Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 16. mai 2013 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til statsrådens brev i saken og til at den har behandlet spørsmålet om de såkalte ROS- og ROT-fradrag i Innst. 315 S (2011–2012) og i Innst. 440 S (2010–2011). Svart arbeid og skatteunndragelser er, som også komiteen har understreket ved en rekke anledninger, en stor utfordring som det må fokuseres på kontinuerlig.

Flertallet vil også bemerke at Norge er i en helt annen situasjon enn Sverige med hensyn til konjunkturer, prisutvikling på bolig og ungdomsarbeidsledighet. Situasjonen i Norge tilsier ikke enda sterkere incentiver til å investere i egen bolig.

Flertallet viser for øvrig til sine merknader i de to tidligere innstillingene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bakgrunnen for opprettelsen av ROT- og RUT-fradraget har vært å stimulere til økt aktivitet i byggenæringen og skape flere arbeidsplasser. I tillegg er det en klar målsetting i tiltaket om å få ned bruken av svart arbeid. Innføringen av disse fradragene har vært en suksess i Sverige og har ført til at mange flere har benyttet seg av ordningen.

Disse medlemmer mener at fradraget handler om mye mer enn et skattefradrag, og registrerer at det i svarbrevet fra statsråden uttrykkes en form for bekymring for at skattefradraget vil ha uheldige fordelingsvirkninger, og viser med det til følgende sitat:

«Det er grunn til å anta at skattytere med høye inntekter vil utnytte fradraget i større grad enn de med lave inntekter, slik tilfellet er i Sverige.»

Disse medlemmer har liten forståelse for et slikt argument, og kan vise til at i Sverige var dette kun tilfelle da fradraget ble innført i 2007, mens det etterpå viser seg å være flest barnefamilier med 2 barn og som er dobbeltarbeidende, som nå benytter seg av fradraget, jf. det svenske firmaet HomeMaid.

Disse medlemmer registrerer også at det i svarbrevet uttrykkes at det vil bli færre håndverkere, og at det vil medføre mer byråkrati å innføre et slikt fradrag. Disse medlemmer finner det underlig at dette er momenter som tas med i betraktningen mot å innføre et slikt fradrag, uten at det foreligger en dokumentasjon for påstanden, sett i lys av at det i Sverige har gått greit, og at det ikke har ført til mindre tilgang på håndverkere, men derimot har ført til at flere virksomheter har blitt opprettet og med det skapt flere arbeidsplasser.

Disse medlemmer påpeker at gjennom å åpne opp for at private husholdninger skal få skattefradrag på tjenester som gjøres i hjemmet, bolig og fritidseiendom, vil det kunne føre til at flere som står utenfor arbeidslivet pga. lav eller ingen utdannelse, får en mulighet til å komme seg inn på det formelle arbeidsmarkedet. Disse medlemmer bemerker at flere og flere unge dropper ut av videregående skole og havner som passive mottakere av sosialstønad. Disse medlemmer er av den oppfatning at et slikt fradrag vil kunne være med og gi større muligheter for både praksisplasser og lærlingplasser gjennom seriøse aktører i både renhold og i bygg- og anleggsbransjen. Norge vil i fremtiden få et økende behov for blant annet fagarbeidere. Inntaket av lærlinger er svært konjunktursensitivt, og næringslivet risikerer å støte på store utfordringer de kommende år. Disse medlemmer viser til at ledigheten blant unge mellom 15 og 24 år har økt, iht. siste tall fra Statistisk sentralbyrå, og mener at det er bekymringsfullt at flere unge blir gående passive på offentlige ytelser fremfor å være i et arbeidsrelatert forhold.

Disse medlemmer viser til en undersøkelse utført av Norstat på vegne av Finn oppdrag som viste at 28 prosent av de spurte har betalt, eller vurderer å betale håndverkeren svart. Ifølge Norstat-undersøkelsen er det malearbeid (36 prosent), snekker- og tømrerarbeid (35 prosent) samt grovarbeid (34 prosent) som kommer på topp i oversikten over hvilke tjenester som i størst grad kjøpes svart. Disse medlemmer mener det er urovekkende at så mange velger å kjøpe håndverkertjenester svart, og mener at et slikt fradrag handler om mye mer enn skatt, men også om å bekjempe svart arbeid som er kimen til organisert kriminalitet, menneskehandel og ulovlig arbeidsinnvandring.

Disse medlemmer viser også til at det i undersøkelsen kom frem at fire av ti nordmenn pusser opp boligen i løpet av året, ifølge Finn oppdrag. Videre oppga 35 prosent at norske myndigheter må innføre skattefradrag for kjøp av tjenester til hjemmet.

Disse medlemmer henviser til Byggenæringen i Sverige, som melder om at svart arbeid så og si har forsvunnet. I Sverige har denne ordningen ført til at holdningene er betydelig endret. I 2008 opplevde 45 prosent av bedriftene å bli spurt om å gjøre svart arbeid. Tilsvarende tall i dag er 3 prosent.

Disse medlemmer fremmer med dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et såkalt ROS- og ROT-fradrag for å bekjempe svart arbeid, grov utnyttelse av arbeidskraft ('sosial dumping'), samt å tilrettelegge for økt sysselsetting.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er av den oppfatning at svart arbeid og skatteunndragelser best avverges gjennom lave skattesatser, gode og effektive skattekontrollrutiner og ikke gjennom spesifikke skattefradrag som er rettet mot en spesiell type tjenester.