11.1 Sammendrag

Det vises til en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Nullvisjonen innebærer at transportsystemet, transportmidlene og regelverket skal utformes slik at det fremmer trafikksikker atferd hos trafikantene, og i størst mulig grad bidrar til at menneskelige feilhandlinger ikke fører til alvorlige skader. Nullvisjonen er utgangspunktet for trafikksikkerhetsarbeidet innen alle transportformene. Utfordringene og behovene for tiltak er imidlertid ulike.

Regjeringen vil:

• Halvere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken innen 2024. Til tross for en betydelig reduksjon i antall alvorlige trafikkulykker de siste årene utgjør antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken fremdeles et alvorlig samfunnsproblem. Regjeringen mener derfor det er nødvendig med en kraftig satsing på trafikksikkerhet, og vil:

• • sikre et fortsatt høyt nivå på føreropplæringen

  • arbeide videre for å øke overholdelse av fartsgrenser, fremme økt og riktig bruk av bilbelte og forhindre ruspåvirket kjøring

  • intensivere arbeidet med å sikre vegnettet og bedre trafikkmiljøet for gående, syklende og kollektivreisende

  • intensivere og målrette kontrollvirksomheten, spesielt overfor tunge kjøretøy

  • tilrettelegge for økt bruk av teknologi som bidrar til trafikksikkerhet

  • videreføre utviklingen av tiltak overfor høyrisikogrupper i trafikken

  • videreføre kunnskapsgrunnlaget innen trafikksikkerhet

  • forebygge ulykker med barn og unge

• Opprettholde og styrke sikkerhetsnivået innen jernbanetransport, sjøtransport og luftfart. Regjeringen har innen disse transportsektorene hatt en sterk og vedvarende satsing på sikkerhet, og vil styrke det allerede høye sikkerhetsnivået. For å oppnå dette vil regjeringen:

• • prioritere tiltak for å forebygge jernbaneulykker ved planoverganger, tiltak for å forhindre sammenstøt mellom tog og sikre jernbanenettet mot skred og flom

  • styrke maritim trafikkovervåkning

  • utvikle en risikobasert tilsynsmetodikk innen luftfarten

  • utvikle og iverksette et nasjonalt flysikkerhetsprogram

Regjeringen vil videreføre en sterk og vedvarende satsing på anerkjente og utprøvde tiltak med dokumentert god effekt på trafikksikkerheten.

Innføring av et tallfestet etappemål for reduksjon av drepte og hardt skadde i vegtrafikken har bidratt til en forsterket og målrettet satsing på trafikksikkerhet, og har vært med på å tydeliggjøre ansvaret hos aktørene innen trafikksikkerhetsarbeidet. Regjeringen vil derfor videreføre et tallfestet etappemål, men øke ambisjonsnivået for reduksjon i antall drepte og hardt skadde.

Regjeringen har opprettet et statlig tilsyn for veginfrastrukturen. Tilsynet vil være en aktiv pådriver for et sikkert og hensiktsmessig vegnett i tråd med nullvisjonen.

Videreutvikle kunnskapsgrunnlaget innen trafikksikkerhet

God kunnskap om årsaksforhold og virkninger av trafikksikkerhetstiltak er en viktig forutsetning for å prioritere mellom tiltak og for å utvikle nye effektive tiltak. Regjeringen vil derfor legge vekt på å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget knyttet til utviklingstrekk i samfunnet som kan påvirke ulykkesutviklingen. Statens vegvesen har fra 2013 startet opp et femårig etatsprogram innen trafikksikkerhet. Etatsprogrammet vil bl.a. ha reduksjon av fartsrelaterte ulykker og utfordringer knyttet til trafikksikkerhet for gående og syklende som sentrale temaområder.

I sjøtransport vil regjeringen i planperioden spesielt prioritere å:

• bedre sjøsikkerheten gjennom styrket maritim trafikkovervåking

• videreutvikle en behovstilpasset navigasjonsinfrastruktur

• etablere BarentsWatch

Luftfartstilsynet vil i planperioden utvikle en risikobasert tilsynsmetodikk. Tilsynsvirksomheten vil benytte kjent informasjon om hendelser og ulykker for å identifisere områder hvor det er særlig viktig å sette inn ressurser.

11.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter opp om visjonen om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren (nullvisjonen).

