Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, vil vise til at regjeringen med denne proposisjonen legger fram en lov som i all hovedsak skal inneholde obligatoriske bestemmelser som skal omfatte alle norske utgivere og forhandlere av bøker i det norske bokmarkedet. Den vil omfatte omsetning av skjønnlitteratur, sakprosa, faglitteratur for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning, uansett publiseringsformat. Sentralt i bokloven er en lovfesting av obligatorisk plikt for leverandør av bøker til å fastsette bindende videresalgspriser (fastpris) på nye bøker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, registrerer at de aller fleste høringsinstansene er positive til innføring av boklov.

Komiteen understreker at norsk litteratur er helt avgjørende for utvikling og bevaring av det norske språket generelt og norsk skriftkultur spesielt – i begge målformer. En viktig litteraturpolitisk målsetning er kvalitet, bredde og tilgjengelighet. Det betyr at det fortsatt skal legges til rette for at befolkningen over hele landet skal få tilgang til et bredt utvalg av kvalitetslitteratur fra et mangfold forfattere, temaer og sjangre.

Komiteen viser til at de litteraturpolitiske virkemidlene omfatter både indirekte og direkte virkemidler, der fastpris og momsfritak for papirbøker er indirekte, mens innkjøpsordninger, produksjonsstøtte og stipend- og garantiinntekter for forfattere er direkte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at norsk litteraturpolitikk har vært en suksess. Innkjøpsordningen og bransjeavtalen har vært viktige; forfattere, forlag, biblioteker og bokhandlere har virket i en sammenheng.

Komiteen viser til at det i dag gis unntak fra konkurranseloven § 10 for samarbeid om omsetning av bøker. Dette unntaket gjelder til 31. desember 2014 og opphører etter dette dersom det ikke kan godtgjøres at unntaket fører til slike positive samfunnsmessige virkninger at det kan forsvare videreføring av unntaket.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Kulturdepartementet i proposisjonen viser til at Oslo Economics har vist at de litteraturpolitiske virkemidlene er effektive, både med hensyn til måloppnåelsen og administrasjonen av dem. På bakgrunn av dette, og fordi det store flertallet støtter innføringen av en boklov, er flertallet enig i at det kan legges til grunn at det oppnås slike positive samfunnsmessige virkninger at det kan forsvare særregulering for bokomsetning som går foran konkurranseloven § 10. Forslaget til boklov bygger på en avveining mellom konkurransehensyn og kulturpolitiske hensyn. Litteraturen er for viktig til å overlates til markedet alene. Fastprissystemet handler om å legge til rette for skriving og lesing av en mangfoldig norsk litteratur, og bevaring og videreutvikling av norsk språk.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at det gjennom en boklov sikres en langsiktighet i arbeidet for bredde, kvalitet og tilgjengelighet i norsk litteratur, som er hovedmålene for litteraturpolitikken. Loven vil komme både leserne og forfatterne over hele landet til gode, ved at det legges til rette for gode rammebetingelser for hele den litterære verdikjeden, med målsetting om at et bredt utvalg av litteraturen skal være tilgjengelig for folk der de bor – og at prisene skal være like over hele landet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil påpeke at forlagene gjennom fastprisordningen gis handlerom til kryssubsidiering slik at et økonomisk overskudd fra bestselgere kan finansiere bøker uten samme inntjeningsevne. Fastprisen øker evne og velvillighet til å utgi et bredt spekter av bøker, også titler som selger i små opplag. Fastprisen hindrer at man får et økt bestselgerfokus gjennom lave priser og massiv markedsføring av noen få titler.

Flertallet er fornøyd med at vi i Norge har bedre litteraturpolitisk måloppnåelse enn i Sverige og Danmark. Dette dokumenteres gjennom ekstern utredning om litteratur- og språkpolitiske virkemidler i Norge, gjennomført av Oslo Economics i 2011. Her vises det bl.a. til at det her til lands utgis flere titler og selges flere bøker pr. innbygger enn i våre naboland. Regulering av omsetning av bøker vil, sammen med andre viktige litteratur- og språkpolitiske midler, bidra til de kulturpolitiske målene. I et samspill med momsfritak for papirbøker, innkjøpsordninger for litteratur og stipend- og vederlagsordninger, er særlig fastpris på nye bøker viktig for også i fremtiden å får slike resultater som Oslo Economics viser at vi oppnår i Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at fastprissystemet er viktig for norske forfattere, deres inntekt og mulighet for å nå fram til lesere. Normalavtale mellom en forleggerforening og landets forfatter- og oversetterforeninger sikrer likhet og trygghet for landets forfattere og oversettere ved undertegnelse av kontrakter med forlag. Dette flertallet støtter fosrlag om å lovfeste en bestemmelse som gir leverandører, forfattere og oversettere anledning til å samarbeide om normalkontrakter, som blant annet kan inneholde bestemmelser om royaltysatser og provisjon for forfatteragenter, samt oversetterhonorar. Dette flertallet viser til at uten normalkontrakter er hver enkelt forfatter og oversetter overlatt til seg selv i forhandlingene med forlag. Bestselgerforfatterne ville kunne komme enda bedre ut og forfattere av smale bøker dårligere, om de i det hele tatt ville nådd fram til forhandlingsbordet.

