Innledende merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Torgeir Dahl og Svein Flåtten, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Meld. St. 22 (2012–2013) Verdens fremste sjømatnasjon.

Komiteen viser til at Norge er en stor havnasjon som forvalter havområder som er syv ganger så store som våre landarealer. Vi råder over rike fiskebestander og andre marine ressurser, og har i tillegg gode naturgitte forhold for havbruk. Dette gir rom for en fremtidsrettet politikk med mål om å øke sjømatproduksjonen og produksjonen av andre marine varer og tjenester basert på bruk av marine ressurser. Våre store havområder innebærer også at vi har et spesielt ansvar for å sikre en kunnskapsbasert og bærekraftig ressursforvaltning.

Komiteen viser til at regjeringen legger til grunn at vi må ha klare mål og tiltak som fører til en balansert politikk med hensyn til økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft, og at dette er de tre pilarene som ligger til grunn for definisjonene av bærekraftig utvikling.

Komiteen merker seg at regjeringen har som visjon at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Komiteen støtter dette, og understreker at en forutsetning for å lykkes med denne visjonen er å opprettholde rene, rike og produktive økosystemer hvor naturmangfoldet tas vare på. Føre-var-tilnærmingen og økosystemtilnærmingen er viktige prinsipper i en bærekraftig forvaltning og står sentralt i naturmangfoldloven, havressursloven og akvakulturloven.

Komiteen understreker at fiskeressursene og andre marine ressurser er fellesskapets eiendom, som må forvaltes på en slik måte at dette blir fornybare ressurser som kan bidra til stor verdiskaping også i fremtiden.

Komiteen viser til at havressursloven slår fast viktigheten av å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk forvaltning av de viltlevende marine ressursene og det tilhørende genetiske materialet, og medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Det har de siste årene kommet flere sentrale rapporter og strategier som peker på den industrielle styrken og vekstpotensialet i de marine næringene.

Komiteen viser til at det samtidig har kommet rapporter som viser at oppdrettsnæringen står overfor store utfordringer når det gjelder miljømessig bærekraft og bruk av fisk til fiskefôr.

Komiteen merker seg at felles for flere av rapportene er synet på at norsk sjømatnæring vil spille en viktig internasjonal rolle. I arbeidet med å sikre norsk mat til en voksende verdensbefolkning, vil økt sjømatproduksjon i alle deler av verden stå sentralt. Norsk produksjon av sjømat kan være en viktig bidragsyter. Vi har også stor kompetanse på langsiktig, miljøvennlig og bærekraftig havbruk og fiskeri som kan spille en verdifull rolle i andre lands forvaltning og utvikling av sin sjømatsnæring.

Komiteen viser til at det i rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» vises til at globale trender som økt behov for mat og økt etterspørsel etter sjømat, vil være med på å drive fram en økning i verdiskapingen innen marin sektor i Norge. Den marine omsetningsverdien er i 2050 beregnet til å kunne være 550 mrd. kroner, noe som vil være en seksdobling fra dagens nivå.

Komiteen støtter vurderingen av sjømatnæringens potensial. For å nå dette målet for havbruk er det imidlertid en forutsetning at man løser de miljømessige og fiskehelsemessige utfordringene, og at man løser utfordringen med fôr på en bærekraftig måte.

For at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon understreker komiteen at sjømat som selges skal være trygg, sunn og av god kvalitet. Det er viktig med tilstrekkelig overvåking av fremmedstoffer, smittestoffer og medisinrester i sjømaten, noe som er avgjørende for å møte krav om dokumentasjon fra markedene. Komiteen understreker viktigheten av at bedre kunnskap om de helsemessige effektene av sjømatkonsum er viktig for å bidra til bedre folkehelse.

Komiteen ser det som viktig å satse mer på hjemmemarkedet, og viser til at helsefaglige råd tilsier at nordmenn bør spise mer sjømat.

Komiteen merker seg at nye tall fra Norges sjømatråd viser at nordmenn spiser mer sjømat enn før, og at veksten spesielt er stor blant unge.

For å nå målet om ytterligere økning i sjømatkonsum i Norge, må sjømaten bli mer tilgjengelig, med gode kvalitetsprodukt over hele landet. Likeledes må sjømat profileres bedre og bli mer synlig på flere arenaer.

Komiteen ser det som viktig at tiltak for å øke sjømatkonsumet på hjemmemarkedet kartlegges, og merker seg at fiskeri- og kystministeren har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på dette.