Komiteen viser til at møteulykker er den dominerende ulykkestypen på riksvegnettet, utforkjøringsulykker er dominerende på fylkesvegnettet og ulykker med gående er den største utfordringen på kommunenes vegnett. Derfor er det viktig at trafikksikkerhetsarbeidet baseres på et bredt spekter av tiltak. Komiteen er opptatt av å øke satsingen på midtrekkverk og andre midtseparerende tiltak på høyt trafikkerte veger, mens det på veger med lavere trafikk satses på tiltak rettet mot utforkjøringsulykker. I byer må det rettes inn tiltak mot gående og syklende.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at fylkeskommunene etter forvaltningsreformen har overtatt ansvaret for en stor del av vegnettet. Fylkeskommunene har også ansvar etter Vegtrafikkloven for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Flertallet er opptatt av at fylkeskommunene følger opp dette ansvaret og bidrar regionalt til et godt trafikksikkerhetsarbeid. Flertallet viser også til at det er fylkeskommunene som har ansvaret for skoleskyss og at det fra 1. juli 2013 er innført forskrift som sikrer alle skoleelever med rett til skoleskyss sitteplass og setebelte på skolebussen.

For å forebygge trafikkulykker blant barn og unge er det også viktig å øke satsingen på opplæring og holdningsskapende arbeid. Flertallet mener at trafikk som valgfag i ungdomsskolen er et godt tiltak, men det er viktig at trafikkopplæring også er en naturlig del av hele opplæringsløpet, helt fra barnehagen og ut videregående skole.

Flertallet mener at etappemålet om en halvering av antall drepte og hardt skadde i veitrafikken innen 2024 er et godt utgangspunkt for en ytterligere økning i satsingen på trafikksikkerhet, og slutter seg til at satsingen skal være langsiktig, bredt anlagt og faktabasert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er positive til at det settes inn målrettede tiltak mot spesielt ulykkesutsatte grupper og mot risikoatferd, særlig med bakgrunn i at trafikantens adferd har vært medvirkende årsak til, eller bidratt til ulykkenes alvorlighetsgrad, i de fleste dødsulykker på norske veger. Det trengs fortsatt å ytterligere øke innsatsen mot høy fart, ruspåvirket kjøring og manglende bilbeltebruk.

Disse medlemmer viser til at hovedaktørene i trafikksikkerhetsarbeidet vil utarbeide en revidert tiltaksplan for trafikksikkerhet basert på målene og overordnede føringer i Nasjonal transportplan. Disse medlemmer mener det er riktig at dette arbeidet er bredt anlagt og involverer Statens vegvesen, Politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, fylkeskommunene, de største bykommunene og sentrale interesseorganisasjoner. Dette er alle viktige aktører innenfor trafikksikkerhetsarbeidet og gjør alle på hver sine områder en viktig jobb for å bedre trafikksikkerheten.

Disse medlemmer mener at etappemålet om en halvering av antall drepte og hardt skadde i veitrafikken innen 2024 er ambisiøst, men fullt mulig å nå med en kraftig satsing på trafikksikkerhet. Når antall drepte og hardt skadde er redusert med 30 pst. siden 2005, samtidig som trafikkveksten har vært på 12 pst., viser det at regjeringens langsiktige og målrettede arbeid med trafikksikkerhet gir gode resultater.

Disse medlemmer har merket seg de positive resultatene fra forsøkene med streknings-ATK, og mener dette er et viktig trafikksikkerhetstiltak.

Disse medlemmer viser til at Statens vegvesen har evaluert tre vegstrekninger med streknings-ATK. Evalueringa viser redusert ulykkesrisiko med opptil 35 pst. Ifølge Trafikksikkerhetshåndboken (TØI) er det beregnet at streknings-ATK medfører en reduksjon av antall drepte på 41 pst. og en reduksjon av det totale antall skadde og drepte på 22 pst. Disse medlemmer viser også til at en innføring av streknings-ATK på ytterligere 539 km veg vil, ifølge Transportøkonomisk institutt, føre til en reduksjon i 6 drepte per år. Disse medlemmer vil peke på at hensynet til personvernet til bilistene blir ivaretatt ved direkte automatisk sletting av data for de bilistene som holder fartsgrensene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er en klar og entydig sammenheng mellom veistandard og trafikksikkerhet. Disse medlemmer påpeker at bygging av trygg firefeltsvei på strekninger med mange trafikkulykker kan redusere antall dødsulykker med minst 80 pst., og at det er langt tryggere å ferdes på svenske enn norske veier. Disse medlemmer vil videre vise til at det er stor forskjell mellom gamle og nye biler når det gjelder trafikksikkerhet. Disse medlemmer mener at fokuset på trafikksikkerhet først og fremst bør handle om å utbedre veinettet, og dernest å fornye bilparken. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2013 som blant annet inneholder 11,6 mrd. kroner ekstra til bygging av riksveier, 1,1 mrd. kroner ekstra til veivedlikehold med mer og 900 mill. kroner ekstra til trafikksikkerhetstiltak.