Dette flertallet merker seg at departementets oppfatning er at det per i dag ikke er påvist noe behov for særskilt regulering av eierkonsentrasjon i bokbransjen. Hensynet til effektiv konkurranse på markedet vil bli tilfredsstillende ivaretatt gjennom konkurranselovens bestemmelser, og med de tiltakene som foreslås i bokloven som skal bidra til likere konkurransevilkår. Lovforslagene om skaffe- og leveringsplikt, felles frakt- og leveringsbestemmelser, ikke-diskrimineringsprinsipp og rabattregulering mellom leverandør og forhandler, er tiltak som vil bidra til likere konkurransevilkår i markedet. Dette flertallet støtter at det likevel er grunn til å følge utviklingen i eierkonsentrasjonen, for eventuelt på et senere tidspunkt vurdere å innføre slike begrensninger.

Komiteen viser videre til hovedmålene for språkpolitikken gitt i St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining (språkmeldingen), der det overordnede målet er å sikre det norske språkets status og bruk på alle samfunnsområder, slik at norsk kan bestå som et fullverdig, samfunnsbærende språk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at særlig oppmerksomhet gis her fagspråkets betydning, og fastprisordningen vurderes som et stabiliserende element i et sårbart marked, ved å bidra til å sikre tilgang til norskspråklig studielitteratur.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er derfor glad for at departementet foreslår at fagbøker skal omfattes av bokloven. Fastpris på fagbøker sikrer en bredde og et mangfold i både store og små fag. Alle studenter skal ha tilgang til bøker av høy kvalitet uansett fagområde. I 2011 ble det avlagt eksamen i 71 000 emner i Norge, 2 av disse hadde over 1 000 studenter, mens 93 pst. hadde under 50 studenter. Dette flertallet viser til at det å ha et mangfold og en bredde av fagbøker av god kvalitet i alle fag er helt essensielt for å utvikle norsk som akademisk fagspråk. Fastpris på fagbøker gir studentene på grunnutdanningene mulighet til å utvikle en fagterminologi og en generell fagforståelse som er viktig for det norske samfunnet.

Videre vil dette flertallet påpeke at campusbokhandlerne er viktige for å gi god informasjon og hjelp til valg av pensum, i og med at vi har et fritt pensumvalg i Norge. I tillegg forplikter de seg til å levere bøkene foreleserne setter på pensum på en helt annen måte enn kommersielle bokhandlere, de er dermed viktig for å sikre tilgangen på gode fagbøker.

Dette flertallet viser til at i høringsrunden har det kommet til uttrykk svært delte meninger om utforming av en bestemmelse om avanseregulering mellom leverandør og forhandler. Da konsekvensene av å innføre en maksimal sats for rabatt mellom forhandler og leverandør er usikre, mener dette flertallet det er riktig at virkningen evalueres etter tre år.

Dette flertallet legger til grunn at nye e-bokutgivelser vil være omfattet av lovens bestemmelser uavhengig av om det foreligger trykt utgave av samme tittel.

Dette flertallet legger til grunn at fastsettelse av rabatt mellom forhandler og leverandør skjer på grunnlag av frie forhandlinger. Lovproposisjonen gir eksempler på hva som kan være grunnlag for høy rabatt, men disse skal ikke være forpliktende føringer for forhandlingene verken når det gjelder papirbøker eller e-bøker.