Komiteen støtter regjeringens syn om at skal Norge være verdens fremste sjømatnasjon, må vi sørge for trygge og sunne produkter av god kvalitet. God kvalitet på sjømaten gjennom hele verdikjeden er viktig for å utløse potensialet i sjømatnæringen. Det er også viktig at vi både kan dokumentere og informere om de helsemessige virkningene av å spise sjømat. Det er derfor positivt at forskning på mattrygghet, helseeffekter av sjømatkonsum og utfordringer knyttet til nye fôrråvarer, fortsatt skal prioriteres innen forskningen.

Komiteen ser det som viktig at regjeringen styrker bevisstgjøring rundt bruken av norsk sjømat i profileringen av Norge, og legge til rette for videre utvikling av kystbasert reiseliv, gjennom blant annet å innføre registreringsordninger for turistfiskebedrifter, utleiebåter og fangst fra turistfiske.

Komiteen ser det som positivt at regjeringen vil videreføre og forsterke samarbeidet mellom sjømat- og landbrukssektoren omkring merkeordninger og profileringstiltak for norsk mat.

Komiteen viser til at våre rike hav- og kystområder inneholder alt fra fisk, pattedyr og skalldyr, til bakterier, sopp, alger, plankton, krepsdyr og bløtdyr. I dag utnyttes kun deler av dette store potensialet for verdiskaping. I tillegg til høsting og produksjon av tradisjonell sjømat til konsum, utgjør utvinning av ulike spesialprodukter og ingredienser basert på marine oljer, proteiner og karbohydrater en stadig større andel av den marine verdiskapingen.

Internasjonalt er bevisstheten økende omkring det å videreutvikle økonomien i en mer bærekraftig retning, og de biologisk baserte og fornybare ressursene forventes å få økende økonomisk betydning.

Komiteen ser det som viktig at regjeringen legger til rette for å skape ny marin vekst ved å styrke kunnskapsgrunnlaget på strategisk viktige kunnskapsområder for å realisere økt verdiskaping, f.eks. på marine oljer, karbohydrater og proteiner eller komponenter i disse, og vil videreutvikle og etablere regelverk for bærekraftig og lønnsom utnyttelse av restråstoffer og nye marine ressurser.

Komiteen viser til at regjeringen vil fortsette satsingen på marin bioprospektering og legge til rette for en internasjonalt konkurransekraftig og markedsorientert marin ingrediensindustri, blant annet gjennom programsatsingen «Norge i bioøkonomien», Marint verdiskapingsprogram og BIOTEK2021. Flertallet merker seg at Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge sammen skal fremlegge et forslag til en koordinert FoU-innsats rettet mot marin og maritim næring og offshorenæringen, hvor man blant annet skal se på hvordan samspillet mellom dagens ordninger kan bli bedre, noe som er svært positivt.

Komiteen understreker betydningen av en trygg økonomisk styring, noe som er svært viktig for de marine næringene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det er viktig at man setter seg klare og tydelige mål hva gjelder det å bli verdens fremste sjømatnasjon. Bruken av bærekraftsbegrepet må også balanseres mellom de tre ulike pilarene for bærekraf: sosial-, miljømessig og økonomisk bærekraft. I den forbindelse er det også viktig at man ikke bare setter seg denne typen mål, men er også er klar og tydelig på tiltak, herunder gjennom lover, vedtak, konsesjonspolitikken, arbeidsmarkeds-, handels-, skatte- og avgiftspolitikken etc. knyttet til hvordan man skal kunne klare å nå disse målene. Regjeringen har gjennom denne stortingsmeldingen gitt en god situasjonsbeskrivelse hvor vi står i dag og hva regjeringens ønskemål er for fremtiden innen sjømatpolitikken. De mål og visjoner som fremkommer i meldingen er så rundt formulert og uten de virkelige store og konkrete tiltakene for hvordan en ønsker å oppnå målene, at de aller fleste relativt enkelt kan slutte seg til de fleste formuleringene og visjonene som fremkommer i dokumentet. Disse medlemmer mener at regjeringen i liten grad tar inn over seg de utfordringer en står overfor dersom en skal kunne klare å nå sitt mål om å bli verdens fremste sjømatnasjon. Det er behov for i langt større grad å løfte sjømatsektoren politisk slik at sjømatpolitikk i større grad blir en del av den norske utenriks- og handelspolitikken. Dersom vi skal kunne lykkes, er hele verdikjeden i alle næringer samt myndighetene nødt å ha et konsekvent fokus på hva markedet etterspør.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derfor at det er viktig å skape institusjoner i villfisksektoren som fremmer samarbeid og mer normaliserte forretningsrelasjoner mellom alle ledd i verdikjeden. Vi kan ikke fra norsk side sette egne myndighetsbestemte krav og mål om hva som skal produseres og på hvilken måte. Dette er beslutninger som fullt og helt må overlates til aktørene i næringen, som vil måtte foreta sine valg basert på bl.a. lønnsomhet og markedsvurdering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at norsk sjømatnæring er underlagt et meget strengt reguleringsregime på mange områder. Dette kan være krav knyttet til maksimalt tillatte biomasse (MTB) og konsesjoner i havbruksnæringen, kvoter, lovverk, strukturering, båtstørrelser, bifangst etc. i villfisknæringer osv. Det er også viktig å på at vi har en hensiktsmessig forvaltning. Disse medlemmer vil gjennomgå forvaltningen for å sikre en enhetlig forvaltning, og vil gjennomgå forvaltningen med sikte på å skape kortere og mer effektiv saksbehandling. Dette kan gjøres gjennom forenklet saksbehandling i kurante saker, og gjennom en bedre koordinering mellom de ulike sektormyndigheter.

