer er akseltrykket som gjelder og ikke totalvekt. Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å bevilge til sammen 100 mill. kroner under Statens vegvesen, fordelt med 10 mill. kroner på til kartlegging/beregning av tåleevne for slike transporter på fylkesveiene og 90 mill. kroner på riksveginvesteringer.

Disse medlemmer viser til at det nå foreligger en godkjent reguleringsplan for E6 Sørkjosfjellet og at regjeringen derfor foreslår å øke bevilgningen på post 30 Riksveginvesteringer med 5 mill. kroner til prosjektet. Videre vil 15 mill. kroner til prosjektet dekkes innenfor gjeldende budsjettramme.

Disse medlemmer slutter seg til regjeringens forslag om å øke bevilgingen på post 30 Riksveginvesteringer med 5 mill. kroner til E6 Sørkjosfjellet prosjektet.

Disse medlemmer ønsker å prioritere effektive trafikksikkerhetstiltak på veinettet, og da først og fremst midtrekkverk og andre fysiske trafikksikkerhetstiltak. Disse medlemmer ønsker å prioritere byggingen av midtdelere på riksveinettet på de strekningene som er mest utsatt for møteulykker. Bygging av midtdelere er et kostnadseffektivt tiltak som bidrar i betydelig grad til å bedre trafikksikkerheten. Disse medlemmer er kjent med at erfaringene med ulike typer midtdelere tyder på at 70–80 pst. av dødsulykkene kan unngås på enkelte strekninger. Disse medlemmer viser til at det er en klar og entydig sammenheng mellom veistandard og trafikksikkerhet:

«75 procent av dödsfallen hade sannolikt kunnat undvikas om vägtransportsystemet varit så förlåtande som Nollvisionens förutsätter.»

(Pressemelding fra Trygg Trafikks svenske søsterorganisasjon NTF, 7. januar 2008)

«Vägens bristande säkerhetsstandard visade sig orsaka 72 procent av dödsfallen, medan 53 procent berodde på brister i bilens säkerhetsstandard och 42 procent på förarens regelbrott.»

(Pressemelding fra Folksam, 10. januar 2007)

«38 pst. av alle trafikkdrepte i 2008 mistet livet i en utforkjøringsulykke. 33 pst. var innblandet i en møteulykke. 12 pst. av de drepte var fotgjengere.»

(Pressemelding fra Statens vegvesen, 23. november 2009).

Disse medlemmer ønsker også å prioritere E134 Notodden og spesielle ulykkespunkter.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 300 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 395 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre vil ha flere, bedre og tryggere veier. Disse medlemmer at det er et behov for å øke investeringene i riksveinettet. Det er behov for å sette klare mål for hva som er en god vei. Kun med en klar definisjon vil det følge en forpliktelse, og således mulighet til å stille klare krav til veistandard. Veiene skal vedlikeholdes fortløpende og utbedres når de ikke er i henhold til fastlagt standard.

