8. Regional utvikling og mobilitet i og mellom distriktene
Regjeringen vil bidra til regional utvikling gjennom:
Kopling av bo- og arbeidsmarkedsregioner gjennom veginvesteringer.
En kraftig satsing på jernbaneutbygging for å spre veksten rundt de store byene.
En kraftig opprusting av E39 med ambisjon om en ferjefri forbindelse som binder Vestlandet sammen.
Å utvikle transportsystemet i Midt-Norge og Nord-Norge.
Å sikre et godt regionalt flyrutetilbud.
Å utvikle fiskerihavnene og forbedre maritim infrastruktur.
Å bistå fylkeskommunene med å videreutvikle den regionale kollektivtransporten for å få et sømløst og universelt utformet tilbud.
Regjeringen vil føre en transportpolitikk som reduserer avstandskostnader, og legger til rette for økonomisk vekst og regional utvikling. Satsingen på investeringer og drift og vedlikehold vil gi bedre framkommelighet og korte ned reisetiden mellom regioner.
Regjeringens hovedgrep er å prioritere tiltak for å bedre kapasitet og robusthet på vegnettet i distriktene, mens det i byområdene i hovedsak vil bli satset på gode kollektivløsninger og effektiv jernbanetransport.
Regjeringen ser både regionforstørring og flerkjernet byutvikling som viktig for å skape en balansert regional utvikling og motvirke tendensene til sentralisering. Den differensierte transportpolitikken regjeringen legger opp til, vil bidra til en slik utvikling.
Samferdselsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet vil samarbeide om å utvikle metoder og verktøy for å vurdere i hvilken grad en investering bidrar til kopling av arbeidsmarkeder.
Av tiltak som påvirker geografien er nevnt IC-utbygging på Østlandet og E39 på Vestlandet
Regjeringen har som ambisjon å styrke norsk politikk for kunnskap, aktivitet og nærvær i nordområdene. Dette gjøres gjennom målrettet og langsiktig innsats innenfor en rekke samfunnsområder. På samferdselsområdet er det viktig at transportsystemet bidrar til framtidig verdiskaping og til utvikling av attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner. Dette gjøres gjennom omfattende investeringer i infrastruktur for veg, bane, sjø og luftfart. I tillegg styrkes innsatsen når det gjelder drift og vedlikehold og kjøp av transporttjenester innenfor luftfart, jernbane og kystruten Bergen–Kirkenes.
I utviklingen av transportsystemet i nordområdene er regjeringen særlig opptatt av forbindelsene nord-sør og de grensekryssende forbindelsene øst-vest. For landverts transport betyr dette en prioritering av E6, Nordlandsbanen og Ofotbanen i tillegg til de viktigste grensekryssende riksvegene E10, E12, E8 og E105. Tiltakene i NTP 2014–2023 vil korte ned reisetiden mellom Bodø og Tromsø med 41 minutter. I tillegg skal et desentralisert lufthavnnett opprettholdes og videreutvikles og støtten til regionale flyruter videreføres.
BarentsWatch skal bli et helhetlig overvåkings- og informasjonssystem for de norske hav- og kystområdene. Systemet vil gi forenklet tilgang til den beste, samlede informasjonen om våre havområder, og forbedre elektronisk datautveksling mellom etater med operativt ansvar til sjøs. BarentsWatch er en viktig oppfølging av regjeringens nordområdestrategi.
På bakgrunn av de helt spesielle forholdene på Svalbard, og som en del av regjeringens nordområdepolitikk, settes det av inntil 200 mill. kroner i statlige midler i planperioden til oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen. Det legges derfor til grunn at lokalstyret planlegger videre med sikte på bygging av nye havneanlegg i Longyearbyen, og at prosjektene ev. realiseres med bidrag fra lokale aktører og privat næringsvirksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener det trengs en sterkere satsing på kollektivtrafikk og bedre offentlig samordning av politikken. Fremtidens norske byer må i større grad baseres på kollektivtrafikk, sykling og gange. Det er bra for det globale klimaet og den lokale luftkvaliteten og det er bra for jordvernet. Det er bra for folks mulighet til å være sammen i stedet for å stå i bilkø. Skulle all trafikk som i dag går fra Asker til Oslo skje ved bilkjøring, hadde man behøvd en 16-felts motorvei, ifølge Statens vegvesen. Flertallet mener bilen er en høyst nødvendig transportform, men flertallet vil samtidig peke på behovet for å redusere biltrafikk i større byer, og slik at mer persontransport overføres til buss, trikk og bane.
