Statens pensjonsfond ble med virkning fra 1. januar
2006 etablert som en overbygning over Statens pensjonsfond utland
(SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Statens pensjonsfond
har ikke eget styre eller egen administrasjon, og er ingen juridisk
person. SPU og SPN forvaltes av henholdsvis Norges Bank og Folketrygdfondet
innenfor mandater fastsatt av Finansdepartementet.
I denne meldingen legger Finansdepartementet fram
resultater for og vurderinger av forvaltningen av Statens pensjonsfond
i 2012. Samtidig legges det fram vurderinger av investeringsstrategien,
og det gjøres rede for arbeidet med å videreutvikle rammeverket
for forvaltningen.
Fondet oppnådde et godt resultat i 2012. Avkastningen
av SPU var 13,4 pst. og av SPN 12,2 pst., før fradrag for forvaltningskostnader.
Avkastningen av SPU er målt i fondets valutakurv, mens avkastningen av
SPN er målt i norske kroner. Den aktive forvaltningen både i Norges
Bank og Folketrygdfondet bidro positivt til avkastningen. Forvaltningskostnadene
i SPU og SPN utgjorde i 2012 henholdsvis 0,06 pst. og 0,09 pst.
av gjennomsnittlig kapital. Ved utgangen av året var den samlede
verdien av Statens pensjonsfond 3 961 mrd. kroner, en økning på
520 mrd. kroner sammenliknet med verdien ved inngangen til året.
Resultatene gjenspeiler den gode utviklingen
i verdens aksje- og obligasjonsmarkeder i 2012. Aksjekursene steg
gjennom året, blant annet som følge av at pengepolitiske tiltak
i euroområdet bidro til økt risikovillighet blant investorene. Videre
bidro fall i rentene på statspapirer med lang løpetid til kursstigning
og høy avkastning på obligasjoner.
Det er fortsatt stor usikkerhet om den økonomiske
utviklingen internasjonalt. En må være forberedt på at verdien av
fondet vil kunne svinge betydelig i årene som kommer.
Avkastningen i 2012 var vesentlig bedre enn
departementets langsiktige forventninger, men godt innenfor det
som må regnes som normale svingninger i avkastningen fra år til
år. Fra januar 1998 til desember 2012 er det oppnådd en gjennomsnittlig
årlig avkastning før forvaltningskostnader på 5,0 pst. i SPU og
6,6 pst. i SPN. Svingningene i avkastningen har vært betydelige.
I løpet av denne 15-årsperioden har den årlige avkastningen variert
mellom -23 pst. og 26 pst. for SPU, og mellom -25 og 34 pst. for
SPN.
Etter fradrag for inflasjon og forvaltningskostnader
har den gjennomsnittlige realavkastningen av SPU fra januar 1997
til desember 2012 vært 3,2 pst., mot 2,7 pst. målt ved utgangen
av 2011. Den realiserte realavkastningen er nokså nær forventningen
om 4 pst. realavkastning over tid, gitt normale svingninger i gjennomsnittlig
avkastning.
Resultatene som er oppnådd i forvaltningen av SPU
siden 1998 viser at avkastningen av obligasjoner i denne perioden
har vært historisk høy og høyere enn for aksjer. Dette innebærer
at investorene ikke er blitt kompensert for den risikoen som følger
av at aksjer gjennomgående svinger mer i verdi enn obligasjoner.
De siste 15 årene har rentenivået gjennomgående falt samtidig som
finansmarkedene har vært gjennom flere store kriser.
Selv om totalavkastningen i fondet varierer
mye fra år til år, er de løpende inntektene fra aksjer, obligasjoner
og eiendom i form av utbytte, rentekuponger og leieinntekter mer
stabile. De løpende inntektene til SPU utgjør for tiden i størrelsesorden
110 mrd. kroner per år eller om lag 3 pst. av fondskapitalen, mens
de løpende inntektene til SPN utgjør om lag 6 mrd. kroner, svarende
til knapt 4,5 pst. av kapitalen.
Siden det første innskuddet i SPU i 1996 var
den samlede avkastningen av fondets investeringer ved utgangen av
2012 på 1 087 mrd. kroner, etter fradrag for forvaltningskostnader.
Avkastningen av investeringene i SPN siden januar 1998 utgjør 136
mrd. kroner. Den høye avkastningen i kroner sett i forhold til SPNs
nåværende størrelse må ses i sammenheng med innfrielse av kontolån
i desember 2006 til en verdi av 101,8 mrd. og tilbakebetaling av
et tilsvarende beløp til staten. Dette førte til at fondets kapital
ble om lag halvert.