Dette flertallet viser til at nærmere bestemmelser om gjennomføring av skaffeplikten skal fastsettes i forskrift. Dette flertallet legger til grunn at bestemmelsene om skaffeplikt videreføres i henhold til dagens innarbeidede praksis, der leverandør som hovedregel er den som betaler frakt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i dag reguleres det norske bokmarkedet gjennom en bokavtale, som er en avtale mellom Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening. I denne avtalen reguleres konkurranseforhold omkring omsetning av bøker i Norge, og avtalens bestemmelser om fastpris på bøker krever dispensasjon fra konkurranseloven, noe som gjør staten til tredjepart ved fremforhandlingen av avtalen. Disse medlemmer viser også til at i 1998 ble en slik dispensasjon gitt av Konkurransetilsynet under henvisning til avtalens kulturpolitiske målsetting, mens det etter endring av konkurranseloven i 2004 ble fattet en generell forskrift som regulerte omsetning av bøker og la føringene for den nye avtalen av 2005.

Disse medlemmer viser til at det er flere kulturpolitiske ønsker som søkes oppnådd gjennom denne nye bokloven, og blant disse ønskene finnes bl.a. et distriktspolitisk hensyn om desentralisert bokhandlernett. Dette ønsket er ikke definert med hensyn til brukergruppenes størrelse, eller den etterspørsel etter litteratur som ulike geografiske områder skulle ha.

Disse medlemmer viser også til at med årene har bokbransjen i stadig større grad blitt konsentrert om noen få aktører. Riktignok har ingen aktør fått eneveldig dominans, men konsentrasjonen er et økende problem da det er forlagene som har hånd om prissettingen på bøker til sluttbruker. Samtidig med at det har foregått en konsentrasjon om færre aktører på forlagssiden, har forlagene også kjøpt seg opp innen bokhandlene. Det har blitt slik at forlagshusene også har en dominerende posisjon på bokhandelsiden. Dermed forhandler de i praksis med seg selv, og tendensene til konsentrasjon på eiersiden i bokbransjen tilsvarer utviklingen i andre medier. Eierkonsentrasjonen kan true mangfoldet og uavhengigheten dels ved direkte påvirkning og dels indirekte gjennom krav til avkastning.

Disse medlemmer mener at konkurranse sikrer forbrukerne mangfold, og at de får muligheten til et selvstendig og størst mulig valg. Konkurranseprinsippet sikrer interessene til både smale og brede publikumsgrupper.

Disse medlemmer ser at formålet med den nye loven er ment å være rammevilkår som sikrer høy kvalitet og et rikt mangfold i norsk litteratur, og som et sentralt virkemiddel i den nye bokloven foreslås et fortsatt fastprissystem etter samme modell som prissamarbeidet innen dagens bokavtale. Dette vil i så fall bli en lov helt i tråd med ønskene til bokbransjen i Norge, som slåss for å beholde fastprissystemet. Med andre ord ønsker regjeringen ikke annet enn å fortsette den gjeldende politikken, og at en boklov ikke vil bety hverken slutten på fastprissystemet eller anledning til økt konkurranse i markedet.

Disse medlemmer viser til at her i landet frykter bokbransjen at litteraturen vil lide ved liberalisering. Gjennom markedsanalyser fra den danske bokhandlerforeningen kan en ikke se at liberaliseringen har ført til dårligere litteratur eller innsnevring av mangfoldet. Billigsalg av bestselgere på danske supermarkeder har bidratt til høye salgstall. Samtidig har kundene fortsatt å gå i bokhandelen for å finne mer variert utvalg, noe som er en helt annen realitet enn hva bransje og øvrig kulturelite har forsøkt å overbevise norske myndigheter om.

Disse medlemmer mener derimot at det man kan se av tallene fra Danmark, er at antallet bokhandlere har gått ned. Flere kritikere har advart mot at man kan få en liknende utvikling i Norge dersom fastprissystemet forsvinner. Det er imidlertid viktig å se på flere sammenhenger i markedet for å forklare denne nedgangen. Liberalisering av markedet alene kan ikke forklare dette. Nedgangen har nemlig ikke utelukkende skjedd i en periode etter markedsliberalisering, men også gjennom en periode med finanskrise, økt oppmerksomhet på effektivisering og stadig større omsetning av e-bøker.

Disse medlemmer mener også alt dette er forhold som vil tyde på at bokmarkedet uansett ville blitt berørt, og den eksakte sammenhengen er det vanskelig å konkludere med. Disse medlemmer mener det også er verdt å merke seg at bl.a. Konkurransetilsynet stiller seg skeptisk til en slik boklov, da denne vil innebære at bokbransjen får permanent unntak fra konkurranseloven. Slike unntak vil svekke konkurransen i bransjen – en konkurranse som ellers kunne ha kommet leserne til gode i form av lavere priser på bøker.

