2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til at regjeringen i Prop. 120 L (2012–2013) foreslår at reglene i barnehageloven om politiattest og rapportering av tjenestedata fra barnehageeier endres.

2.2 Forslag om å endre reglene om politiattest i barnehageloven

Komiteen viser til at politiregisterloven ble vedtatt 11. mars 2010, jf. Innst. 139 L (2009–2010). Komiteen viser til at politiattester som utstedes med hjemmel i barnehageloven skal følge de overordnede reglene om barneomsorgsattester i politiregisterloven, og at bestemmelsen om politiattester i barnehageloven må endres for å harmonere med det overordnede rammeverket i politiregisterloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at det er et godt prinsipp at personer som har dømt og sonet sin straff skal kunne vurderes for arbeid. Disse medlemmer mener allikevel at barnets krav til sikkerhet og trygghet i barnehagen burde gitt strengere bestemmelser enn det regjeringen har foreslått. Disse medlemmer mener det fremlagte forslaget ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til høringsuttalelsene fra bl.a. Barneombudet, Utdanningsdirektoratet, Private Barnehagers Landsforbund (PBL), Kanvasbarnehagene, Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget for barnehager.

Disse medlemmer mener det er vesentlig at arbeidsgiver gjennom barneomsorgsattesten bør få opplysning om flere forhold før ansettelse, og vurderer at opplysninger som f.eks. legemsbeskadigelse og besittelse av narkotiske stoffer er viktige å ha med i vurderingen før man ansetter noen til å ha omsorg for barn. Disse medlemmer mener også at personer som er dømt for saker som involverer grov vold, menneskehandel eller vold i nære relasjoner, bør utelukkes fra arbeid i barnehage.

Disse medlemmer viser til at barnehageeiere selv har gått ut og bedt om klargjøring i lovverket, og finner på bakgrunn av høringsuttalelsene det rimelig å anta at barnehageeiere også ser behovet for en tydeligere regulering enn det som er foreslått.

Til bestemmelsene om fornyet vandelskontroll viser disse medlemmer til at styrer til nå ikke har kunnet be om ny politiattest, men at ny politiregisterlov åpner for å kreve nye opplysninger etter ansettelsen «hvis vilkårene for politiattest fortsatt er til stede». Dette skal omhandle tilfeller hvor arbeidsgiver har fått tilgang til informasjon som gir grunn til å tro at det foreligger nye opplysninger av betydning. Disse medlemmer vil påpeke at denne bestemmelsen medfører at arbeidsgiver følgelig må ha kjennskap til at arbeidstager har begått nye lovbrudd for å kunne be om ny attest, og mener det kan stilles spørsmål ved om dette ivaretar barns behov for sikkerhet og trygghet i barnehagen på en fyldestgjørende måte. Disse medlemmer viser til at sentrale aktører som PBL mener det bør være mulighet for å kunne hente inn politiattest f.eks. hvert tredje år, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til endringer i barnehageloven slik at politiattesten også gir arbeidsgiver opplysninger om forhold som legemsbeskadigelse og besittelse av narkotiske stoffer.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til endringer i barnehageloven slik at personer som er dømt for saker som involverer grov vold, menneskehandel eller vold i nære relasjoner utelukkes fra arbeid i barnehage.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til endringer i barnehageloven slik at det gis en generell mulighet til fornyet vandelskontroll som også omfatter andre opplysninger enn de som fremgår av hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av den opprinnelige politiattesten.»

2.2.1 Gjennomføring av politiregisterlovens bestemmelser om barneomsorgsattest i barnehageloven

Komiteen registrerer at Kunnskapsdepartementet har valgt en løsning der barnehageloven § 19 viser til politiregisterloven § 39, og med denne henvisningen harmoniserer de to lovene når det gjelder omfanget av straffebud som skal framgå av politiattest. Komiteen støtter dette.

2.2.2 Personkretsen som skal avkreves politiattest etter barnehageloven

Komiteen viser til at regjeringen mener det bør være et absolutt krav om fremleggelse av politiattest for alle som ansettes fast eller midlertidig i barnehagen, og at det bør være lovfestet adgang for barnehageeiere og kommunen til å kreve politiattest også av andre personer uten tilsettelse som har mulighet til å være i direkte kontakt med barna. Komiteen slutter seg til dette.

2.2.3 Overtredelser av straffeloven som skal anmerkes på politiattest med hjemmel i barnehageloven, samt konsekvensen av anmerkninger på politiattest innhentet med hjemmel i barnehageloven

Komiteen viser til at den generelle vurderingen av hvilke straffebud som bør anmerkes på politiattester for personer som skal ha ansvar for eller oppgaver knyttet til mindreårige, ble gjort i forbindelse med arbeidet med den nye politiregisterloven, jf. Innst. 139 L (2009–2010). I den forbindelse er det gjort grundig avveining mellom hensynet til beskyttelse av barnet, og andre hensyn som f.eks. resosialisering og rehabilitering av personer som har begått lovbrudd. Komiteen peker på at det ved vurdering av hvilke straffebud som skal anmerkes på politiattester med hjemmel i barnehageloven, må tas i betraktning hvilke handlinger som i relasjon til barn i barnehagen er særlig alvorlige, og dermed særlig relevante. Komiteen viser til at en rekke høringsinstanser ønsker at brudd på flere straffebud skal fremgå av attesten og/eller at flere straffebud skal innebære yrkesforbud. Komiteen viser til at regjeringens forslag sammenlignet med gjeldende rett innebærer en klar utvidelse av hvilke overtredelser i straffeloven som skal anmerkes på politiattester utstedt med hjemmel i barnehageloven. Komiteen viser til at regjeringens forslag omfatter seksualforbrytelser, forsettlig drap, ran, narkotikaforbrytelser, mishandling i nære relasjoner og menneskehandel. Komiteen slutter seg til regjeringens vurderinger og støtter proposisjonen.

