Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

4.10 Fiskeri- og kystdepartementet

Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå sjømatindustriens rammevilkår. Arbeidet starter opp våren 2013 og skal ferdigstilles innen utgangen av 2014. Nofima AS skal fungere som sekretariat for utvalgsarbeidet. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1023 post 72, med 1 mill. kroner til dette arbeidet. For å dekke inn utgiftsøkningen foreslås det at kap. 1000 post 21, reduseres tilsvarende.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

På grunn av endringer i makrellens vandringsmønster forhandles det om en ny kvotefordeling mellom Norge og EU på den ene siden, og Island og Færøyene på den andre. Forhandlingene har pågått i flere år og er svært krevende. Det er behov for bedre dokumentasjon og kunnskap om endringer i vandringsmønster og forekomster av makrell i norske farvann. Økt kunnskap vil kunne være et viktig bidrag for å komme til enighet om ny kvotefordeling av makrell, og dermed sikre en bærekraftig forvaltning av makrellbestanden.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1020 post 1, med 7,9 mill. kroner til økt forskning på makrell.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen har satset kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder de siste årene. Dette medlem har ikke støttet regjeringens kartlegging av oljeforekomster utenfor Lofoten og Vesterålen, da disse områdene er noen av verdens viktigste gyteområder for en rekke fiskearter. Dette medlem støtter heller ikke det kartleggingsarbeidet som regjeringen legger opp til skal skje utenfor Jan Mayen og i Barentshavet i 2013. I stedet mener dette medlem at det er fornuftig å øke bevilgningene til havforskning. Avstanden mellom det som kreves av leveranser fra Havforskningsinstituttet og hva det er mulig å levere med dagens økonomiske rammer fra regjeringen er økende. Dette medlem mener at det er viktig å tette kunnskapshull når det gjelder oppdatering av forvaltningsplanene for Barentshavet og Norskehavet i 2013 og 2014, og økt kunnskap om marginale bestander som er viktige i økosystemet.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til ressursforskning gjennom Havforskningsinstituttet med 10 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 17,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1020

Havforskningsinstituttet

1

Driftsutgifter, forhøyes med

17 900 000

fra kr 343 760 000 til kr 361 660 000»

Ny sentral særavtale om godtgjørelse mv. på tokt innebærer økte utgifter til Havforskningsinstituttets toktvirksomhet. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1020 post 21, med 2,7 mill. kroner, samtidig som inntektsbevilgningen på kap. 4020 post 3, økes tilsvarende.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Bevilgningen på kap. 4020 post 3, foreslås økt med 2,7 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1020 post 21.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Nofima AS er et næringsrettet forskningsselskap som ble etablert i 2007. Selskapet er en sammenslåing av en rekke forskningsinstitutter. Fiskeri- og kystdepartementet forvalter statens eierandeler i Nofima AS (56,8 pst.) i samråd med Landbruks- og matdepartementet og Kunnskapsdepartementet. De øvrige eierne er Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning med 33,2 pst. og Akvainvest Møre og Romsdal med 10 pst.

Nofima har i stor grad klart å skape et robust, tverrfaglig forskningsmiljø, med god vitenskapelig profil. Den økonomiske utviklingen i selskapet har imidlertid ikke vært tilfredsstillende. En særlig utfordring har vært driften av havbruksstasjonene på Sunndalsøra og Averøy. Styret i Nofima har nylig besluttet å nedskrive verdien av stasjonene i regnskapet for 2012. Styret har bedt om statlig driftsstøtte for å kunne fortsette driften av havbruksstasjonene. Styret har i tillegg bedt staten og de øvrige eierne om å bidra med ny egenkapital i selskapet.

Staten ved Fiskeri- og kystdepartementet har innhentet ekstern konsulent til å bistå i vurderingen av styrets anmodning om økt egenkapital. Det er først og fremst tydelig at det må etableres en bærekraftig driftsmodell for havbruksstasjonene. Fiskeri- og kystdepartementet vil sammen med de øvrige eierne og selskapet gå gjennom driften, organiseringen og finansieringen av Nofima. For å sørge for at Nofima har handlingsrom i 2013 til å videreføre dagens drift, vurderes det som nødvendig å bidra med en ekstraordinær driftsstøtte på inntil 20 mill. kroner.

I 2012 har for øvrig Forskningsrådet, på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet og Kunnskapsdepartementet, gjennomført en kartlegging av eksisterende infrastruktur som benyttes til havbruksforskning. Kartleggingen viser at det er ulikheter i både driftsmodeller og finansieringsmodeller. Fiskeri- og kystdepartementet vil i første omgang gjennomgå havbruksstasjonene som i dag benyttes av Nofima og Havforskningsinstituttet.

