Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Prop. 147 L (2012–2013) som følger opp deler av metodekontrollutvalgets utredning NOU 2009:15 Skjult informasjon – åpen kontroll, og deler av høringsnotat 12. juli 2012 om kriminalisering av forberedelseshandlinger til terror og utvidet adgang til tvangsmiddelbruk, samt Innst. 300 S (2010–2011) hvor behovet for å gjøre endringer i regelverket knyttet til retten til innsyn ble understreket.

Komiteen mener det er nødvendig å endre reglene for når man kan nekte innsyn for å beskytte informanter og kilder, og ønsker derfor forslaget om endring av straffeloven § 242 a velkommen. Komiteen mener endringen av den nevnte bestemmelsen vil føre til en betydelig utvidet adgang til å nekte innsyn når innsyn vil kunne lede til at en person som har gitt opplysninger til politiet blir avslørt og identitet dermed blir kjent.

Komiteen viser til at proposisjonen inneholder forslag om utvidet adgang til å nekte innsyn i straffesaksdokumenter for å styrke vernet om kilder og informanter. Komiteen merker seg at departementet går inn for å opprettholde gjeldende saksdokumentbegrep, og slutter seg til denne vurderingen. Komiteen viser for øvrig til drøftelsene departementet har gjort om hva som skal komme inn under «sakens dokumenter» i proposisjonens punkt 4.4.4.

Komiteen viser videre til at det i proposisjonen foreslås en utvidet adgang til å bruke som bevis opplysninger fra kommunikasjonskontroll og romavlytting om andre straffbare forhold enn dem etterforskingsskrittet var ment å avdekke – såkalt «overskuddsinformasjon». Komiteen er enig med departementet i at et forbud mot bruk av overskuddsinformasjon som bevis for straffbare forhold som ikke i seg selv kunne ha begrunnet den aktuelle metodebruken, harmonerer dårlig med politiets generelle plikt til å forebygge og oppklare straffbare handlinger. Komiteen mener derfor at slik overskuddsinformasjon skal kunne brukes som bevis såfremt det «etter sakens art og forholdene ellers ikke vil være et uforholdsmessig inngrep» og «oppklaring av saken uten bruk av overskuddsinformasjonen i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort». Komiteen viser til at også Riksadvokaten og Kripos uttalte at de var av samme oppfatning under høringen i komiteen 21. mai 2013. Komiteen slutter seg for øvrig til departementets forslag om bruk av overskuddsinformasjon i proposisjonen.

Komiteen viser til at Kripos på høring kom med flere konkrete innspill til komiteen om hvordan forsvarers og mistenktes rett til innsyn skal gjennomføres i tilfeller hvor aktuell saksinformasjon er av særlig personsensitiv karakter.

Komiteen viser i denne sammenheng til forslaget om tilgjengeliggjøring på etterforskingsstadiet. Komiteen viser til at gjennomføringen av mistenktes og forsvarers rett til dokumentinnsyn på etterforskingsstadiet i dag er regulert i påtaleinstruksen kap. 16. Komiteen mener derfor det vil gi best sammenheng i regelverket om en eventuell bestemmelse om tilgjengeliggjøring som tilsvarer/ligner den i § 264, vurderes inntatt i påtaleinstruksen § 16-2. Komiteen anmoder derfor departementet om å vurdere en endring i påtaleinstruksen, jf. § 242 siste ledd, i forbindelse med at departementet også skal foreta andre endringer i påtaleinstruksen i forbindelse med oppfølging av forslagene i Prop. 147 L (2012–2013).

Komiteen viser videre til at Kripos foreslår at regjeringen gjør tillegg i påtaleinstruksen §§ 16-2 og 25-5. Dette for å klargjøre at det kan settes som vilkår ved utlevering at materiale skal tilbakeleveres når forsvarers oppdrag er avsluttet/saken er avgjort ved rettskraftig dom, dersom sterke hensyn tilsier det. Komiteen ber departementet vurdere en slik endring av påtaleinstruksen i forbindelse med at departementet også skal foreta andre endringer i påtaleinstruksen i forbindelse med oppfølging av forslagene i Prop. 147 L (2012–2013).

Komiteen er positiv til endringsforslagene fra departementet om anonym vitneførsel, som komiteen mener vil bidra til å styrke vernet av kilder og informanter. Komiteen viser til at departementet går inn for at det gis adgang til anonym vitneførsel ved krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Komiteen mener det også bør gis adgang til anonym vitneførsel i saker som gjelder menneskehandel. Dersom det ikke gis adgang til anonym vitneførsel i menneskehandelssaker, vil fornærmede kunne være tilbakeholden med å samarbeide med politiet, på grunn av mulige trusler mot dem eller deres familie. Anonym vitneførsel i denne typen saker vil også kunne ha betydning for innsynsretten under etterforskningen, da det i § 242 gjøres unntak fra innsyn dersom det er begjært anonym vitneførsel, jf. § 130 a. Komiteen foreslår på denne bakgrunn at det i straffeprosessloven § 130 a første ledd tas med at bestemmelsen også gjelder overtredelse av straffeloven § 224.

Komiteen har som følge av behandlingen av Prop. 114 L (2012–2013) foretatt enkelte rent lovtekniske tilpasninger i lovvedtaket, jf. straffeprosessloven §§ 28, 55 og 242.

Komiteen slutter seg for øvrig til forslagene i proposisjonen.