Departementet legger vekt på en kostnadseffektiv
forvaltning av Statens pensjonsfond. Sammenlikninger med andre fond
viser at forvaltningskostnadene for SPU og SPN er lave. Fra 1999
til 2012 har de årlige forvaltningskostnadene i SPU falt fra 0,09
pst. av kapitalen til 0,06 pst., mens de i SPN har økt fra 0,02
pst. til 0,09 pst. Økningen i forvaltningskostnader i SPN må blant
annet ses i sammenheng med nedjusteringen av kapitalen i 2006, jf.
ovenfor, og en betydelig økning i kostnader til nye styringssystemer
i Folketrygdfondet, jf. Meld. St. 15 (2010–2011) Forvaltningen av
Statens pensjonsfond i 2010.
Investeringsstrategien for Statens pensjonsfond bygger
på formålet med fondet, oppfatninger om finansmarkedenes virkemåte
og hvilke særtrekk og fortrinn fondet kan ha. Utgangspunktet for
arbeidet med strategien er å søke høyest mulig avkastning over tid
innenfor moderat risiko. Departementet legger vekt på fondets rolle
som ansvarlig investor. God finansiell avkastning over tid antas
å avhenge av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig
forstand, og av velfungerende, effektive og legitime markeder.
Statens pensjonsfond har en svært lang tidshorisont.
Fondet har ikke klart definerte forpliktelser, og det er lite sannsynlig
at staten vil behøve å ta ut store beløp av fondet over en kort
tidsperiode. Disse særtrekkene gir fondet i utgangspunktet større
evne til å bære risiko enn mange andre investorer.
Fondets investeringsstrategi kjennetegnes særlig ved
at en søker å utnytte fondets lange tidshorisont og tjene på risikopremier
over tid, ved en bred spredning av investeringene, en ansvarlig
investeringspraksis, kostnadseffektivitet, et moderat innslag av aktiv
forvaltning og en klar styringsstruktur. Det gjøres nærmere rede
for investeringsstrategien til SPU i kapittel 2 i meldingen, og
for strategien til SPN i kapittel 3.
Fondets investeringsstrategi er basert på vurderinger
av forventet avkastning og risiko på lang sikt og at en må akseptere
en viss risiko for å oppnå tilfredsstillende forventet avkastning
over tid. Erfaringene fra forvaltningen av SPU og SPN de siste årene viser
at en må være forberedt på perioder med betydelig uro i markedene,
der fondenes investeringer kan svinge mye i verdi. En har evnet
å holde fast ved investeringsstrategien selv om det har vært betydelige
svingninger i fondets avkastning. I avsnitt 2.5 i meldingen er det
gjort nærmere rede for analyser av risikoen i SPU.
Over tid er det gjort flere viktige valg i strategien for
SPU. Fondets investeringer er gradvis blitt utvidet til å inkludere
nye typer investeringer, land og selskaper. Ved å øke aksjeandelen
fra 40 pst. til 60 pst. har forventet avkastning og risiko økt.
I Meld. St. 15 (2010–2011) trakk departementet opp
perspektiver for videreutvikling av strategien for SPU. Det ble
blant annet pekt på at SPU har en vesentlig lavere andel investert
i unoterte aksjer og infrastruktur enn andre store fond internasjonalt.
Videre ble det vist til at fondets størrelse og lange tidshorisont
gjør det naturlig å vurdere slike investeringer. Samtidig var vurderingen
at det er usikkert om SPU vil kunne oppnå tilfredsstillende risikojustert
avkastning etter kostnader av slike investeringer. Departementet
la vekt på å bygge erfaring fra det største og mest utviklede unoterte
markedet, markedet for fast eiendom, først. Det ble samtidig pekt
på at SPUs særtrekk gjør det naturlig å komme tilbake til spørsmålet om
unoterte aksjer og infrastruktur senere.
I 2012 vedtok departementet flere endringer
i investeringsstrategien for SPU, jf. Meld. St. 17 (2011–2012) Forvaltningen
av Statens pensjonsfond i 2011. Det ble fastsatt en ny, forenklet
referanseindeks for obligasjonsporteføljen. Noen typer statsrelaterte
og pantesikrede obligasjoner ble tatt ut av referanseindeksen, samtidig
som den ble utvidet med statsobligasjoner fra framvoksende økonomier.