I pressområdene må det legges til rette for utbygging av kollektivtrafikk til nye utbyggingsområder. Erfaringer fra Bergen og Oslo viser at boligbygging følger etter dersom utbyggingen av kollektivtransport er troverdig og reell. På Østlandet er jernbanen mye av løsningen på transportutfordringen. Forsinkelser og innstillinger i trafikken her får en dominoeffekt til andre regioner og landsdeler. Derfor er det riktig å prioritere utbygging av Inter-City-forbindelsene på Østlandet.
Flertallet mener Nasjonal transportplan i enda større grad må bli et verktøy for helhetlig transportplanlegging der transportformene ses i sammenheng. Samferdselsprosjekter må planlegges slik at det stimuleres til at utbyggingsmønsteret rettes mot sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder og mot sentrumsnære områder med muligheter for utbygging med mindre arealkonflikter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiethar merket seg at NTP inneholder tiltak på en rekke områder som til sammen blir et vesentlig bidrag til en positiv regional utvikling. De økte investeringene på vegsektoren vil være et vesentlig bidrag til å skape robuste arbeids-, bo- og serviceregioner. Et annet eksempel er statlige investeringer og tilskudd til utbygging av fiskerihavner, som bidrar til å skape næringsgrunnlag og sikre vilkårene for bosetting langs kysten.
Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen ser både regionforstørring og en flerkjernet byutvikling som viktig for å skape en balansert regional utvikling og motvirke sentralisering. Disse medlemmer ser positivt på at Samferdselsdepartementet sammen med Kommunal- og regionaldepartement vil samarbeide om å utvikle metoder og verktøy for å vurdere i hvilken grad en investering bidrar til kobling av arbeidsmarkeder.
Disse medlemmer mener at distriktspolitikken virker, og viser til at det i 2012 var 300 kommuner med vekst i folketallet, det er 101 flere enn i 2005. Innenfor distriktspolitisk virkemiddelområde var det i 2012, 180 kommuner med vekst i folketallet mot 84 i 2005. Disse medlemmer viser videre til regjeringens framlagte Nasjonal transportplan som vil investere i både veier, jernbane, havner og flyplasser i hele landet. Dette er med på å fortsette den positive utviklingen som har skjedd de siste 8 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det er en viktig målsetting å sikre fremkommelighet mellom ulike deler av landet – ikke for å konservere dagens bosettingsmønster, men for å legge til rette for næringsvirksomhet og bosetting der markedet og folks frie valg tilsier at dette er riktig. Det politiske målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret har lange tradisjoner i norsk politikk, men følges i praksis ikke opp. Målsettingen har vært opprettholdt i hele etterkrigstiden, samtidig som Norge blir stadig mer urbanisert. Verken regjeringen eller Stortinget kan vedta hvor folk skal bo, og daværende kommunal- og regionalminister Åslaug Haga bekreftet dette i sitt svar på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:130 (2006–2007).
Disse medlemmer viser til at omfattende vitenskapelig litteratur påviser en klar sammenheng mellom urbanisering og økt total faktorproduktivitet, blant annet fordi storbyer gjør det mulig med økt spesialisering av arbeidskraften og derved bedre utnyttelse av humankapitalen. Det vises i den forbindelse til Finansdepartementets svar på Fremskrittspartiets spørsmål nr. 35 til perspektivmeldingen 2013, der det kommer frem at urbanisering kan gi markeder med flere aktører og dermed bidra til mer konkurranse på produktmarkedene, samt gi grunnlag for å høste stordriftsfordeler.
Disse medlemmer viser til at markedet regulerer den geografiske spredningen av arbeidsplasser, og at dagens bosettingsmønster er et resultat av hvordan markedet fungerte i tidligere tider. Eksport av sjømat har for eksempel i flere hundre år sørget for en spredt bosetting langs kysten, mens fremveksten av småbyene langs sørlandskysten i stor grad ble drevet frem av gode tider i den norske handelsflåten under seilskutetiden. Disse medlemmer er av den oppfatning at markedet og folks frie valg skal styre bosettingsmønsteret i fremtiden også, og disse medlemmer vil fremheve at dette vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt uansett hvilke bransjer og industrier som blir sentrale i fremtidens Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at norsk distriktspolitikk har spilt fallitt. Disse medlemmer mener at den nye veien for distriktsutvikling, må være å satse på byene og regionsentrene som utviklingsaktører. Det er byene og regionsentrene som skaper grunnlaget for befolkningen i distriktene.
