4.1.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

4.1.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Ved opprettelsen av en toll- og sambandsstilling ved ambassaden i Madrid og en spesialutsending fra Finansdepartementet til ambassaden i Washington, ble det rammeoverført midler til Utenriksdepartementet fra Finansdepartementet til dekking av lønns- og driftsutgifter i tilknytning til stillingene.

Det er besluttet at stillingene skal inndras fra hhv. 1. august og 1. september 2013, og det foreslås derfor å tilbakeføre midler til Finansdepartementet, jf. omtale under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten og kap. 1600 Finansdepartementet.

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 1,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.1.1.2 Post 71 Diverse tilskudd

Komiteens medlem fra Venstre viser til at romfolket er Europas største minoritet og en utsatt gruppe på mange områder. Svært mange lever under vanskelige økonomiske og sosiale kår. Romfolk er også utsatt for intoleranse, diskriminering og utestengelse fra samfunnet. Denne situasjonen representerer felles europeiske utfordringer som krever samordnet innsats og nasjonale krafttak, og hvor Norge bør bidra.

Dette medlem viser til at Norge bidrar for avhjelpe situasjonen for denne gruppen gjennom EØS-midlene, men at det utenom dette bør gis direkte tilskudd til organisasjoner – som for eksempel Frelsesarmeen – som står klare med prosjekter for å hjelpe. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 10 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.1.2 Kap. 117 EØS-finansieringsordningen

Komiteen viser til at mange romfolk i Sentral- og Øst-Europa er blant Europas fattigste mennesker, med generelt lav skole- og yrkesdeltakelse og ofte en prekær bosituasjon. Viktige årsaker er diskriminering i skole og arbeidsliv og mangelfullt velferdstilbud fra myndighetenes side. Noen av romminoritetenes tradisjoner kan også gi uregelmessig skolegang. Veien ut av fattigdom på sikt er skole og fast arbeid.

Komiteen viser til at EØS-midlene har som formål å bidra til sosial utjevning i Europa. I avtaleperioden som startet i 2009, er det avtalt at Norge fram mot 2016 skal utbetale i alt om lag 300 mill. kroner fra EØS-midlene til ulike tiltak som er rettet mot rombefolkningen i ti av mottakerlandene i sentral- og Sør-Europa. To av landene, Romania og Bulgaria, vil motta 205 mill. kroner. For Bulgarias del betyr det at 10 pst. av EØS-midlene knyttes til relevante tiltak for romfolket.

Komiteen viser videre til utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker, holdt i Stortinget 14. mai 2013, hvor utenriksministeren ga utdypende informasjon om regjeringens arbeid for romfolk ute i Europa gjennom EØS-midler og i Europarådet. Når det gjelder EØS-midlene, opplyste utenriksministeren da:

«Vi skal også ta initiativ til en dialog med EU og aktuelle mottakerland om muligheten for å bruke eventuelle ubrukte EØS-midler i inneværende periode til økt innsats for romfolket.»

Komiteen er positiv til at regjeringen vil ta initiativ til en dialog med EU og aktuelle mottakerland om bruken av eventuelle ubrukte EØS-midler i inneværende periode med sikte på økt innsats for romfolket. Komiteen viser til at det kan være aktuelt med ulike typer tiltak med sikte på økt sysselsetting, økt skoledeltakelse og bedrede sosiale kår, som bedret bosituasjon og helsetilbud. Komiteen vil se positivt på at regjeringen i samarbeidet med mottakerlandene søker å øke programandelen som går til å bedre romfolks situasjon i Sentral- og Øst-Europa i de kommende årene. Komiteen vil fremheve at frivillige organisasjoner kan være en egnet aktør i gjennomføringen av mange av disse tiltakene. Norske organisasjoner har en mulighet til å bidra dersom de samarbeider med, og søker gjennom, organisasjoner i mottakerlandene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at romfolkets situasjon i Sentral- og Øst-Europa har vært tilnærmet uendret gjennom årtier. Folkegruppen har en lav skole- og yrkesdeltakelse og deres situasjon har ikke endret seg nevneverdig på tross av økende bistand gjennom EØS-midler.