Disse medlemmer har over flere år prioritert raskere utbygging av møtefrie veier. Det er behov for å styrke satsingen på bygging av midtrekkverk. I april 2013 lanserte Høyre sin transportplan. I denne planen fremgår det at Høyre ønsker å senke terskelen for bygging av midtrekkverk, på sikt helt ned til 4 000 ÅDT. Disse medlemmer vil på bakgrunn av en sterkere satsing på trafikksikkerhet øke bevilgningen under denne posten.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 200 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 295 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å opprettholde en høy vegstandard med hensyn på trafikksikkerhet og fremkommelighet i byområdene og distriktene. Dette medlem har ingen tro på at det er mulig å bygge seg ut av trafikkproblemene i byområdene, men det er nødvendig å intensivere arbeidet gang og sykkelveger og rassikring. Dette medlem foreslår derfor å øke overføringene til gang- og sykkelveger og økt innsats innen trafikksikkerhetstiltak med 30 mill. kroner. Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 125 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.12.2.4 Post 31 Rassikring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i 2012 og hittil i 2013 har vært mange skred-, ras- og flomhendelser som har ødelagt infrastruktur, både når det gjelder vei- og jernbanenettet. Spesielt vil disse medlemmer peke på de siste hendelsene på E16 Bergen–Voss hvor stamveien var stengt i 11 dager og hvor det etter åpningen igjen gikk et nytt ras på en strekning som var rassikret tidligere. I tillegg vises det til en hendelse i Sogn og Fjordane hvor dessverre menneskeliv gikk tapt. Disse medlemmer ønsker derfor en egen øremerket pengepott knyttet til ødeleggelser på landbasert infrastruktur, hvorav E16 Bergen–Voss blir prioritert.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med og øremerke 200 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 200 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser til at regjeringen lanserte 29. april 2013 en egen tiltakspakke for skogsektoren. I tillegg til å utvide kapitalen til Investinor AS med 500 mill. kroner, fremmer regjeringen i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2013 en tiltakspakke for skog- og treindustrien på til sammen 250 mill. kroner. 100 mill. kroner av disse midlene bevilges over Samferdselsdepartementets budsjett.

Beløpet foreslås fordelt med 90 mill. kroner til å utbedre flaskehalser på riksveinettet og 10 mill. kroner til kartlegging/beregning av tåleevne for fylkesveinettet ved å åpne for kjøretøy med dimensjoner 24 meter og 60 tonn totalvekt.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets representantforslag om rammevilkår for norsk skogbruk og treforedlingsindustri, jf. Dokument 8:93 S (2012–2013). I forslaget fremmet disse medlemmer forslag om å innføre en konkret, langsiktig målsetting om at modulvogntog med lengde opptil 25 m og totalvekt på inntil 60 tonn, skal kunne brukes på de strekninger på stamveinettet hvor det er dimensjonert for slik transport.

Disse medlemmer mener at regjeringens tiltakspakke for å bedre infrastrukturen ikke er tilstrekkelig til at det skal få noen vesentlige resultater for standarden på riks- og fylkesveinettet.

Disse medlemmer viser til at Stortinget for tiden har til behandling Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 (NTP). Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets prioriteringer i forbindelse med investeringer, vedlikehold og skredsikring på riks- og fylkesveier slik de fremkommer av Fremskrittspartiets merknader til NTP.

4.12.2.5 Post 32 (Ny) Utbedring etter flomkatastrofen på Østlandet mai 2013

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i slutten av mai 2013 oppsto en flomkatastrofe på Østlandet som forårsaket store ødeleggelser på infrastrukturen. Disse medlemmer ønsker derfor en egen øremerket pengepott knyttet til ødeleggelser på landbasert infrastruktur.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 250 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.12.2.6 Post 33 (Ny) Planlegging av OPS-prosjekter

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å sette av midler til oppstart av 2 OPS-prosjekter, slik at disse hurtig kan settes i gang:

• E39 Svegatjørn–Rådal, som en del av en egen prosjektorganisasjon Ferjefri E39.

• E18 Vestkorridoren, som et selvstendig prosjekt med Statens vegvesen som byggherre.

Disse medlemmer mener OPS gir raskere utbygging av vei og jernbane. Disse medlemmer ønsker å ta i bruk nye metoder fordi ambisjonsnivået er høyere enn regjeringen. I tillegg til å benytte OPS, bør det arbeides målrettet med å korte ned planleggingstiden, planlegge mer helhetlige strekninger for utbygging og redusere og koordinere bruken av statlige innsigelser. Disse medlemmer viser til at samferdselsministeren i Stortinget 11. april 2013 innrømmet at 1 av 5 store prosjekter i Nasjonal transportplan ligger bak skjema. En rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening har slått fast at E18 i Vestfold kunne ha stått ferdig i løpet av 7 år – og ikke 24 – dersom man hadde tenkt mer helhetlig i utbyggingen. Det er rom for forbedring. Offentlig-privat samarbeid er en metode som bidrar til å løse disse problemene. OPS er ikke mirakelkur, men en praktisk løsning på et faktisk problem.