For å dekke utgifter til Nofimas arbeid med NOU om sjømatindustrien foreslås det videre at bevilgningen på kap. 1023 post 72, økes med 1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1000 post 21.

Det fremmes på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen på kap. 1023 post 72, med totalt 21 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at regjeringen foreslår å gi NOFIMA ekstrabevilgning på 20 mill. kroner for å dekke opp underskudd på NOFIMAs forskningsanlegg. Disse medlemmer kan ikke oppfatte dette som annet enn å være konkurransevridende. Disse medlemmer er kjent med at andre institutter drifter sine forskningsfasiliteter ut fra forretningsmessige prinsipper, i hovedsak finansiert med konkurransebaserte oppdragsbevilgninger. Noen av disse anleggene må etter disse medlemmers oppfatning være å betrakte som av like stor nasjonal betydning som NOFIMAs anlegg. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen legger til grunn at «det må etableres en bærekraftig driftsmodell for havbruksstasjonene» og at Fiskeri- og kystdepartementet vil «gå gjennom driften, organisering og finansiering av Nofima». Disse medlemmer slutter seg til at gjennomgang av NOFIMAs virksomhet er nødvendig, og mener at en slik vurdering også bør inneholde en vurdering av hvorvidt det ville være formålstjenlig å dele NOFIMA opp i blå og industriell sektor i et institutt og grønn sektor i et annet. Disse medlemmer legger også til grunn at denne gjennomgangen og omorganiseringen vil kunne finne sted med en slik progresjon at det ikke blir behov for ytterligere ekstraordinære overføringer til NOFIMA.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at forskning og utvikling, ikke minst den næringsrettede, er sentrale virkemidler for å forbedre konkurransekraft og innovasjonskraft i norsk næringsliv. Disse medlemmer vil understreke at Nofima representerer et meget godt faglig, næringsrettet forskningsmiljø, noe som er viktig for et fremtidsrettet næringsliv, ikke minst innen akvakultur hvor Nofima har høy kompetanse. Disse medlemmer viser til at de økonomiske resultater for Nofima i lang tid har vært svake, noe som har sin bakgrunn i en uavklart situasjon både når det gjelder selskapets egenkapitaloppbygging, deres driftsmodell og innretningen, størrelsen og lokaliseringen av selskapets infrastruktur. Disse medlemmer støtter derfor bevilgningen i RNB 2013 om en ekstraordinær driftsstøtte, men mener også at arbeidet med å skape en permanent bærekraftig økonomisk situasjon for selskapet nå må intensiveres, slik at det blir mer forutsigbare vilkår for selskapet viktige forskningsvirksomhet.

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til at tilskudd til næringstiltak i fiskeriene går til garantilott, føringstilskudd, tilskudd til mottaksstasjoner, tilskudd til selfangsten og tilskudd til opprydding av tapte fiskeredskaper. Regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner til dette i 2013, samme beløp som i 2012 og noe som er en reduksjon i bevilgningene sammenlignet med tidligere år.

Dette medlem mener at satsing på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner er avgjørende for å opprettholde en differensiert flåtestruktur. Uten dette vil det mange steder være umulig å være bosatt for yrkesfiskere med små båter, og det vil igjen føre til at verdifulle fiskeressurser ikke blir utnyttet. Vi har i mange år sett en utvikling med nedleggelse av stadig flere fiskeindustribedrifter og denne trenden frykter dette medlem vil fortsette. For å snu denne utviklingen er både føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner særdeles viktig.

Dette medlem viser til at regjeringens politikk heller ikke på dette området er i tråd med løftene som er gitt velgerne, jf. Soria Moria II-erklæringen, hvor det bl.a. står at regjeringen vil:

«sikre en desentralisert mottaksstruktur gjennom avsetning til førings-ordninger og mottaksstasjoner der det ikke er andre alternativer for levering.»

Dette medlem foreslår derfor at bevilgningene til «Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene» økes med 15 mill. kroner.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1050

Diverse fiskeriformål

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres, forhøyes med

15 000 000

fra kr 50 000 000 til kr 65 000 000»

I 2011 ble det avdekket et omfattende underslag i Kystverket. Det er anslått at underslaget har medført et tap på om lag 19 mill. kroner innenfor Kystverkets midler til navigasjonsinnretninger. Så langt er om lag 2,5 mill. kroner betalt tilbake. Videre arbeides det med å selge en eiendom i Thailand. Det foreslås at de tilbakebetalte midlene disponeres av Kystverket for å dekke utgifter til inndrivelse av krav mv. samt for å redusere tapet som skyldes underslaget.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1062 post 1, økes med 2,5 mill. kroner, samtidig som inntektsbevilgningen på kap. 4062 post 2, økes tilsvarende.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