Disse medlemmer viser til at personvernet i Norge har vært på vikende front de siste årene. Disse medlemmer mener at IKT-utviklingen ikke må gå på bekostning av personvernet og folks rett til privatliv. Det er derfor viktig med et sterkt Datatilsyn og klare lovmessige begrensninger knyttet til hva slags informasjon myndighetene og private instanser kan samle inn og nyttiggjøre seg av om enkeltmennesket. Disse medlemmer er motstandere av datalagringsdirektivet, den svenske FRA-loven og annen lovgivning som innebærer at hele befolkningen i praksis settes under døgnkontinuerlig overvåkning. Det bør dessuten innføres et lovmessig vern av ytringsfrihet og anonymitet på Internett, jf. Fremskrittspartiets representantforslag Dokument 8:55 S (2011–2012). Den enkelte skal ha full råderett over sine egne personopplysninger.

Gjennomsnittsmåling mellom fotobokser er en farlig form for overvåkning, fordi alle bilistene må registreres og fotograferes, og ikke bare de som kjører for fort. Ved utplassering av tilstrekkelig antall fotobokser vil veimyndighetene kunne følge hver enkelt bil over lange strekninger. Datatilsynet har tidligere sagt nei til gjennomsnittsmåling, og NAF har vært skeptisk av samme grunn. Med kunstig lave fartsgrenser blir gjennomsnittsmåling mellom fotobokser bare nok en avgift som kun har til hensikt å bringe penger inn i statskassen. Trafikantene bør følge mer med på trafikkbildet enn på speedometeret, men gjennomsnittsmåling mellom fotobokser kan føre til det motsatte. Datatilsynet satte i 2006 en stopper for totalovervåkning av alle bilister på enkeltstrekninger, og det er skuffende at regjeringen likevel har innført strekningsvis-ATK. Disse medlemmer vil vise til følgende tabell fra Justis- og beredskapsdepartementets svar på budsjettspørsmål 224 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 8. oktober 2012:

* til og med 30.9.12

Med 5,2 millioner passerte har man allikevel ikke mer enn 25 førerkortbeslag. Den massive overvåkningen står altså ikke i samsvar til resultatene.

Disse medlemmer mener at mandatet til Statens vegtilsyn bør utvides til også å omfatte tilsyn av fylkesveinettet. Disse medlemmer mener også at Vegtilsynet bør utføre tilsyn på spesielt ulykkesutsatte riks- og fylkesveier, og at sanksjonsverktøyet til Vegtilsynet bør forsterkes.

Disse medlemmer peker videre på behovet for godt oppmerkede fotgjengeroverganger for å øke transportsikkerheten innenfor veitrafikken og spesielt på viktigheten av fotgjengerfelt med sebrastriper.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede periodisk godkjenning av veinettet i Norge og et klart definert statlig juridisk ansvar i veitrafikkloven for ulykker som skyldes dårlig vei.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette inn avbøtende strakstiltak mot dødsulykker på veinettet ved å gjennomføre sikring av ulykkespunkter og -strekninger hvor det er kartlagt høy ulykkesrisiko.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil opprette et uavhengig veitrafikktilsyn for å styrke trafikksikkerhetsarbeidet og redusere antall trafikkulykker. Tilsynet skal ha ansvaret for tilsyn med både veier, kjøretøy og trafikanter. Lover og forskrifter må tilpasses den nye ordningen.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av en bred og målrettet satsing på trafikksikkerhet. Skal nullvisjonen nås, må alle forvaltningsnivåer inkluderes. Regionalt samarbeid om trafikksikkerhet er viktig. Etter forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått et betydelig ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet. Fylkene arvet et veinett med vedlikeholdsetterslep på flere titalls milliarder da regjeringen overførte ansvaret i 2010. Etterslepet fører til dårligere trafikksikkerhet og det bør arbeides målrettet med å ta igjen dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter et mål om en halvering i antall drepte og skadde i veitrafikken innen 2024, men mener at målet i hovedsak skal nås som følge av en forbedret veistandard.

