13. Universell utforming – alle skal med
Transportsystemet skal være universelt utformet.
Regjeringen vil:
Øke satsingen på tiltak for å få et mest mulig tilgjengelig og universelt utformet transportsystem.
Bidra til at hele reisekjeder blir universelt utformet, slik at transportsystemet i så stor grad som mulig kan benyttes av alle. Øke kompetansen om universell utforming av reisekjeden i alle ledd.
Prioritere utbedring av kryss og sikring av kryssingspunkter for fotgjengere og syklister.
Prioritere drift og vedlikehold av gangarealer langs riksveger.
Prioritere vinterdrift som gir sammenhengende kvalitet på gangnettet, på tvers av forvaltningsnivåene.
At framkommelighet, tilgjengelighet og sikkerhet for fotgjengere ved anleggsarbeid skal bedres.
At tiltak som sikrer universell utforming vurderes innarbeidet ved ordinære vedlikeholds- og utbedringsprosjekt.
At knutepunkt, veg- og gatesystemer skal ha en logisk og «lesbar» utforming, skilting og merking på tvers av forvaltningsnivåene.
At en nasjonal reiseplanlegger med informasjon om egenskaper ved holdeplasser og knutepunkt skal etableres og videreutvikles.
Transportsystemet skal i så stor grad som mulig kunne benyttes av alle, i alle aldre og med ulike forutsetninger.
Etappemål for planperioden:
Bidra til at reisekjeder skal bli universelt utformet
Samferdselsdepartementet har i samarbeid med de funksjonshemmedes organisasjoner, Statens vegvesen og Standard Norge fått kartlagt standarder med relevans for universell utforming av reisekjeden.
Komiteen mener at universell utforming både handler om grunnleggende menneskerettigheter og om at samfunnet på alle måter blir rikere når alle kan delta i arbeidsliv og på andre områder på en fullverdig måte.
Komiteen vil understreke viktigheten av å ha god brukermedvirkning i utarbeidelsen av transportetatenes handlingsplaner. Komiteen vil videre trekke fram behovet for å effektivisere og intensivere utviklingen av standarder for hele reisekjeden i oppfølgingen av Nasjonal transportplan.
Komiteen understreker at alle offentlige myndigheter må samarbeide tett og sammen med brukerne om utviklingen av helhetlige reisekjeder som er tilrettelagt og universelt utformet. Geografiske inndelinger og grenser for forvaltningsansvar skal ikke hindre dette arbeidet.
Komiteen viser til innspillene fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Norges handikapforbund og understreker at transportetatene og Avinor må følge opp mål og tiltak på en kraftfull og systematisk måte i sine handlingsplaner.
Komiteen vil trekke fram det vellykkede samarbeidet mellom NSB og brukerne om de nye Flirt-togene, og at dette viktige arbeidet må følges opp med også målrettete investeringer og tiltak for at også stasjonene blir tilrettelagt og etter hvert universelt utformet på InterCity-strekningene.
Komiteenmener at selv om det er store utfordringer, innebærer den samlede planen av virkemidler og tiltak i planforslaget viktige steg framover i arbeidet med å utvikle universelt utformede reisekjeder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at regjeringen øker satsingen på tiltak for å få et mest mulig tilgjengelig og universelt utformet transportsystem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at krav om universell utforming innebærer at infrastrukturen tilpasses slik at personer med funksjonsnedsettelser kan bruke infrastrukturen uten spesielle tilpasninger eller med hjelpemidler. Disse kravene gjør blant annet at togstasjoner og busslommer tilpasses rullestolbrukere. Disse medlemmer viser til at det ifølge Nasjonal transportplan 2010–2019 var rundt 60 000 bussholdeplasser og knutepunkter i Norge som trenger oppgradering for å tilfredsstille kravene til universell utforming, og universell utforming trekkes frem som en hovedmålsetting for neste NTP i rapporten «Nasjonal transportplan 2014–2023 Utredningsfasen – Revisjon av målstruktur». Med en kostnad på 500 000 per holdeplass/knutepunkt, kan regningen bli 30 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at krav om universell utforming skal innfris der dette er hensiktsmessig, men disse medlemmer mener samtidig at det må gjøres vurderinger der kostnader og nytteverdi ses i sammenheng. Disse medlemmer har merket seg innspill om at elektriske biler er støysvake og derfor skaper utfordringer i trafikken spesielt for hørselshemmede, og ber regjeringen følge opp dette forholdet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til omtalen av dette temaet i Høyres generelle merknader i kapittel 1.2.3.