Det ble fastsatt en ny geografisk fordeling av referanseindeksen for
aksjer som innebar en bredere spredning av investeringene. Endringene
innebar i sum et skift i referanseindeksens fordeling på geografiske
regioner. Endringene gjennomføres over tid. Høsten 2012 fastsatte departementet
en ny regel for rebalansering i SPU som innebar forenklinger og
økt åpenhet i forvaltningen, jf. Meld. St. 1 (2012–2013) Nasjonalbudsjettet 2013.
I årets melding legges det ikke opp til større
endringer i fondets investeringsstrategi. Derimot drøftes flere
sider ved strategien og vi følger opp beslutninger som er tatt de
senere årene.
Et tema i årets melding er sammensetningen av aksjeinvesteringene
i SPU og egenskapene ved strategier som søker å utnytte systematiske
risikofaktorer. Ett eksempel på en slik faktor er «verdi», som viser
til at selskaper med lav verdsettelse over tid har hatt høyere avkastning
enn selskaper med høy verdsettelse. Et annet eksempel er «størrelse»,
som viser til at små selskaper over tid har hatt høyere avkastning
enn store selskaper. I avsnitt 2.2 i meldingen gjøres det rede for
analyser av systematiske risikofaktorer i fondets aksjeportefølje
og det drøftes hvordan investeringer rettet mot slike risikofaktorer
eventuelt kan gjennomføres.
Departementets vurdering er at referanseindeksen
for SPU ikke bør justeres for systematiske risikofaktorer. Eventuelle
strategier for å utnytte systematiske risikofaktorer bør være del
av Norges Banks operative forvaltning.
Et annet tema i meldingen er om referanseindeksen
for obligasjoner i SPU bør forenkles ytterligere ved å ta ut såkalte
realrenteobligasjoner, i tråd med Norges Banks råd i brev til departementet
9. august 2012. Dette spørsmålet drøftes i avsnitt 2.3 i meldingen.
Analysene departementet har foretatt så langt tyder på at slike
obligasjoner fortsatt bør inngå i referanseindeksen til SPU. Det
kan imidlertid bli aktuelt å vurdere dette spørsmålet på nytt senere,
i lys av en bredere vurdering av hvordan endringer i inflasjon kan
påvirke avkastning og risiko i fondet samlet sett.
Norges Bank er i ferd med å bygge opp en portefølje
av eiendomsinvesteringer i SPU. I avsnitt 2.4 i meldingen legger
departementet fram analyser av avkastning og risiko som sammenlikner
ulike måter å investere i eiendom på. Analysen tar for seg egenkapitalinvesteringer
i unotert eiendom og i noterte eiendomsselskaper.
Departementet legger vekt på at midlene i Statens
pensjonsfond skal forvaltes på en ansvarlig måte. Forvaltningen
må derfor innrettes slik at vi oppnår god avkastning over tid, samtidig
som vi ivaretar rollen som ansvarlig investor.
Arbeidet med ansvarlig investeringspraksis,
herunder eierskapsutøvelsen og observasjon og utelukkelse av selskaper,
er en integrert del av forvaltningen av fondet og er nærmere omtalt
i avsnitt 4.4. Det er høstet bred erfaring fra dette arbeidet de
siste ti årene, og strategien for ansvarlig investeringspraksis er
blitt utviklet over tid. De etiske retningslinjene ble innført i
2004. Retningslinjene ble evaluert i 2009. Evalueringen tilsa at
det skulle legges større vekt på muligheten for å bidra til positive
endringer i selskapers atferd, og at samvirket mellom eierskapsutøvelsen
og utelukkelse av selskaper burde styrkes. I 2010 ble det fastsatt
et nytt mandat til Norges Bank for ansvarlig investeringspraksis
og nye retningslinjer for observasjon og utelukkelse.
Departementet har som ambisjon at alle deler
av forvaltningen av SPU og SPN skal være i tråd med ledende praksis
internasjonalt. Departementet arbeider derfor videre med strategien
for ansvarlig investeringspraksis, se også Meld. St. 17 (2011–2012).
