Vedlegg
Jeg viser til brev fra familie- og kulturkomiteen av 26. april 2013 hvor det bes om uttalelse vedrørende ovennevnte representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Laila Dåvøy og Hans Olav Syversen.
Representantene fremmer følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd.”
Det er kjent gjennom forskning at barn og unge tar skade av å leve sammen med foreldre som har store og langvarige konflikter, både når de lever sammen og etter samlivsbrudd. Det er viktig at barna får hjelp. Jeg er opptatt av å gi foreldre med høyt konfliktnivå hjelp til å løse/dempe konfliktene gjennom et godt og tilgjengelig meklingstilbud i familieverntjenestene og hjelp til bedre foreldresamarbeid. Familieverntjenestene styres av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Direktoratet blir instruert gjennom årlige tildelingsbrev og etatstyring fra departementet.
Det er et prioritert mål for familieverntjenestene å bedre utnyttelsen av meklingsordningen og tilbudet til foreldre og barn i høykonfliktsaker, som alternativ og supplement til domstolsbehandling. Tilbudet til voldsutsatte barn skal styrkes. Familieverntjenestene skal øke kompetansen, utviklingsarbeidet og tilbudet til barn og familier med voldsproblematikk.
Barn har rett til å bli hørt i alle forhold som angår barnet selv og jeg er opptatt av å styrke barns rett til medvirkning. Barns medvirkning er derfor et av hovedtemaene i forslagene til endringer i barnevernloven og det er også foreslått endringer i barneloven for å styrke barns mulighet til medvirkning i foreldretvister. I barnevernloven foreslår jeg blant annet å innføre en ny overordnet bestemmelse om medvirkning som vil understreke barnets rett til deltakelse i alle forhold som berører det, ikke bare når det skal treffes avgjørelser. Barns medvirkning skal ses på som en prosess. Dette skal bidra til at barnets synspunkter kommer frem og at barneverntjenesten dermed får et bedre grunnlag for sine beslutninger. En overordnet bestemmelse om medvirkning vil bidra til bevisstgjøring og reell styrking av barns deltakelse.
I barneloven foreslår jeg blant annet å presisere at også barn under syv år som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal få mulighet til å uttale seg før det tas avgjørelser om personlige forhold for barnet. Forslaget vil bidra til at domstolen i større grad sørger for at også yngre barn får si sin mening i saker om foreldreansvar, bosted og samvær. Det foreslås videre å presisere at barn skal få si sin mening om alle relevante spørsmål saken reiser, og at barnets mening skal vektlegges i samsvar med alder og modenhet.
I mekling ved familievernkontorene blir barnets uttalerett ofte ivaretatt gjennom foreldrene, det vil si at det er foreldrene som videreformidler barnets synspunkter. I likhet med forslagsstillerne ser jeg et behov for å la barnets stemme komme tydeligere fram i meklingsprosessen. Gjennom tildelingsbrevet har Bufdir fått i oppdrag å utvikle metodikk som sikrer ivaretakelsen av barns interesser når foreldrene er i konflikt, slik at barnets perspektiv kommer fram og får betydning i saken.
Mekling i foreldretvister og familieverntjenestenes arbeid med høykonfliktsaker
Foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før de kan søke om separasjon eller skilsmisse. Det samme gjelder for samboende foreldre som flytter fra hverandre og foreldre som ønsker å få saken behandlet av domstolen. Formålet med meklingen er at foreldrene skal få hjelp til å inngå avtaler om hvor barna skal bo fast og gode samværsordninger. Meklingen skal foregå på familievernkontoret eller hos annen godkjent mekler.
I 2007 ble antall obligatoriske meklingstimer redusert fra tre til en for å gi rom for en mer fleksibel og målrettet behandling av meklingssakene i familieverntjenestene. Sintefs1) evaluering av meklingsordningen viser at avtaleoppnåelsen ved mekling ligger på om lag samme nivå som før omlegging av det obligatoriske timetallet, ca 75 %, til tross for at den gjennomsnittlige tidsbruken er vesentlig redusert.
1) SINTEF A20162 – Rapport - Evaluering av mekling etter ekteskapslov og barnelov - Er meklingsordningen tilstrekkelig innrettet mot de vanskelige sakene, opplever foreldrene mekling som nyttig, og er barnets beste en rettesnor for avtalen? (Marian Ådnanes, Gry Mette D. Haugen, Heidi Jensberg, Minna Rantalaiho, Tonje Lossius Husum)
Da den nye ordningen ble innført i 2007, ble meklingstilbudet styrket, ved at antallet tilgjengelige meklingstimer økte fra fire til inntil syv timer. Dette gir rom for å bruke god tid på å komme frem til en løsning når foreldrene ikke er enige om barna og konfliktnivået er høyt. Dette krever imidlertid at partene er villige til å forhandle og bør derfor baseres på frivillighet. Mitt mål er at flere foreldre med høyt konfliktnivå selv skal ønske å benytte det frivillige meklingstilbudet. Vi arbeider med å gjøre fordelene ved å benytte seg av meklingstilbudet og familievernet tilbud til familier med høyt konfliktnivå bedre kjent, både for foreldre og profesjonelle aktører som dommere og advokater. Det skal satses videre på informasjons- og samarbeidstiltak for å øke kjennskapen til familieverntjenestens tilbud og synliggjøre familievernet som alternativ til domstolsbehandling.