Disse medlemmer vil vise til at det i hovedsak er mulig å oppnå fem fordeler ved å bruke OPS:

1. Vedlikeholdsgaranti. Ifølge Statens vegvesen er vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet nå mellom 25 og 40 mrd. kroner. Det er fornuftig fellesskapet får en trygghet for at det blir utført skikkelig vedlikehold på veien så lenge OPS-kontrakten løper.

2. Raskere utbygging. En privat entreprenør bruker sin kompetanse til å gjennomføre arbeidet effektivt og har sterke incentiver til å bli ferdig raskt. De tre OPS-veiene som er gjennomført i Norge, ble ifølge TØI-rapport 890/2007 bygget mellom 35 pst. og 48 pst. raskere enn sammenlignbare tradisjonelle prosjekter.

3. Forutsigbar finansiering. OPS gir forutsigbar finansiering for utbyggeren, slik at det blir mulig å ha en mer rasjonell fremdrift.

4. Mer innovasjon. På en av OPS-veiene, E39 i Sør-Trøndelag, installerer nå OPS-selskapet nye LED-lys i tunnelene. Det er første gang en tunnel i Norge utrustes med dette.

5. Forsikring mot kostnadssprekker. Sløsing og byggefeil blir den private entreprenørens ansvar. Det er altså ikke bilistene eller skattebetalerne som sitter igjen med svarteper. På rv.2 ved Kløfta og på E18 i Østfold har vi eksempler på at helt ny motorvei blir rammet av telehiv (delvis på grunn av byggefeil) og må repareres.

Disse medlemmer viser til en rapport utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag av Samferdselsdepartementet («Finansiering, effektivitet og styring»). Den ble publisert 21. mai 2012, og denne anbefalte bruk av OPS på veiprosjekter i Norge.

Disse medlemmer understreker at OPS ikke må brukes ukritisk. Metoden må ikke benyttes til å bygge prosjekter som ellers ikke ville ha blitt realisert. I tillegg bør man unngå å bruke metoden til å gjennomføre prosjekter der staten har et spesielt behov for bruksfleksibilitet eller prosjekter med helt spesiell risiko.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.12.2.7 Post 63 (Ny) Tilskudd fylkesveier, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at norske veier er blant de dårligst vedlikeholdte i Europa, og det store vedlikeholdsetterslepet betyr redusert trafikksikkerhet, flere og dyrere skader på bilene og redusert fremkommelighet. Disse medlemmer viser til Statens vegvesens egen rapport nr. 183 fra februar 2013 som dokumenterer et vedlikeholdsetterslep estimert til 45–75 mrd. kroner for å få fylkesveinettet opp til normal standard. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen ikke bevilger ekstra midler til å starte innhentingen av forfallet på fylkesvegnettet. En viktig del av vedlikeholdet er asfaltering. Grunnet manglende midler til asfaltering sliter asfaltbransjen. Disse medlemmer mener det er fornuftig å benytte denne ledige kapasiteten til å forsere arbeidet med opphenting av forfallet.

Disse medlemmer foreslår å bevilge med 400 mill. kroner

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er anslått til mellom 45 og 75 mrd. kroner, og fylkene må ha mulighet til å utbedre veiene. Det er et umiddelbart behov for å styrke tilskuddene til fylkesveiene. Fra og med 2010 ble de tidligere stamveiene omgjort til riksveier og de tidligere riksveiene ble overført til fylkeskommunene. Fylkene eier nå to tredjedeler av veinettet. Regjeringen klarte ikke å oppfylle de tekniske kravene til standarden på veiene før overføringen, og har heller ikke evnet å kompensere fylkene tilstrekkelig for dette. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer viser til behovet for å tillate lengre og tyngre tømmertransporter, og foreslår videre å sette av 20 mill. kroner til kartlegging/beregning av tåleevne for fylkesveinettet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 120 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre peker på det dokumenterte vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Norge. Forfallet på fylkesveinettet påvirker framkommelighet og sikkerheten til trafikantene, samtidig som det gir næringslivet høyere transportkostnader. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 75 mill. kroner for å ta igjen noe av dette etterslepet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.12.3 Kap. 1324 Riksvei SF