Disse medlemmer viser til at Norge totalt har betalt rundt 23 mrd. kroner i EØS-midler i perioden 2004–2014. Midlene går til fattige EU-land med det formål å bidra til sosial utjevning i mottakerlandene. Det er etter disse medlemmers syn grunnlag for å stille spørsmål ved oppnådd effekt og resultat rettet mot de bidrag som er gått til å bedre romfolkets situasjon. Disse medlemmer mener at midlene i langt større grad må prioriteres til helse-, skole- og arbeidstilbud. Videre er det etter disse medlemmers syn avgjørende å sikre bedre kontroll og oppfølging av prosjekter og midler som kanaliseres til denne gruppen. Rapporter tyder på at andelen av EØS-midler som går til miljøtiltak, er langt større enn tiltak rettet inn mot å bedre levekårene for utsatte grupper i mottakerlandene. Disse medlemmer mener at dette er en feil prioritering og bruk av midlene.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er behov for målrettede økonomiske bidrag til frivillige og ideelle organisasjoner utover det som EØS-finansieringsordningene åpner for og viser i så måte til forslag om å bevilge 10 mill. kroner til dette, jf. omtale og forslag til kap. 100 post 71 over.

4.1.3 Kap. 118 Nordområdetiltak mv.

4.1.3.1 Post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv.

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen, post 1 Driftsutgifter. Som delvis inndekking for utgiftene til etablering av Sivilombudsmannen som nasjonal forebyggende mekanisme, foreslås det at bevilgningen på kap. 118 post 71 reduseres med 0,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at problemene i eurosonen har bidratt til en alarmerende økning av arbeidsledigheten i en del land i Europa, spesielt blant ungdom. Dette skaper ekstra utfordringer i arbeidet for sosial inkludering av enkelte vanskeligstilte grupper, herunder minoriteter med romfolksbakgrunn. Dette medlem viser til at en gjennomgående utfordring i arbeidet for varig å bedre romfolks levekår er å sikre den oppvoksende generasjon utdanning og kompetanse, slik at de kan oppnå fast arbeid og inntekt. For å lykkes må hjemlandets myndigheter bedre skoletilbudet og styrke arbeidet for sosial inkludering, samtidig som foreldregenerasjonen må bidra til at barna får fullføre skolegangen. Dette medlem konstaterer at en slik strategi kan gi gode resultater for det store flertall av romfolksfamilier. Barn i familier som fortsetter med omreisende tigging kan bli tapere, fordi foreldrenes reising medfører at barna stadig blir revet ut av nærmiljøet og skolegangen.

Dette medlem mener at den mest effektive strategien for å hjelpe folk ut av fattigdom og et liv med uverdig tigging er å hjelpe familiene til sosial inkludering, utdanning og arbeid på hjemstedet. Dette medlem anser de eksisterende europeiske samarbeidstiltak overfor rom-minoriteter som positive, men utilstrekkelige. På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå at det opprettes et nytt norsk bistandsprogram for å fremme utdanning, sysselsetting og sosial inkludering av vanskeligstilte rom-minoriteter i EØS-land, med hovedvekt på Romania og Bulgaria. Intensjonen er at programmet kan fases ut så snart andre europeiske samarbeidsprogrammer og nasjonale programmer for rom-minoriteter er bedre utbygd. Dette medlem legger til grunn at norske frivillige organisasjoner med dokumentert erfaring med planlegging, gjennomføring, revisjon og kontroll av bistandsprosjekter i utlandet skal kunne søke om midler. Dette medlem forutsetter at Utenriksdepartementet utarbeider det nødvendige regelverk for forvaltningen av den nye støtteordningen i tråd med erfaringene fra andre bistandsprogrammer overfor land i Sentral- og Øst-Europa.