Disse medlemmer viser til regjeringens mislykkede forsøk på å legitimere egen distriktspolitikk gjennom utredningsprosjektet «Sentraliseringens pris», der det ble det klargjort overfor forskerne at det bare var de negative virkningene av sentralisering som skulle undersøkes. Forskernes konklusjon ble likevel at:
«Oppsummert gir ikke analysen grunnlag for å konkludere sterkt med at sentralisering gjennomgående har negative effekter verken for individer, regioner eller nasjonen som helhet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en flerkjernet utvikling av byregioner vil sikre et fremtidsrettet bosettingsmønster og en robust næringsstruktur. Regionforstørring kan skape en balansert regional utvikling, og bedre infrastruktur er nøkkelen til å oppnå nettopp dette. Større arbeidsmarkeder bidrar til et høyere velferdsnivå i samfunnet.
Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å investere i tiltak som samlet gir en positiv regional utvikling. Økte investeringer i vei, jernbane, havner, farleder og flyplasser gir større bo-, arbeids- og serviceregioner. På lang sikt vil statlige investeringer i infrastruktur sørge for mer samhandling og økt økonomisk aktivitet. De positive ringvirkningene for regionene betyr at det er behov for en sterkere satsing på samferdsel enn hva regjeringen legger opp til.
Disse medlemmer viser til omtalen av dette temaet i Høyres generelle merknader i kapittel 1.2.3.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det må arbeides for bedre fortetting og høyere bygninger rundt sentrale kollektivknutepunkt etter modell fra Oslos Fjordby- og Bjørvika-utbygging. Her er boliger, næringsvirksomhet, butikker og restauranter plassert sammen for å skape gode og levende bysamfunn med høy livskvalitet for innbyggerne.
Dette medlem viser til sine generelle merknader i kapittel 1.2.4 hvor by- og regionalpolitikk omtales nærmere.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil peke på at hovedferdselsårene E6, E10, E16, E18, E39, E134 og rv. 7/rv. 52 er strekninger som binder landsdeler sammen. Disse strekningene må prioriteres. Disse hovedferdselsårene fyller en viktig samfunnsmessig funksjon, og det bør derfor stilles særskilte krav til fremkommelighet på disse veiene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at hovedferdselsårene E6, E10, E16, E18, E39 og E134 er strekninger som binder landsdeler sammen, og den økte innsatsen bidrar til vesentlig forkorting av reisetiden.
Disse medlemmer er positive til at regjeringen i NTP sterkt prioriterer videre utbygging og utbedring av disse hovedferdselsårene.
Komiteen understreker at gode ferjetilbud er viktig for utvikling og vekst i mange lokalsamfunn langs kysten. Komiteen vil derfor vise til at økt frekvens og utvidede åpningstider er særlig viktig.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av å ha høy kvalitet på fergetilbudet. En størst mulig andel av fergestrekningene bør ha tilbud om salongfasiliteter og servering.
Komiteen mener at tog er et effektivt transportmiddel for reiser i og omkring byområdene, og fjerntogstrekningene knytter landsdelene sammen. Videre er fjerntogstrekningene også viktige for godstransport både innenlands og til og fra utlandet. Komiteen er tilfreds med at det settes i gang en formell planleggingsprosess ved at Jernbaneverket får i oppdrag å utrede konsekvensene av elektrifisering av gjenværende dieselstrekninger.
Komiteen vil peke på at framtidig utbygging av fiskerihavner må ta hensyn til utviklingen innen fiskeriflåten og fiskeindustrien med større båter som krever dybde og bedre manøvreringsareal i havnebassenget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartieter tilfreds med regjeringens satsing på statlige fiskerihavner for å sikre en god infrastruktur både for fiskerinæringen og for maritim transport i distriktene.