Det er verdt å merke seg at det i foreldretvister om foreldreansvar, fast bosted og samvær der det ikke oppnås avtale ved familievernkontorene som regel er svært høyt konfliktnivå mellom foreldrene. Det er også en overrepresentasjon av saker der det er påstander om vold, overgrep, trakassering, rus, psykiske lidelser eller andre alvorlige forhold ved en av eller begge foreldrene. Sistnevnte saker vil som regel være best egnet for ordinær domstolsbehandling.
Sintefs evaluering av meklingsordningen viser at meklingsordningen fungerer godt for det store flertallet av foreldre. Det er likevel utfordringer med å nå fram til foreldre som har særlig høyt konfliktnivå og det er derfor et prioritert mål for familieverntjenestene at disse foreldrene får hjelp til å samarbeide om barna. Jeg ønsker at foreldre med høyt konfliktnivå skal komme fram til gode og holdbare avtaler om barna gjennom mekling der sakene er egnet for dette. Får man til flere avtaleløsninger mellom foreldrene uten bruk av domstolene, vil dette kunne motvirke eskalering av konfliktnivået mellom foreldrene og gi raskere ro og forutsigbarhet for barna. Det er viktig at måloppnåelsen i meklingsordningen er god.
Bufdir har fått i oppdrag å gjennomføre et utviklingsprosjekt for høykonfliktsaker i familieverntjenestene. Målet med prosjektet er å utvikle gode metoder i disse sakene og etablere beste praksis for familieverntjenestens arbeid. Ulike familievernkontorer rundt om i landet har fått spesifikke utviklingsoppdrag, for eksempel å bedre meklingstilbudet for minoritetsetniske brukere, øke andelen saker hvor barna blir hørt, identifikasjon av risikosaker og å fremme samarbeid med tingretten, sakkyndige og advokater. Det er videre satt i verk organisatoriske og fagmetodiske tiltak gjennom opplæring og bruk av ulike meklingsmodeller for å styrke meklernes metodisk kompetanse i håndtering av høykonfliktsaker. Flere familievernkontor har etablert faste skolerte meklerteam for høykonfliktfamilier. Bufdir skal i sitt arbeid også bygge videre på kunnskapen fra ”Ser du meg” prosjektet i sitt videre utviklingsarbeid med å ivareta familier med høyt konfliktnivå, med særlig blikk for barna.
For å sikre helhetlige tiltak overfor den enkelte familie og barn er det viktig å videreutvikle samarbeid og gjensidig kompetanseutveksling mellom barnevernet og familieverntjenestene. Videre skal samarbeid med annet kommunalt hjelpeapparat, herunder krisesentertilbudene, samt NAV, domstoler mv. utvikles og videreføres.
Som representantene omtaler, har Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Bufdir utarbeidet en rapport om hvilken kunnskap man har i dag både nasjonalt og internasjonalt om konsekvenser av foreldrekonflikt, samlivsbrudd og mekling. Folkehelseinstituttet finner at det foreligger få norske og nordiske studier om konflikt mellom foreldre, konsekvenser for barn og unge og om mekling. Resultatene fra studier både i og utenfor Norden tyder imidlertid på at foreldrekonflikt er assosiert med høyere nivå av depresjon, angst og aggresjon, selvskadende atferd og lavere selvtillit blant barn og ungdom. Som vist er det satt i gang en rekke tiltak knyttet til familier med høy konfliktnivå. Jeg er opptatt av at Bufdir som fagdirektorat på området bør ha mest mulig forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for sine tiltak.
I løpet av 2013 og 2014 vil det bli publisert nytt datamateriale om samarbeidet i norske familier der foreldre ikke lenger bor sammen. Etter bidragsreformen i 2003 som førte til en sterk og ønsket økning i private avtaler om bosted, samvær og bidrag, har departementet valgt å hente inn kunnskap om hvordan familiene ordner seg gjennom en større intervjuundersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Bostedsavtaler og samvær blir grundig kartlagt, og det blir også spurt om hvordan samarbeidet mellom foreldrene virker.
Jeg har vurdert representantenes forslag om en handlingsplan for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd og mener det ikke er nødvendig å utarbeide en slik plan. Vi er allerede godt i gang med utviklingen av et tilpasset og tilgjengelig tilbud til foreldre i konflikt; et arbeid som skal videreutvikles og styrkes.