Departementet ga i januar 2013 Strategirådet
for SPU i oppdrag å lage en rapport om fondets overordnede strategi
for ansvarlig investeringspraksis. Det er opparbeidet verdifull
kompetanse i Etikkrådet, Norges Bank og Finansdepartementet. Strategirådet
skal i sin rapport blant annet vurdere hvordan de samlede ressursene
og kompetansen best kan utnyttes for å styrke arbeidet med ansvarlig
investeringspraksis. Et viktig utgangspunkt for arbeidet er en ambisjon
om å lukke eventuelle avvik fra beste praksis internasjonalt slik
at fondet er en pådriver for utviklingen. Rådet kan foreslå endringer
det mener kan styrke arbeidet med ansvarlig investeringspraksis,
herunder operasjonelle og institusjonelle endringer. Rapporten blir
lagt fram høsten 2013. Mandatet til Strategirådet er nærmere omtalt
i avsnitt 4.4 i meldingen.
En bred forankring av forvaltningen av Statens pensjonsfond
er viktig for at vi evner å stå fast ved den langsiktige strategien,
særlig når det er uro i markedene. En langsiktig og god forvaltning
er en forutsetning for at inntektene fra petroleumsressursene skal komme
både dagens og kommende generasjoner til gode.
Departementet legger vekt på at risikoen som
tas i forvaltningen av fondet kommuniseres, styres og kontrolleres
på en klar og god måte. Samtidig viser erfaringene at det er krevende
å avdekke alle former for risiko. I avsnitt 4.3 er det gjort rede
for kontrollberegninger av avkastningstall og uavhengige gjennomganger
av rammeverk og prosesser for styring og kontroll av risiko.
Åpenhet er en forutsetning for at det skal være bred
tillit til forvaltningen av Statens pensjonsfond. Departementet
søker å legge til rette for en bred debatt om viktige sider ved
fondets investeringsstrategi. Vesentlige endringer legges fram for
Stortinget. En grundig beslutningsprosess er en styrke for investeringsstrategien.
Sammen med den løpende rapporteringen fra Norges
Bank og Folketrygdfondet er denne meldingen ment å bidra til åpenhet
og bred debatt om forvaltningen av fondet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, lederen
Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen,
fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra
Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, tar
omtalen til orientering og viser til de respektive merknader nedenfor. Komiteen viser til
at det ble avholdt åpen høring 30. april 2013 som ledd i behandlingen
av saken. Særskilt inviterte høringsinstanser var Finansdepartementet
ved finansminister Sigbjørn Johnsen, Norges Banks representantskap
ved leder Reidar Sandal, Norges Bank ved sentralbanksjef Øystein
Olsen, Norges Bank Investment Management (NBIM) ved direktør Yngve Slyngstad
og Folketrygdfondet ved styreleder Erik Keiserud og direktør Olaug
Svarva.
Komiteen viser til meldingen
som er lagt fram om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2012 som
omtaler resultater og vurderinger av forvaltningen i 2012 og videreutvikling
av fondets investeringsstrategi framover.
Komiteen viser til at fondet
oppnådde et godt resultat i 2012. Avkastningen av SPU var 13,4 pst.
og av SPN 12,2 pst, før fradrag for forvaltningskostnader. Ved utgangen
av året var den samlede verdien av Statens pensjonsfond 3 961 mrd.
kroner, en økning på 520 mrd. kroner sammenlignet med verdien ved inngangen
til året. Det har vært betydelige svingninger i fondets verdi de
senere årene. Også i framtiden forventes det at verdien på fondet
kan svinge. På grunn av størrelsen og en langsiktig horisont har
fondet i utgangspunktet større evne til å bære risiko enn mange
andre investorer. En forutsetning for at vi skal evne å stå fast
ved den langsiktige strategien, er åpenhet rundt beslutninger og
bred tillit til forvaltningen av Statens pensjonsfond.
Komiteen viser til at utgangspunktet
for arbeidet med investeringsstrategien for Statens pensjonsfond
er høyest mulig avkastning over tid til moderat risiko. Det legges
stor vekt på at fondet skal forvaltes på en ansvarlig måte. I 2004
ble det derfor innført etiske retningslinjer for fondet. Retningslinjene
ble evaluert i 2009 og 2010. Departementet innførte nye retningslinjer
for ansvarlig investeringspraksis 1. mars 2010, som avløste de etiske
retningslinjene av 2004. Dagens retningslinjer for uttrekk og observasjon
er en del av dette, og innebærer at selskaper der det er en uakseptabel
risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for
brudd på grunnleggende etiske normer, utelukkes fra fondet. Komiteen viser
til at departementet har som ambisjon at alle deler av forvaltningen
av SPU og SPN skal være i tråd med ledende praksis internasjonalt.
