4.1 Gjeldende retningslinjer

Stortinget vedtok 9. oktober 2006 retningslinjer for bruk av tilskudd, Innst. S. nr. 241 (2005–2006). Stortinget vedtok endringer 27. mai 2009 (Innst. S. nr. 234 (2008–2009)), 19. november 2009 (Innst. 36 S (2009–2010)) og 11. november 2011 (Innst. 39 S (2011–2012)).

Retningslinjene gjelder all bruk av tilskudd fra Stortinget til stortingsgrupper og uavhengige representanter. Gruppetilskudd skal bare brukes til stortingsrelevant arbeid, herunder til drift av et nødvendig politisk og administrativt støtteapparat for stortingsgruppene, samt til anskaffelse av varer og tjenester som gruppene finner nødvendig for å ivareta sine funksjoner i Stortinget.

Partienes stortingsgrupper og uavhengige representanter er å betrakte som egne juridiske enheter med ansvar for eget personell og egen økonomi. Stortingsgruppene vedtar selv regler for sin økonomistyring. Det stilles krav til at stortingsgrupper og uavhengige representanter fører regnskap. Årlig regnskapsrapport sendes til presidentskapet innen 15. mai påfølgende år. Regnskapsrapporten skal følge kontantprinsippet og vise påløpte utgifter. Presidentskapet har gitt nærmere bestemmelser om regnskapsrapportens utforming, slik at rapportering skjer etter en ensartet mal.

Regnskapene til stortingsgruppene og uavhengige representanter skal årlig revideres av en statsautorisert revisor oppnevnt av Stortingets presidentskap. Revisjonsberetningen for hvert grupperegnskap framlegges for presidentskapet sammen med regnskapsrapportene. Regnskapsrapporten og revisjonsberetningen gjøres offentlig tilgjengelige når de fremmes for presidentskapet.

Retningslinjene har regler knyttet til beregning og utbetaling av tilskuddet. Retningslinjene regulerer også de tilfeller der partier i opposisjon går over i regjering og vice versa. Hvordan tilskuddet skal fordeles dersom en representant trer ut av sin stortingsgruppe og blir uavhengige, reguleres også. Likeså korrigeringer som følge av reduksjon i partigruppen i forbindelse med valg.

Retningslinjene regulerer også forhold til egen partiorganisasjon. Det skal være et klart skille mellom den offentlige støtten som går til partiorganisasjonene, og den støtten som bevilges over Stortingets budsjett til stortingsgruppene. Stortingsgruppen kan kun kjøpe enkelte bestemte tjenester fra egen partiorganisasjon. Dette gjelder lønnskjøring og regnskapsføring og internettsidetjenester som kan kjøpes fra egen partiorganisasjon etter vanlige satser. Honorarets størrelse må da presiseres i egen note i regnskapsrapporten. Reglene sier videre at ansatte i stortingsgruppene skal ha sin arbeidsplass i Stortinget og ikke i partiorganisasjonen sentralt eller ved partikontorer lokalt i distriktene. Det er likevel lagt til rette for at gruppene kan disponere personell noe friere i forbindelse med valgkamp.

Retningslinjene regulerer utgifter til reiser og arrangementer og hvilke godtgjørelser og naturalytelser som gruppen kan yte til representantene.

Retningslinjene inneholder et forbud mot at tilskuddet kan brukes til kjøp av politisk reklame for partier eller stortingsgrupper i media.

Gruppetilskuddet reguleres årlig, hvorav 80 pst. følger årslønnsveksten i staten slik den framgår fra Det tekniske beregningsutvalget, og 20 pst. reguleres med konsumprisindeksen slik den framgår av Statistisk sentralbyrås beregninger. Gruppetilskuddet rundes av til nærmeste hele tusen kroner.

4.2 Utvalgets vurderinger og anbefaling

Utvalget har vurdert hvilke endringer som bør gjøres i retningslinjene for bruk av tilskuddet til partigruppene.