Dette medlem foreslår å øke posten med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 49,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.1.4 Kap. 150 Bistand til Afrika

4.1.4.1 Post 78 Regionbevilgning for Afrika

Sammendrag

Det foreslås å omdisponere 18 mill. kroner fra kap. 150 post 78 til kap. 161 postene 75 og 95. Omdisponeringen gjelder investering i et lokalt investeringsselskap i Sør-Sudan. Midlene skal kanaliseres gjennom Norfund, og bør derfor bevilges på de postene som er definert for Norfunds virksomhet.

Som inndekking for andre forslag om bevilgningsøkninger under programområde 03 foreslås det at bevilgningen på kap. 150 post 78 reduseres med 43 mill. kroner. Reduksjonen av bevilgningen vil ikke ha betydelige konsekvenser for gjennomføring av planlagte tiltak, men kan innebære at enkelte tiltak blir forskjøvet.

Samlet foreslås det at bevilgningen på kap. 150 post 78 reduseres med 61 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen foreslår at bevilgningen reelt reduseres med 43 mill. kroner, og at dette medfører at planlagte tiltak blir forskjøvet. Disse medlemmer støtter ikke en slik reduksjon, og vil prioritere norsk utviklingshjelp til Afrika som del av en geografisk og tematisk konsentrasjon som vil effektivisere og fokusere norsk utviklingspolitikk. Afrika er et kontinent med enormt potensial, men også dyp fattigdom, og bør, etter disse medlemmer oppfatning være hovedsatsingsområdet for norsk bilateral bistand.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag på denne posten. Økningen øremerkes tiltak til utdanning, særlig for jenter, og sivilsamfunn.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 11 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.1.5 Kap 151 Bistand til Asia

4.1.5.1 Post 72 Bistand til Afghanistan og Pakistan

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen på kap. 151 post 72 reduseres med 20 mill. kroner, som inndekking for andre forslag om bevilgningsøkninger under programområde 03. Reduksjonen vil ikke berøre inngåtte avtaler om støtte til Afghanistan.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.1.5.2 Post 78 Regionbevilgning for Asia

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 10 mill. kroner, som inndekking for andre forslag om bevilgningsøkninger under programområde 03. Reduksjonen av bevilgningen vil ikke ha betydelige konsekvenser for gjennomføring av planlagte tiltak, men kan innebære at enkelte tiltak blir forskjøvet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å redusere bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener utviklingslandene må gis mulighet til økonomisk utvikling. De må derfor få adgang til å eksportere sine varer til Norge uhindret av restriksjoner, kvoter, toll og avgifter. Disse medlemmer ønsker ikke en utviklingspolitikk som går ut på å bygge ut et produksjonsapparat i fattige land, for deretter å begrense vareflyten fra de samme landene. Disse medlemmer mener staten bør legge til rette for at norsk næringsliv kan etablere seg i fattige land. Det er gjennom utvidet handel med de fattige landene vi kan gi våre beste bidrag.

Disse medlemmer viser til at erfaringene med Norges bistandspolitikk viser at bistanden ikke har gitt de ønskede resultater. Land som har mottatt mest norsk bistand, er blitt helt avhengige av bistanden, og bistanden har bremset nødvendige økonomiske og demokratiske reformer i utviklingsland. Forskning indikerer at utenlandske bistandspenger kan forsterke korrupsjonen i fattige land, siden det blir mer lønnsomt å arbeide for å få mer bistand enn å skape egne verdier.

