7.1 Sammendrag

Regjeringen vil:

• Legge til grunn en samlet ramme på om lag 500 mrd. kroner til veg (Statens vegvesen samt tilskudd til fylkesveger), bane (Jernbaneverket) og sjø (Kystverket) over 10 år. I tillegg legges det opp til å prioritere 9,2 mrd. kroner til Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene.

• Forsere utbyggingen av transportinfrastrukturen for veg, bane og sjø ved i gjennomsnitt å øke de årlige rammene med 16,4 mrd. kroner over 10 år sammenliknet med en videreføring av nivået i saldert budsjett 2013. I tillegg legger regjeringen opp til å øke Belønningsordningen med 2,5 mrd. kroner over 10 år.

• Videreføre utbyggingen og opprustingen av transportnettet i hele landet gjennom en balansert geografisk fordeling.

• Sikre en større satsing på fornying, drift og vedlikehold for økt pålitelighet og driftssikkerhet og for å redusere forfallet i hele transportsystemet.

• Sikre Avinor AS rammebetingelser som gjør selskapet i stand til å opprettholde og videreutvikle et framtidsrettet og effektivt lufthavnnett i hele landet.

• Sette av en ramme til bymiljøavtaler og styrke Belønningsordningen slik at det tilsammen settes av 26,1 mrd. kroner for å bidra til at veksten i persontransport i byområdene kan tas av kollektivtrafikk, syklende og gående.

• Styrke rammetilskuddet til fylkene med 10 mrd. kroner ekstra som kan benyttes til å ruste opp fylkesvegnettet.

• Sette av en ramme til skredsikring på riks- og fylkesvegnettet på 16,2 mrd. kroner.

• Utforme og følge opp tiltak for å styrke maritim transport og nærskipsfarten.

Hovedprioriteringer innenfor de økonomiske rammene

Gjennom denne meldingen vil regjeringen ytterligere øke satsingen for å bedre transportsystemet. Regjeringen legger opp til en økning på om lag 167 mrd. kroner (inkl. kompensasjon for mva.) i planperioden sammenliknet med en videreføring av nivået i saldert budsjett 2013, som gir en planramme på 508 mrd. kroner I tillegg er det lagt til grunn om lag 98,6 mrd. kroner i bompenger. Samlet sett utgjør dette 606,6 mrd. kroner i tiårsperioden. Rammefordelingen er vist i tabell 1.1 i meldingen.

Tabell 1Rammefordeling statlige midler. Årlig gjennomsnitt. Mill. 2013-kroner.

1) Beløpet til vegformål er beregnet ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittlig årlig ramme til vegformål i Nasjonal transportplan 2010–2013, jf. også Prop. 1 S (2012–2013), s. 48. Mva.-kompensasjonen for bompenger er beregnet ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittlig bompengenivå i de fire samme årene. Dette beløpet – 1 122 mill. kroner – inngår i beløpet til vegformål.

2) Post 35 Bjørvika er holdt utenfor, jf. at posten heller ikke inngår i rammene i Nasjonal transportplan 2010–2019.

Regjeringen vil fase inn de økte bevilgningene gradvis i perioden. Ressursbruken vil bli tilpasset det samlede økonomiske opplegget innenfor de rammer som følger av handlingsregelen og tilstanden i norsk økonomi for øvrig. Regjeringen legger i utgangspunktet opp til at 41,4 mrd. kroner (inkl. kompensasjon for mva.) av økningen fra saldert budsjett 2013 kommer i første fireårsperiode. Denne økningen fordeles med 23,7 mrd. kroner til veg, 16,1 mrd. kroner til jernbane og 1,6 mrd. kroner til sjøtransport. I tillegg vil Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene øke med 1 mrd. kroner i fireårsperioden.

Luftfartens infrastruktur har i hovedsak vært selvfinansierende og inngår ikke i de økonomiske rammene for Nasjonal transportplan.

Regjeringen prioriterer å:

• Øke satsingen på fornying, drift og vedlikehold for å øke påliteligheten og driftssikkerheten. Veksten i forfallet på vegnettet vil stoppe tidlig i planperioden, og i løpet av planperioden blir forfallet redusert. Det forventes økt driftsstabilitet på jernbanen i løpet av planperioden.

