1. Sammendrag
- 1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen
- 1.2 Formålsparagrafen
- 1.3 Organisering og drift av kommunale bibliotektjenester
- 1.4 Kompetansekravet
- 1.5 Fylkesbibliotek – folkebibliotekloven kap. III
- 1.6 Andre endringer
Kulturdepartementet legger med dette frem forslag til endringer i lov 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek.
Lovforslaget er en oppfølging av St.meld. nr. 23 (2008–2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid(bibliotekmeldingen).
I meldingen viser regjeringen til at det er behov for utvikling i biblioteksektoren mot mer robuste og omstillingsdyktige bibliotek, som kan tilby alle innbyggerne bedre bibliotektjenester. Det ble varslet at Kulturdepartementet ville vurdere endringer i folkebibliotekloven for å legge til rette for en slik utvikling.
Departementet foreslår en rekke endringer i loven. Formålsparagrafen foreslås justert, slik at bibliotekenes formidlingsansvar og møteplassfunksjon lovfestes. Folkebibliotekloven § 4 foreslås justert, slik at kommunenes frihet til å organisere sine bibliotektjenester på den mest hensiktsmessige måten tydeliggjøres. Bestemmelsen vil fortsatt fastslå at alle kommuner skal ha folkebibliotek. Det foreslås å beholde krav om at biblioteksjefen skal ha bibliotekfaglig kompetanse, og beholde adgangen til å gi fast dispensasjon fra kravet dersom det ikke har meldt seg kvalifisert fagutdannet søker. Videre foreslås det endringer i bestemmelsene om fylkesbibliotek, for bedre å legge til rette for en utvikling av fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør.
Det er også foretatt en oppdatering av lovteksten uten innholdsmessige endringer, med sikte på å forenkle regelverket. Det foreslås dessuten mindre språklige endringer i lovteksten.
Formålsbestemmelsen fungerer godt slik den er utformet i dag. Det er likevel hensiktsmessig å justere den slik at den også reflekterer bibliotekenes funksjon som møteplass og deres ansvar for aktiv formidling av kunnskap og kultur. Det foreslås videre å tydeliggjøre lovens teknologinøytralitet, slik at det klart fremgår at digitale medier skal være en del av det materialet som skal stilles til disposisjon ved et folkebibliotek.
Forslaget til endring i formålsparagrafen vil sikre at den skaper en tydelig ramme for hvilke funksjoner og bibliotektjenester innbyggerne i hver enkelt kommune kan forvente seg.
Den foreslåtte endringen sikrer at både den fysiske og digitale møteplassfunksjonen samt formidlingsansvar for alle typer medier, omfattes av loven ved at bestemmelsen holdes teknologinøytral.
Det er konsensus i høringen om at departementets forslag dekker de funksjoner og bibliotektjenester som det kan forventes ved et folkebibliotek.
Departementet foreslår at formålsparagrafen endres slik det er foreslått i høringsnotatet, og at det presiseres at folkebibliotekene skal være uavhengige arenaer for offentlig samtale og debatt.
Det er viktig at loven reflekterer at bibliotektjenester er et kommunalt ansvar. Den enkelte kommune må stå fritt til å organisere sine bibliotektjenester på den måten den selv finner mest hensiktsmessig. Kommunen kan ikke organisere seg bort fra at det er et kommunalt ansvar å sørge for at kommunenes innbyggere får et godt bibliotektilbud, som oppfyller de grunnleggende krav som oppstilles i loven.
Departementet foreslår å fjerne setningen i § 4 andre ledd: «Departementet kan gjøre unntak fra første ledd for forsøksvirksomhet». I de ti årene dette har vært en mulighet har det ikke kommet en eneste søknad om slikt unntak. Departementet mener derfor bestemmelsen er unødvendig.
Et av siktemålene med denne lovrevisjonen har vært å rydde opp i lovteksten. Lovteksten bør bare reflektere reelle plikter. Oppryddingen innebærer blant annet at departementet foreslår å fjerne bestemmelser i loven som har frivillig karakter. I henhold til folkebibliotekloven § 4 tredje ledd skal kommunen fastsette reglement for folkebiblioteket på grunnlag av veiledende retningslinjer som departementet gir for bibliotekdriften. Departementet foreslår å fjerne siste leddsetning om veiledende retningslinjer, da det er frivillig om kommunen ønsker å følge dem eller ikke. Det er viktig at det kommer tydelig frem av lovteksten at det både er en kommunal rettighet og plikt til å utarbeide og fastsette retningslinjer for egen bibliotekdrift, innenfor rammene av folkebibliotekloven.