Så lenge det ikke er mulig å få flertall for å begrense den statlige bistanden, vil disse medlemmer arbeide for at den bistanden som gis, skal få størst mulig effekt. Disse medlemmer viser til at dagens bistand ifølge økonomiske eksperter har liten eller ingen virkning i mottakerlandene fordi u-hjelpen gis til de landene som har den dårligste økonomiske politikken. Disse medlemmer mener bistand bør kanaliseres til de landene som arbeider aktivt for å åpne for frihandel, opphever prisreguleringer og er villige til å balansere sine offentlige budsjetter. Bistanden bør også konsentreres tematisk og geografisk slik at man kan forvalte den godt. Det er blant annet viktig å stimulere til en effektiv jordbruksproduksjon, slik at sult kan forhindres og tørkekatastrofer kan forebygges.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en helhetlig norsk utviklingspolitikk hvor bistand kun skal utgjøre en del. Målet må være mest mulig utvikling, ikke nødvendigvis mest mulig bistand. Disse medlemmer mener at et fortsatt høyt bistandsnivå fra de rike landene er nødvendig for å kunne nå FNs tusenårsmål, men innenfor tradisjonell bistand ønsker Høyre et klarere tematisk og geografisk fokus og strengere krav til mottakerlandene når det kommer til utvikling innen demokrati, rettsstatsprinsipper og styresett. Særlig vil Høyre sette strenge krav til land som mottar norsk budsjettstøtte. Høyre vil konsentrere norsk bistand til Afrika, og noen særlig viktige temaområder som helse og utdanning. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere norsk bilateral støtte til Latin-Amerika og Asia, med unntak av Afghanistan.

4.1.6 Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika

4.1.6.1 Post 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å redusere posten med 74 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, som tilsvarer en reduksjon på 74 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under kap. 151 post 78 over.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i flere år har foreslått å avvikle norsk bistand til stater i Latin-Amerika, som del av en geografisk og tematisk konsentrasjon for å effektivisere og fokusere norsk utviklingspolitikk. Disse medlemmer er kjent med at det allerede er inngått bindende avtaler for et betydelig beløp over budsjettposten for 2013.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre tidligere har foreslått å vri store deler av bistanden fra Latin-Amerika til Afrika. Dette medlem mener at regjeringens satsing på bistand til Latin-Amerika langt på vei er ideologisk begrunnet. Denne satsingen bidrar etter dette medlems mening til å svekke fattigdomsorienteringen i bistanden, da de fleste landene i regionen er mellominntektsland.

Dette medlem viser til at det per 14. mai d.å er inngått bindende avtaler for ca. 132 mill. kroner av en samlet bevilgning på ca. 206 mill. kroner. Dette medlem ønsker på denne bakgrunnen å redusere bevilgningen i tråd med så langt gjenstående midler på posten, og heller omdisponere bevilgningen for å opprettholde nivået på klima- og skogsatsingen, jf. omtale under kap. 166 post 73.

Dette medlem foreslår dermed å redusere posten med samlet 70 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 70 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.1.7 Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling

4.1.7.1 Post 73 Kultur, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine alternative budsjett for 2013, og viderefører i dette budsjettforslaget sine prioriteringer derfra. Disse medlemmer anser at deler av norsk bistandsinnsats er lite målrettet og ikke på en optimal måte bidrar til varig å skape utvikling og redusere fattigdom, og velger derfor å nedprioritere enkelte slike innsatsområder.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.1.8 Kap. 161 Næringsutvikling

4.1.8.1 Post 75 Norfund – tapsavsetting

4.1.8.2 Post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag

Det vises til forslag om omdisponering av 18 mill. kroner fra kap. 150 post 78. Det foreslås at bevilgningene til Norfund økes med tilsvarende beløp, fordelt med 4,5 mill. kroner på post 75 og 13,5 mill. kroner på post 95. Omdisponeringen gjelder investering i et lokalt investeringsselskap i Sør-Sudan. Midlene skal kanaliseres gjennom Norfund, og bør derfor bevilges på de postene som er definert for Norfunds virksomhet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.1.9 Kap. 162 Overgangsbistand (gap)

4.1.9.1 Post 70 Overgangsbistand (gap)

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 20 mill. kroner, som inndekking for andre forslag om bevilgningsøkninger under programområde 03. Reduksjonen av bevilgningen vil ikke ha betydelige konsekvenser for gjennomføring av planlagte tiltak, men kan innebære at enkelte tiltak blir forskjøvet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.1.10 Kap. 164 Fred, forsoning og demokratitiltak

