Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til regjeringens fremlagte forslag til endringer i lov om folkebibliotek som er en oppfølging av St.meld. 23 (2008–2009) «Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid», der behovet for å utvikle mer robuste og omstillingsdyktige bibliotek som kan tilby alle innbyggere bedre bibliotektjenester, ble understreket. Komiteen har følgende merknader til de enkelte forslag i proposisjonen:

2.1 Formålsparagrafen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener de foreslåtte endringer av formålsparagrafen tydeliggjør de funksjoner og rammer som tilligger bibliotekene i den enkelte kommune. Flertallet slutter seg også til ønsket om å understreke bibliotekenes uavhengige rolle som arena for kunnskapsformidling. Flertallet slutter seg således til det fremlagte forslag til ny formålsparagraf.

2.2 Organisering og drift av kommunale bibliotektjenester

Komiteen er enig i at kommunene innenfor rammen av de oppgavene lovens formålsparagraf gir må ha størst mulig frihet til selv å organisere bibliotekvirksomheten. Komiteen mener det er viktig at forskjellige samarbeidskonstellasjoner prøves ut, og at de mulighetene ny teknologi gir kan utnyttes best mulig ut fra lokale forhold og tilpasninger. Komiteen støtter derfor forslaget om å fjerne kravet til eget unntak for forsøksvirksomhet. Dette må det være opp til den enkelte kommune fritt selv å sette i verk.

2.3 Kompetansekravet

Komiteen understreker viktigheten av å ha kompetent faglig ledelse av bibliotekene og mener det må arbeides videre for å styrke kompetansen særlig ved bibliotekene i små kommuner. Komiteen mener interkommunal samorganisering av bibliotektilbudet ofte kan være en god løsning. Komiteen mener imidlertid at hensynet til det kommunale selvstyret tilsier at dispensasjonsadgangen for faglig kvalifisert ledelse videreføres. Komiteen slutter seg således til regjeringens forslag på dette punktet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil bemerke at det at bibliotekene er i endring, også vil måtte reflekteres i den bibliotekfaglige utdannelsen. Flertallet er derfor enig med regjeringen om at det er mer enn én type utdannelse som vil kunne anses som «fagutdannelse» og som vil måtte reflekteres i regelverket. Flertallet vil videre gi regjeringen sin støtte i at det igangsettes et arbeid med å oppdatere forskrift om personale i folkebibliotek av 5. januar 1987 i kjølvannet av en lovendring, og at den må oppdateres slik at kompetansekravet bedre tilpasses dagens utdanningssystem, som er basert på sammensetning av fag heller enn et gitt studieløp.

2.4 Fylkesbibliotek – folkebibliotekloven kap. III

Komiteen støtter regjeringens intensjoner om å rendyrke fylkesbibliotekets rolle som regional utviklingsaktør på bibliotekområdet. Dette vil si at fylkesbiblioteket i tråd med signalene i bibliotekmeldingen kan avvikle fylkesbiblioteket i sin tradisjonelle form og heller legge vekt på utviklingsarbeid som kan bidra til å styrke folkebibliotekene og stimulere til samarbeid på tvers av kommunegrensene. Komiteen er enig i at historiske forhold som viser stor variasjon mellom fylkene, tilsier at fylkeskommunene gis stor frihet til selv å organisere arbeidet. Komiteen støtter i lys av dette den oppryddingen i regelverket som foreslås i proposisjonen.

2.5 Andre endringer

Komiteen viser til proposisjonen der en del mindre endringer og opprydding i eksisterende regelverk er foreslått. Komiteen støtter disse forslagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at det foreslås å endre bestemmelsen i folkebibliotekloven § 4 slik at kommunen stilles friere med hensyn til å fastsette bibliotekreglementet, og støtter dermed regjeringen i at det bør fremdeles være et krav at kommunen fastsetter reglement.

Flertallet støtter begrunnelsen for å fjerne folkebibliotekloven § 6 om samarbeid mellom folkebibliotek og de kommunale skolebibliotekene ved at kommunene bør ta ansvar for hensiktsmessig samarbeid internt i kommunen og at det er unødvendig å pålegge to enheter i samme organisasjon å samarbeide. Videre er flertallet enig med regjeringen som mener at det er hensiktsmessig at kommunen sørger for et samarbeid mellom folkebibliotek og skolebibliotek i den hensikt å sikre forsvarlige og gode bibliotektjenester i kommunen. Flertallet vil understreke betydningen av at det bør være opp til kommunen å optimalisere bruken av kommunens ressurser, ved å etablere et godt samarbeid mellom folkebibliotek og skolebibliotek.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er bekymret over at regjeringen foreslår å fjerne § 6 om samarbeid mellom folke- og skolebibliotek. Dette medlem mener det er viktig å koble den kompetansen som finnes i kommunen. Dette medlem vil derfor beholde gjeldende § 6 som sikrer folkebibliotekenes medansvar for utviklingen av skolebibliotekene i kommunene.

2.6 Utlån av e-bøker

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en annen utfordring som bokmarkedet står overfor i dag, er de mulighetene som ligger i teknologisk utvikling. Nettbokhandlere har allerede eksistert side om side med fysiske bokhandlere i mange år, og i tillegg vokser markedet for e-bøker. Disse blir også etterspurt i biblioteker, og det er derfor åpenbart at bokmarkedet står overfor utfordringer når det gjelder teknologien. Samtidig representerer disse utfordringene også vesentlige muligheter, og omsetning av bøker på Internett medfører et betydelig potensial når det gjelder å nå flere lesere. Disse medlemmer vil peke på at det må utvikles generelle retningslinjer for utlån av e-bøker, slik at disse likestilles med papirbøker også i bibliotekene. Dette innebærer at forståelsen av hva e-bøker er i henhold til § 19 i lov om opphavsrett til åndsverk må endres, slik at e-bøker blir å regne som fullverdig litteratur. At e-bøker i dag defineres under lovens unntak om maskinlesbart eksemplar av datamaskinprogram, er ikke i takt med utviklingen og alminnelig rettsoppfatning, og denne definisjonen må derfor rettes opp slik at også e-bøker kan komme inn under samme utlåns- og innkjøpsordninger som papirbøker.