• Styrke satsingen betydelig til store prosjekt på riksvegnettet i forhold til saldert budsjett 2013, og legger til grunn en årlig gjennomsnittlig ramme på om lag 9,6 mrd. kroner i perioden 2014–2023. I tillegg er det til store prosjekt lagt til grunn om lag 85 mrd. kroner i bompenger i planperioden. Regjeringen legger størst vekt på å bygge ut E6, E10, E16, E18, E39 og E134. Dette vil i betydelig grad bidra til at lengre sammenhengende strekninger får god standard.

• Øke det gjennomsnittlige investeringsnivået til jernbanen med mer enn 50 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2013, fra 6,1 til 9,2 mrd. kroner per år. Innenfor investeringsrammen legges det opp til om lag en dobling av satsingen på store prosjekt. Dette vil gjøre det mulig å bygge ut og modernisere jernbanen på det sentrale Østlandet, i Bergensregionen og i Trøndelag. I tillegg prioriteres kapasitetsøkende tiltak på Ofotbanen høyt i planperioden.

• Til forhandlinger om helhetlige bymiljøavtaler og Belønningsordningen settes det av 26,1 mrd. kroner inkl. kompensasjon for mva. (22,7 mrd. kroner ekskl. kompensasjon for mva.) i tiårsperioden. Dette skal bidra til å nå målet i Klimaforliket.

• Styrke fylkeskommunens evne til å ta igjen forfallet på fylkesveger. Fylkeskommunen vil bli tilført 10 mrd. kroner til dette i perioden 2014–2023.

• Sette av totalt 16,2 mrd. kroner inkl. kompensasjon for mva. (15 mrd. kroner ekskl. kompensasjon for mva.) til skredsikring på riks- og fylkesvegnettet i perioden 2014–2023. Dette er viktig for å sikre trygg og pålitelig transport for folk og næringsliv i hele landet.

• Sikre Avinor rammebetingelser som gjør selskapet i stand til å opprettholde og videreutvikle et framtidsrettet og effektivt lufthavnnett i hele landet.

• Sette av midler til å utforme og følge opp tiltak for å styrke maritim transport og nærskipsfarten. Det prioriteres også midler til drift, vedlikehold og fornying av navigasjonsinfrastrukturen.

I motsetning til i tidligere transportplaner, vil Belønningsordningen inngå i Nasjonal transportplan for 2014–2023.

Regjeringen vil gradvis fase inn de økte økonomiske rammene perioden. Innfasingen vil være avhengig både av det økonomiske handlingsrommet i perioden, kapasiteten i anleggsmarkedet og situasjonen i norsk økonomi. Hovedprioriteringer veg, jernbane, luftfart og sjø går fram av kapittel 7 i meldingen.

7.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at regjeringen legger til grunn en samlet ramme på 508 mrd. kroner til veg, bane og sjø over 10 år og at dette er en økning på om lag 167 mrd. kroner sammenliknet med en videreføring av nivået i saldert budsjett for 2013, tilsvarende en økning på 50 pst.

Disse medlemmer har merket seg at Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er godt fornøyde med regjeringens forslag til NTP og skriver i sitt høringssvar at «ny NTP representerer et historisk løft for samferdsel». NHO sier også:

«I vårt innspill foreslo vi en investeringsramme på 355 mrd. kr. Når regjeringen foreslår en økning av investeringsrammen til 367 mrd. kr anser vi dette som et viktig gjennomslag for NHO som over en lengre periode har jobbet aktivt og systematisk for bedre samferdsel for næringslivet.»

Disse medlemmer vil peke på at med regjeringens rammer, er dette tidenes største samferdselssatsing og vil gi bedre veger, jernbaner og sjøinfrastruktur. Samtidig med en høyere prioritering av fornying, drift og vedlikehold, som vil redusere forfallet, vil dette gi reduserte transportkostnader for næringslivet, redusert reisetid mellom landsdelene og økt sikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til SSBs rapport «Pressvirkninger i norsk økonomi av økte samferdselsinvesteringer» fra 24. april 2013, som presenterer kvantitative anslag for hvordan økt etterspørsel i form av offentlige samferdselsinvesteringer påvirker presset i økonomien. Disse medlemmer viser til at rapporten peker på at man med 45,5 mrd. kroner ekstra per år til samferdselsinvesteringer kun får moderate pressvirkninger i økonomien. Disse medlemmer mener i likhet med SSB at det er rom for økte samferdselsinvesteringer.