Det er bred enighet om at bibliotekfaglig kompetanse i folkebibliotekene er grunnleggende for å sikre gode bibliotektjenester. Personalets kompetanse er den viktigste faktoren for å kunne tilby en kvalitetsmessig, forsvarlig bibliotektjeneste. Det er viktig å se kravet til kompetanse i sammenheng med lovens formålsparagraf. Muligheten til å utvikle biblioteket som kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena styrkes gjennom god bibliotekkompetanse på ledernivå i kommunen. I innspill, både i utarbeidelsen av høringsnotatet og i høringsrunden kommer det frem at en konsekvens av å fjerne kompetansekravet vil kunne være at bibliotek ikke innehar den nødvendige kompetanse til å utvikle bibliotektjenestene slik at de blir innovative og fremtidsrettede. I en digital utvikling mot et sømløst bibliotektilbud vil det fremdeles være viktig med god kompetanse både på informasjonssøk og organisering, samt annen kompetanse i utvikling av bibliotekets digitale tjenester.
I 1985 var det 183 kommuner (43 pst.) som hadde fagutdannet biblioteksjef. I dag har dette økt til 307 kommuner (71 pst.). Det er grunn til å tro at lovbestemmelsen har vært medvirkende til økningen.
Departementet ser behovet for at kommunene skal stå fritt til å organisere sine bibliotektjenester, men merker seg at en rekke små og store kommuner og fylkeskommuner mener det er riktig å videreføre et kompetansekrav knyttet til en biblioteksjefsstilling. Lovendringene vil etterfølges av en oppdatering av kvalifikasjonskravet i forskriften, noe som i praksis vil gjøre bestemmelsen mer fleksibel for kommunene, ved at det ikke vil være krav om et særskilt studieløp, men en sammensetning av relevante fag.
På bakgrunn av høringsrunden, mener departementet at det er riktig å holde på et kompetansekrav knyttet til biblioteksjefen ved folkebibliotekene. Departementet foreslår en videreføring av muligheten til å dispensere fra kompetansekravet på fast basis og at nærmere bestemmelser om dette fastsettes i forskrift. En mulighet til å søke om dispensasjon fra kompetansekravet vil ivareta små kommuners autonomi og selvstyre. Som alternativ til å søke om dispensasjon mener departementet at kommunene bør vurdere om kompetansekravet i stedet kan oppfylles ved samorganisering mellom kommuner eller ved å tilby aktuelle kandidater tilleggsutdannelse.
Det regionale mellomleddet er viktig for å få til en god forankring av den statlige bibliotekpolitikken. Stadig flere fylkesbibliotek tar en mer aktiv og offensiv rolle overfor folkebibliotekene i regionen.
Fylkesbibliotektjenestene i de 19 fylkene er organisert svært forskjellig og omfatter veldig ulike oppgaver.
Det er viktig at loven reflekterer de forskjellene som eksisterer i dag. Det har skjedd en utvikling i de fylkeskommunale bibliotektjenestene, og departementet mener det ikke vil være riktig å stoppe eller reversere denne utviklingen. Kravet bør derfor ikke være knyttet til organisatoriske forhold eller til en organisatorisk enhet, men til hvilke bibliotekoppgaver fylket skal ivareta. Fylkeskommunen må selv ta stilling til hva som er den beste organisatoriske løsningen.