Utvalget mener det ikke er nødvendig med store endringer, kun behov for mindre justeringer for å gjøre retningslinjene tydeligere og noe romsligere med hensyn til bruken. Utvalget foreslår ikke endringer som gjør bruken mer fleksibel, men det åpnes opp for noen flere områder midlene kan benyttes til. Dette foreslås regulert i detalj som i dag. Utvalget finner det krevende å regulere tilskuddsbruken på en fleksibel måte som likevel er klar og ikke i seg selv bidrar til tolkninger som kan føre til behov for innstramning i form av et mer detaljert regelverk senere. Utvalget mener det er viktig å være bevisst på hvilke endringer som foreslås og hvilke konsekvenser dette kan gi. Dersom det foreslås endringer som fører til mer fleksibel bruk av støtten kan det gi uheldige utslag som åpner opp for å mistolke retningslinjene.

Utvalget foreslår å omstrukturere reglene i retningslinjene.

Utvalgets forslag til materielle endringer i retningslinjene framkommer under i punkt 4.2.1. Forslagene til strukturelle endringer er skjematisk satt opp i punkt 4.2.2.

4.2.1 Forslag til materielle endringer

4.2.1.1 Formål

Utvalget har fått innspill om at formålet er noe uklart. For å tydeliggjøre tilskuddets formål foreslås det å flytte de leddene i gjeldende § 1 som ikke omhandler formål til andre bestemmelser. Gjeldende bestemmelse inneholder både formål, virkeområde, forbud mot politisk reklame, beregningsregler og ansvar for bruken av tilskuddet.

Utvalget er av den oppfatning at en formålsbestemmelse som er tydelig og beskriver tilskuddets formål på en god måte vil være til hjelp ved tolkning av etterfølgende bestemmelser. Forslaget til den nye formålsbestemmelsen fremhever at tilskuddet gis for at gruppene skal kunne drive sin virksomhet slik at stortingsrepresentantene kan utøve sitt stortingsverv. Utvalget foreslår at det i ny § 2 inntas et ledd som nærmere definerer begrepet «virksomhet» i formålsbestemmelsen.

I gjeldende retningslinjer er det presisert at det politiske og administrative støtteapparatet må være «nødvendig». Utvalget peker på at det er liten grunn til å tro at gruppene vil ha et støtteapparat som ikke er nødvendig. En slik presisering kan dessuten gi rom for tolkning om hvor grensen for hva som er nødvendig og ikke går. Det avgjørende må være at støtteapparatet skal sette representantene i stand til å utøve sitt verv. Utvalget antar behovet kan være ulikt i de forskjellige gruppene. Dette må være opp til gruppene selv å vurdere.

I Brørby-utvalgets innstilling skriver de under punkt 4.2 om økt behov for ressurser til gruppene:

«Etter utvalgets oppfatning berører dette et så sentralt spørsmål som hvordan man skal sikre at Stortinget skal kunne ivareta sine oppgaver som lovgivende, bevilgende og kontrollerende organ. Hvis Stortinget, dvs. representantene og partigruppene, ikke står rustet til å møte stadig mer ressurssterke politiske aktører, og til å tilpasse seg nye aksjonsformer i og kanaler for det politiske arbeidet, risikerer man at viktige beslutninger fattes i andre fora.»

Videre uttalte utvalget under punkt 4.10 at

«… midlene er forutsatt brukt til avlønning av politiske rådgivere, og til å dekke relevante utgifter til støtte for representantenes arbeid.»

Utvalget mener at forslaget til ny formålsbestemmelse klarere angir at tilskuddet gis for at gruppene skal kunne støtte representantene i utøvelsen av sitt verv som stortingsrepresentant enn gjeldende formålsbestemmelse.