4.1.10.1 Post 70 Fred og forsoning

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 30 mill. kroner, som inndekking for andre forslag om bevilgningsøkninger under programområde 03. Reduksjonen av bevilgningen vil ikke ha betydelige konsekvenser for gjennomføring av planlagte tiltak, men kan medføre at enkelte tiltak blir forskjøvet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad under kap. 160 post 73.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 45 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.1.10.2 Post 71 ODA-godkjente land på Balkan

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 10 mill. kroner, som inndekking for andre forslag om bevilgningsøkninger under programområde 03. Reduksjonen av bevilgningen vil ikke ha betydelige konsekvenser for gjennomføring av planlagte tiltak, men kan medføre at enkelte tiltak blir forskjøvet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.1.10.3 Post 72 Utvikling og nedrustning

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 40 mill. kroner, som inndekking for andre forslag om bevilgningsøkninger under programområde 03. Reduksjonen av bevilgningen vil ikke ha betydelige konsekvenser for gjennomføring av planlagte tiltak, men kan medføre at enkelte tiltak blir forskjøvet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.1.10.4 Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 11 mill. kroner, som inndekking for andre forslag om bevilgningsøkninger under programområde 03. Reduksjonen av bevilgningen vil ikke ha betydelige konsekvenser for gjennomføring av planlagte tiltak, men kan medføre at enkelte tiltak blir forskjøvet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.1.11 Kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv.

4.1.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Som følge av økende prosjektportefølje i Klima- og skogsatsingen, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013) for Utenriksdepartementet og overføring av forvaltningen av de hjemmestyrte klima- og skogtiltakene til Norad, er det behov for å styrke forvaltningskapasiteten i Norad, Miljøverndepartementet og Utenriksdepartementet, herunder berørte ambassader. Utgiftene til denne forvaltningen dekkes over bevilgningen på kap. 166 post 1.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 15 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 166 post 73 Klima- og skogsatsingen foreslås redusert tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.1.11.2 Post 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv.

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 2 mill. kroner, som inndekking for andre forslag om bevilgningsøkninger under programområde 03. Reduksjonen av bevilgningen vil ikke ha konsekvenser for gjennomføring av planlagte tiltak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.1.11.3 Post 73 Klima- og skogsatsingen

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med til sammen 84,9 mill. kroner. Av dette er 15 mill. kroner inndekking for tilsvarende økte utgifter til å styrke forvaltningskapasiteten i Klima- og skogprosjektet, jf. omtale under kap. 166, post 1. Resterende reduksjon på 69,9 mill. kroner gjelder inndekking for andre forslag om bevilgningsøkninger under programområde 03. Reduksjonen vil ikke ha betydelige konsekvenser for gjennomføring av planlagte tiltak. Dette har sammenheng med at det så vidt tidlig i budsjettåret ikke er inngått bindende avtaler for hele bevilgningen på posten.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at regjeringen foreslår en reduksjon på posten på 84,9 mill. kroner, og at 15 mill. kroner av disse omprioriteres for å styrke forvaltningskapasiteten i klima- og skogprosjektet. Disse medlemmer mener at en slik styrking av forvaltningen er nødvendig, og støtter denne.

Disse medlemmer mener likevel at regjeringens praksis over flere år har medført et uheldig avvik mellom budsjettår og utbetaling, noe som bør unngås. Disse medlemmer viser til at OECDs DAC-komité nylig la en slik tilnærming til grunn i sin vurdering av norsk bistand, noe som også medfører at Norge for 2011 og 2012 ikke oppfyller regjeringens mål om 1 pst. av BNI til bistand. Disse medlemmer har i den forbindelse merket seg at regjeringen skriver at det så langt i budsjettåret ikke er inngått bindende avtaler for hele bevilgningen på posten.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 134,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regnskogsatsingen kom inn som en del av klimaforliket i 2008 etter initiativ for Høyre, og vil uttrykke sin støtte til programmet.

Komiteens medlem fra Venstre er uenig i regjeringens forslag til reduksjon i klima- og skogsatsingen, samt begrunnelsen for dette. Dette medlem viser til nærmere omtale under kap. 153 post 78 om forslag om å omfordele 70 mill. kroner fra Latin-Amerika-bistand til å opprettholde den planlagte aktivitet knyttet til klima- og skogsatsingen i bistandssammenheng.