Disse medlemmer mener det er på høy tid at man gjennomgår en del av virkemidlene som i dag brukes for å begrense blant annet veksten i havbruksnæringen, for å kunne se om man kan gjøre dette annerledes i fremtiden for å sikre seg mulighetene for å få en kontrollert vekst.

Disse medlemmer mener også at det er en viktig nasjonal oppgave å sikre tilgjengelig areal til havbruksnæringen som en viktig matproduserende næring, og mener at offentlige inntekter fra havbruksnæringen bør kanaliseres til kommunene fremfor staten. Vi ser heldigvis en gledelig trend i at det stadig etterspørres mer sjømat i det internasjonale markedet. Dersom vi skal kunne klare å opprettholde vår posisjon innen havbruk, er vi helt nødt til å legge til rette for en økt vekst i årene som kommer. Denne veksten må skje samtidig med at det legges ned en betydelig innsats innenfor forskning og utvikling i havbrukssektoren, særlig rettet mot de klare utfordringene denne næringen står overfor. Det er ikke tvil om at det er svært viktig å få til en løsning på de i perioder svært høye lusetallene en opplever i enkelte områder av kysten hvor det produseres laks og ørret. Disse medlemmer mener at på dette feltet burde regjeringen vært mer offensiv ved å bidra til at det kan forskes mer på hva som er lakselusens reelle påvirkning på den smolten som skal vandre fra elvene og til havet. I tillegg må kunnskapsgrunnlaget om villaks styrkes, inkludert bedre vurderinger av reelle effekter av rømt laks. Disse medlemmer mener at vi bør trekke lærdom fra forvaltningen av marine fiskeressurser, og at forvaltningsansvaret for alle ville fiskerier bør samles i fiskeriforvaltningen.

Videre mener disse medlemmer at det bør forskes betydelig mer på å kunne finne frem til en vaksine som vil gjøre det mindre attraktivt for lakselusen å feste seg til oppdrettsfisken. Videre er det svært viktig at dersom det skal foretas f.eks. en våravlusning i et gitt område, så er det viktig at alle de anleggene som befinner seg i dette området, deltar på en samordnet måte slik at tiltaket blir mest mulig vellykket. Når det gjelder rømming og merking av oppdrettsfisk, så blir dette behandlet også i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 103 L (2012–2013) Endringer i akvakulturloven.

Disse medlemmer mener at villfisknæringen fortsatt står overfor en rekke utfordringer i årene som kommer. Dette dreier seg i all hovedsak om å kunne klare å ha en variert fiskeflåte som er tilpasset det ressursgrunnlaget som til enhver tid er tilgjengelig for å kunne fiskes på. Disse medlemmer mener at behovet for fortsatt strukturering i fiskeflåten i aller høyeste grad er til stede. Det er også viktig at man utvider ordningen til også å gjelde fartøy under 11 meter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er et alvorlig problem for fiskerinasjonen Norge at en ikke har klart å få på plass en makrellavtale med EU, Island og Færøyene. Når både Island og Færøyene nå setter egne kvoter uten at dette gjøres på bakgrunn av det totale ressursgrunnlaget, så settes hele bestandsforvaltningen i fare.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det er viktig at det er en ryddig markedsplass for handel i første ledd. Over tid har vi registrert at det har vært for mye konflikt rundt førstehåndshandelen. Det er derfor grunn til å gjennomgå rammevilkårene slik at salgslagene blir mer spisset mot å tilrettelegge for handel.