Disse medlemmer støtter opp om regjeringens strategi for å opprettholde og videreutvikle statlige fiskerihavner. Fiskerihavnene er en meget viktig faktor for å sikre god infrastruktur både for fiskerinæringen og for maritim transport i distriktene. Fremtidig utbygging av fiskerihavner må ta hensyn til utviklingen både innen fiskeflåten og fiskeindustrien, utviklingen fører til færre og større båter. Dette fører til større behov for utdyping og bedre manøvreringsareal i havnebassenget. Disse medlemmer er derfor tilfreds med regjeringens forslag til investeringer i fiskerihavner.
Komiteen vil vise til lokalt initiativ til utdyping og forbedring av havna på Ballstad i Vestvågøy i Nordland. Komiteen ser behovet for forbedring av havna i en kommune med stor fiskeriaktivitet, og imøteser at de lokale initiativtakerne, kommunen sammen med Kystverket jobber videre planene slik at havnen kan vurderes ved neste rullering av NTP.
Komiteen vil vise til lokalt initiativ til ny fiskerihavn på Bømlo i Hordaland. Komiteen ser behovet for en ny fiskerihavn i en kommune med stor fiskeriaktivitet, og imøteser at de lokale initiativtakerne, kommunen sammen med Kystverket jobber videre planene slik at havnen kan vurderes ved neste rullering av NTP.
Komiteen mener at et godt flyrutetilbud og nærhet til en lufthavn har stor betydning for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling i både distrikts-Norge og i sentrale strøk. Avinor har planlagt utvidelser av kapasiteten i lufthavnnettet for å møte forventet trafikkvekst, og der luftfarten vil være den sentrale transportformen for de lange reisene. Komiteen viser til en nærmere omtale av strategi for en langsiktig utvikling av luftfarten i kapittel 4.4. og til Meld. St. 38 (2012–2013) Verksemda til Avinor AS.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,understreker at systemet med samfinansiering bidrar til å opprettholde et godt nettverk av lufthavner i hele landet, og støtter at dette videreføres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at regjeringen i Soria-Moria II-erklæringen besluttet å videreføre ordningen med kjøp av ulønnsomme flyruter for å sikre et godt flytilbud i hele landet. Disse medlemmer mener at dette er meget viktig fortsatt å videreføre for å gi områder med spesielle avstandsutfordringer et godt og forbedret tilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker på sikt statlige kjøp av flyplasstjenester på småflyplassene finansiert over de årlige statsbudsjettene istedenfor dagens kryssfinansieringsordning, og viser til at dagens system kan skape uforutsigbarhet når det gjelder finansieringen av mindre flyplasser i dårlige tider. Disse medlemmer viser til sine merknader om statlig kjøp av flyrutetjenester i innstillingens kapittel 6.8.2 og sine generelle merknader om lufttransport i innstillingens kapittel 1.2.2.
Komiteen viser til Stortingets behandling av Nordområdemeldingen Meld. St. 7 (2011–2012). Komiteen viser til at en samlet utenrikskomité i Innst. 236 S (2011–2012) understreket følgende
«at en av de viktigste forutsetningene for økonomisk vekst og velstandsutvikling i nordområdene som ellers er tilstedeværelsen av tilfredsstillende infrastruktur både på land, til vanns og i luft»,
og at
«det må skapes større oppmerksomhet internasjonalt om Norges strategiske plassering som et sentralt knutepunkt for den økende trans-arktiske skipstrafikken mellom Europa og Asia».
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Samferdselsdepartement og Fiskeri- og kystdepartement i 2010 gav transportetatene og Avinor i oppdrag å utrede behovet for transportinfrastruktur i nordområdene. Denne utredningen er blant bakgrunnsnotatene i et utredningsarbeid innenfor kunnskapsinnhentingen om økt verdiskaping, som gjennomføres av Nærings- og handelsdepartement, Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Flertallet imøteser dette utredningsarbeidet som vil se på hvordan utbygging av infrastruktur kan bidra til høyere verdiskaping i regionen.
Flertallet har også registrert at det utarbeides en felles grenseoverskridende transportplan i Barentsregionen, dette er et arbeid flertallet har forventninger til.
Flertallet viser til oppbyggingen av den allment tilgjengelige delen av BarentsWatch er i en oppbyggingsfase, og støtter det videre arbeidet med utviklingen av også den lukkede delen av BarentsWatch. Dette arbeidet er en vesentlig del av regjeringens nordområdestrategi.
