4.11 Landbruks- og matdepartementet
- 4.11.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet
- 4.11.2 Kap. 1115 Mattilsynet
- 4.11.3 Kap. 1144 Regionale og lokale tiltak i landbruket
- 4.11.4 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger
- 4.11.5 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket
- 4.11.6 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
- 4.11.7 Kap. 4162 Statskog SF – Forvaltning av statlig eierskap
- 4.11.8 Kap. 5652 Statskog SF – Renter og utbytte
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1100 post 1, med 562 000 kroner for å dekke økte husleieutgifter i Landbruks- og matdepartementets nye lokaler.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Ved etableringen av Mattilsynet i 2004 ble en betydelig andel av de ansatte i de kommunale næringsmiddeltilsynene overført til staten. Høsten 2011 inngikk staten forlik med Overføringsavtalens sikringsordning om ansvaret for pensjonsytelsene til ansatte som før matreformen hadde fratrådt sine stillinger. Forliket gjaldt 9 tidligere kommunale næringsmiddeltilsyn. Basert på de samme prinsippene som ble lagt til grunn for forliket i 2011 har man kartlagt pensjonsutgiftene for tidligere ansatte i de øvrige kommunale næringsmiddeltilsynene. Kartleggingen viser at staten skal etterbetale 41 mill. kroner fordelt på rundt 85 kommuner.
Utgifter til reguleringspremie for de løpende pensjonsforpliktelsene er anslått å øke med 3 mill. kroner.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1115 post 22, med 44 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) ønsker å etablere et aksjeselskap med formål å utvikle Tingvoll Økopark i Møre og Romsdal. Økoparken skal bli et formidlings- og kompetansesenter som skal fremme økologi og bærekraftig utvikling. Det foreslås at bevilgningen på kap. 1144 post 77, økes med 6 mill. kroner for å dekke deler av etableringskostnadene til Tingvoll Økopark.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre vil ha en sterk satsing på forskning på økologisk landbruk og matproduksjon. Dette medlem har som mål at 17 pst. av matproduksjonen og matforbruket i 2020 skal være økologisk.
For varig fruktbarhet i jorda, nok rent vann, dyrevern, naturmangfold og lokal mattrygghet, er økologisk landbruk et viktig alternativ og supplement til annet landbruk. Arbeidet som gjøres ved forskningssenteret Bioforsk Økologisk på Tingvoll står helt sentralt for å få til dette. Bioforsk Økologisk er særdeles viktig som nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk. Samtidig er forskningssenteret en viktig del av forskningsmiljøet i Møre og Romsdal, et forskningsmiljø som sentrale myndigheter i altfor beskjeden grad satser på. Dette medlem er kjent med at Bioforsk har bedt om en bevilgning på 10 mill. kroner for å etablere Tingvoll Økopark – et senter for formidling og kompetanse innen områdene økologi og miljø. Regjeringen har i sitt forslag foreslått å bevilge 6 mill. kroner til delfinansiering av etableringskostnader til Tingvoll Økopark. Dette medlem mener at det er viktig at Tingvoll Økopark kan etableres så raskt som mulig og foreslår derfor å øke bevilgningene med ytterligere 4 mill. kroner slik at de samlede bevilgningene blir i tråd med behovene Bioforsk har meldt.
Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1144 | Regionale og lokale tiltak i landbruket | ||
77 | Regionale og lokale tiltak i landbruket, kan overføres, forhøyes med | 10 000 000 | |
fra kr 6 810 000 til kr 16 810 000» |
Erstatninger over statens naturskadeordning utbetales først etter at skaden er utbedret, og den skadelidte har tre år på seg til å gjennomføre arbeidet. Som følge av mange store naturskadehendelser i 2011 og 2012 forventes det både økte utbetalinger og tilsagn om erstatning i 2013.
Det foreslås en økning av bevilgningen under kap. 1148 post 71, på 72,8 mill. kroner. Videre foreslås det en økning av tilsagnsfullmakten på 33,2 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og V.6.
Situasjonen for treforedlingsindustrien i Norge er bekymringsfull og flere treforedlingsbedrifter er lagt ned eller har måttet redusere bemanningen de siste årene. Denne situasjonen påvirker skogbruket, treforedlingsindustrien og den tremekaniske industrien. Regjeringen fremmer på denne bakgrunn et forslag til en tiltakspakke for skog- og treindustrien på til sammen 250 mill. kroner. I tillegg foreslås det at kapitalen i Investinor økes med 500 mill. kroner, som øremerkes skogsektoren.
Av denne satsingen foreslås 75 mill. kroner bevilget over Landbruks- og matdepartementets budsjett til infrastrukturtiltak og utviklingstiltak for økt trebruk. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås det at 75 mill. kroner skal gå til tiltak for å stimulere til økt forsknings- og utviklingsaktivitet i hele skogsektoren. Det foreslås også en bevilgning på 100 mill. kroner over Samferdselsdepartementets budsjett til utbedring av flaskehalser for tømmertransport på det offentlige vegnettet.