4.2.1.2 Forhold til egen partiorganisasjon

Utvalget har vurdert hvilke endringer som kan myke opp reglene om forholdet til egen partiorganisasjon. Det har også kommet konkrete innspill om å legge til rette for kjøp av kommunikasjonstjenester og samarbeid om personalarbeid. Utvalget foreslår på bakgrunn av dette å utvide muligheten for kjøp av tjenester fra partiet. Konkret foreslås det at begrepet «internettjenester» erstattes med «kommunikasjonstjenester». Dette gir en mulighet til fortsatt å benytte tilskuddet til internettjenester, men det åpnes for at tilskuddet også skal kunne brukes til kjøp av kommunikasjonsbistand i form av f.eks. mediehåndtering, digital kommunikasjon mv.

Det foreslås å åpne for at HR-tjenester kan kjøpes fra partiet. Noen HR-tjenester kan være egnet å dele på, mens andre HR-relaterte oppgaver er det naturlig å gjennomføre i stortingsgruppen. Den nærmere konkrete vurderingen av hvilke tjenester som det er naturlig å samarbeide om ved kjøp av tjenester bør det være opp til gruppene å vurdere.

Når det åpnes for kjøp av flere tjenester foreslår utvalget å regulere hva gruppen kan betale for tjenestene. Det foreslås å begrense prisen til å dekke kostnadene partiet har ved å yte slik bistand. I dag reguleres dette slik at tjenester kan kjøpes «etter vanlige satser». Utvalget er av den oppfatning at kjøp av tjenester fra partiet bør være på et kostnadsdekkende nivå for å unngå overføringer av midler til partiet, som ikke er tillatt etter første ledd. Gjeldende krav om at honorarets størrelse skal presiseres i egen note i regnskapet videreføres.

Utvalget har diskutert om kravet til at de ansatte må ha kontor i Stortinget bør endres. Det var en viktig forutsetning for Brørby-utvalget at de ansatte hadde sin arbeidsplass i Stortinget. Dette var ansett som viktig for å kunne skille mellom den offentlige støtten partiorganisasjonen får og tilskuddet partigruppene får fra Stortinget.

Formålet med tilskuddet er å legge til rette for et støtteapparat for representantene. Det skulle tilsi at det er viktig at ansatte i gruppene er tilgjengelige for representantene ved utøvelsen av sitt stortingsverv. Ansatte i gruppene kan likevel ha en deltidsstilling i gruppene og en deltidsstilling i partiet, uten at dette kommer i konflikt med bestemmelsen. For å legge til rette for at personell kan ansettes enten i gruppen eller i partiet på full tid, istedenfor å dele på arbeidsgiveransvaret, er det foreslått å åpne for kjøp av flere administrative tjenester fra partiet, som kommunikasjons- og HR-tjenester. Bestemmelsen er heller ikke noe hinder for å få til hjemmekontorløsninger der det er aktuelt. Imidlertid foreslår utvalget at bestemmelsen endres noe. Utvalget er av den oppfatning at ansatte i gruppene som hovedregel skal ha sin arbeidsplass i Stortinget. Det kan likevel være tilfeller der en annen kontorplass er hensiktsmessig. Dette kan f.eks. være i tilfeller der Stortinget ikke har tilstrekkelig med kontorplasser til disposisjon. Utvalget foreslår at ansatte «i hovedsak» skal ha sin arbeidsplass i Stortinget.

Utvalget foreslår også å endre bestemmelsen som åpner for at gruppene kan bruke de ansatte «noe friere» i forbindelse med valgkamp. For både å utvide muligheten til å bruke de ansatte friere og gjøre bestemmelsen klar og tydelig foreslås det å sette en bestemt dato og å bruke begrepet «valgår». Dette gir mulighet til å benytte ansatte både ved kommunevalg og stortingsvalg.

4.2.1.3 Godtgjørelser og naturalytelser til representanter

Gjeldende regler åpner kun for at én nestleder kan få tilleggsgodtgjørelse. Grupper som har to nestledere kan kun gi tillegg til én av nestlederne. Utvalget foreslår at det åpnes for å kunne gi tilleggsgodtgjørelse til to nestledere.