Dette medlem foreslår dermed å øke posten med samlet 70 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 14,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.1.11.4 Post 74 Fornybar energi

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 30 mill. kroner. Reduksjonen har sammenheng med forsinkelser i utbetalingene til enkelte prosjekter for ren energi.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.1.12 Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

4.1.12.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

I henhold til retningslinjene til OECDs Development Assistance Committee (DAC) kan enkelte flyktningtiltak i Norge klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Dette gjelder deler av utgiftene til tiltak som bevilges over budsjettene til Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Disse utgiftene refunderes over Utenriksdepartementets kap. 167 post 21 og motsvares av tilsvarende inntektsbevilgninger under ovennevnte departementer.

Utgiftene til flyktningtiltak i Norge som er godkjent som offisiell bistand (ODA), anslås netto å øke med 188,9 mill. kroner, til 1 459,6 mill. kroner. Det vises til omtale under Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. De økte utgiftene på kap. 167 post 21 foreslås dekket gjennom omdisponeringer innenfor uendret bistandsbudsjett. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 188,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad under kap. 490 post 21.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 53,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 135,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.1.13 Kap. 170 FN-organisasjoner mv.

4.1.13.1 Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det i langt større grad enn i dag må sikres at norsk støtte til multilaterale organisasjoner brukes effektivt og støtter opp under norske prioriteringer og mål for utviklingspolitikken. Det er behov for systematisk oppfølging av evalueringer av FN-organisasjonenes innsats, med omprioriteringer og klare budsjettmessige konsekvenser for de organisasjonene som vurderes som lite effektive og målbevisste. Disse medlemmer mener at slike evalueringer, med påfølgende vridninger av støtte, bør gjøres i tett samarbeid med andre donorland for å skape størst mulig effekt og påvirkningskraft. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere norske overføringer til enkelte FN-organisasjoner og vri midler til kanaler som både leverer resultater og som prioriterer i tråd med norske politiske mål.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.1.13.2 Post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad under kap. 170 post 70

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.1.13.3 Post 78 Andre FN-organisasjoner mv.

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 10 mill. kroner. Reduksjonen skyldes blant annet at flere av utbetalingene hittil i år er foretatt med en gunstigere valutakurs, enn det som var lagt til grunn for bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2012–2013).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad under kap. 170 post 70.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende endring:

4.1.14 Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

4.1.14.1 Post 70 Verdensbanken

Sammendrag

Utgiftene til enkelte tilskudd til Verdensbanken vil bli noe lavere enn budsjettert, som følge av gunstigere valutakurs enn det som var lagt til grunn for bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2012–2013).

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 9 mill. kroner, som inndekking for andre forslag om bevilgningsøkninger under programområde 03.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.1.14.2 Post 71 Regionale banker og fond

Sammendrag

Utgiftene i 2013 til tilskudd til Den afrikanske utviklingsbank (AfDB) blir 4 mill. kroner lavere enn forventet, i hovedsak som følge av gunstig valutakurs. Videre foreslås bevilgningen redusert som inndekking for andre forslag om bevilgningsøkninger under programområde 03.

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 19 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.1.14.3 Post 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 45 mill. kroner, som inndekking for andre forslag om bevilgningsøkninger under programområde 03. Reduksjonen av bevilgningen vil ikke ha betydelige konsekvenser for gjennomføring av planlagte tiltak, fordi bevilgningen for 2013 på nåværende tidspunkt ikke er fullt ut disponert.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.1.15 Kap. 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak

4.1.15.1 Post 70 Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan overføres

Sammendrag

I løpet av de siste årene har IMF solgt om lag 1/8-del av sin gullbeholdning. Inntektene fra salget tilhører medlemslandene og skal plasseres i et investeringsfond. Den årlige avkastningen fra fondet skal utgjøre medlemslandenes betaling for den generelle rådgivings- og overvåkningsvirksomheten til IMF. Den gunstige gullprisen har imidlertid ført til at de samlede inntektene ble høyere enn lagt til grunn. På bakgrunn av dette besluttet IMF-styret i februar 2012 å sette av 700 mill. SDR (Special Drawing Rights) av overskuddsinntektene fra salget til å finansiere rentesubsidier til IMFs låneordninger for lavinntektsland med betalingsbalanseproblemer.

