Mange utviklingsland har opplevd stor økonomisk vekst de siste årene. Til tross for dette lever fortsatt 1,2 milliarder mennesker i ekstrem fattigdom. Over 70 prosent av disse bor nå i mellominntektsland. Fordelingen mellom land blir jevnere, men den økonomiske veksten innad i land fordeles ikke rettferdig. Den globale trenden er at ulikhet innad i land er økende. Denne meldingen setter søkelyset på fordeling av ressurser innad i land, ikke bare mellom dem.

Regjeringen ønsker å legge mer vekt på rettferdig fordeling og vekst i fattige land gjennom tydeligere innsats for demokrati, menneskerettigheter, åpenhet og redusert ulikhet.

Meldingen påpeker at manglende fordeling av formell og uformell makt er et hinder for mer rettferdig fordeling av ressurser. Folk har ikke alltid tilfredsstillende muligheter til å stille sine egne demokratisk valgte myndigheter til ansvar. De formelle og uformelle maktforhold er ulike og må analyseres ut fra lokal sammenheng.

Norges innsats vil være langs fire linjer:

• 1. I lavinntektsland som selv ønsker en samfunnsutvikling med lav ulikhet vil vi engasjere oss i en direkte dialog med myndighetene og bruke bistanden strategisk for bedre fordeling og økt vekst. Samtidig skal vi fortsette med mye av den politikken som vi vet bidrar til fattigdomsbekjempelse, for eksempel styrking av helse- og utdanningssektorene.

• 2. I dialogen med myndighetene i mellominntektslandene vil vi legge mer vekt på at disse må forberede seg på at den internasjonale bistanden vil ta slutt, og at de selv må ta et større ansvar for tjenestene og velferdsgodene til befolkningen.

• 3. I land som er preget av autoritære regimer, diskriminering og/eller hemmelighold vil regjeringen legge større vekt på å samarbeide med endringsaktører i sivilsamfunnet heller enn å gi bistand gjennom myndighetene.

• 4. På den internasjonale arenaen vil regjeringen arbeide for økt global oppmerksomhet om nasjonal fordelingspolitikk.

Ansvaret for å sikre at menneskerettighetene blir respektert ligger hos hvert enkelt lands myndigheter. Norsk utviklingspolitikk skal være rettighetsbasert. Tilnærmingen søker både å styrke myndighetenes evne til å oppfylle borgernes rettigheter, og borgernes egen kunnskap og evne til å kreve sine rettigheter gjennomført. Meldingen peker på at likestilling og økt tilgang til rettigheter, ressurser og innflytelse for kvinner bidrar til økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon.

Norsk utviklingspolitikk får med denne meldingen et økt fokus på bærekraftig vekst og mer rettferdig fordeling innad i land. Regjeringen vil legge økt vekt på bærekraftig forvaltning av naturressurser, jobbskaping, skatte- og finansforvaltning, menneskerettigheter, demokrati, åpenhet og kampen mot ulovlig kapitalflyt og skatteparadis.

1.1 Internasjonal debatt og erfaringer med fordeling

Regjeringen viser til at Verdensbankens årlige utviklingsrapport fra 2006 (World Development Report/WDR) fastslo at det ikke er noen motsetning mellom vekst og fordeling. De nordiske lands erfaringer med at større likhet fremmer snarere enn hemmer den langsiktige økonomiske veksten, bidro til denne erkjennelsen. Dagens internasjonale debatt er preget av en forståelse av at samfunnsutviklingen må være balansert mellom tilgang til sosiale tjenester, bærekraftig økonomisk vekst og rettferdig fordeling. Det benyttes ulike begreper og tilnærminger til hvordan denne samfunnsutviklingen skal fremmes.

Selv om tusenårsmålene skulle nås innen tidsfristen i 2015, vil det fortsatt gjenstå store utfordringer i kampen mot fattigdom. FN har startet prosessen med å komme fram til et nytt sett med mål som skal gjelde etter 2015. Det er enighet om at de nye målene må ta opp i seg de store endringene verden har gjennomgått det siste tiåret. Norge vil legge vekt på at rettferdig fordeling og kjønns- og likestillingsperspektivet blir tema i den nye agendaen, og vil ta et særlig ansvar for energiaspektet. Arbeidet med de nye målene sees i sammenheng med vedtaket fra FNs konferanse om bærekraftig utvikling (Rio+20) om at det skal utarbeides universelle bærekraftsmål.