Disse medlemmer vil videre vise til de utfordringer som særlig fiskeindustrien sliter med hva gjelder lønnsomhet. Det er ikke bærekraftig i et langsiktig perspektiv at vi har en fiskeindustri som ikke klarer å oppnå et positivt resultat i sine regnskaper. Det kan selvfølgelig være ulike grunner til at særlig filetindustrien mangler konkurransekraft, men det er all mulig grunn til å tro at høye kostnader og varierende tilgang til råstoff er sterkt medvirkende årsaker. Disse medlemmer mener at dersom vi i fremtiden skal klare å opprettholde en konkurransedyktig filetindustri i Norge, er man nødt til å få til en betydelig økning i innovasjonsgraden hva gjelder nye filet-linjer og mindre arbeidsintensive prosesser.

Videre mener disse medlemmer at man må gjennomgå hele systemet med tilbuds- og bearbeidingsplikt for å sikre en konkurransedyktig industri for fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at tiden nå er moden for å gå bort ifra dagens system, der kravet til levering er knyttet til spesifikke anlegg i en gitt kommune, til i stedet å lage større regioner. Dette vil kunne skape flere helårsarbeidsplasser, sikre lønnsomheten og igjen kunne medføre investeringer i nye og mer avanserte maskiner og utstyr for fremtiden som vil kunne øke den enkelte bedrifts konkurransekraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er bra at regjeringen Stoltenberg reverserer noe av den politikk de har ført i åtte år. Disse medlemmer mener det har vært uheldig for næringen at det har tatt regjeringen 8 år å rette opp feilen fra den såkalte strukturfrysen. Disse medlemmer viser til at et av de første grepene regjeringen Stoltenberg gjorde var å stoppe de strukturordningene som var etablert av regjeringen Bondevik II for å skape en mer lønnsom fiskeflåte. Disse medlemmer viser til at blant annet Høyre i årene som har gått har vært kritiske til at disse strukturordningene som ble godt mottatt blant næringsaktørene, ble stoppet, jf. Innst. S nr. 238 (2006–2007). Formålet med strukturordningene er at rederiene skal kunne rasjonalisere driften av antall fartøy i henhold til kvotegrunnlaget. Disse medlemmer viser til at det senere ble adgang til å strukturere, men på dårligere vilkår enn under regjeringen Bondevik II, noe som skapte ulike klasser av rederier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre påpeker at ulike vilkår for ellers like aktører ikke er i tråd med disse partiers respektive næringspolitikk. Den foreslåtte modellen med innføring av enda en klasse der man kan ha 4+2, vil etter disse medlemmers mening opprettholde et uoversiktlig regelverk. Disse medlemmer følger derfor innspillene fra Norges Fiskarlag og fremmer forslag om valgfrihet når det gjelder fordeling av kvoter for henholdsvis torskesektoren og pelagisk sektor, og disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i innstillingens kapittel om rammebetingelser for fiskeflåten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å legge til grunn et prinsipp om valgfrihet for fartøyeier når det gjelder fordeling av kvoter slik at fartøy i kystflåten over 11 meter gis mulighet til å velge mellom strukturmodell 3+3 eller 4+2. Stortinget ber regjeringen sette avkortingen til 20 pst. for strukturering ut over 3 ganger grunnkvoten.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti stiller seg også uforstående til at den rød-grønne regjeringen har brukt åtte år på å falle ned på en meglingsordning for prisfastsettelse tilsvarende den Høyres fiskeriminister Svein Ludvigsen i regjeringen Bondevik II foreslo. På mange måter viser dette etter disse medlemmers oppfatning at meldingen bringer norske fiskere tilbake til 2005 da den rød-grønne regjeringen tok over regjeringskontorene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer også at regjeringens utspill før jul 2012 om å stramme inn leveringsplikten ikke er fulgt opp i sjømatmeldingen, og at det i stedet nå nedsettes et offentlig utvalg. Disse medlemmer mener det er uheldig at det som følge at dette, som må oppfattes som rene valgkamputspill, spres betydelig usikkerhet i næringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at regjeringen har hatt på høring forslag til innskjerpinger i leveringsplikten, noe som er viktig for å sikre arbeidsplasser langs kysten, og for at ordningen med leveringsvilkår skal fungere etter hensikten. Innskjerpingen skal sikre at mer fisk landes der den opprinnelig var ment å landes. Flertallet støtter dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til brev fra Fiskeri- og kystministeren datert 29. mai 2013 til næringskomiteen, der det fremgår at Fiskeri- og kystdepartementet arbeider med å følge opp høringen, og at det tas sikte på at endringer som blir vedtatt, vil bli gjennomført fra årsskiftet.