Disse medlemmer viser til at en annen utfordring som bokmarkedet står overfor i dag, er de mulighetene som ligger i den teknologiske utviklingen. Nettbokhandlere har allerede eksistert side om side med fysiske bokhandlere i mange år, og i tillegg vokser markedet for e-bøker. Disse blir også etterspurt i biblioteker, og det er derfor åpenbart at bokmarkedet står overfor utfordringer når det gjelder teknologien. Samtidig representerer disse utfordringene også vesentlige muligheter, og omsetning av bøker på Internett medfører et betydelig potensial når det gjelder å nå flere lesere.

Disse medlemmer vil peke på at det må utvikles generelle retningslinjer for utlån av e-bøker, slik at disse likestilles med papirbøker også i bibliotekene. Dette innebærer at forståelsen av hva e-bøker er i henhold til § 19 i lov om opphavsrett til åndsverk må endres, slik at e-bøker blir å regne som fullverdig litteratur. At e-bøker i dag defineres under lovens unntak om maskinlesbart eksemplar av datamaskinprogram er ikke i takt med utviklingen og alminnelig rettsoppfatning. Denne definisjonen må derfor rettes opp slik at også e-bøker kan komme inn under samme utlåns- og innkjøpsordninger som papirbøker.

Disse medlemmer mener at med disse vurderingene som bakgrunn, er det derfor klart at forholdene ikke ligger godt til rette for effektiv distribusjon av e-bøker og at litteratur på papir og e-format ikke likebehandles. Disse medlemmer mener også at markedet bør være likestilt for papirbøker og e-bøker, og at dette må gjenspeiles i både økonomiske spørsmål og når det gjelder tilgangen til e-bøker. Disse medlemmer viser til at Bokskya har vært et slikt forsøk på å samordne e-bokmarkedet i Norge, men er ingen suksesshistorie. Ulike formater har gjort at leserne ikke har fått samlet bøkene på ett sted, og daværende kulturminister Anniken Huitfeldt sa i desember 2011 at Bokskya var for komplisert for sluttbrukerne. Da mener disse medlemmer at bokbransjen har mye å lære om distribusjon av musikk-, film- og TV-industrien, som har tjenester som iTunes, Spotify og Netflix tilgjengelige for folk flest. Internasjonalt ser man også at det finnes gode plattformer for distribusjon av e-bøker, og Amazon trekkes ofte frem i så måte.

Disse medlemmer mener på det sterkeste at en liberalisering av bokmarkedet vil være et positivt grep for å ivareta både konkurransevilkår og lesing blant befolkningen. Konkurransemyndighetene er tydelige på at det er viktig å ikke fornye bokavtalen, samtidig som det er opplagt at fastprisen må fjernes i kjølvannet av dette. Når markedsanalyser viser at boksalget med en slik politikk vil gå opp, samtidig som selv pessimistene erkjenner at dette vil gi lavere priser på bøker, bør dette tiltaket gjennomføres.

Disse medlemmer viser til Innst. 466 S (2012–2013), jf. Dokument 8:51 S (2012–2013), hvor Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avslutte ordningen med bokavtale og unntak fra konkurranseloven for bokbransjen.»

«Stortinget ber regjeringen utrede plattformnøytral sats for merverdiavgift på litteraturområdet.»

«Stortinget ber regjeringen utrede plattformuavhengige ordninger for innkjøp og utleie av bøker, inkludert en opprydding av definisjoner for å sikre e-bøker samme litterære status som papirbøker, og legge dette fram for Stortinget.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det hevdes at en liberalisering av bokmarkedet vil være et positivt grep for å ivareta både konkurransevilkår og lesing i befolkningen. Flertallet viser til at de danske erfaringene trekkes frem som et godt eksempel på at det er positivt med liberalisering av bokmarkedet. På bakgrunn av ny dokumentasjon som viser en negativ utvikling i Danmark, rettet en samlet bokbransje en forespørsel til den danske kulturministeren om å innføre boklov med fastprisordning også i Danmark. Flertallet viser til at dokumentasjon viser synkende boksalg, synkende antall danske bokutgivelser, færre lesere og færre bokhandler. Når det gjelder det synkende antall bokhandler, viser medlemmene fra Fremskrittspartiet til at dette har skjedd i en periode med finanskrise og økning i e-bokmarkedet, som også har en påvirkning på bokmarkedet. Flertallet mener at det kan dokumenteres at en utvikling med synkende antall bokhandler er tydeligere i friprisland enn i boklovland. Dette viser både den svenske litteraturutredningen som ble lagt frem i 2012, evaluering av det engelske bokmarkedet fra 2008, og Slaatta og Rønnings utredning «Til bokas pris» fra 2012, der det konkluderes med at antall salgs- og distribusjonsenheter er større i boklovland enn i friprisland.