Den nordiske modellen er blitt et velkjent begrep internasjonalt. Den kan tjene som inspirasjon for utviklingsland i deres innsats for mer rettferdig fordeling, og mange utviklingsland etterspør norske erfaringer med et organisert arbeidsliv og en godt utviklet velferdsstat.

Latin-Amerika er det kontinentet som har størst ulikhet, men flere av landene har hatt nedgang i ulikheten de siste årene. Meldingen viser til at denne reduksjonen i stor grad kan forklares med en bevisst politikk for utjevning og fattigdomsreduksjon som har vært etterspurt av det brede lag av befolkningen.

1.2 Demokrati

Regjeringen viser i meldingen til at det er en nær sammenheng mellom fordeling av økonomiske goder og fordeling av politisk makt. Forskning tyder på at demokrati styrker økonomisk vekst. Regjeringen ønsker å dreie det bilaterale stat-til-stat-samarbeidet i større grad mot land som har en positiv demokratisk utvikling. Kompetanse og kapasitet til å vurdere demokratiutviklingen over tid og ut ifra lokal kontekst er avgjørende. Sivilsamfunnet og folkelig engasjement og deltakelse er viktig for demokratiets stilling i alle land. I land der utviklingen går i negativ retning vil regjeringen støtte opp om demokratiets støttespillere i sivilsamfunnet framfor å støtte landets myndigheter.

Det vises i meldingen til at et mangfoldig sivilsamfunn er et viktig supplement til de folkevalgte strukturene. Sivilsamfunnet og uavhengige medier fungerer som interesseorganisasjoner, vaktbikkjer og endringsaktører. Gjennom partnerskap med lokale organisasjoner er norske aktører med på å øke kompetansen og bygge allianser mellom grupper og interesser som kan skape bred folkelig mobilisering mot fattigdom og undertrykking, og for omfordeling av makt.

Korrupsjon på alle nivåer fremmer ulikhet og urettferdig fordeling. Meldingen påpeker at et høyt korrupsjonsnivå svekker tilliten både til demokratiske institusjoner og til institusjoner som skal beskytte borgernes rettigheter. Kampen mot korrupsjon er en del av regjeringens arbeid for bedre styresett på lokalt, nasjonalt og globalt nivå.

1.3 En bærekraftig og jobbskapende vekst

I meldingen fremheves anstendig arbeid som det viktigste virkemiddelet for å få folk ut av fattigdom og sikre en mer rettferdig fordeling av samfunnets goder. Regjeringen viser til at regelmessig inntekt er det som aller mest påvirker folks levekår og at sysselsetting i anstendige jobber er en effektiv fordelingsmekanisme og er bra for produktivitet og vekst. Et økende antall av dem uten arbeid er unge mennesker under 25 år, og hele 60 prosent av verdens arbeidere finner sine jobber i uformell virksomhet.

I meldingen vises det til at sosial dialog har vært avgjørende for samfunnsutviklingen og for fordeling og allmenn velferdsutvikling i Norge. Regjeringen ønsker å trekke veksler på de norske erfaringene med sosial dialog der det er etterspurt. NHO, LO og andre organisasjoner i arbeidslivet er naturlige samarbeidspartnere i dette arbeidet.

Regjeringen viser i meldingen til at retten til å organisere seg og føre kollektive forhandlinger er grunnpilarer og har en naturlig plass i diskusjonen om anstendig arbeid, utvikling og fordeling. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoners rolle tar tid å utvikle og vil variere ut ifra rådende forhold i det enkelte land. Regjeringen vil stimulere til tettere samarbeid mellom fagforeninger på tvers av landegrenser, gjennom sør-sør-samarbeid og samarbeid med regionale organisasjoner.

Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund) er ifølge meldingen regjeringens mest sentrale utviklingspolitiske virkemiddel for å stimulere til økte investeringer og flere arbeidsplasser i utviklingsland. Minst halvparten av kapitaltilførselen for 2013 skal gå til fornybar energi. Uten energi er det vanskelig å skape nye arbeidsplasser.