Inntektene fra gullsalget er medlemslandenes felles eiendom. IMFs juridiske rammeverk forhindrer derfor en overføring av midler direkte til ordninger som er forbeholdt en avgrenset del av medlemskretsen. Som en pragmatisk løsning er det derfor lagt opp til at midlene utbetales til medlemslandene med en intensjon om at det enkelte land innbetaler et beløp tilsvarende deres andel, som subsidiemidler til IMFs låneordninger for lavinntektsland. Iverksettelsen av IMFs vedtak om utbetaling er imidlertid betinget av at medlemslandene samlet sett samtidig gir tilsagn om støtte til låneordningene for lavinntektsland tilsvarende minst 90 pst. av de samlede midlene.

Norges andel er 5,54 mill. SDR, tilsvarende om lag 50 mill. kroner. Norges andel inngår i Norges Banks valutareserver og ble tilbakeført til Norges Bank høsten 2012. Ved behandlingen av Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012 ga Stortinget sin tilslutning til at Utenriksdepartementet i 2012 kunne gi tilsagn til IMF om tilskudd på inntil 5,54 SDR til IMFs låneordninger for lavinntektsland.

I september 2012 besluttet IMFs styre at også resten av overskuddet fra gullsalget, 1,75 mrd. SDR tilsvarende om lag 15,8 mrd. kroner, skulle gå til IMFs låneordninger for lavinntektsland (del 2). Norges andel av dette er 13,84 mill. SDR, tilsvarende om lag 130 mill. kroner. Regjeringen foreslår at også disse midlene, i likhet med 5,54 mill. SDR fra del 1 av gullsalget, skal tilbakeføres til IMF, som tilskudd til låneordningene for lavinntektsland. Samlet legger regjeringen opp til å gi tilskudd på 19,38 mill. SDR, tilsvarende om lag 180 mill. kroner.

IMF-vedtaket i september innebærer også at midlene skal skytes inn i en ny fondsmekanisme for låneordningene for lavinntektsland. Dette fondet, som skal være selvdrivende etter de respektive innskuddene fra gullsalgsoverskuddet, skal sikre driften av låneordningene for lavinntektsland fram mot 2034. Det er avkastningen fra fondet som skal brukes til å subsidiere låneordningene for lavinntektsland.

Regjeringen har vært skeptisk til den fondsmodellen som nå er vedtatt. Norge var imidlertid i mindretall i valgkretsen da spørsmålet om finansieringsmodell ble behandlet i IMF. Selv om regjeringen har vært imot den fondsmodellen som ble valgt, er modellen vedtatt av IMFs styre, og Norge må innrette sin del av finansieringen etter dette.

Fondsmodellen som er vedtatt innebærer at tilskuddet som overføres til IMF i år ikke nødvendigvis vil bli brukt til bistandsformål i inneværende budsjettår. Overføringen krever således unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av gitte bevilgninger, jf. forslag til romertallsvedtak.

På grunnlag av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 172 post 70 med 180 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og X.

4.1.16 Andre saker

4.1.16.1 Rapportering av visse bistandsutbetalinger til OECD/DAC

Sammendrag

I Prop. 1 S (2012–2013) for Utenriksdepartementet ble Stortinget informert om dialogen med OECDs Development Assistance Committee (DAC), om rapporteringen av Norges bistand til Brasil gjennom Amazonasfondet som offisiell utviklingshjelp (ODA). Denne dialogen er avsluttet. OECD/DAC stiller ikke spørsmål ved om bidragene er å anse som offisiell utviklingshjelp (kan rapporteres som offisiell bistand), men har konkludert med at midlene først bør rapporteres til OECD/DAC når Brasil har tilgang til disse, og ikke når midlene, gjennom gjeldsbrevordningen, er overført til Utenriksdepartementets gjeldsbrevkonto i Norges Bank. Utenriksdepartementet vil innrette rapporteringen i tråd med dette.