Ressursforvaltning

Komiteen viser til at fundamentet for alle norske fiskerier er bærekraftig forvaltning og høsting. Norsk fiskeriforvaltning er basert på den beste tilgjengelige kunnskapen og vitenskapelige råd fra det Internasjonale Havforskningsrådet, ICES (International Council for the Exploration of the Sea) og vårt eget Havforskningsinstitutt.

De viltlevende marine ressursene skal forvaltes bærekraftig. For å sikre dette er forvaltningen basert på en føre-var-holdning og en økosystembasert tenkning. Disse prinsippene er grunnleggende i vår fiskeriforvaltning.

For å sikre en bærekraftig forvaltning vurderer myndighetene med jevne mellomrom, og ut fra beste tilgjengelige dokumentasjon, hvilke tiltak som bør settes i verk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det i tiden som kommer vil være av stor betydning for fiskerinasjonen Norge at vi intensiverer vårt arbeid knyttet til den fremtidige ressursforvaltningen. Norge rår i dag over meget store fiskeriressurser, og de aller fleste bestander er i meget god forfatning.

Historien har imidlertid vist oss at de enkelte bestandenes tilstand kan endre seg meget raskt både når det gjelder hvor sterke de forskjellige årsklassene er og ikke minst kan det også oppstå endringer i vandringsmønsteret slik vi blant annet har sett når det gjelder makrellen og norsk vårgytende sild. Norge deler de fleste bestandene med en rekke land, og de viktigste i så henseende er Russland, EU, Island og Færøyene. Det er derfor svært viktig at man samarbeider godt om den forvaltningen som skal finne sted. Disse medlemmer vil uttrykke bekymring over det som nå skjer innen forvaltningen av makrell og norsk vårgytende sild der både Færøyene og Island setter egne kvoter for uttak av biomasse hva gjelder makrell, uten å ta hensyn til historiske rettigheter og anbefalinger hva gjelder maksimalt uttak av disse bestandene. Dette gjelder særlig Island på makrellsiden og Færøyene når det gjelder norsk vårgytende sild. Disse medlemmer mener disse eksemplene viser hvor viktig det er å ha gode avtaler og ikke minst et godt forskningsunderlag som underbygger våre standpunkter når en skal forhandle nye avtaler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at ressursforskning må likestilles med grunnforskning og bør dermed finansieres i størst mulig grad over statsbudsjettet.

Marint kunnskapsløft

Kunnskap er avgjørende for å nå visjonen om å bli verdens fremste sjømatnasjon. Komiteen merker seg at regjeringen mener vi må være i front på marin forskning og innovasjon av strategisk betydning for videre utvikling og vekst av norsk sjømatnæring, og støtter dette. Det er viktig å stimulere til innovasjon og nytenkning i alle ledd, og sjømatindustrien må utvikle produkter som forbrukere etterspør.

Det må også satses på økt kunnskap om forvaltning, økosystem, marked og teknologi. Forskningsmeldingen (Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter) slår også fast at regjeringen vil styrke den offentlig finansierte marine forskningen, og videreføre hav og mat som prioriterte mål for FoU-politikken. Komiteen viser til at dersom vi håndterer våre ressurser og muligheter på en god måte, kan fornybare ressurser fra havet gi grunnlag for lønnsomme arbeidsplasser langs kysten i uoverskuelig fremtid.

Norge har et betydelig omfang av marin forskning, og har flere globalt ledende marine forskningsmiljøer. Norsk forskning har også stor innflytelse på kunnskapsutviklingen internasjonalt.

Komiteen merker seg at den norske sjømatnæringen i studien «Et kunnskapsbasert Norge» er karakterisert som Norges tredje sterkeste næringsklynge etter olje- og gassnæringen og den maritime næringen. Det at alle våre sterkeste næringsklynger baserer seg på havet som ressurs, gir store muligheter for samarbeid og samspill. Komiteen er imidlertid kjent med at dette også gir enkelte utfordringer, som arealkonflikter og miljørisiko. Innen sjømatnæringen er det mange viktige klynger og kunnskapsnav flere steder langs kysten, og komiteen merker seg at det bl.a. er etablert 3 NCE-programmer av særlig betydning for sjømatnæringen: NCE Aquakultur i Norland, NCE Culinology i Rogaland og NCE Tourism på Vestlandet. Komiteen ser det som viktig å fortsette satsingen på de regionale klyngene med stort potensial for økt innovasjon, internasjonal orientering og verdiskaping.