I et bokmarked som er preget av vertikal integrasjon, som det norske, mener flertallet at det er behov for konkurranseutjevnende bestemmelser i lovs form. Erfaringene i det norske bokmarkedet viser at det er behov for bestemmelser i tillegg til de generelle bestemmelsene i konkurranselovgivningen.

Flertallet mener at rammevilkårene i en boklov med fastprissystem setter bransjen best i stand til å utvikle gode løsninger og produkter også i et digitalt marked.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker en litteraturpolitikk som gir fremtidsrettede og gode rammevilkår for bokbransjen. Disse medlemmer mener god tilvekst av norske forfattere i alle sjangre, og bred formidling av litteratur til alle deler av befolkningen er de sentrale målsettingene for litteraturpolitikken. Disse medlemmer ønsker et fremtidsrettet og helhetlig virkemiddelapparat der innkjøpsordninger, gunstige avgiftsordninger, stipend og garantiinntekter inngår som sentrale elementer ved siden av fastprisordningen slik den har fungert i bransjeavtalen. Disse medlemmer mener bokpolitikken i Norge i stor grad har vært en suksess, og at bransjen kan vise til gode resultater, ikke minst med tanke på fremveksten av gode forfatterskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er imidlertid uenige med regjeringen i at systemet med bransjeavtale nå skal erstattes med en boklov. Disse medlemmer viser til de store endringer den teknologiske utviklingen har ført med seg, og de dyptgripende konsekvenser dette får for bokomsetningen verden over, også i Norge. E-bok må forventes å ta stadig større markedsandeler, antagelig temmelig raskt. Utviklingen av gode lesebrettløsninger, og enkle ordninger for kjøp av bøker på nett, vil raskt føre til endrede brukervaner og dermed endringer i distribusjonsformer, konkurranseforhold og konseptutvikling av produktet. Disse medlemmer mener det er avgjørende for ivaretagelsen av norsk litteratur og språk i fremtiden at bokbransjens aktører makter å gjennomføre en god overgang til en situasjon der digital produksjon og distribusjon antagelig vil være dominerende. Dette fordrer en dynamikk i bransjen preget av omstillingsevne, økonomisk bærekraft og innovasjon. Disse medlemmer mener regjeringens forslag til boklov i så måte er et skritt i feil retning. Det fremlagte forslag til boklov vil gjennomregulere bransjen og tvinge all omsetning av bøker inn i samme struktur. Dette betyr at det markedsmessige rommet som i dag ligger utenfor bransjeavtalen, og som omfatter 15–20 pst. av omsetningen, vil forsvinne. Disse medlemmer mener dette vil være uheldig for innovasjonen i bransjen med tanke på utviklingen av omsetningskanalene, dessuten vil det virke konkurransehemmende på en måte som i et større perspektiv vil svekke bransjens prisbevissthet og konkurransevilje. Disse medlemmer peker i denne sammenheng på behovet for en robust norsk bransje med tanke på å møte den stadig sterkere konkurransen fra engelskspråklig litteratur, og sterkt voksende internasjonale kanaler for omsetning av e-bøker. Disse medlemmer vil påpeke at eierstrukturen i bransjen gjennom de senere år har gitt en betydelig eiermessig vertikal konsentrasjon rundt noen få aktører, og at dette må hensyntas i vurderingen av hvilken omstillingsvilje som kan forventes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil derfor gå mot det fremlagte forslag til boklov, og heller videreføre ordningen med en bransjeavtale også etter 2014. Disse medlemmer mener det i forbindelse med en reforhandling av avtalen må legges vekt på at bransjen utvikler gode norske konsepter for digital omsetning av bøker med tanke på å nå et bredt publikum på en forbrukervennlig måte. Disse medlemmer er også opptatt av at eierforhold i bransjen ikke skal virke ekskluderende for de små forlagenes utviklingsmuligheter og markedstilgang.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå virkemiddelapparatet for litteratur med sikte på at alle bransjeaktører skal ha like rammevilkår for digital produksjon og distribusjon.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at komiteens mindretall mener at boklov vil være uheldig for innovasjon i motsetning til bransjeavtale. Mindretallet viser til at det markedsmessige rommet som i dag ligger utenfor bransjeavtalen, og som omfatter 15–20 pst. av omsetningen, vil forsvinne. Flertallet understreker at selv om uorganiserte forlag står for om lag 16 pst. av omsetningen, er det gjennomsnittlig bare rundt 13 pst. av de 16 pst. av omsetningen som er omfattet av fastprisen. Det vil si at det er rundt 87 pst. av totalmarkedet som er i fripris. Konkurransetilsynet vurderer i sitt høringssvar dette markedsmessige rommet og påpeker at betydningen av dette ikke må overdrives. Flertallet viser til at det ikke bør være frivillig å være omfattet av de kulturpolitiske virkemidlene, og at det i lovs form er lovgiver som har styringen med virkemidlene og ikke bransjen selv. Det er flertallets oppfatning at flere bestemmelser i bokloven i sammenheng vil legge til rette for innovasjon med hensyn til omsetningskanalene. For det første vil fastprisen bidra til en økonomisk stabilitet som vil gi omstillingsdyktige bransjeaktører. En obligatorisk leveringsplikt vil legge til rette for nye aktører, og en differensiert rabattering til sluttkunde vil legge til rette for nye distribusjonsløsninger for digitale produkter.