4.12.3.1 Post 95 Kapitalinnskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går inn for å etablere Riksvei SF og Jernbane SF som tilføres 15 mrd. kroner i egenkapital for å sikre bygging av riksveier og jernbanestrekninger. Staten skal kjøpe vei- og jernbanekapasitet av disse selskapene. Fra 2014 dekker avkastning fra Veifond, Jernbanefond og Storbyfond på totalt 500 mrd. kroner nødvendig finansiering. Disse medlemmer foreslår med dette å bevilge midler til kapitalinnskudd, slik at disse selskapene kan forberede oppstart fra 2014.

Grunnen til at disse medlemmer velger en løsning med statsforetak og fond, er at statsbudsjettet likebehandler utgifter og investeringer. Budsjetter i privat sektor skiller derimot klart og tydelig mellom kostnader og investeringer, fordi man har en fullstendig balanse som viser eiendeler, egenkapital og gjeld. Måten statsbudsjettet føres på kan for eksempel føre til at man bygger 2 km vei hvert år i 10 år på en strekning, istedenfor 20 km i ett stort prosjekt. Ved å flytte offentlige infrastrukturinvesteringer ut av offentlige budsjetter og inn i virksomheter som fører regnskap og budsjett etter prinsippene i privat sektor, får man skilt investeringer fra løpende driftsutgifter, noe som muliggjør mer rasjonell planlegging og gjennomføring av store infrastrukturprosjekter. Inntektene i selskapet kan kalkuleres etter bruk av infrastrukturen.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 10 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

«Stortinget ber regjeringen opprette et statlig selskap, Riksvei SF, som skal foreta samfunnsøkonomisk lønnsomme veiinvesteringer.»

4.12.4 Kap 1325 Jernbane SF

4.12.4.1 Post 95 Kapitalinnskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under kap 1324.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 10 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

«Stortinget ber regjeringen opprette et statlig selskap, Jernbane SF, som skal foreta samfunnsøkonomisk lønnsomme jernbaneinvesteringer.»

4.12.5 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

4.12.5.1 Post 60 Særskilte tilskudd til kollektivtransport

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at staten må finansiere en langt større andel av investeringene ved kollektivutbygging i de største norske storbyene. Hvis vi overlater finansieringsbyrden til byene alene, risikerer vi at fremtidig fremkommelighet i byområdene blir svært dårlig. Disse medlemmer viser til belønningsordningens opprinnelige formål, som var å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i byområdene ved å øke antallet kollektivreiser. Med andre ord var ordningen ment til å senke den relative kostnaden ved å velge kollektivtransport. Nå er ordningen endret, og er nå kun rettet mot å øke den relative kostnaden ved å velge privatbil. Disse medlemmer mener Belønningsordningen for kollektivtransport, og de nye bypakkene som er varslet i Nasjonal transportplan 2014–2023, må benyttes aktivt for å gi storbyene våre et kollektivløft. Det er behov for et høyere ambisjonsnivå enn dagens regjering har. Statlige midler må bevilges både til drift og investeringer, og dette bør gjøres innenfor forpliktende avtaleverk med lokale myndigheter.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre er bekymret for regjeringens innsats for kollektivtrafikken i og rundt de store byene. Dette medlem vil peke på at det er nødvendig å trappe opp innsatsen innen kollektivtrafikken, og det er viktig at staten tar mer ansvar på dette området. Dette medlem peker på at dagens overføringer gjennom Belønningsordningen ikke er tilstrekkelig for å realisere Klimameldingen sitt mål om at trafikkveksten i og rundt de store byene skal tas med kollektivtrafikk. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til belønningsmidlene med 100 mill. kroner. Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 100 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.12.5.2 Post 61 Særskilt tilskudd til bybaner m.m.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å opprette en ny post på 75 mill. kroner for planlegging, investering og drift av kollektivtrafikk i de store byene. Det er avgjørende at staten bidrar økonomisk til å løfte store prosjekter i norske byer, slik at byene settes i stand til å løse trafikkutfordringen på en miljøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan øke satsingen på kollektivtrafikk, og at midlene også kan brukes i arbeidet med bybaner, noe dette medlem legger opp til. Dette medlem vil blant annet vise til at regjeringen Bondevik II inntok en aktiv rolle i forhold til å få på plass en bybanesatsing i Bergen. Det finnes videre en rekke gode prosjekter som bør få et statlig bidrag slik som bybanen i Bergen, på Nord-Jæren, Kolsåsbanen, ny Fornebubane og bane til Ahus sykehus.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.12.5.3 Post 62 Særskilt tilskudd til sykkeltiltak