Disse medlemmer vil vise til Høyres trafikksikkerhetsplan, som ble lagt frem våren 2011.

Midtrekkverk

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker en raskere utbygging av midtrekkverk for å forbedre trafikksikkerheten. Dagens regjering gjør ikke nok for å styrke dette arbeidet. Flertallet viser til Statens vegvesens ulykkesanalyser, som viser at situasjoner med møtende kjøretøy er den vanligste årsaken til dødsulykker.

Derfor mener flertallet at det blir viktig å forsere arbeidet med å bygge midtrekkverk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at regjeringen i NTP legger opp til at 400 kilometer to- og trefeltsveger får midtrekkverk. Dette kommer i tillegg til 380 kilometer ny firefelts veg. Til sammen blir det i NTP-perioden 780 kilometer mer møtefri veg. Disse medlemmer viser også til at forslag om å senke kravet til når det skal bygges midtrekkverk til 6 000 ÅDT har vært på høring. Disse medlemmer viser til at når man fullfører bygging av midtrekkverk etter dagens regelverk med 8 000 ÅDT, vil man etter beregningene redusere antall ulykker med drepte og hard skadde med 35–40 personer i året. Bygger man midtdeler på alle veger med en gjennomsnittstrafikk på over 6 000, viser beregninger en ytterligere reduksjon på 15 drepte eller hardt skadde hvert år. Derfor er det viktig å også ha fokus på andre trafikksikkerhetstiltak.

Disse medlemmer viser også til svar på spørsmål nr. 60 hvor Samferdselsdepartementet oppgir at kostnadene for å bygge midtrekkverk på alle veger med forventet ÅDT over 6 000 i 2024, med fartsgrense 70km/t eller høyere er anslått til 300 mrd. kroner. Disse medlemmer er kjent med at Høyre i sin trafikksikkerhetsplan, som ble lagt fram 9. august 2012, sier «Innenfor perioden 2012–2024 vil Høyre bygge midtdelere på alle veier med over 6000 ÅDT».Disse medlemmer kan ikke se at Høyre følger opp dette i sitt forslag til NTP.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet setter av betydelige midler til trafikksikkerhet, ikke bare gjennom en massiv utbygging av nye trygge firefeltsveier mellom de største byene, men også gjennom konkrete beløp utelukkende til trafikksikkerhet. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine merknader og bevilgningsforslag i innstillingens kapittel 1.2.2 som blant annet inneholder 1 mrd. kroner ekstra hvert eneste år utover regjeringens rammer.

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 60 og 61 der det heter:

«Totalkostnader for etablering av midtrekkverk for riks- og fylkesvegnettet ned til 6000 ÅDT er grovt anslått til 300 mrd. kr. Dette omfatter totalkostnadene for utbygging av dette vegnettet og er basert på behov for møtefri veg på strekninger med forventet døgntrafikk (ÅDT) i 2024 over 6000, med fartsgrense 70 km/t eller høyere og som ikke vil være møtefrie pr. 1/1-2014. Av dette er om lag 40 mrd. kr knyttet til fylkesvegnettet. Det er lagt til grunn bygging av firefelts motorveg på alle strekninger».

Og videre;

«Statens vegvesen anser at det er behov for firefelts veg når gjennomsnittlig døgntrafikk (ÅDT) er over 12 000. Dersom dette legges til grunn, er det et samlet behov på riks- og fylkesveg-nettet på i størrelsesorden 200 mrd. kr. Behovet gjelder veger med forventet ÅDT i 2024 over 12 000, og med fartsgrense 70 km/t eller høyere. Dersom det i stedet legges til grunn at det skal være firefelts motorveg på alle veger med forventet ÅDT i 2024 over 8000 og fartsgrense 70 km/t eller høyere, kan kostnaden grovt stipuleres til 300 mrd. kr. Av dette er om lag 50 mrd. kr knyttet til behov på fylkesvegnettet.».