Disse medlemmer viser til tabell over sine økonomiske rammer for Nasjonal transportplan 2014–2023:

Fremskrittspartiet vs. regjeringen

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 30. Disse medlemmer registrerer fra svaret at «de ikke korridorfordelte midlene har en stor økning i NTP 2014–2023 sammenlignet med NTP 2010–2019, og at hovedgrunnen for dette er at en rekke ulike programområder og aktiviteter er samlet opp i posten «ikke korridorfordelte midler». Fra svaret på spørsmål 30 siteres:

«Programområdetiltakene omfatter kollektivtiltak, tilrettelegging for gående og syklende, trafikksikkerhetstiltak, utbedringstiltak og miljø- og servicetiltak. «Ikke rutefordelte midler» omfatter i NTP 2010-2019: Nasjonale turistveger, felles etatsutgifter, FoU, DAB/nødnett, til disposisjon for SD og reservebrumateriell. I NTP 2014-23 omfatter «ikke rutefordelte midler» Nasjonale turistveger, FoU, DAB/nødnett, utskifting av ledningsnett i tunneler, til disposisjon for SD og reservebrumateriell.

De ikke korridorfordelte midlene i NTP 2014-2023 omfatter også den nye posten for tiltak for å ta igjen forfall og den nye posten for bymiljøpakker.»

Etter disse medlemmers oppfatning avdekker svaret at investeringsnivået for riksveier fremstår som «oppblåst» og derved villedende fordi en rekke tiltak som ikke er investering i riksveinettet, finansieres av midler som tilsynelatende skal brukes til investering i riksveier. Ikke minst gjelder dette bevilgningen til bymiljøpakker som dekkes på denne måten og som legger beslag på ca. 10 pst. av investeringsrammen til riksveier.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin økonomiske ramme for NTP 2014–2023:

Oversikt statlige midler i NTP, hele perioden

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis forslag til økonomisk ramme for planperioden 2014–2023 og omtale av denne i generell merknad i kapittel 1.2.4. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å bruke 27,92 mrd. kroner mer til samferdselsformål enn regjeringen. Midlene fordeles slik:

Økonomiske rammer, avvikende fra regjeringens forslag. Årlig gjennomsnitt. Mill. 2013-kroner.

1) Ny post: Belønningsordning for gang- og sykkelvei.

2) 50 mill. kroner første fire år.

Kystforvaltning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er godt fornøyd med at rammene til Kystverket øker med 55 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2013, dvs. en gjennomsnittlig årlig økning på 689 mill. kroner. En slik kraftfull satsing er nødvendig dersom man skal nå målet om at en større andel av godstransporten skal foregå på sjøen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ha statlige infrastrukturselskaper etter Statnett-modellen fordi dette sikrer forutsigbar, avklart og langsiktig finansiering uavhengig av årlige budsjetter. Disse medlemmer viser til at en omdanning av Kystverket muliggjør låneopptak til langsiktige investeringer. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen organisere Kystverket som statsforetak (SF), for å legge forholdene til rette for en raskere og mer samfunnsøkonomisk utbygging og vedlikehold av effektiv, sikker og miljøvennlig sjøtransport i Norge. Stortinget legger til grunn at selskapet får langsiktige, statlige lån med lav rente til sine prosjekter, og at selskapets utgifter til renter og avdrag for slike lån dekkes gjennom de årlige statsbudsjett.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det er positivt at Kystverkets rammer økes. Det vil kunne gi en større andel av godstransport på sjø, og bidrar også til å styrke Norges posisjon om sjøfartsnasjon.

Komiteen viser for øvrig til de respektive partiers omtale av dette temaet i sine generelle merknader i innstillingens kapittel 1.2.

Oppfølging Klimaforliket

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at det legges opp til å følge opp Klimaforliket og at det prioriteres 9,2 mrd. kroner til Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene, noe som er en økning på 37 pst. fra saldert budsjett 2013. I tillegg settes det av en ramme til bymiljøavtaler slik at det til sammen settes av 26,1 mrd. kroner for å bidra til at veksten i persontransport i storbyområdene kan tas av kollektivtrafikk, sykkel og gange. Flertallet mener at dette er viktig for å bidra til at byområdene kan håndtere befolkningsveksten i årene som kommer.