Komiteens medlem fra Venstre ønsker økt overføring til sykling og gange velkommen, men vil stimulere til dette gjennom en egen ordning. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 25 mill. kroner til en belønningsordning for kommunene til å satse på gang- og sykkelveger.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.12.5.4 Post 64 (Ny) Belønningsordning for gang- og sykkeltiltak i byene, kan nyttes under post 60

Komiteens medlemmer fra Høyre mener staten også må bidra med finansiering for å sikre at tilstrekkelige midler bevilges til gang- og sykkelveier. Disse medlemmer mener derfor det må opprettes en forpliktende statlig finansieringsordning som belønner kommuner som satser på bygging av gang- og sykkelvei. Disse medlemmer understreker at ordningen ikke må resultere i statlig overstyring av lokal politisk vilje. Ordningen kan falle inn under avtaler som inngås under Belønningsordningen for kollektivtrafikk, jf. post 60.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.12.6 Kap. 1350 Jernbaneverket

4.12.6.1 Post 23 Drift og vedlikehold

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Riksrevisjonens rapport Dokument 3:13 (2011–2012) har avdekket at Jernbaneverket mangler kompetanse på viktige fagområder, og at økte jernbanebevilgninger blant annet på grunn av dette ikke har resultert i bedret driftsstabilitet eller bedret avvikling av togtrafikken. Disse medlemmer mener at Jernbaneverket i langt større grad bør benytte kompetansen som finnes i privat sektor blant norske og internasjonale jernbaneselskaper, istedenfor å følge en strategi der mye som private aktører kunne ha gjort bedre, gjøres i egenregi. Disse medlemmer viser til at det er ledig kapasitet i jernbanebransjen, og disse medlemmer vil på denne bakgrunn sette av 100 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag øremerket kjøp av vedlikeholdstjenester på jernbanenettet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 100 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre vil bevilge 50 mill. kroner til økt drift og vedlikehold av jernbanenettet i Oslo-området ut over regjeringens forslag. Dette medlem vil understreke viktigheten av at den økte bevilgningen prioriteres i Oslo-området for å sikre økt regularitet for pendlere og et mer stabilt jernbanetilbud der trafikken og vekstmulighetene er størst. Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.12.6.2 Post 30 Investeringer i linjen

Sammendrag

Lysaker stasjon

Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2012–2013), side 140, hvor det ble opplyst at det pågikk en rettstvist mellom Jernbaneverket og en entreprenør om et sluttoppgjør. Det foreligger nå en rettskraftig dom som innebærer at Jernbaneverket må betale 18 mill. kroner i sluttoppgjør til entreprenøren.

Brannsikringstiltak Oslotunnelen

Ved branntilsyn i 2011 fikk Jernbaneverket pålegg om å oppgradere brannsikkerheten i Oslotunnelen uten at det var satt krav til når tiltakene skulle være ferdig. I 2012 gjennomførte Jernbaneverket en risikoanalyse for å fastlegge nødvendige tiltak. Jernbaneverket fikk 6. november i 2012 pålegg fra Oslo brann- og redningsetat om å gjennomføre angitte brannsikringstiltak i Oslotunnelen innen 31. desember 2013. I pålegget er det også varslet dagmulkt på 100 000 kroner dersom tiltakene ikke kommer på plass innen fristen.