De havbaserte næringene marin, maritim og olje og gass utgjør Norges tre mest produktive og raskest voksende næringer, og har det til felles at de opererer i og på havet. Teknologiutvikling rettet mot de tre næringene har bygget en del på felles kunnskap, men ved å utvikle en mer koordinert teknologiinnsats mot leverandørindustrien til disse næringene, vil en på sikt kunne bidra til å realisere en betydelig nasjonal verdiskaping. En internasjonalt orientert tjeneste- og leverandørindustri er også viktig for å utnytte de mulighetene til verdiskaping som havet gir.

Komiteen mener at en videre satsing på teknologi er avgjørende for å løse bærekraftutfordringene i havbruksnæringen, sikre god kvalitet på produkter, redusere kostnader i videreforedlingsindustrien og for å utnytte muligheter som ligger i veksten av nye marine næringer.

Komiteen ser det som viktig at man sikrer mest mulig koordinert FoU-innsats rettet mot marin og maritim næring og mot offshorenæringen, med mål om et bedre samspill mellom dagens ordninger, og en bedre kunnskapsflyt mellom næringene. Samtidig er det viktig å sikre de ulike forskningsmiljøenes egenart og uavhengighet.

Komiteen er kjent med at en strategigruppe nedsatt av regjeringen – Hav21 – peker på kunnskapsbehov som må løses for å realisere regjeringens visjoner om at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Komiteen har merket seg at Hav21 peker på følgende områder der Norge bør spisse innsatsen: samfunnsforhold, kunnskap om økosystemet, nordområdene, høsting og kultivering av nye marine råvarer, fiskehelse og bærekraftig, sunn og trygg sjømat, mat og marked og teknologi.

Komiteen viser til at det i meldingen blir pekt på potensialet som ligger i økt kommersiell utnyttelse av krill og raudåte, og at regjeringen vil utvikle en forskningsbasert forvaltningsplan for disse artene som bygger på best tilgjengelige kunnskap og føre-var-prinsippet. Komiteen viser videre til at Forskningsrådet i november 2012 leverte en rapport om marine forskningsstasjoner som en del av den totale infrastrukturen for marin forskning under ledelse av Havforskningsinstituttet. Komiteen vil påpeke at krill og raudåte utgjør første ledd i næringskjeden for en rekke marine arter, og at det derfor er særlig viktig at økt utnyttelse av disse artene blir basert på føre-var-prinsippet og en økosystembasert tilnærming.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at områdene utenfor Møre-kysten er unike ved at store mengder raudåte finnes nær land, og at dette området derfor egner seg spesielt godt for innhenting av forskningsdata om denne arten. Disse medlemmer vil påpeke at Runde miljøsenter har en tilnærmet optimal plassering og meget gode fasiliteter for forskning på raudåte som en nøkkelart i marine næringskjeder. Den geografiske nærheten til en av de sterkeste marine klyngene i Norge gjør også at Runde miljøsenter peker seg ut som et naturlig møtepunkt for forskning og marin næringsvirksomhet.

Komiteen merker seg videre at regjeringen i Sjømatmeldingen varsler at næringen vil bli invitert med på å lage en handlingsplan for marin forskning og kompetanse, bl.a. for å følge opp anbefalingen i Hav21. Komiteen støtter dette.

Komiteen viser til at regjeringen har varslet at den offentlig finansierte marine forskningen skal styrkes, og støtter dette. Samtidig er det viktig at næringen styrker egen forskning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter at et forslag om å øke næringens forskningsavgift sendes på høring, og at det legges til rette for at forskningsavgiften kan benyttes til kompetansehevende tiltak og rekruttering til utdanning.

Komiteen viser til at gode utdanningstilbud er viktig for å sikre en sterk og verdiskapende marin sektor, og merker seg at sjømatnæringens behov for fremtidig arbeidskraft omfatter både spesifikke marine fagutdanninger som maskinister og fiskehelsebiologer, og personer med generell kompetanse som økonomer, jurister og kjemikere. Komiteen støtter en styrking av marine utdanninger, og merker seg at det skal gjøres en analyse av fremtidige kompetansebehov i næringen. Det er også viktig å bidra til at marine temaer og sjømatnæringen blir mer synlig i skolen.

Komiteen viser til at Nofima er et sentralt næringsrettet forskningsselskap, som spiller en svært viktig rolle for fiskeri- og matforskningen. Komiteen merker seg at Fiskeri- og kystdepartementet, sammen med de andre eierne, i løpet av 2013 vil igangsette en evaluering av Nofima og hvilke effekter sammenslåingen har hatt for den blå-grønne forskningen i Norge. Komiteen ser dette som viktig.