Disse medlemmer viser til at svarene fremviser et omfattende behov for veibygging og veisikring og at regjeringens forslag til ny NTP 2014–2023 ikke angir i hvilket omfang planen etter 10 år vil ha bedret situasjonen på veinettet i forhold til behovet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bygge flere midtrekkverk, forsere byggingen av allerede planlagte midtrekkverk samt senke terskelen for trafikkmengden som kreves for at en vei skal utrustes med midtrekkverk, fortrinnsvis til 6 000 ÅDT.»

Alkolås

Komiteen peker på at kollektivselskapene selv kan velge å installere alkolås, og bruke dette i konkurransen med andre selskaper ved å garantere at de leverer rusfri kjøring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at kjøring i ruspåvirket tilstand er en viktig risikofaktor i veitrafikken her i landet. Tradisjonelle tiltak mot promillekjøring som politikontroll og opplysningsvirksomhet er ikke nok alene. Flertallet mener derfor det er behov for flere virkemidler slik at omfanget av promillekjøring reduseres.

Flertallet viser til rapporten «Alkolås som alternativ til tap av førerrett» som er en rapport om implementering av en ordning med alkolås i program mot ruspåvirket kjøring. Formålet med rapporten er å gi Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet et godt begrunnet forslag til en ordning med bruk av alkolåsbetinget førerrett som alternativ til tap av førerretten. Flertallet viser til at alkolåsprogrammer for promilledømte er innført i blant annet Sverige, Finland og en rekke stater i USA. Erfaringene synes å være gode. Flertallet imøteser regjeringens videre oppfølging av hvordan alkolås kan bidra til bedre trafikksikkerhet.

Flertallet er kjent med at enkelte fylkeskommuner setter krav om alkolås i skolebusser og mener at dette er et godt tiltak som med fordel kan tas i bruk av flere fylkeskommuner.

Flertallet viser til at det er utført forsøk med alkolås i offentlig transport, og at resultater fra forsøksordninger med alkolås er lovende.

Flertalletmener alkolås på skolebusser er viktig for å bedre sikkerheten i skoleskyssen.

Flertallet ber regjeringen vurdere å ta inn bestemmelser om alkolås i skolebusser i forskriften.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at noen fylkeskommuner setter krav om alkolås i skolebusser. Dette kan være et hensiktsmessig tiltak, dersom man oppfyller krav til rettssikkerhet og personvern.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det bør innføres påbud om alkolås i offentlige transportmidler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram egen sak om tiltak for økt bruk av alkolås.»

Trygg Trafikk

Komiteen er opptatt av at Trygg Trafikk sikres rammevilkår som ivaretar organisasjonens muligheter til å bidra aktivt i trafikksikkerhetsarbeidet.

Komiteen vil peke på at Trygg Trafikk spiller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. Komiteen er kjent med at Trygg Trafikk ifølge vedtektene skal arbeide for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen har et særlig ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykkene. Organisasjonen skal være en aktiv pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet og følge nøye med i ulykkesutviklingen.

MC – motorsykkel

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er opptatt av å bedre trafikksikkerheten for alle trafikantgrupper. Trafikanter på motorsykkel og moped har høy ulykkesrisiko og det er viktig å arbeide for å øke trafikksikkerheten. Flertallet mener at det er viktig å bedre førerkompetansen, øke forståelsen for MC blant andre trafikantgrupper og tilrettelegge vegene bedre for MC. Flertallet er positive til samarbeidet mellom Norsk Motorcykkelunion (NMCU) og Statens vegvesen og mener slikt samarbeid er viktig for å bedre forholdene for MC. Flertallet viser til at den styrkinga av drift og vedlikehold som regjeringa har gjennomført også bedrer trafikksikkerheten for MC.

Flertallet viser til at regjeringen i skriftlig kommunikasjon med EU har gitt uttrykk for at kostnadene ved å innføre periodisk kjøretøykontroll for MC og moped i Norge ikke på noen måte ville stå i forhold til forventede trafikksikkerhetseffekter. Flertallet slutter seg til dette, og avventer den endelige behandlingen i EU og regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at motorsykler i transportsammenheng har et stort og ikke utnyttet potensial for effektiv, fleksibel, miljøvennlig og lite arealkrevende transport. Motorsykler lager ikke køer – de løser dem. Samtidig har bruk av MC en rekke sikkerhetsmessige utfordringer i et trafikkbilde som preges av personbiler og tyngre kjøretøyer. Det må derfor gjennomføres en tilrettelegging som realiserer tohjulingenes bidrag til effektiv transport bedre, samtidig som risikomomentene ved utvidet bruk av MC minimeres.