Stabil tilgang til bedre og mer moderne energitjenester gir mulighet for økonomisk vekst og sosial utvikling. Globalt mangler 1,3 milliarder mennesker tilgang til elektrisitet. Tilgang til moderne energi er særlig viktig for kvinners tidsbruk, inntektsmuligheter og helse. Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å styrke tilgangen til og kompetansen på energi i utviklingspolitikken, og vil øke støtten til utbygging av mer fornybar energi, med tilgang for alle som mål.

Kraftsektoren drives stort sett kommersielt, og strømprisen må dekke de faktiske kostnadene til produksjon og transport. I mange tilfeller blir strømprisen for høy for den fattigste delen av befolkningen. For de fleste utviklingsland vil et landsdekkende nett ligge tiår fram i tid, og det vil kreve store investeringer langt utover det realistiske. Parallelt med å støtte opp om den sentrale elektrisitetsforsyningen vil regjeringen derfor også støtte program for lokal fornybar strøm og energiforsyning i områder som ikke vil bli tilknyttet sentralnettet.

1.4 Forvaltning av naturressurser

Mange utviklingsland har store forekomster av naturressurser. God forvaltning av disse kan skape grunnlag for fordeling og bærekraftig vekst. Norges kompetanse på naturressursforvaltning er etterspurt internasjonalt. Regjeringen vil øke bistanden til land som ønsker å ta grep for å sikre at naturressursene forvaltes godt og brukes til befolkningens beste.

Store inntekter fra ikke-fornybare ressurser har ofte ført til det som kalles «ressursforbannelsen». Norge er ett av få land som har unngått ressursforbannelsen fordi petroleumsressursene er blitt forvaltet på en god måte. Gjennom programmet «Olje for utvikling» bidrar vi med norske erfaringer som kan bistå utviklingslandene med å forvalte petroleumsressursene på en måte som bidrar til varig reduksjon av fattigdom samtidig som det tas hensyn til miljøet. Regjeringen viser til at Olje for utvikling er svært etterspurt, og vil styrke programmet og sikre at de fire komponentene – ressurs, finans, miljø og sikkerhet – sees på som en helhet.

I 2011 ble programmet «Skatt for utvikling» etablert. Mens Olje for utvikling ser petroleumsbeskatning som en del av en helhetlig ressursforvaltning, ser Skatt for utvikling skattelegging av ikke-fornybare ressurser som en viktig del av en helhetlig skattepolitikk og -administrasjon. Perspektivene og innfallsvinkelen er forskjellig, men hovedprinsippene er de samme, og de to programmene utfyller hverandre.

I mange utviklingsland ble utvinningsindustrien privatisert mot slutten av 1990-tallet. Siden den gang har prisene på mineraler og metaller steget kraftig. Regjeringen ser det som viktig at utviklingsland får mulighet til å reforhandle urettferdige avtaler med gruveindustrien, og vil ta initiativ til å etablere et internasjonalt uavhengig ekspertmiljø for reforhandling av naturressurskontrakter i utviklingsland.

I mange utviklingsland er landbruk viktigste næring, og fattigdomsreduksjon vil være nært forbundet med økt produktivitet i landbruket. Fisk er en fornybar ressurs som bidrar til både matsikkerhet og bedre ernæring, og hvor Norge har god kompetanse på hele verdikjeden. Regjeringen la i 2012 fram en strategi for økt bistand til matsikkerhet i et klimaperspektiv, og vil øke bistanden til landbruk og matsikkerhet med 500 millioner kroner fram mot 2015.

Det siste tiåret har flere sentrale internasjonale organisasjoner satt søkelyset på voksende omfang av organisert naturressurskriminalitet. Regjeringen vil øke innsatsen for å bekjempe naturressurskriminalitet, med vekt på ulovlig hogst og ulovlig fiske.