Brannsikringstiltakene med frist 31. januar 2013 er:

• røykventilasjon

• brannvannledning

• utredning/planlegging for å legge til rette for rømning/evakuering i spor, nye rømningsveier (Elisenberg stasjon) og oppgradering av informasjonssystemer.

I tillegg gjennomfører Jernbaneverket følgende brannverntiltak:

• reservestrømforsyning for nødlys

• brannskille på Nationaltheatret stasjon.

Samlet kostnadsanslag for alle tiltakene er 336 mill. kroner. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 111 S / Innst. 375 S (2011–2012) ble det bevilget 60 mill. kroner til tiltakene. Prosjektet er omtalt i Prop. 1 S (2012–2013), side 151, uten at det er spesifisert beløp for 2013.

Det foreslås 206 mill. kroner til brannverntiltak i Oslotunnelen med sikte på at Jernbaneverket kan gjennomføre pålagte tiltak i 2013.

Ofotbanen – Bjørnfjell og Rombak kryssingsspor

På oppdrag fra regjeringen har Jernbaneverket forhandlet med Luossavaara-Kiirunavaara AB (LKAB) om en avtale om finansiering av en forlenging av kryssingssporene Bjørnfjell og Rombak på Ofotbanen. Prosjektene har en samlet kostnadsramme på 579 mill. kroner, fordelt med 266 mill. kroner for Bjørnfjell og 313 mill. kroner for Rombak. Avtalen legger opp til en kostnadsdeling med 70 pst. på Jernbaneverket og 30 pst. på LKAB. LKABs andel finansieres med anleggsbidrag til Jernbaneverket. Avtalen legger opp til at forlengingen av de to kryssingssporene kan gjennomføres i perioden 2013–2015 og med sluttføring i 2016.

På grunnlag av framforhandlet avtale mellom Jernbaneverket og LKAB foreslås det 105 mill. kroner i statlige midler til prosjektene i 2013. De to prosjektene er prioritert i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1350 Jernbaneverket, post 30 Investeringer i linjen, med 329 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til vedtak VIII.2

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til vedtak I.

Komiteens medlem fra Venstre vil peke på at representanter fra regjeringen og regjeringspartiene ved en rekke anledninger har lovet at det skal det ryddes opp i problemene i togtrafikken, uten at det syntes å gi særlige resultater. Dette medlem vil derfor bevilge 100 mill. kroner til økt drift og vedlikehold av jernbanenettet ut over regjeringens forslag.

Dette medlem vil videre peke på at Bratsbergbanen har en historisk verdi, samtidig som det er en viktig nærings- og transportåre i Telemark. I dag er Bratsbergbanen elektrifisert fra Porsgrunn til Notodden Stasjon, men en liten strekning er ikke elektrifisert, og hindrer dermed bruken av miljøvennlige elektriske togsett. Dette medlem vil elektrifisere hele Bratsbergbanen, slik at NSB får benyttet elektriske togsett. Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 110 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 439 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.12.7 Kap. 1351 Persontransport med tog

4.12.7.1 Post 70 Kjøp av persontransport med tog

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til NSBs planer om å styrke regiontogtilbudet på Sørlandsbanen med en planlagt rutemodell med to timers ruter Stavanger – Kristiansand – Oslo. Dette er en positiv forbedring av persontogtilbudet som vil styrke togtilbudet på strekningene. Flertallet viser til at det i forbindelse med denne ruteomleggingen er planer om å ta bort sovevognene på nattogene. Det vil være en svekkelse av nattogtilbudet. Flertallet ber derfor regjeringen vurdere mulighetene for et bedre dagtogtilbud på strekningen, med mål om to timers ruter på strekningen, men uten en avvikling av sovevogntilbudet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre foreslår 3,2 mill. kroner til statlig andel for oppstart av lokaltog Askim–Fredrikstad. Dette medlem viser til at signalanlegget og strekningen er opprustet for å bli teststrekning og er klar til bruk. Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 3,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 3,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.12.8 Kap. 1354 Statens jernbanetilsyn