Komiteen viser til at forskning og utvikling, ikke minst den næringsrettede, er sentrale virkemidler for å forbedre konkurransekraft og innovasjonskraft i norsk næringsliv. Komiteen vil understreke at Nofima representerer et meget godt faglig, næringsrettet forskningsmiljø, noe som er viktig for et fremtidsrettet næringsliv, ikke minst innen akvakultur hvor Nofima har høy kompetanse. Komiteen viser til at de økonomiske resultater for Nofima i lang tid har vært svake, noe som har sin bakgrunn i en uavklart situasjon både når det gjelder selskapets egenkapitaloppbygging, deres driftsmodell, og innretningen, størrelsen og lokaliseringen av selskapets infrastruktur. Komiteen støtter derfor bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett for 2013 om en ekstraordinær driftsstøtte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til arbeidet med å gjennomgå NOFIMAs økonomiske situasjon med sikte på stabil og forutsigbar drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener også at arbeidet med å skape en permanent bærekraftig økonomisk situasjon for selskapet nå må intensiveres, slik at det blir mer forutsigbare vilkår for selskapets viktige forskningsvirksomhet.

Komiteen merker seg at Norge over tid har etablert en betydelig marin forskningsinfrastruktur i form av fartøy, forsøksstasjoner, laboratorier og testanlegg.

Komiteen er kjent med at marin infrastruktur er kostbart, og ser det derfor som viktig å sikre best mulig utnyttelse av de samlede nasjonale ressursene på dette området, og samarbeide med andre land om infrastruktur. Komiteen støtter at det skal foretas en gjennomgang av dette samarbeidet for å vurdere om det er muligheter for ytterligere samordning og effektivisering på dette feltet, bl.a. når det gjelder samarbeid om drift og bruk av forskningfartøy.

Komiteen registrerer at Fiskeri- og kystdepartementet også vil gjennomgå behovene for fartøyer av ulik størrelse og utrustning i departementets underliggende etater, sammenholdt med eksisterende kapasitet, eksisterende planer for nye fartøyer og eventuell innleie av private fartøyer. Komiteen støtter dette.

Komiteen vil videre trekke frem prosjektet «Fiskesprell», som er et kostholdsprogram som ble etablert i 2007 som et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Norges sjømatråd og fiskesalgslagene. Helsedirektoratet og NIFES er med i prosjektgruppen med bakgrunn i «Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007–2011)». Komiteen ser det som positivt at det er etablert et slikt program som har barn og unge som sin primære målgruppe, og merker seg at disse nås via ansatte i barnehage, SFO og skole. Målet er økt sjømatkonsum blant barn og unge gjennom å gi dem kunnskap om hvorfor det er sunt å spise sjømat og la dem erfare hvor godt det smaker.

Komiteen vil trekke frem LOSA (Lokal Opplæring i Samarbeid med Arbeidslivet) som er et godt tilbud til ungdom som ønsker å gjennomføre første året på videregående skole i sin hjemkommune, og merker seg at i Finnmark har LOSA-elevene en gjennomføringsgrad på 85 pst., mot 70 pst. for øvrig i videregående skoler.

Komiteen viser også til prosjektet «Sett Sjøbein». Formålet med dette prosjektet er, i tett samarbeid med næringens organisasjoner, å bidra til økt rekruttering, etterutdanning og kompetanseheving i sjømatnæringen. Komiteen registrerer at ca. 39 pst. av antall sysselsatte i landbasert foredlingsindustri er utenlandsk arbeidskraft og at behovet for kompetanseheving er stort. Spesielt har deler av sjømatindustrien signalisert ønske om industrispesifikke språkkurs. Komiteen støtter at prosjektet i økende grad fremover vil rette oppmerksomheten mot etterutdanning og kompetanseheving for ansatte i sjømatnæringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at som en del av regjeringens satsing på realfag, er det etablert flere Newton-rom rundt omkring i landet, og merker seg at dette er undervisningssteder forankret i de naturvitenskaplige fagområdene i læreplanen.

Komiteen viser til at disse rommene ivaretar ulike fag- og næringsområder, og at målet er å gi elevene gode opplevelser og læring gjennom praktiske aktiviteter. Rommene bidrar til tettere samarbeid mellom lokalt og nasjonalt næringsliv og skolene. Innenfor olje- og gassvirksomheten er det allerede etablert seks Newton-rom langs kysten. Komiteen registrerer at de første sjømatrelaterte rommene er under utvikling.

