Vedlegg
Jeg viser til Dokument nr. 8:110 S (2012-2013) fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson og Ketil Solvik-Olsen. I dokumentet bes regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag slik at privatpersoner som bygger omsorgsbolig, enten alene eller i fellesskap med flere, for egne utviklingshemmede barn som ikke har egen boevne, blir omfattet av merverdiavgiftskompensasjonsordningen på lik linje med andre private tiltak som samarbeider med kommunene om å drive et helse- eller omsorgstilbud.
Saken gjelder privates rett til kompensasjon ved oppføring av boliger til omsorgstrengende når den private kun står for oppføringen av boligene, og det er kommunen som yter omsorgstjenester til beboerne. Jeg har i flere svar til Stortinget redegjort for hvilke private subjekter som har rett til kompensasjon på dette området. Jeg har i denne forbindelse også redegjort for hva som er årsaken til at retten til kompensasjon bør være begrenset til private subjekter som er en “virksomhet” i kompensasjonslovens forstand, se mitt svar 31. mars 2011 på Dokument 8:113 S (2010-2011) og mitt svar 21. mars 2013 på spørsmål nr. 989 fra stortingsrepresentanten Robert Eriksson.
Når spørsmålet nå kommer opp på ny, vil jeg framheve at den generelle kompensasjonsordningen for kommunesektoren ikke er noen støtteordning. Formålet med den generelle kompensasjonsordningen er kun å nøytralisere de konkurransevridninger merverdiavgiften kan gi opphav til når kommunene står overfor ved valget mellom å produsere avgiftspliktige tjenester selv (uten avgift), eller å kjøpe tjenestene fra private virksomheter (med avgift). Ordningen er finansiert av kommunene selv ved trekk i de statlige overføringene tilsvarende omfanget av ordningen da den ble innført. Ordningen er dermed provenynøytral for staten.
Som forslagsstillerne kjenner til har privates rett til kompensasjon ved oppføring av omsorgsboliger vært behandlet i saker for Høyesterett. I Høyesteretts dom 19. februar 2010 (Rt-2010-236) om Stiftelsen Utleieboliger i Alta, var spørsmålet om det forelå rett til kompensasjon for en stiftelse som kun sto for rehabilitering og utleie av omsorgsboliger, mens kommunen både stod for ytelsen av omsorgstjenestene til beboerne og selve tildelingen av boligene. Høyesterett kom til at det forelå rett til kompensasjon for stiftelsen på bakgrunn av at kommunen og stiftelsen ble ansett å yte den lovpålagte tjenesten i et samvirke. Avgiftsmyndighetene har lagt til grunn den rettsoppfatning Høyesterett gir uttrykk for i denne dommen.
Avgiftsmyndighetene har imidlertid lagt til grunn at privatpersoner som bygger sin egen bolig, enten alene eller i felleskap med flere (tingsrettslige sameier og borettslag), ikke har krav på kompensasjon. Som forslagsstillerne viser til fikk staten, i Høyesteretts dom 2. februar 2013, medhold i at et sameie ikke har rett til kompensasjon; det er kun “virksomheter” som kan gis merverdiavgiftskompensasjon, ikke privatpersoner.
Forslagsstillerne mener de aktuelle lovbestemmelsene bør endres slik at privatpersoner som bygger omsorgsboliger for egne utviklingshemmede barn uten boevne, blir omfattet av ordningen på lik linje med andre private tiltak som samarbeider med kommunene om å drive et helhetlig helse- og omsorgstilbud.
Som jeg allerede har fremholdt vil en slik utvidelse bryte med kompensasjonsordningens grunnleggende formål. Ordningen skal kun motvirke at private produsenter, i et marked med kommunen som kunde eller konkurrent, ikke må ta høyere vederlag som følge av manglende fradrag for merverdiavgift. Sammenligningen med andre private tiltak som samarbeider med kommunen om å drive et helhetlig helse- og omsorgstilbud, bør ikke føre til et annet resultat.
Det er riktig at Høyesterettsdommen om Stiftelsen Utleieboliger i Alta åpner for kompensasjon til private aktører som kun står for utleie av omsorgsboliger når kommunen og den private aktøren yter den lovpålagte tjenesten i et samvirke. Imidlertid er det er grunnleggende prinsipp at merverdiavgiften skal skattlegge det endelige innenlandske forbruk av varer og tjenester. Privatpersoner som ikke driver “virksomhet” i kompensasjonslovens forstand anses som sluttbruker etter systemet, og skal derfor ikke kunne nøytralisere inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. Dette gjelder på nøyaktig samme måte som at en privatperson, som ikke oppfyller vilkårene for registrering i Merverdiavgiftsregisteret, ikke har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. Selv om en næringsdrivende er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, foreligger det uansett ikke fradragsrett for inngående avgift på anskaffelser til oppføring mv. av fast eiendom som skal dekke boligbehov, jf. merverdiavgiftsloven § 8-3 første ledd bokstav g).
Staten har gjennom Husbanken utviklet en omfattende låne- og tilskuddsordning, blant annet for å sette funksjonshemmede i økonomisk stand til å bo i egen bolig. Blant annet gis tilskudd basert på brutto anleggskostnader, noe som innebærer at merverdiavgiften medregnes ved utmålingen av tilskudd. En eventuell utvidelse av den generelle kompensasjonsordningen, slik forslagstillerne går inn for og gitt forutsetningen om at ordningen skal være provenynøytral, tilsier at dagens låne- og tilskuddsordninger vil måtte vurderes.
På bakgrunnen av gjennomgangen ovenfor vil jeg fraråde forslaget.