4.12.8.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter – tilsyn med tau- og kabelbaner og park- og tivolianlegg

Sammendrag

Statens jernbanetilsyn overtok ansvaret for tilsynet med tau- og kablebaner og park- og tivolianlegg fra Det Norske Veritas 1. januar 2012. I forbindelse med overtagelsen identifiserte Statens jernbanetilsyn et betydelig behov for å omstille og modernisere tilsynsvirksomheten. Ved overtakelsen fikk Statens jernbanetilsyn også i oppdrag å vurdere tilsynsmetodikk, kompetanse og gebyrstruktur for denne virksomheten.

For å videreføre dette arbeidet under Statens jernbanetilsyn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1354 Statens jernbanetilsyn, post 21 Spesielle driftsutgifter – tilsyn med tau- og kabelbaner og park- og tivolianlegg med 3,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.12.9 Kap. 1370 Posttjenester

4.12.9.1 Post 70 Kjøp av post- og banktjenester

Komiteens medlem fra Venstre finner det lite formålstjenlig å fortsette med å subsidiere posten ved kjøp av såkalte ulønnsomme posttjenester. Alt tyder på at dette er tjenester som Posten bør kunne yte innenfor gjeldende budsjettrammer. Dette medlem foreslår derfor å kutte bevilgningene til dette med 100 mill. kroner. Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 100 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.12.10 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS

4.12.10.1 Post 85 Utbytte

Sammendrag

I saldert budsjett 2013 er det budsjettert med et utbytte fra NSB AS på 176 mill. kroner. Selskapets konsernresultat (etter skatt) for regnskapsåret 2012 er på 729 mill. kroner. Gjeldende utbyttepolitikk for selskaper underlagt Samferdselsdepartementet innebærer at utbytte fra selskapet skal være 50 pst. av konsernresultatet etter skatt. Den frie egenkapitalen for NSB AS var ved utgangen av 2012 på 296 mill. kroner. Utbytte i 2013 er begrenset til fri egenkapital. Bevilgningen på kap. 5611 Aksjer i NSB AS, post 85 Utbytte foreslås derfor økt med 120 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at NSB AS har et stort potensial for forbedringer innen personbefordringen slik at passasjerene vil ha tilfredsstillende forhold. I dag klages det mye på fulle tog, liten regularitet og forsinkelser. Mye av dette skyldes manglende togmateriell og signalfeil grunnet gamle systemer. Disse medlemmer mener derfor at det er urimelig at NSB AS skal utbetale 40 pst. av overskuddet i utbytte.

Disse medlemmer viser til at det i saldert budsjett 2013 er budsjettert med et utbytte fra NSB AS på 296 mill. kroner. Regjeringen foreslår i revidert å øke utbyttet med ytterligere 120 mill. kroner.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er store behov blant annet på investeringssiden i NSB. Dette medlem foreslo derfor å redusere statens utbytte fra NSB da statsbudsjettet for 2013 ble behandlet. Dette medlem merker seg at regjeringen nå vil øke utbytte ytterligere med 120 mill. kroner. Dette medlem mener det ikke er riktig at staten skal ta betydelig utbytte i den situasjonen som nå er og foreslår at det ikke tas ytterligere utbytte fra NSB nå. Dette medlem foreslår å redusere statens utbytte fra NSB med 120 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å redusere posten med 120 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende at tidligere vedtatt budsjett holdes uendret.

Komiteens medlem fra Venstre stiller seg uforstående til regjeringens forslag om å tappe NSB for 120 mill. kroner gjennom økt utbytte. Dette medlem mener dette er kapital togselskapet burde beholde, siden NSB trenger 12 mrd. kroner de neste årene, blant annet for å kunne kjøpe nye tog.