Fylkesvegnettet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av at også fylkesvegnettet skal ha en tilfredsstillende standard og viser til at regjeringen foreslår å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 10 mrd. kroner ekstra til fylkesvegene. Selv om dette ikke er øremerket tilskudd, forutsetter Flertallet at fylkeskommunene følger opp intensjonen med økningen i rammetilskuddet. Flertallet mener at fordelingen mellom de ulike fylkeskommunene må ta utgangspunkt i det faktiske forfallet i det enkelte fylke.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at fylkene nå eier to tredjedeler av veinettet. Regjeringen klarte ikke å oppfylle de tekniske kravene til standarden på veiene før overføringen, og har heller ikke evnet å kompensere fylkene tilstrekkelig for dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det legges opp til en kraftig økning i det statlige bidraget til fylkesveier. Det legges opp til 10 mrd. kroner i tilskudd til fylkeskommune, i tillegg settes det av 7,5 mrd. kroner til skredsikring av fylkesvegnettet. Rentekompensasjonsordningen blir avviklet, men vil bli fulgt opp når det gjelder inngåtte forpliktelser i ordningen. Samlet sett vil fylkeskommunene komme langt bedre ut med finanseringsopplegget som ligger i denne transportplanen enn i den forrige. Rentekompensasjonsordningen er byråkratisk og har liten økonomisk verdi når rentenivået er lavt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til svar på spørsmål 7. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at midlene på totalt 10 mrd. kroner fordeles slik at bare 27,5 pst. kommer i første fireårsperiode. Regjeringen omtaler selv et målt forfall på mellom 45 og 75 mrd. kroner. Regjeringen omtaler selv at fylkeskommunene ikke vil være i stand til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet uten ekstraordinær statlig finansieringen. Regjeringen fjerner samtidig ordningen med rentefrie lån til fylkeskommunene – lån som har vært brukt til å fjerne vedlikeholdsetterslepet. Gjennom høringene om ny NTP på Stortinget kom det frem at nettoeffekten av dette for mange fylker vil bli liten, og at mange fortsatt regner med at det vil kunne ta inntil 50 år å fjerne vedlikeholdsetterslepet med regjeringens forslag. Disse medlemmer peker på at mange fylkeskommuner og mange av organisasjonene som representerer veibrukerne, mener at etterslepet på både riks- og fylkesveinettet bør dekkes inn i løpet av de kommende 10 årene. Disse medlemmer viser til sine økonomiske rammer i alternativt forslag til ny NTP 2014–2023.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til svar på spørsmål 62 og har merket seg fra svaret at det i regjeringens forslag til ny NTP bare er tatt høyde for «moderat økning av standard ved enkelte ferjesamband.» Disse medlemmer peker på at dette kan være til hinder for nødvendig forbedring i transporttilbudet i takt med økende etterspørsel. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om økonomiske ramme for ny NTP 2014–2023 der det er satt av midler til gratisferjer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at for å gjøre det billigere for fylkene å oppgradere veiene, innførte regjeringen rentekompensasjonsordningen. I NTP for 2014–2023 foreslo regjeringen å avvikle muligheten for nye lån fra denne ordningen, på tross av at det opprinnelig var satt av midler frem til 2019.

Disse medlemmer er svært kritisk til regjeringens nedprioritering av fylkesveiene. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i forkant av Senterpartiets landsmøte varslet en bevilgning på 10 mrd. kroner til fylkesveinettet, fordelt over ti år. Nå viser det seg imidlertid at regjeringen tar tilbake betydelige beløp ved å fjerne rentekompensasjonsordningen. Disse medlemmer mener at regjeringen gir med den ene hånden og tar med den andre. Disse medlemmer mener at det trengs en mer offensiv satsing på fylkesveiene.

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av at fylkesvegnettet får en tilfredsstillende standard. I tillegg til Høyres betydelige ekstrabevilgning, er det også nødvendig at fylkeskommunene så langt det er mulig prioriterer fylkesveier innenfor den fylkeskommunale budsjettrammen. Disse medlemmer mener at fordelingen av midler til fylkesveier ikke utelukkende kan skje på bakgrunn av det beregnede forfallet i hvert enkelt fylke.