På kap. 1062 post 21, er det fra 2012 til 2013 overført 35 mill. kroner som har sammenheng med tidligere feilposteringer av utgifter til håndteringen av krysseren «Murmansk». Det foreslås at 22 mill. kroner på post 21 benyttes til å dekke merutgifter til håndtering av miljøavfall og fjerning av sprengstoff fra vraket «Murmansk». Det fremmes videre forslag om at posten får tilføyd stikkordet «kan nyttes under post 1» i 2013, jf. forslag til romertallsvedtak. På den måten kan de resterende 13 mill. kroner benyttes til formål på kap. 1062 post 1, der midlene egentlig skulle ha vært postert.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XII.

Komiteens medlem fra Venstre peker på at oljevernberedskapen har sviktet ved flere anledninger, og at sammenlignbare land har en oljevernberedskap med raskere responstid enn vi har i Norge. Dette medlem foreslår derfor å styrke oljevernberedskapen med 25 mill. kroner til innkjøp av bedre utstyr og kompetanseheving.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1062

Kystverket

21

Spesielle driftsutgifter, forhøyes med

25 000 000

fra kr 60 800 000 til kr 85 800 000»

Kystverket har inngått en avtale med Statens kartverk om å investere i en båt til kartmåling. Båten skal leies av Kartverket og brukes i forbindelse med utbygginger i havner og farleder. Investeringen vil gi Kystverket bedre tilgang på måletjenester og effektivisere utbyggingsprosjekter. Investeringen dekkes innenfor den avsatte rammen til fiskerihavner og farleder, men må føres på kap. 1062 post 45. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 1062 post 30, med 13 mill. kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 1062 post 45.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Det vises til omtale under kap. 1062 post 30. Bevilgningen på kap. 1062 post 45, foreslås økt med 13 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den imponerende innsatsen Redningsselskapet yter i svært mange havarier og motorstanstilfeller langs kysten. Redningsskøytene befinner seg langs hele kysten og bidrar til å styrke beredskapen i samfunnet vårt. Disse medlemmer ønsker å øke bevilgningene til Redningsselskapet for å skape mer trygghet langs Norges langstrakte kyst.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1062

Kystverket

70

Tilskudd Redningsselskapet, forhøyes med

10 000 000

fra kr 56 200 000 til kr 66 200 000»

Bevilgningen på kap. 4062 post 2, foreslås økt med 2,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1062 post 1.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Ved en feil er det i 2012 ført utbetalinger på til sammen 3,2 mill. kroner på kap. 2415 post 75, som skulle ha vært ført på kap. 1023 post 70. Dette har medført at det har blitt overført et for stort beløp på kap. 1023 post 70, og et for lite beløp på kap. 2415 post 75. Det bes derfor om samtykke til at Finansdepartementet i bevilgningsregnskapet for 2013 justerer ned overført bevilgning fra 2012 med 3,2 mill. kroner for kap. 1023 post 70, og opp med 3,2 mill. kroner for kap. 2415 post 75, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVIII.

Regjeringen har besluttet å legge ned det sivile, bakkebaserte navigasjonssystemet Loran-C med virkning fra og med 1. januar 2016. Dette innebærer at de fire norske Loran C-stasjonene på Værlandet, Jan Mayen, Bø i Vesterålen og Berlevåg avvikles fra denne dato.

Bakgrunnen for beslutningen er i hovedsak at systemet har svært få brukere. Satellitt-navigasjonssystemer, primært GPS, har overtatt posisjonen som de mest sentrale hjelpemidlene for navigasjon. Videre er systemet teknisk utdatert og har behov for kostbare oppgraderinger for å kunne driftes videre.

Regjeringen vil opprettholde norsk tilstedeværelse på Jan Mayen. Det vil bli gitt en mer utfyllende redegjørelse om saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2014.

Komiteen tar omtalen til orientering.

Det er gjort nye undersøkelser av mengden forurensede masser og behovet for mudring i prosjektet for utbedring av Borg havn. I tillegg er det gjennomført en ny usikkerhetsanalyse. Det nye, foreløpige kostnadsanslaget er på 330 mill. kroner, 70 mill. kroner høyere enn tidligere kostnadsanslag. Det tas sikte på å fastsette ny kostnadsramme for prosjektet i forbindelse med utrykt vedlegg til Prop. 1 S (2013–2014) for Fiskeri- og kystdepartementet.

Komiteen tar omtalen til orientering.