Flertallet viser til at mindretallet viser til den vertikale integrasjonen i bokbransjen og at det ikke kan forventes omstillingsevne fra disse aktørene. Flertallet mener i denne forbindelse at de konkurranseutjevnende tiltakene i forslaget til boklov vil ha effekter som motvirker de konkurransemessig negative effektene av vertikal integrasjon. Slike tiltak må fastsettes i lovs form. Når mindretallet foreslår at regjeringen skal gjennomgå virkemiddelapparatet med sikte på at alle bransjeaktørene skal ha like rammevilkår for digital produksjon og distribusjon, er det altså flertallets mening at boklov er den eneste måten å sikre dette på. Obligatorisk leveringsplikt innebærer at ingen forlag kan nekte levering til noen forhandlere, på akseptable forretningsmessige vilkår. Slike tiltak vil ikke være mulig innenfor en ordning med bransjeavtale.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener også det er nødvendig på generelt grunnlag å gå gjennom virkemiddelapparatet for å se på hvilke punkter endringer kan være nødvendige for å møte de utfordringene e-boken bringer med seg. Disse medlemmer vil i denne sammenheng særlig understreke betydningen av å få på plass plattformuavhengig sats for merverdiavgift for litteratur. Disse medlemmer er også opptatt av å sikre forfatternes inntekter, både gjennom de rammeavtaler en bransjeavtale vil gi, og gjennom det øvrige litteraturpolitiske virkemiddelapparatet.

Disse medlemmer viser på denne bakgrunn til forslag som er fremmet i Innst. 466 S (2012–2013), jf. Dokument 8:51 S (2012–2013):

«Stortinget ber regjeringen utrede plattformnøytral sats for merverdiavgift på litteraturområdet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre er særlig bekymret for utviklingen når det gjelder fagbøker og læremidler på norsk til bruk på universitets- og høyskolenivå. Disse medlemmer viser til de målsettinger som har vært satt til at det skal utvikles norsk terminologi innenfor alle språkdomener og at lærebøker på norsk skal være tilgjengelig opp til bachelornivå. Disse medlemmer mener utviklingen har vist at fastpris ikke er et tilstrekkelig virkemiddel for å oppnå dette, og at de budsjettmessige kutt regjeringen har gjort på tilskuddsordningene for dette området har vært svært uheldige.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå virkemiddelapparatet for faglitteratur for å sikre fortsatt utvikling av fagbøker og læremidler på norsk, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag om dette.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at læreboktilskuddet til Universitets- og høgskolerådet ikke er redusert i perioden 2008–2013. Det er fortsatt viktig å arbeide med å utvikle og holde levende et fullverdig vitenskapelig fagspråk på norsk. Dette er en stor språkpolitisk utfordring, der forskning og høyere utdanning er den strategisk viktigste samfunnssektoren. Flertallet mener det er viktig at Universitets- og høgskolerådets forvaltning av læremidlene brukes offensivt.