Det er ønskelig at det i større grad enn i dag blir samsvar mellom tidspunktene tilskuddene til Amazonasfondet henholdsvis bevilges og utgiftsføres i statsregnskapet, og rapporteres som bistand til OECD/DAC. Utenriksdepartementet vurderer flere muligheter for å oppnå dette.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at en betydelig del av Norges klima- og skoginnsats går til å betale for redusert avskoging i utvalgte land. Flertallet viser videre til at det er et krav at midlene brukes på en måte som er god utviklingshjelp og kan rapporteres som offisiell utviklingshjelp i tråd med OECD/DACs regelverk.

Flertallet mener det er ønskelig at det i større grad enn i dag blir samsvar mellom tidspunktene tilskuddene til Amazonasfondet henholdsvis bevilges og utgiftsføres i statsregnskapet, og rapporteres som bistand til OECD/DAC. Flertallet viser til at Utenriksdepartementet vurderer flere muligheter for å oppnå dette.

Flertallet mener det representerer en utfordring når resultatene i form av redusert avskoging er gode og utløser store betalingsforpliktelser, mens utviklingen av gode prosjekter og forbruk av tilskuddene ikke går tilsvarende raskt. Det har i enkelte tilfeller tatt tid å utvikle gode utviklingsprosjekter i skoglandene. Dette gjør at behovet for tilskuddsmidler har vært mindre enn opprinnelig planlagt.

Flertallet er kjent med at dette er tilfellet for partnerskapet med Brasil. For å oppnå større grad av samsvar mellom tidspunktene tilskuddene til Amazonasfondet henholdsvis bevilges og utgiftsføres i statsregnskapet, og rapporteres som bistand til OECD/DAC, tilrår flertallet at Utenriksdepartementet vurderer å reforhandle avtalen med BNDES, slik at bidrag til Amazonasfondet kan utbetales når verifiserte resultater er oppnådd.

Flertallet mener en eventuell ny ordning for Brasil må utformes slik at muligheten til kontroll og oppfølging ikke svekkes. Videre bør det gjennom forhandlinger med BNDES oppnås en ordning som er utformet slik at midler som ikke er forpliktet til godkjente prosjekter innen en viss tidsperiode, tilbakeføres Norge.

For å gi Utenriksdepartementet mulighet til å utbetale tilskudd til BNDES under en ny/reforhandlet avtale, tilrår et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, at Utenriksdepartementet i 2013 får unntak fra stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskuddsmidler.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2013 kan fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 ved utbetaling av tilskudd til Brasils Amazonasfond (Fundo Amazonia) i henhold til avtale med den brasilianske utviklingsbanken (BNDES) som fondsforvalter.»

4.1.17 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

4.1.17.1 Midler til de palestinske selvstyremyndighetene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avdekkingen av pengestøtten fra palestinske selvstyremyndigheter til innsatte i israelske fengsler. Disse medlemmer viser til at utenriksministeren i et brev til Stortingets kontrollkomité bekrefter at størrelsen på støttebeløpet øker med lengden på straffen. For fanger med lengst soningstid ble støtten i 2010 tredoblet til rundt 19 200 kroner i måneden, noe som er flere ganger vanlig lønnsnivå for yrkesaktive. Ifølge palestinske selvstyremyndigheter er det rundt 70 fangefamilier som mottar et slikt «toppbidrag». Det finnes en egen støtteordning for personer som sitter fengslet etter dom i israelsk militærdomstol. Flere av dem er dømt for alvorlige terroranslag.

Disse medlemmer mener det er uakseptabelt om norske midler direkte eller indirekte går til pengestøtte til terrorister. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke bør slå seg til ro med de svar som så langt er gitt fra de palestinske selvstyremyndighetene og forventer at Norge selv aktivt søker å finne ut hvordan dette tilskuddssystemet fungerer.