2.2.4 Spørsmålet om politiattest med hjemmel i barnehageloven skal omfatte verserende saker

Komiteen vil understreke at anmerkninger om siktelser og tiltaler på politiattesten innebærer et større inngrep i den personlige integriteten enn der saken har vært undergitt rettslig prøving. Det er et grunnleggende prinsipp at en person skal ansees uskyldig inntil vedkommende er funnet skyldig etter loven og dømt. Komiteen vil imidlertid påpeke at hensynet til beskyttelse av barn og unge veier tungt, særlig i saker der siktelse eller tiltale dreier seg om seksuelle overgrep mot mindreårige. Komiteen støtter, i likhet med regjeringen, Barneombudets vurdering av at verserende saker knyttet til seksuelle overgrep mot både mindreårige og voksne bør anmerkes på politiattesten. Komiteen viser imidlertid også til at politiregisterloven allerede sikrer prinsippet om at barneomsorgsattester skal vise om vedkommende er siktet eller tiltalt.

2.2.5 Fornyet vandelskontroll

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at barnehageeiers eventuelle behov for nye eller oppdaterte opplysninger synliggjøres med en formulering i barnehageloven som viser til politiregisterloven § 43. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

2.2.6 Politiattest for personer som har bodd i andre land

Komiteen viser til at regjeringen ikke foreslår særskilte regler om politiattester i barnehageloven for de som har bodd i andre land, utover det som allerede følger av politiregisterloven. Komiteen støtter dette.

Komiteen viser til at kravet om politiattest for ansettelse i norske barnehager innebærer et krav om politiattest fra Norge eller EØS-land. I politiregisterloven § 36 nr. 3 siste punktum heter det at det i lov eller forskrift gitt i medhold av lov kan stilles krav om inntil 5 års botid i Norge dersom det i forbindelse med vandelskontroll ikke kan fremlegges politiattest som nevnt i første ledd nr. 1, og dersom vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det. Komiteen viser videre til at Utdanningsforbundet og Private barnehagers landsforbund (PBL) ønsker krav om botid for personer som ikke kan fremlegge attest fra sitt opprinnelsesland. Komiteen viser til departementets vurderinger i proposisjonen der det anføres at et minstekrav om botid vil gjelde samtlige utlendinger utenfor EØS-området som ikke kan fremlegge tilfredsstillende politiattest. Dersom det skulle innføres et krav om botid for personer som har utenlandsk opprinnelse, ville dette kunne utelukke mange egnede personer fra tilsetting i tidsrommet for botiden, uten at det kan dokumenteres at disse utgjør noen risiko for barna. Dette ville kunne være urimelig, oppleves som en utestengning fra norsk arbeidsliv og innebære at barnehager kan få vanskeligheter med å rekruttere nødvendig personale. Det vises i denne sammenheng til at barnehager med barn som har minoritetsspråklig bakgrunn vil kunne ha særlig behov for å tilsette personer med opprinnelse utenfor EØS-området. Departementet viser også til at en politiattest heller ikke vil gi det fulle bildet av en søkers egnethet til å arbeide i barnehagen, og kan ikke erstatte de konkrete vurderingene som den som tilsetter uansett må gjøre. Et absolutt krav om minste botid vil således etter departementets vurdering være uheldig både for barnehagesektoren og for den enkelte arbeidssøkeren. I tillegg er det generelt viktig med et arbeidsliv som inkluderer innvandrere. På den annen side må disse forholdene avveies mot behovet for å ivareta barna og deres sikkerhet. Det å unngå å ansette personer som på grunn av tidligere straffbare forhold ikke bør ha ansettelse i barnehagen er i den forbindelse sentralt, og den generelle plikten til å vurdere om det er forhold som gjør en person uegnet for arbeid i barnehage skal selvsagt barnehageeiere oppfylle i forkant av alle ansettelser. Komiteen slutter seg til departementets vurderinger og mener ikke det bør innføres et lovbestemt krav om botid for personer med opprinnelse utenfor EØS-området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at politiregisterloven § 36 nr. 1 likestiller politiattester fra andre EØS-land med norsk attest. Dette innebærer at man som følge av EØS-avtalen skal godta attester utstedt i andre EØS-land. Disse medlemmer mener likevel det er viktig å presisere at dette blir gjort og ber derfor regjeringen sørge for at en har rutiner for at dette skjer automatisk.

Disse medlemmer viser til at barnehageloven krever at den som ansettes i barnehagen må legge frem politiattest. Disse medlemmer viser også til at det i proposisjonen ikke blir foreslått særskilte regler om politiattester i barnehageloven for de som har bodd i andre land, utover det som allerede følger av politiregisterloven. Disse medlemmer registrerer at regjeringen ønsker å utrede nærmere spørsmålet om å innføre et lovbestemt krav om botid for personer med opprinnelse utenfor EØS-område. Disse medlemmer ber regjeringen om at det vurderes samlet om å innføre et krav om botid for alle områder der slike politiattester kreves.

2.3 Forslag om rapportering av tjenestedata for kommunale barnehage

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en lovfesting av dagens eksisterende rapportering av tjenestedata fra kommunale barnehager i barnehageloven, samtidig som den eksisterende rapporteringen av regnskapsdata fra kommunale barnehager forblir uendret med hjemmel i kommuneloven. Komiteen viser til at alle høringsinstanser med merknader støtter regjeringens forslag. Komiteen støtter også regjeringens forslag til endring i barnehageloven § 7.