Flertallet viser til at de helt spesielle forholdene på Svalbard, og støtter oppgraderingen av havneinfrastrukturen i Longyearbyen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartieter kjent med flere initiativer til nye grensekryssende jernbaneforbindelser fra Sverige, Finland og Russland til isfrie norske havner. Disse medlemmer merker seg at regjeringen er åpen for å delta i et samarbeid om slike initiativer dersom det oppstår en tydelig interesse fra statlige myndigheter og store næringsaktører i våre naboland.
Disse medlemmer vil ellers fremheve den sterke satsingen på utbygging av Ofotbanen i denne NTP. Økt utskiping av malm fra Narvik gjør at regjeringen bevilger 1,6 mrd. kroner til tiltak som både på kort og lenger sikt vil øke kapasiteten vesentlig.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en utvikling av transportsystemet i nordområdene betyr en satsing både på forbindelse nord-sør og grensekryssende forbindelser øst-vest. Disse medlemmer viser til økt økonomisk aktivitet i Nord-Norge, blant annet som følge av vekst i olje- og gassnæringen og positive framtidsutsikter i mineralnæringen. For å utvikle transportsystemet i takt med næringslivets behov, trengs det en sterkere satsing på infrastruktur enn hva regjeringen legger opp til. Disse medlemmer har registrert at Russland, Sverige, Finland og Norge i januar 2013 startet arbeidet med en transportplan for Barentsregionen. Ekspertgruppen skal lage forslag til en felles transportplan for langsiktig utvikling av infrastrukturen i regionen. Disse medlemmer ser frem til resultatet av planarbeidet og den politiske forankringen som kommer i form av en felles ministererklæring. Disse medlemmer registrerer at BarentsWatch er i en oppbyggings- og utviklingsfase. Det blir viktig å utvikle både den åpne og lukkede delen i samråd med brukerne, slik at BarentsWatch kan levere en best mulig tjeneste.
Komiteenviser ellers til merknader om nordisk og skandinavisk transportarbeid, under kapittel 15.11.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader om nordisk samarbeid i kapittel 1.2.4, samt forslag om en Nordisk transportplan i kapittel 15.11.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at bredbånd er en forutsetning for variert næringsliv og bosetting i hele landet. Likevel har ikke staten påtatt seg det samme ansvaret for bredbåndsutbyggingen som for annen infrastruktur som vei og jernbane.
Flertallet viser til at bredbåndstilgang er i mange tilfeller avgjørende for hvor unge mennesker vil bosette seg, og det er i likhet med annen infrastruktur en klar sammenheng mellom bredbåndsutbygging, næringsutvikling og økonomisk vekst. En undersøkelse fra Ericsson, Arthur D. Little og Chalmers University of Technology offentliggjort i september 2011, viser at hver dobling av bredbåndshastigheten gir en BNP-vekst på 0,3 pst. Dette er den første undersøkelsen av sitt slag, og bygger på data fra 33 OECD-land.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at regjeringen har bevilget godt over 1 mrd. kroner til bredbånd de siste åtte år, og at det nå er bestemt at den digitale dividenden skal utlyses for auksjon for mobilt bredbånd der det er et krav om en dekningsgrad på minst 98 pst. I tillegg har regjeringen vedtatt at det skal brukes minst 150 mill. kroner til bredbåndsutbygging hvert år i fem år, for å sikre de som ikke får tilgang til markedsbasert utbygging eller mobilt bredbånd. Disse medlemmer viser til at det er regjeringens mål om 100 pst. dekning til befolkningen med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at Norge i likhet med EU og USA bør ha konkrete målsettinger når det gjelder bredbånd. Kapasiteten må økes til minst 100 Mbps innen 2015 for å nå et mål om at Norge skal ha et av verdens beste bredbånd til sine innbyggere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt representantforslag Dokument 8:71 S (2010–2011) om å få fremlagt handlingsplan med finansieringsløsning for å gjennomføre et nasjonalt bredbåndsløft med målsetting om høyhastighetsbredbånd i hele Norge. Målet med forslaget var å gjenopprette Høykom-ordningen med tilskudd til bredbånd i områder i landet der kommersielle aktører ikke ønsket å etablere seg, en ordning som ble avviklet fordi regjeringen bruker en svært beskjeden bredbåndsdefinisjon for å kunne dokumentere at «det er nesten full bredbåndsdekning i Norge».