Dette medlem går derfor mot regjeringens forslag.

4.12.11 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS

4.12.11.1 Post 85 Utbytte

Sammendrag

Gjeldende utbyttepolitikk for Posten Norge AS innebærer at utbytte fra selskapet skal være 50 pst. av konsernresultatet etter skatt. Som for 2012 er det lagt opp til å ta et utbytte ut over dette fordi planlagt innsparing i 2013 ved omlegging av Postens plikt til å tilby banktjenester, ikke oppnås som opprinnelig lagt til grunn. I saldert budsjett 2013 er det derfor budsjettert med et utbytte fra Posten Norge AS på 217 mill. kroner, tilsvarende om lag 66,8 pst. av selskapets prognostiserte konsernresultat etter skatt. Selskapets endelige konsernresultat etter skatt for regnskapsåret 2012 er på 398 mill. kroner. Utbytte for regnskapsåret 2012 blir dermed på 253,5 mill. kroner, dvs. 36,5 mill. kroner høyere enn det prognostiserte utbyttet.

Bevilgningen på kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS, post 85 Utbytte foreslås derfor økt med 36,5 mill. kroner. Forslaget innebærer et utbytte på om lag 63,7 pst. av selskapets konsernresultat etter skatt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.12.12 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

4.12.12.1 Post 85 Utbytte

Sammendrag

I Saldert budsjett 2013 er det budsjettert med et utbytte fra Avinor AS på 438 mill. kroner. Selskapet konsernresultat (etter skatt) for regnskapsåret 2012 er på 926,7 mill. kroner. Et utbytte i tråd med ordinær utbyttepolitikk for selskaper underlagt Samferdselsdepartementet tilsier et utbytte på 463,4 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 5622 Aksjer i Avinor AS, post 85 Utbytte økes med 25,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Avinor AS har et stort investeringsbehov knyttet til flyplasser og rullebaner i hele landet, blant annet på Gardermoen, Tromsø og Bodø. Disse medlemmer mener derfor at det er urimelig at Avinor AS skal utbetale halvparten av overskuddet i utbytte, og påpeker at utbyttet er å betrakte som en tilleggsskatt på luftfart. Disse medlemmer viser til at det står blant annet følgende i regjeringens Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal Transportplan 2014–2023:

«Regjeringen prioriterer å: sikre Avinor rammebetingelser som gjør selskapet i stand til å opprettholde og videreutvikle et fremtidsrettet og effektivt lufthavnnett i hele landet. Avinors investeringsplaner for planperioden 2014-2023 viser investeringer på til sammen 37 mrd. kroner.»

Disse medlemmer viser til at det i saldert budsjett 2013 er budsjettert med et utbytte fra Avinor AS på 438 mill. kroner. Regjeringen foreslår i revidert å øke utbytte med ytterligere 25,4 mill. kroner.

Disse medlemmer påpeker at Avinor i de senere år har fått krav om investeringer i sikkerhets- og kontrolltiltak.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag.

4.12.13 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

4.12.13.1 Merverdiavgift på vei- og banetjenester

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret for at opphevelsen av vei- og banefritaket for tjenester som gjelder offentlig vei og bane fra 2013 i realiteten fører til mindre midler til vei- og baneformål. Opphevelsen av fritaket innebærer at det skal beregnes ordinær merverdiavgift ved omsetning av tjenester til offentlige vei- og baneformål. Dette gir økte merverdiavgiftskostnader til for Statens vegvesen ved bygging og drift av riksveier og for kommuner og fylkeskommuner ved bygging og drift av kommunale veier og fylkesveier. Når denne endringen ikke har en tilstrekkelig motsats i økte bevilgninger, blir resultatet mindre til vei.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på nytt vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å la tjenester som gjelder offentlig vei og bane, være gjenstand for merverdiavgift.»