Som et ledd i dette arbeidet ga departementet i januar 2013 Strategirådet
for SPU i oppdrag å lage en rapport om fondets overordnede strategi
for ansvarlig investeringspraksis. Strategirådet skal blant annet
vurdere hvordan Etikkrådet, Norges Bank og Finansdepartementet best
kan utnytte sine samlede ressurser og kompetanse for å styrke arbeidet
med ansvarlig investeringspraksis.
Statens pensjonsfond ble etablert i 2006 som
en overbygning over Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens
pensjonsfond Norge (SPN). Den første pengeoverføringen til SPU ble
gjort i 1996, da fondet het Statens petroleumsfond. Bakgrunnen for
etableringen av fondet var en bred politisk enighet om at oljeinntektene
skulle fases gradvis inn i økonomien i stedet for kortsiktig disponering
i hvert års statsbudsjett. Fra 2001 har bruken av petroleumsinntektene vært
underlagt handlingsregelen som innebærer at disse, målt ved det
strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, over tid skal være lik
forventet realavkastning av SPU, anslått til 4 prosent av fondskapitalen.
Olje og gass er ikke-fornybare ressurser, og
produksjonstoppen er antakeligvis passert, jf. Meld. St. 12 (2012–2013)
Perspektivmeldingen 2013. En ansvarlig forvaltning av pensjonsfondet
sikrer at fremtidige generasjoner får ta del i inntektene fra denne midlertidige
inntekten. I statsbudsjettet for 2013 er det lagt opp til et strukturelt,
oljekorrigert underskudd på 125,3 mrd. kroner. Komiteen understreker
at dette øker handlingsrommet på statsbudsjettet betydelig og muliggjør
en sterkere satsing enn det som ellers ville vært mulig på blant
annet velferd, infrastruktur, forskning, utdanning og helse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
har vært bred politisk tilslutning til handlingsregelen. Dette sikrer
forutsigbarhet i budsjettpolitikken og en langsiktig forvaltning
av de finansielle verdiene. Å begrense bruken av oljeinntekter er
også viktig av hensyn til konkurranseutsatt industri, som vil kunne
få betydelige utfordringer med en kraftig styrket krone.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at petroleumsinntektene investeres i dag for å legge til
rette for framtidig velstand og velferd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse
medlemmers merknader til Perspektivmeldingen, hvor disse
medlemmer understreket at den veksten i handlingsrommet
som økte oljeinntekter gir, skal brukes i tråd med Stortingets føringer
fra handlingsregelen 2001. Dette innebærer prioritering av investeringer
i infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser.
Disse medlemmer viser til at disse
medlemmer flere ganger de siste årene har tatt til orde for
at det bør foretas en vurdering av om den valgte organiseringen
av Statens pensjonsfond utland er optimal sett i forhold til fremtidige
utfordringer og til de mål som er satt for forvaltningen, og ønsker
en utredning av alternative måter å organisere fondet på. En slik
vurdering bør også omfatte spørsmålet om det i fortsettelsen skal
være ett eller flere fond. Disse medlemmer mener
fortsatt at dette er en aktuell problemstilling og fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med neste
evaluering av Statens pensjonsfond utland foreta en utredning av
alternative måter å organisere fondet på, herunder spørsmålet om
etablering av egen pengepolitisk komité i Norges Bank slik at Hovedstyret
i større grad kan konsentrere kompetansen om kapitalforvaltning
eller en modell hvor forvaltningen av SPU skilles fra Norges Bank,
samt om det i fortsettelsen skal være ett eller flere fond.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
ved flere anledninger påpekt svakheter ved handlingsregelen. Disse
medlemmers hovedinnvending er at regelen ikke skiller mellom
forbruk og investeringer. Disse medlemmer mener man
må ha en regel, men at denne må holde samfunnsøkonomisk lønnsomme
investeringer utenfor, og at disse kan gjennomføres ut fra en kapasitetsbetraktning. Disse
medlemmer viser til mer utfyllende omtale av dette i Representantforslag
8:105 S (2011–2012) om et nytt ankerfeste for den økonomiske politikken,
jf. Innst. 37 S (2012–2013).
Disse medlemmer mener også det
er viktig å begrense bruken av oljeinntekter av hensyn til konkurranseutsatt
industri, som vil kunne få betydelige utfordringer med en kraftig
styrket krone. Men en del tiltak, som investeringer i infrastruktur,
kan være pressdempende og styrke norske bedrifters konkurransekraft.