Disse medlemmer vil understreke at tilgjengelighet for bevegelseshemmede (universell utforming) bør inngå som en integrert del av alle forpliktende planer. Ved planlegging av nye stamveitraseer bør man også inkludere tilrettelegging for nødvendige fasiliteter for langtransporten i samarbeid med private. Dessuten bør det utarbeides en plan for forvaltning av vannveiene (kanalene).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringens målsetting i 2009 var å ha et fullstendig universelt utformet transportsystem innen 2020. Nå er det samme målet satt til 2025. Dette medlem mener at innsatsen må intensiveres. Universell utforming er lovfestet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft 1. januar 2009. Nyanskaffelser og større utbedringer skal være universelt utformet. Utbedringer på eksisterende løsninger er ikke tidfestet, men det gjenstår svært mye arbeid. Dette medlem vil påpeke at det fremdeles dessverre er slik mange steder at markedskrav veier tyngre enn hensynet til bevegelseshemmede og svaksynte.
Dette medlem mener satsingen på universell utforming av transportsystemet må intensiveres. Innsatsen er fragmentert når det gjelder arbeidet for å oppnå universell utforming på alle transportområder. Dette medlem etterlyser en systematisk beskrivelse av innsatsene på de ulike områdene, og mener at det bør gis en samlet rapportering til Stortinget på dette området. Dette medlem viser til at plikten om universell utforming er nedfelt i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens § 9. Dette medlem mener det er nødvendig med en helthetlig satsing for å nå målet om et mer universelt utformet transportsystem. Det krever tilstrekkelige bevilgninger, men og at det foreligger klare tidsfrister og rapportering på planer og fremdrift på alle transportområder. En slik rapportering må også beskrive avvik i henhold til vedtatte planer.
Komiteens flertall, medlemmene fra frp , Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge for Stortinget en statusrapport for universell utforming på alle transportområder.»
Komiteen er opptatt av at et godt TT-tilbud er viktig for å sikre alle en mulighet til å leve aktive liv. Komiteen vil be om at brukermedvirkningen får særlig oppmerksomhet i evalueringen av prøveprosjektene. Komiteen vil be regjeringen vurdere en nasjonal TT-ordning i løpet av første del av planperioden.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at transporttjenesten (TT) er ment for den som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport, som alternativ til kollektivreiser og egen bil. Mange synshemmede og andre funksjonshemmede er helt avhengige av TT for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv. Flertallet er bekymret over signalene som kommer fra brukerorganisasjonene om at det fortsatt er store variasjonene fylkene imellom. Mange opplever ordningen som utilstrekkelig. Flertallet viser til at det siden 2012 har vært en forsøksordning rettet mot TT-brukerne med særlige behov. Forsøket går fram til 1. april 2014 og omfatter utvalgte kommuner i Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Østfold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at TT-ordningen er et transporttilbud til personer med forflyttingshemning som ikke kan benytte kollektivtransport. Denne ordningen drives av fylkeskommunene, og transportene gjennomføres i de fleste tilfeller med taxi. Problemene med dagens ordninger er at det er store forskjeller fra fylke til fylke, og at det blant annet oppstår vanskeligheter når man skal forflytte seg på tvers av fylkesgrensene. TT-ordningen er nemlig avhengig av fylkeskommunens økonomi og hvor mye penger som avsettes til ordningen. Disse medlemmer mener at det bør utarbeides nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-transporten, og en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med de nasjonale retningslinjene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at den statlige forsøksordningen avsluttes 1. april 2014. Erfaringer fra ordningen så langt viser at den betyr mye for de som er med. Dette medlem mener det i forlengelsen av forsøksordningen bør settes som mål å få på plass en nasjonal TT-ordning for funksjonshemmede med stort behov, og at ordningen bør være så god at det er mulig å leve aktive liv gjennom denne.
Dette medlem viser videre til at fylkene ikke er pålagt å rapportere inn nivå og omfang på TT-tjenester. Dette svekker oversikten over de faktiske tilbud all den tid finansieringen i dag ligger i rammetilskuddet. Dette medlem anmoder derfor regjeringen om å sørge for at fylkene jevnlig rapporterer om TT-tilbudet.