Fylkesbiblioteket bør fortsatt ta ansvar for lånesamarbeidet gjennom sitt arbeid med samordning og utviklingsarbeid, dette innebærer blant annet å koordinere regionale transportordninger. Når det likevel ikke foreslås noen lovfesting av fylkeskommunens ansvar på dette området, kommer det av at den teknologiske utviklingen har ført til at de fleste folkebibliotek nå tar ansvar for sine egne fjernlån, og bestiller disse uten å gå veien om fylkesbiblioteket. I henhold til dagens retningslinjer har folkebibliotekene anledning til dette. På nasjonalt nivå vil dessuten Nasjonalbiblioteket ha ansvar for lånesamarbeidet gjennom videreutvikling av tjenestene fra Depotbiblioteket og nasjonalt biblioteksøk. Departementet foreslår å holde på en lovbestemmelse som sier at fylkeskommunen kan inngå avtaler om felles bibliotekdrift og lånesamarbeid med en eller flere kommuner, § 6 andre ledd. Dette skal dekke fylkeskommunens engasjement for lånesamarbeidet. Et velfungerende samarbeid forutsetter fellestenkning for eksempel om transportordninger, tekniske løsninger og samlingspleie. Begrepet lånesamarbeid er derfor mer dekkende enn «fjernlån» når det gjelder fylkesbibliotekenes aktivitet på området.
Dersom fylkeskommunen skal kunne yte god, relevant veiledning både til kommunene som bibliotekeiere og til folkebibliotek og skolebibliotek, er det viktig at fylkeskommunen har bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå. Det har ikke kommet merknader i høringsrunden som skulle tilsi at dette bør fjernes. Departementet foreslår å videreføre krav til kompetanse på ledernivå i fylkeskommunen, § 7.
Det er i dag lovfestet at fylkesbiblioteket skal stå ansvarlig for sin del av den felles plan for anskaffelse og oppbevaring av litteratur, jf. folkebibliotekloven § 9 første ledd. Bestemmelsen foreslås fjernet.
Bestemmelsen om at fylkeskommunen skal gi rådgivende uttalelser om fordeling av statlige midler i folkebibliotekloven § 11 første leddsetning, foreslås fjernet. Denne bestemmelsen er utdatert.
Som ledd i en opprydding i lovteksten er det foreslått å fjerne bestemmelser som har frivillig karakter, det vil si bestemmelser som viser til oppgaver som er frivillige, ikke obligatoriske. Det foreslås derfor å fjerne bestemmelsen om at fylkesbiblioteket kan drive direkte utlån fra bokbuss/bokbåt. Dette forslaget innebærer ingen innholdsmessig endring.
Bestemmelsen om at det skal være et organisert samarbeid mellom fylkesbiblioteket og fylkeskommunens skoleledelse foreslås fjernet. Det bør være opp til fylkeskommunen å utnytte sine ressurser på en best mulig måte ved å etablere godt samarbeid. Et slikt samarbeid må være grunnleggende for gode bibliotektjenester i fylket, og det bør være unødvendig å pålegge to enheter innenfor samme organisasjon å samarbeide. Dette blir ekstra tydelig når fylkesbiblioteket, som organisatorisk enhet, tas ut av lovteksten. Samtidig foreslås det at bestemmelsen om at «[s]amarbeidet mellom fylkesbiblioteket og de statlige skolemyndighetene i fylket skal sikres ved avtaler, slik at fylkesbibliotekets faglige kompetanse stilles til rådighet for skolemyndighetene» skal fjernes. Innholdsmessig ivaretas bestemmelsen i ny § 6, der det heter at fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og bibliotekutvikling.
Departementet foreslår å endre bestemmelsen i folkebibliotekloven § 2 slik at bibliotektjenester til pasienter ikke fremheves særskilt blant dem som har spesielle vansker med å bruke biblioteket.
Videre foreslås det å endre bestemmelsen i folkebibliotekloven § 4 slik at kommunen stilles friere med hensyn til å fastsette bibliotekreglementet.
Det foreslås også å endre folkebibliotekloven § 14 slik at det fremdeles fremgår hva som er statlige folkebibliotekoppgaver.
Begrunnelsen for å fjerne folkebibliotekloven § 6 om samarbeid mellom folkebibliotek og de kommunale skolebibliotekene, er at kommunene bør ta ansvar for hensiktsmessig samarbeid internt i kommunen og at det er unødvendig å pålegge to enheter i samme organisasjon å samarbeide. Departementet vil foreslå at kravet om at folkebibliotek skal samarbeide med skolebibliotek fjernes.
Bestemmelsen i nåværende § 6 andre ledd om at «[d]epartementet gir veiledende retningslinjer for slikt samarbeid» foreslås fjernet, da slike retningslinjer vil kunne gis uten at det følger av loven.