Slikt tar handlingsregelen ikke innover seg, og regelen blir etter disse
medlemmers syn for naiv.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til behovet for å redusere klimautslippene og mener det bør etableres
et investeringsfond med formål om å investere i bedrifter og prosjekter
innenfor energi- og miljøsektoren, med spesiell vekt på nyskapende
og miljøvennlig energiteknologi.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette et investeringsfond med formål å investere i bedrifter
og prosjekter innenfor energi- og miljøsektoren, med spesiell vekt
på nyskapende og miljøvennlig energiteknologi. Fondet må gjennom
sin virksomhet underbygge Norges posisjon som energinasjon.»
Dette medlem viser til behovet
for en grundigere gjennomgang av muligheten for å utvikle etiske
retningslinjer for statsobligasjoner, der åpenhetskriterier hos
utstederlandene ligger til grunn.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en ny og
mer grundig gjennomgang av muligheten for å utvikle etiske retningslinjer
for statsobligasjoner, hvor åpenhetskriterier hos utstederlandene
ligger til grunn.»
Dette medlem viser til representantforslagene
Dokument 8:22 S (2009–2010) og Dokument 8:62 S (2012–2013) fremmet
av representanter fra Kristelig Folkeparti. Dette medlem viser
til at det i disse representantforslagene foreslås at regjeringen foretar
en grundig vurdering av hvilke ressurser som etikkarbeidet i Statens
pensjonsfond utland vil kreve de nærmeste år, og at regjeringen
fremmer forslag om økte ressurser til etikkarbeidet i Statens pensjonsfond
utland.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at store inntekter fra petroleumssektoren
har bidratt til at den norske stat nå forvalter en betydelig finansiell
formue gjennom SPU. Disse medlemmer mener formålet
med SPU er en lønnsom forvaltning av fellesskapets formue, som sikrer
trygg finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter på lang sikt.
Disse medlemmer ønsker at SPU
i større grad investerer i samfunnsansvarlige og bærekraftige virksomheter
og i fremtidsrettede sektorer som fornybar energi og annen klima-
og miljøvennlig virksomhet. I tillegg bør fondet investere mer i
fremvoksende markeder, noe som de siste årene har vist seg å gi
langt bedre avkastning enn investeringer i rike land.
Disse medlemmer mener målet om
avkastning ikke må gå på bekostning av menneskerettigheter eller
miljøet. Disse medlemmer vil derfor utrede den finansielle
og klimapolitiske risikoen involvert i at SPU i dag er tungt investert
i olje- og kullselskaper. SPU bør ikke foreta investeringer som ikke
er forenlige med den globale klimamålsettingen om maksimalt to graders
temperaturøkning. I tillegg vil disse medlemmer styrke
fondets etikkarbeid. Etikkrådet trenger større ressurser slik at
rådet kan behandle flere saker og sørge for at selskaper utelukkes
fra fondet hvis de bryter med fondets etiske retningslinjer. I tillegg
ønsker disse medlemmer å ta i bruk en «best i klassen-filtrering»
for en del av fondets portefølje, slik at selskapet også aktivt investerer
i de mest bærekraftige selskapene, og ikke kun har fokus på å unngå
de verste.
I dag investerer SPU en sjettedel av formuen
i statsobligasjoner. Denne formen for utlån reguleres ikke av norske
eller internasjonale retningslinjer. Derfor mener disse medlemmer at
et krav om åpenhet i politiske beslutningsprosesser i utstederlandet
må være en forutsetning for at fondet investerer i statsobligasjoner.
Disse medlemmer vil at det skal
settes av kapital fra oljefondet til investeringer innenfor to prioriterte
områder. Den ene delen skal ha et utviklingsmandat og investere
i infrastruktur og selskaper som kan bidra til bærekraftig vekst
i utviklingsland der det er gode avkastningsmuligheter og akseptabel
risiko. Den andre delen skal ha et klimamandat og investere i fornybar
energi og annen klimavennlig virksomhet både i rike og fattige land. Disse
medlemmer vil at disse investeringene ikke skal inngå i
mandatet til SPU, men investeres og forvaltes ut fra et mandat og
en akseptabel risikoprofil som er tilpasset målene om bærekraftig
utvikling og reduserte klimagassutslipp, med sikte på langsiktig
lønnsomhet.