Disse medlemmer mener at rentekompensasjonsordningen bør videreføres innenfor en ramme på 200 mill. kroner i rentekompensasjon per år ut over de inngåtte forpliktelsene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil videreføre rentekompensasjonsordningen med en ramme på 1 mrd. kroner årlig i planperioden, planperioden, og viser til Kristelig Folkepartis alternative planramme samt nærmere omtale av fylkesveier og rentekompensasjonsordningen i generell merknad i kapittel 1.2.4.

Kjøp av riksvegferjetjeneste

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til planens ambisjon om en ferdig opprustet og ferjefri E39 i løpet av 20 år, og vil peke på viktigheten av å ha et godt og tjenlig ferjetilbud fram til Kyststamvegen har blitt ferjefri. Flertallet mener at tilbudsforbedringer bør tilstrebes dersom det er mulig.

Flertallet støtter regjeringens forslag om å innføre Autopass som betalingsform på ferjer, og vil be om raskest mulig innføring.

Flertallet støtter teknologinøytralitet ved utlysningsrunder av riksvegferjedrift, og at det stilles utslippskrav i stedet for krav til en spesifikk framdriftsteknologi. Flertallet viser til planens mål om mer effektiv bompengeinnkreving og økt brukervennlighet, og vil peke på de viktige grep som blir gjort for å samordne takst- og rabattsystemene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietvil i påvente av at dette skal tre i kraft, be om en harmonisering av dagens rabattsystem for ferjetakster, der næringstransporten med det brukervennlige «Storbrukerkortet» har 20 prosentpoeng lavere rabatt enn «Verdikortet».

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til svar på spørsmål 14, og har merket seg at regjeringen ikke omtaler fylkesveiferjene i forslag til ny NTP. Dette flertallet registrerer at regjeringen synes å være uten interesse for å få frem en nasjonal standard også på fylkesveiferjer som er en viktig del av fylkesveinettet. Dette flertallet minner om at fylkesveinettet er viktig veinett for mye av næringslivet og primærveier for mange bosatte over hele landet.

Bymiljøavtaler

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til svar på spørsmål 4, og peker på at såkalte «bymiljøavtaler» som regjeringen lanserer i NTP 2014–2023 med 1 692 mill. kroner, dekkes under rammen til riksveiinvesteringer. Det innebærer at i stedet for å investere i riksvei er «aktuelt å bruke midlene til tiltak som bedrer kollektivtrafikkens framkommelighet, styrker viktige lenker i kollektivsystemet og legger til rette for syklister og fotgjengere. Regjeringen åpner også for at midlene kan gå til statlig investeringsstøtte til fylkeskommunal infrastruktur for kollektivtransport av nasjonal interesse.». Disse medlemmer peker på at nesten 10 pst. av investeringsmidlene til riksveier skal brukes på denne måten. Disse medlemmer mener at dette er svært uheldig av to grunner. Når finansiering av bymiljøavtaler belastes investering av riksveier svekkes statlig finansiering av riksveier, og spesielt i de største byene, ytterligere. Ordningen gir heller ikke byene nødvendig avklart, langsiktig og forutsigbar finansiering av investering og drift innenfor kollektivområdet.

Skredsikring

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til svar på spørsmål 11 der det vises spesifikasjon av skredsikringsplan fra 2011. Svaret bekrefter et stort behov for skredsikringsmidler som bare delvis dekkes inn gjennom forslag til ny NTP 2014–2023. Samlet behov på riks- og fylkesveier er nesten 29 mrd. kroner. Flertallet peker også på at hendelser på veinettet i den seneste tiden synes å vise at skredrisikoen både på riks- og fylkesveier synes å være undervurdert. Flertallet viser til at E16 for en tid tilbake var stengt i 12 dager på grunn av ras, og til dødsulykke en tid senere, på fylkesveinettet i Sogn og Fjordane.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at rassikring er et viktig tiltak for å bedre trafikksikkerhet og trafikantenes trygghetsfølelse, og viser til at regjeringen ytterligere styrker innsastsen på området og setter av 16,2 mrd. kroner i perioden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til svar på spørsmål nr. 42. Disse medlemmer har merket seg den fylkesfordelte oversikten som understreker behovet for både midler og raskere fremdrift for å sikre skredutsatte veier:

Tabell 2: Kostnadsoverslag for utbedring av skredutsatte punkter/strekninger på riksveg