1.5 Aktiv fordelingspolitikk

Regjeringen viser i meldingen til at en god offentlig fordelingspolitikk innebærer at myndighetene investerer i offentlige tjenester som sikrer befolkningen grunnleggende rettigheter og har sosiale sikkerhetsnett som fanger opp de svakest stilte og marginaliserte i samfunnet. Regjeringen ønsker å støtte samarbeidsland som viser vilje til god offentlig fordelingspolitikk. Meldingen omtaler etablering av skattesystem som et sentralt element i statsdannelsen for å finansiere offentlige utgifter, men også for å gi staten legitimitet og utvikle demokratiske strukturer. Å sikre alle borgeres rett til grunnleggende skole- og helsetjenester er et bærende element i fordelingspolitikken.

Utfordringene med å gjøre skattesystemene rettferdige blir enda større globalt. Stadig flere tar til orde for globale skatter som kan finansiere globale fellesgoder. En global valutaavgift på 0,005 prosent kan gi en inntekt på om lag 200 mrd. kroner per år. En forutsetning for innføring av en slik avgift er bred internasjonal støtte og tilslutning fra toneangivende land. Regjeringen arbeider internasjonalt for å få tilstrekkelig oppslutning om forslaget om en slik valutaavgift.

Regjeringen mener at direkte pengeoverføringer til utvalgte grupper har vist seg å være et kostnadseffektivt virkemiddel, og at de er treffsikre som fordelingsmekanisme. Regjeringen vil støtte oppbygging av ordninger for direkte pengeoverføringer til utsatte grupper.

1.6 FN og de multilaterale finansinstitusjonene

Rettferdig fordeling har gjennom de siste årene fått en tydeligere plass i de multilaterale organisasjonene. Regjeringen vil arbeide for at disse i enda større grad setter rettferdig fordeling høyt på den internasjonale dagsordenen, og vil invitere utvalgte land til en vennegruppe for aktivt å fremme rettferdig fordeling gjennom de multilaterale arenaene.

1.7 Ulovlig kapitalflyt fra utviklingsland

Meldingen peker på at korrupsjon, skatteunndragelse og andre former for økonomisk kriminalitet fører til at ulikhet og fattigdom øker og at demokratiet trues. Ulovlig kapitalflyt ut fra fattige land og bruk av internasjonale strukturer og skatteparadis bidrar til at store verdier unndras fellesskapet. Skatteparadis gjør korrupsjon og økonomisk kriminalitet mer lønnsomt og attraktivt ved at de gjør det mulig å skjule inntekter fra ulovlig kapitalflyt.

Mer økonomisk åpenhet vil gjøre det enklere å avdekke og stanse ulovlig kapitalflyt. Regjeringen viser til at det er stort behov for bedre internasjonal kontroll med finansstrømmene og bekjempelse av skatteparadis og ulovlige internasjonale pengestrømmer.

Regjeringen vil ta initiativ til internasjonal dialog om strengere regler for økonomisk åpenhet, for eksempel i form av en konvensjon eller avtale. Det vil være et viktig verktøy i kampen for åpenhet. Land-for-land-rapportering for flernasjonale selskap er et virkemiddel for å få innsyn i pengestrømmene i flernasjonale konsern. Det er et mål at norsk lovgivning på dette feltet skal tre i kraft fra 2014. En åpenhetsgaranti vil kunne sikre utviklingsland tilstrekkelig tilgang til informasjon fra utvinningsselskaper, og regjeringen ønsker å fremme et initiativ til utvikling av en åpenhetsgaranti til bruk for utviklingslands myndigheter.

Det meste av arbeidet mot ulovlig kapitalflyt er forankret i vestlige land. Regjeringen vil ta initiativ til å etablere et sørbasert nettverk som skal arbeide mot ulovlig kapitalflyt. Regjeringen vil arbeide for at FNs ekspertkomité for skattesaker oppgraderes til mellomstatlig nivå.

Meldingen signaliserer en dreining av innretningen av bistanden til tiltak for bærekraftig økonomisk vekst og rettferdig fordeling innad i land. For en nærmere omtale av satsingsområder og tiltak vises det til meldingen. Alle tiltak som drøftes i meldingen dekkes innenfor gjeldende bistandsramme. All norsk bistand følger OECD-DACs (OECDs utviklingskomité) retningslinjer for kriterier og måloppnåelse.