Til Stortinget

Sammendrag

I denne proposisjonen fremmer Justis- og beredskapsdepartementet forslag om å gebyrlegge tjenestene notarialforretninger, inkludert vigsler, og oppbevaring av testament i domstolene. Disse tjenestene er i dag gratis. Forslaget omfatter lovbestemmelser i rettsgebyrloven og lov om notarius publicus. Departementet foreslår at Stortinget fastsetter gebyret for testamentoppbevaring til 0,8 ganger rettsgebyret (R), mens det for notarialforretninger foreslås en forskriftshjemmel med sikte på å fastsette gebyrer av nærmere angitt størrelse. Endringene foreslås innført med virkning fra 1. juli 2013.

De foreslåtte gebyrene vil medføre inntekter i samsvar med Stortingets budsjettforutsetninger, jf. Prop. 1 S (2012–2013) for Justis- og beredskapsdepartementet. Gebyrleggingen skulle vært innført med virkning fra 1. april 2013. Dette lot seg ikke gjennomføre, da en grundigere utredning måtte til før forslaget kunne sendes på høring.

Ved fastsettelsen av gebyrene er det tatt hensyn til Finansdepartementets retningslinjer for gebyr- og avgiftsfinansiering av statlige myndighetshandlinger, jf. rundskriv R-112/2006.

Det foreslås at gebyrinntektene tilfaller staten.

I henhold til gjeldende regelverk betaler ikke brukere av domstolene og notarius publicus gebyr for notarialforretninger og oppbevaring av testament i domstolene. Dette er tjenester som er klart definerte myndighetshandlinger og som har et visst servicepreg, og statens ressursbruk og kostnader ved å levere tjenestene er ikke ubetydelige. Departementet mener derfor at tjenestene bør gebyrlegges slik at kostnadene staten har ved å tilby notarialforretninger og oppbevaring av testament i domstolene dekkes.

Med utgangspunkt i de foreliggende beregninger av antall saker og ressursbruk i domstolene, vil ovennevnte forslag til gebyrer kunne gi årlige inntekter til staten på om lag 37,3 mill. kroner, herunder 8,5 mill. kroner for oppbevaring av testament, 12 mill. kroner knyttet til vigsler og 16,8 mill. kroner for øvrige notarialforretninger.

Etter departementets beregninger er statens samlede utgifter knyttet til de aktuelle myndighetshandlingene i domstolene per i dag beregnet til om lag 42,4 mill. kroner, hvorav 9,2 mill. kroner gjelder oppbevaring av testament, 12,6 mill. kroner vigsler, 16,3 mill. kroner øvrige notarialforretninger. Det antas at innføringen av gebyrene vil innebære 4,3 mill. kroner i økte årlige administrasjonsutgifter i forbindelse med innkrevingen av gebyrene for myndighetshandlingene. Dette skyldes at innføring av gebyrer vil medføre merutgifter i domstolene i form av løpende kostnader forbundet med regnskaps- og innkrevingstjenester og trolig en noe økt ressursbruk. I tillegg kommer engangsutgifter til betalingsterminaler og systemtilpasninger i domstolene som er beregnet til 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til forslaget om å gebyrlegge tjenestene notarialforretninger. Regjeringen foreslår å innføre gebyr på 250 kroner for notarialbekreftelser som skal dekke utgifter til lønn for saksbehandlere og dommerfullmektiger, lokaler og drift av nødvendige systemer. Komiteen støtter dette.

Videre foreslår regjeringen å innføre gebyr for oppbevaring av testament i domstolene. Gebyret blir foreslått satt til 0,8 R (688 kroner). Komiteen støtter også dette.

Komiteen viser til forslaget om å gebyrlegge vigsler i domstolene fra 1. juli 2013. I dag er dette en gratis tjeneste. Vigsler i kirken er også i utgangspunktet en gratis tjeneste. Komiteen mener at forslaget om å gebyrlegge vigsler i domstolene vil medføre en uheldig forskjellsbehandling overfor personer som av forskjellige grunner ikke kan gifte seg i kirken.

Komiteen viser til at ekteskap er den samlivsform som er velregulert og er for de fleste den samlivsform som blir foretrukket. Dessuten er det en institusjon som ivaretar viktige rettslige reguleringer knyttet til felles barn, arv osv. I Norge, i motsetning til en del andre land hvor alle må foreta en sivil vigsel, skjer vigsler enten i regi av sorenskriver eller av ulike trossamfunn, inkludert Den norske kirke. Sorenskriveren og den norske kirke finansieres fullt av det offentlige. Tros- og livssynsamfunn for øvrig får tilskudd fra staten.

Komiteen er innforstått med at å utføre vigsler både i kirken og i domstolene innebærer en betydelig utgift for samfunnet. Særlig gjelder dette for vigsler utenom ordinær arbeidstid. Komiteen vil likevel streke under at sorenskriveren ikke er pliktig til å vie utenom ordinær arbeidstid. Dette skjer etter avtale.

Likebehandling har og bør være et bærende prinsipp i alle aspekter av tros- og livssynspolitikken. Dette må også gjelde for vigsler.

Komiteen er kjent med at det også pågår en diskusjon i enkelte prosti om å gebyrlegge vigsler i kirken. Kirkerådet er kritisk til dette og mener at tjenester som innebærer forkynnelse skal være gratis. På denne bakgrunn mener komiteen at dette spørsmålet krever en bredere tilnærming og diskusjon enn det som det legges opp til i denne lovproposisjonen.

Inntil dette spørsmålet er avklart, vil komiteen utsette forslaget om å gebyrlegge vigsler i domstolene og ber regjeringen komme tilbake til dette spørsmålet på en grundig og egnet måte.

Komiteen viser til forannevnte, og forutsetter at inntektsbortfallet for annet halvår 2013 dekkes gjennom omdisponeringer i budsjettet.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i rettsgebyrloven og lov om notarius publicus (gebyr for notarialforretninger og testamentoppbevaring)

I

For oppbevaring av testament hos domstol i medhold av arveloven § 68 betales 0,8 ganger rettsgebyret.

II

Kongen kan i forskrift gi reglar om gebyr for forretningar etter lova her. Gebyret tilkjem staten. Gebyra er tvangsgrunnlag for utlegg.

III

Loven trer i kraft 1. juli 2013.

Oslo, i justiskomiteen, den 6. juni 2013