Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, vil vise til representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Laila Dåvøy og Hans Olav Syversen hvor de ber regjeringen legge fram en handlingsplan for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd.

Komiteen mener som forslagstillerne at konflikt mellom foreldre kan ha alvorlige konsekvenser for barn. Komiteen mener det er viktig med et godt og tilgjengelig meklingstilbud i familiverntejensten og god hjelp til bedre foreldresamarbeid.

Komiteen vil vise til statsrådens svarbrev (vedlagt) hvor det fremkommer at det er et prioritert mål for familieverntjenestene å bedre utnyttelsen av meklingsordningen og tilbudet til foreldre og barn i høykonfliktsaker, som alternativ og supplement til domstolsbehandling. Komiteen viser videre til at regjeringen vil styrke tilbudet til voldsutsatte barn og at familieverntjenestene skal øke kompetansen, utviklingsarbeidet og tilbudet til barn og familier med voldsproblematikk.

Komiteen vil understreke viktigheten av barns rett til å bli hørt i alle forhold som angår barnet selv, og er glad for regjeringens satsing på dette området. Komiteen vil vise til Prop. 106 L (2012–2013) hvor det å sikre barns rett til å bli hørt og medvirke gjennom hele prosessen står sentralt. I Prop. 85 L (2012–2013) om endringer i barneloven blir det lagt frem forslag som skal styrke barns mulighet til deltakelse i foreldretvister. Komiteen viser ellers til statsrådens svarbrev hvor dette omtales bredere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, vil vise til at regjeringen er godt i gang med utviklingen av et tilpasset og tilgjengelig tilbud til foreldre i konflikt, og har tillit til at regjeringen videreutvikler og styrker dette arbeidet og viser med det til statsrådens svarbrev til komiteen. Flertallet mener på den bakgrunn det ikke er nødvendig å utarbeide en handlingsplan slik forslagsstillerne foreslår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er opptatt av at det legges til rette for et helhetlig tilbud, med gode prosesser for familier som møter det offentlige hjelpeapparatet etter samlivsbrudd. Disse medlemmer mener familievernet gjør et viktig arbeid for å hjelpe familier som har problemer, og vil i denne sammenheng for øvrig vise til sine merknader i innstillingen til Prop. 106 L (2012–2013), om betydningen av familievernets arbeid og betydningen av et godt samarbeid mellom familievern og barnevern. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og evaluere det offentlige tilbudet til foreldre som trenger bistand ved samlivsbrudd, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er et prioritert mål knyttet til familievernstjenestene at foreldre med høyt konfliktnivå får hjelp til å samarbeide om barna, både før og etter samlivsbrudd. Flere foreldre med høyt konfliktnivå kommer fram til gode og holdbare avtaler om barna gjennom mekling, der sakene er egnet for dette. Flere familievernkontor har etablert faste skolerte meklerteam for høykonfliktfamilier. Alle samarbeidsprosjekt og metodeprosjekt i familieverntjenesten er blitt kartlagt for videre utvikling av metode i høykonfliktsaker. Disse medlemmer fremholder at dette arbeidet må videreføres og styrkes.

Disse medlemmer registrerer likevel at antallet barnefordelingssaker for domstolene har økt. Dette er bekymringsfullt og må tas på alvor. En ser også en tendens i slike saker, hvor foreldre ikke kommer til enighet om fordeling av samvær, at far ønsker mer samvær enn tidligere. Disse medlemmer er av den oppfatning at delt omsorg bør være lovens utgangspunkt, og at dette bør være obligatorisk etter et samlivsbrudd med mindre noe annet er avtalt eller nødvendig for å ivareta barnets rettigheter. Disse medlemmer mener at delt omsorg er med på å dempe konfliktnivået mellom foreldrene ved samlivsbrudd. Disse medlemmer mener også at familievernkontorene i mye større grad enn i dag bør oppfordre til delt omsorg ved samlivsbrudd.

Disse medlemmer viser også til Sverige, hvor barn har en lovfestet rett til samvær og kontakt med begge foreldre, og mener dette er et prinsipp som burde vært overført til Norge.