Utvalget foreslår å innføre et unntak fra forbudet mot naturalytelser. Enkelte grupper ønsker å tegne helseforsikring for representantene. Utvalget mener det bør være opp til gruppene å vurdere om slik forsikring skal kunne tilbys. Utvalget foreslår at det generelle begrepet «forsikringsordninger» benyttes, og ikke begrense dette til helseforsikring. Det er etter utvalgets vurdering viktig at det klart fremkommer hvilke naturalytelser gruppene tilbyr representantene. Åpenhet knyttet til bruken er svært viktig, og det foreslås at dette må presiseres i egen note i regnskapet, tilsvarende som for kjøp av tjenester fra partiorganisasjonen.

4.2.1.4 Tilskuddets størrelse

Utvalget foreslår at grunntilskuddet økes til 4 mill. kroner. Denne økningen krever ikke endringer i retningslinjene. Utvalget foreslår også at opposisjonstilskuddet økes noe, men ikke i samme størrelse som grunntilskuddet. I gjeldende retningslinjer er dette regulert slik at nevnte tilskudd er like. Det må derfor foretas mindre justeringer i retningslinjene slik at tilskuddene skilles beløpsmessig.

Gjeldende retningslinjer sier at grupper med fem eller flere representanter skal motta et opposisjonstilskudd. Grupper i opposisjon med to til fire representanter får i dag et halvt grunntilskudd, og grupper i opposisjon med én representant får ikke tillegg. Utvalget foreslår at opposisjonstilskuddet ikke skal differensieres, men viderefører gjeldende regel om at grupper med én representant ikke skal motta opposisjonstilskudd.

4.2.1.5 Tildeling

Bestemmelsen om tildeling er språklig endret og forenklet. I forslaget fremkommer det bare at det skal utarbeides et tilskuddsbrev til gruppene og tidspunktet for utbetaling av tilskuddet. Hva som skal fremkomme av tilskuddsbrevet reguleres av retningslinjene om bruk av tilskudd til partigruppene og av Stortingets økonomiregelverk.

4.2.1.6 Utfyllende bestemmelser

I gjeldende retningslinjer fremkommer det i romertallsvedtak II i ikrafttredelsesbestemmelsen at Stortingets presidentskap kan utfylle retningslinjene. Utvalget foreslår dette inntatt i en egen bestemmelse i de reviderte retningslinjene.

4.2.2 Forslag til strukturelle endringer

4.3 Presidentskapets forslag til endringer

Presidentskapet foreslår at Stortinget vedtar de endringene i retningslinjene som utvalget har anbefalt. Presidentskapet mener at det er hensiktsmessig å omstrukturere retningslinjene for å gjøre dem tydeligere og mer brukervennlige. Presidentskapet vil påpeke at åpenhet knyttet til bruken av gruppestøtten er svært viktig, og støtter at både kjøp av tjenester fra partiet og hvilke naturalytelser gruppene tilbyr representantene klart må framkomme av egne noter i regnskapet. Presidentskapet støtter forslaget om at ansatte kan ha sin arbeidsplass utenfor Stortinget, men vil presisere at dette ikke må bli tolket som en hovedregel. Det er kun ved tilfeller der Stortingets kontorkapasitet ikke er tilstrekkelig for antall ansatte i gruppene at annen kontorplassering kan være aktuelt. Presidentskapet bemerker at det kan by på praktiske problemer å sørge for samme service og oppfølging til ansatte som har kontor utenfor Stortingets lokaler som for de som har kontor på Stortinget. Det vil følgelig kunne bli en utfordring om antall gruppeansatte skulle endre seg vesentlig som følge av denne omleggingen.

De øvrige forslagene og vurderingene fra utvalget stiller presidentskapet seg bak og viser til utvalgets vurderinger.