Komiteen tar omtalen til orientering, og viser til de respektive merknader nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen lanserte 29. april 2013 en egen tiltakspakke for skogsektoren. I tillegg til å utvide kapitalen til Investinor AS med 500 mill. kroner, fremmer regjeringen i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2013 en tiltakspakke for skog- og treindustrien på til sammen 250 mill. kroner. 75 mill. kroner av disse midlene bevilges over Landbruks- og matdepartementets budsjett.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets representantforslag om rammevilkår for norsk skogbruk og treforedlingsindustri, jf. Dokument 8:93 S (2012–2013). Disse medlemmer er opptatt av at skal en oppnå lønnsomhet i skogsektoren, må en legge til rette for gode og langsiktige rammevilkår i hele verdikjeden, helt fra den som hugger treet til og med produsenten av sluttproduktet.
Disse medlemmer er av den formening at skal man kunne oppnå lønnsomhet i hele verdikjeden, så må en for det første bedre eiendomsrettighetene til skogeieren gjennom blant annet å oppheve boplikten for skogeiendommer.
For det annet mener disse medlemmer at det bør åpnes for alternative driftsformer, herunder åpne for aksjeselskapsmodellen i skogsdriften.
Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 60 mill. kroner til infrastrukturtiltak, hvorav 30 mill. kroner til kaiterminaler og 30 mill. kroner til modernisering og ombygging av eksisterende skogsveier.
Disse medlemmer er av den formening at god og effektiv tilgang til skog og utfrakting av tømmer på vei og til sjøs er helt avgjørende for lønnsomheten i skognæringen.
Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningene gjennom Trebasert innovasjonsprogram med 15 mill. kroner.
Disse medlemmer er svært positive til forskning som kan relateres til ny bruk av tre til for eksempel bioenergi for blant annet industrien og privathusholdninger.
Utbedring av infrastruktur kan redusere kostnader for tømmertransporter og dermed bidra til å bedre rammebetingelsene for norsk skogindustri og norsk foredling av de fornybare skogressursene.
Kystfylkene har betydelige skogressurser der skogen snart er hogstmoden. Disse fylkene har imidlertid krevende og dyr tømmertransport. Utbygging av en hensiktsmessig kaistruktur langs kysten er et viktig tiltak for kostnadseffektive virkesleveranser til innenlands foredlingsindustri og produktflyt til markeder nasjonalt og internasjonalt.
Et velfungerende skogsvegnett er avgjørende for lønnsom skogsdrift og for å kunne utnytte skogens positive nærings-, klima- og energibidrag. Helårs skogsbilveger gjør det mulig å utnytte sesongvariasjoner i priser og avsetningsforhold for tømmer. En stor del av dagens skogsvegnett ble bygd ut på 50-, 60- og 70-tallet, og det er et stort behov for utbedring av eksisterende vegnett.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1149 post 71, med 60 mill. kroner til infrastrukturtiltak, hvorav 30 mill. kroner nyttes til kaiterminaler og 30 mill. kroner til modernisering og ombygging av eksisterende skogsveger.
Landbruks- og matdepartementet vil for øvrig sende et revidert forslag til regelverk for planlegging og bygging av skogsveger på høring innen kort tid.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
I 2013 er det bevilget 28 mill. kroner til Trebasert innovasjonsprogram. Midlene brukes til utviklingsprosjekter for bruk av tre og er rettet mot byggenæringen og andre relevante aktører. Fra 2013 vil det spesielt satses på prosjekter som kan bidra til å fremme bruken av tre i urban bebyggelse. Bruk av tre i samferdselsprosjekter, som for eksempel broer, er også et prioritert satsingsområde. Støtte til slike prosjekter kan bidra til utviklingen av lønnsomme og miljøvennlige produkter av tre.
Det foreslås at bevilgningen til Trebasert innovasjonsprogram på kap. 1149 post 72, økes med 15 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil gi norsk landbruk gode og forutsigbare rammebetingelser. Tilskuddene bør bli mer rettet mot målet om produksjon av mat. Tilskuddene bør også bli mindre byråkratiske, fordi dette vil bety at norske bønder blir sittende igjen med mer av tilskuddene. Disse medlemmer mener derfor at rammen for fondsavsetninger for 2013 kan senkes med 200 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 200 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1150 | Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | ||
50 | Fondsavsetninger, nedsettes med | 200 000 000 | |
fra kr 1 433 653 000 til kr 1 233 653 000» |
Komiteens medlem fra Venstre har registrert en kraftig omlegging av virkemidlene og tilskuddsordningene til skogsbilveier og granplanting under denne regjering. Det var ordninger som regjeringen Bondevik II ut fra et miljømessig perspektiv avviklet eller reduserte dramatisk. Skogsbilveier er den største trusselen mot inngrepsfri natur i Norge og støtteordninger som tilskudd til skogsbilveier og hogst i bratt terreng gjør det lønnsomt å hugge i de biologisk viktigste områdene. Det er klar sammenheng mellom gammel skog med truede arter og utilgjengelighet for skogbruk, treffer disse støtteordningene systematisk områder som er potensielle for vern. Dette medlem viser til miljøvernminister Bård Vegar Solhjell som til Aftenposten 28. mai i år uttaler at:
«Bygging av nye veier i gammel skog og urskog er isolert sett negativt for naturmangfoldet. Men de må veies opp mot andre hensyn. Vi trenger en oppegående skogsdrift. Men for naturmangfoldet er støtte til slike veier et paradoks.»