Disse medlemmer vil vise til sitt forslag i Innst. 374 L (2012–2013), jf. Prop. 85 L (2012–2013), der komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmet forslag om at begge foreldre ved samlivsbrudd skal likestilles mht. omsorg og samvær med sine barn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at konflikt mellom foreldre kan ha alvorlige konsekvenser for barn. Det gjelder konflikter både før og etter samlivsbrudd.

Dette medlem er glad for at statsråden i sitt svarbrev skriver at regjeringen vil videreutvikle og styrke arbeidet med et tilpasset og tilgjengelig tilbud til foreldre i konflikt. Dette medlem vil understreke at målet må være å forebygge konflikt. Målet må være å bidra til at foreldre etter samlivsbrudd ikke kommer i konflikt, men kan ha et godt samarbeid om foreldreoppgaven etter bruddet. Dette medlem mener det er behov for en helhetlig handlingsplan for bedre samarbeid etter brudd, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan for bedre foreldresamarbeid etter samlivsbrudd.»

Dette medlem mener en slik plan blant annet må inneholde:

1. Mer obligatorisk mekling

Dette medlem mener familievernet må få økte ressurser, og man må ha mer mekling for å forebygge at saker kommer til domstolen.

Dette medlem mener derfor det er på tide å gå tilbake til tre obligatoriske meklingstimer.

2. «Fortsatt foreldre»-kurs

«Fortsatt foreldre» er et kurs- og kompetanseprogram om foreldresamarbeid etter samlivsbrudd som er utviklet ved Modum Bads Senter for familie og samliv.

Dette medlem mener dette arbeidet må styrkes ytterligere slik at dette kurset kan brukes mer aktivt og gis med mer individuell oppfølging til de enkelte familier.

3. Lytte mer til barna

Konflikter vil forebygges og foreldrene kan få større innsikt i egen konflikt dersom barnas stemme blir tydeligere.

4. Styrket støtte til familier i høykonflikter i prosjektet «Ser du meg?»

Dette medlem viser til at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) over flere år har ledet et viktig pilotprosjekt, «Ser du meg?»-prosjektet, som er rettet mot barn og foreldre som har store samarbeidskonflikter etter samlivsbrudd.

5. Mer forskning

Dette medlem viser til at det er behov for nye studier på dette området. Det gjelder blant annet effekten av samlivsbrudd på de minste barna, effekten av foreldrekonflikt, på konsekvenser av nye familiestrukturer, for eksempel delt bosted.

Dette medlem viser videre til at komiteen nylig har hatt til behandling Innst. 374 L (2012–2013), jf. Prop. 85 L (2012–2013)Endringer i barneloven (om barneperspektivet i foreldretvister). Dette medlem vil påpeke paradokset i at statsråden og regjeringen er så opptatt av familier i konflikt, uten å se behovet for å styrke familievernet og innsatsen i det forebyggende arbeidet som kan skåne barn fra å utsettes for situasjoner med konflikter mellom foreldre.

Økt innsats i familievernet kan for det første forebygge flere samlivsbrudd der hvor dette er mulig og hensiktsmessig, dernest kan det bidra til at foreldre samarbeider godt om omsorgen for barna etter brudd og dermed hindre konflikter som barna kan lide under.

Dette medlem viser til at en rekke familievernkontorer for tiden har store utfordringer med for liten kapasitet og for lite ressurser i forhold til etterspørsel og behov. Dette medlem viser til at Familievernkontoret i Sør-Trøndelag har innført midlertidig inntaksstopp. Familievernkontorer melder om en stadig økning i henvendelser og saker. Obligatorisk mekling tar opp mye tid og ressurser, mens andre parsamtaler, terapi, veiledning og forebyggende arbeid må nedprioriteres. Dette medlem viser til at forpliktende foreldreskap, forebygging av samlivsproblemer og et godt samarbeid mellom foreldrene også etter samlivsbrudd, er avgjørende for barns oppvekst. Dette medlem mener det er uakseptabelt at familievernet ikke bevilges midler nok til å sørge for et forsvarlig og godt tilbud til alle som trenger og etterspør det. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i revidert nasjonalbudsjett for 2013 foreslår å styrke bevilgningen til det statlige- og kirkelige familievernet med 50 mill. kroner. Det er behov for en akutt kapasitetsøkning, økt klientbehandling og mer forebygging.