Disse medlemmer viser til at bruk av motorsykkel og moped har økt sterkt de seneste 20 år, og utviklingen i Europa viser at tohjulingene får en stadig viktigere rolle for individuell transport. Motorsykkel og moped har klare miljømessige fordeler i form av lavt forbruk, og i enda større grad i økonomiseringen med arealressurser fordi disse kjøretøyene tar lite plass på veiene og i urbane rom med trengsel. Disse medlemmer mener at det i enda større grad bør legges til rette for bruk av tohjulinger, særlig i byrommene der trengsel er et stort problem. Det er viktig at politikk for motorsykler og mopeder blir integrerte deler av samferdsels- og miljøpolitikken. Disse medlemmer mener at det er særlig viktig å tilrettelegge når det gjelder:

• Fortsatt lovlig bruk av kollektivfelt for MC

• Gjeninnføre fri bompassering der bompenger for MC er innført

• Fortsatt egne parkeringsplasser, og gjensidig tillatelse på elbilplasser

• Fortsatt tillatt å kjøre mellom kjørefelt hvor trafikken går i lav fart eller står

• Erstatte midtdelere av wirerekkverk med andre midtdelerløsninger

• Engangsavgiftene for motorsykler og motorvogner harmoniseres

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i Innst. S. nr. 300 (2008–2009) om Nasjonal transportplan fremmet følgende forslag om MC: «Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2010 legge frem egen sak om motorsyklenes rolle i norsk samferdsel».

Disse medlemmer mener at det er viktig å tenke på motorsyklistene når det gjelder veiforhold, fordi veiforhold/veidekker som er ubehagelige for bilisten kan representere en livsfare for MC-fører og passasjer. Disse medlemmer mener at det er viktig med forutsigbarhet på veien, med korrekt og tilstrekkelig skilting, samt tilpasset midtdelerkonstruksjon, kantsikring og stedvis også underskinne i «yttersvinger» som begrenser konsekvenser av uhell.

Disse medlemmer har merket seg samarbeidet mellom Norsk Motorcykkel Union (NMCU) og Statens vegvesen om tema MC og sikkerhet. Dette fremstår positivt og konstruktivt, og som et langt bedre alternativ enn forslag om «enkle løsninger» i form av avgifter, restriksjoner og forbud som rammer bruk av MC med jevne mellomrom. Bruk av MC kan ikke baseres på et regime hvor alle problemer løses ved høyere aldersgrenser, færre hestekrefter, dyrere opplæring osv. De spesielle fysiske forhold som gjelder kjøring og kontroll over MC, gjør også at tiltak som automatisk fartsbegrenser, eller elektronikk som griper inn i førerens kontroll over en MC, må avvises. Det fine samspillet mellom sykkel og menneske som skiller bilkjøring fra MC-kjøring tillater ikke inngripen utenfor førerens kontroll.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at dieselsøl fra lastebiler i svinger og rundkjøringer på grunn av overfylte tanker er farlig. Samarbeid med oljeselskaper om skilt ved dieselpumpene som oppfordrer til ikke å overfylle fordi det er farlig for MC, er prøvd i andre land og bør gjennomføres. Disse medlemmer mener at det også økonomisk må stimuleres til bruk av miljøvennlige og lite plasskrevende kjøretøyer. Fri passering gjennom bomstasjoner og tilrettelagt gratis offentlig parkering er blitt viktige virkemidler som må videreføres. Disse medlemmer har merket seg at den stadig økende bruken av bompengefinansiering fra stortingsflertallet har medført at også MC flere steder nå må betale denne ekstra skatten på effektiv transport. Disse medlemmer tar avstand fra denne utviklingen.

Disse medlemmer viser til at engangsavgiftene følger fortsatt de tradisjonelle avgiftsgruppene som ikke er fastsatt ut fra miljøhensyn, hvilket per definisjon må innebære at avgiftsbelastningen blir ulik, selv om miljøbelastningen er lik. Disse medlemmer mener at lik miljøbelastning for motorvogner og motorsykler til persontransport må gi lik avgift, og at dette må følges opp i forbindelse med statsbudsjettet og avgiftspolitikken. Disse medlemmer stiller seg positive til en avgiftsberegning som kun benytter CO2-utslipp som en beregningsfaktor.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2014 legge frem egen sak om motorsyklenes rolle i norsk samferdsel.»