Dette medlem mener fortsatt det er det eneste rette dersom vi skal sette miljøhensyn foran andre hensyn og foreslår å redusere tilskuddene til denne type aktivitet med 50 mill. kroner.
Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1150 | Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | ||
50 | Fondsavsetninger, nedsettes med | 50 000 000 | |
fra kr 1 433 653 000 til kr 1 383 653 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under post 50 og til Høyres alternative budsjett for 2013 og foreslår å redusere bevilgningen med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1150 | Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | ||
74 | Direkte tilskudd, kan overføres, nedsettes med | 100 000 000 | |
fra kr 8 341 500 000 til kr 8 241 500 000» |
Komiteens medlem fra Venstre viser til at det gjentatte ganger er avslørt at den norske pelsdyrnæringen er under enhver kritikk. Stortinget var, gjennom behandlingen av dyrevernmeldingen i 2002, svært klare på at det skulle skje en vesentlig forbedring når det gjaldt dyrevelferden i næringen innen 2013. Det er dessverre ingen merkbar forbedring å spore. Dette medlem mener derfor at Norge nå bør følge etter land som Sverige, Danmark, Sveits og Østerrike som enten har strammet inn eller lagt ned sin pelsdyrnæring. Som et ledd i en slik norsk avvikling foreslår dette medlem å avvikle støtten og subsidiene knyttet til fôr i pelsdyrnæringen, tilsvarende en reduksjon på 12 mill. kroner.
Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 12 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 12 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1150 | Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | ||
77 | Utviklingstiltak, kan overføres, nedsettes med | 12 000 000 | |
fra kr 235 590 000 til kr 223 590 000» |
På posten bevilges tilbakebetaling av det statlige lånet til Statskog SF som ble gitt i forbindelse med kjøpet av Orklas skogeiendommer i 2010. Inntektene fra arronderingssalget er i 2013 anslått til 50 mill. kroner og disse benyttes til avdrag på det statlige lånet. I tillegg har foretaket innbetalt 200 mill. kroner som et ekstraordinært avdrag på lån i 2013.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 4162 post 90, økes med 200 mill. kroner, til 250 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Statskog SF sitt oppkjøp av Orklas skoger, Prop. 11 S (2010–2011), jf. Innst. 153 S (2010–2011). Disse medlemmer stilte seg kritiske til oppkjøpet og mener at det ikke er en statlig oppgave å eie skog. Disse medlemmer er av den formening at skog på private aktørers hender gir den beste skogforvaltning over tid.
Disse medlemmer forutsetter at statens eget selskap for forvaltning og drift av offentlig eid skog, Statskog SF, tar større ansvar i forbindelse med forsknings- og utviklingstiltak i skognæringen.
Disse medlemmer viser til at en samlet komite forutsatte at Statskog SF igangsatte arronderingssalg av eksisterende skogeiendommer etter oppkjøpet av Borregaard skoger. Disse medlemmer viser til at Statskog SF opplyser at selskapet i perioden 2011–2017 vil gjennomføre et omfattende salg av spredte skogeiendommer. Ifølge Statskog SF sine nettsider er det per dags dato solgt 92 eiendommerpå til sammen om lag 130 000 daa.
Disse medlemmer er av den formening at arronderingssalget går for sakte og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i Statskog SF å pålegge selskapet å intensivere arronderingssalg av de skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier i dag.»
På posten bevilges renter på lånet som Statskog SF fikk i forbindelse med kjøpet av Orklas skogeiendommer i 2010. Som følge av økte låneavdrag, jf. omtale under kap. 4162 post 90, foreslås det at bevilgningen på kap. 5652 post 80, reduseres med 11,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Utbytte fra Statskog SF settes til 75 pst. av årsresultatet etter skatt, maksimalt tilsvarende bokført egenkapital multiplisert med statens innlånsrente. Foreløpig regnskap for 2012 viser at Statskog SFs resultat etter skatt er på 118 mill. kroner. 75 pst. av årsresultatet etter skatt utgjør 88,5 mill. kroner. Statens innlånsrente multiplisert med bokført egenkapital utgjør 28,7 mill. kroner.
Det foreslås at utbyttet fra Statskog SF på kap. 5652 post 85, reduseres med 1,3 mill. kroner, til 28,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.