Komiteen mener vitensentrene og Newton-rommene er en viktig arena hvor barn kan lære realfag gjennom lek og nye undervisningsmetoder. Dette er tiltak som bidrar til økt læreglede og som kan stimulere flere elever til å velge realfag i fremtiden. Denne kompetansen er grunnleggende viktig for at Norge skal kunne hevde seg i det globale kunnskapssamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre tidligere har foreslått å etablere en teknologisk skolesekk som skal stimulere elevenes interesse for matematikk og realfag. Besøk ved Vitensenter og Newtonrom vil være aktuelle tilbud i en slik ordning, ved at elevene får praktisk og variert undervisning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener Vitensenteret Sørlandet må innlemmes i ordningen med regionale vitensentre slik at også denne regionen kan sikres et godt tilbud. Det bygges stadig nye skoler med integrerte Newtonrom, noe som bidrar til fornyelse av realfagsundervisningen. For å sikre videreutvikling av tilbudet med Newtonrom mener disse medlemmer at støtten til stiftelsen First Scandinavia bør økes. Stiftelsen First Scandinavia samarbeider også med Vitensentre og Forskerfabrikken.

Disse medlemmer viser til at SSBs rapport 46/2012 Innovasjon i norsk næringsliv 2008–2010 dokumenterer en bekymringsfull utvikling. Som SSB selv fremhever gir innovasjonsstatistikk viktig informasjon om næringslivet og gir en pekepinn på evnen til omstilling og nyskaping. De siste fire til fem årene har det vært en nedgang i den næringsrettede forskningen, og det er grunn til å tro at en konsekvens er mindre innovasjon i bedriftene. Disse medlemmer viser til at Abelia i høringen til forskningsmeldingen uttalte at dette er «en forskningsmelding som ikke svarer på det viktigste.» Videre uttalte Abelia at «ingen er tjent med å passivt vente på at en norsk versjon av ‘hollandsk syke’ skal ramme landet. Derfor er det uforståelig at meldingen ikke fremmer vesentlige tiltak som tar sikte på å stimulere til mer forskning i næringslivet eller oppnå mer forskningsbasert innovasjon.» Disse medlemmer viser til at NHO uttalte at «den store svakheten er at meldingen er oppsiktsvekkende lite nytenkende og tiltaksløs når det gjelder direkte næringsrettede tiltak.» NHO-direktør Svein Oppegaard uttalte at «Forskningsmeldingen er for lite ambisiøs, spenstig og forpliktende til å kunne løfte Norge som forsknings- og innovasjonsnasjon i årene fremover».

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett for 2013, hvor det ble foreslått å øke bevilgningene til forskning og utvikling med om lag 800 mill. kroner. Høyre foreslo blant annet å bevilge 100 mill. kroner mer i basisbevilgninger til universiteter og høyskoler, å styrke Skattefunnordningen, å bevilge 100 mill. kroner til FORNY-programmet (kommersialisering), 50 mill. kroner til stipendiater og postdoc-stillinger og 40 mill. kroner til internasjonalt forskningssamarbeid. Høyre vil opprette en ny, åpen innovasjonsbørs, et lavterskel kapitalmarked som styrker privat sparing samtidig som den letter tilgangen på kapital for små og mellomstore bedrifter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2013, der det ble foreslått en økning i bevilgning til forskning og utvikling med om lag 900 mill. kroner, samt opprettelse av et forskningsfond på 100 mrd. kroner.

Rekrutteringskvoter

Komiteen ser det som viktig å legge til rette for at unge og motiverte fiskere skal kunne etablere seg i fiskerinæringen, og rekruttere nye fartøyeiere. Komiteen er kjent med at prisen på fiskefartøy i flere adgangsbegrensede fiskerier har økt betydelig de siste årene, og at terskelen for å komme inn i næringen derfor kan være høy.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det derfor som positivt at regjeringen vil videreføre rekrutteringskvoteordningen og samtidig øke antallet nye deltakeradganger fra 10 til 20. Flertallet merker seg at dersom søkermassen tilsier det, kan det også vurderes å øke ytterligere til 25 deltakeradganger. Flertallet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det pr. i dag ikke skulle være nødvendig å øke antallet rekrutteringskvoter innenfor fiskerisektoren utover det som allerede er vedtatt. Den viktigste rekrutteringsfaktoren i årene som kommer innenfor fiskeriene, er knyttet til rammebetingelser, lønnsomhet og tilgang til ressursene snarere enn flere rekrutteringskvoter. Det å kunne evne å investere i moderne fartøyer, gjerne sammen med andre, kommer til å bli svært viktig. I den forbindelse er det viktig å få på plass en strukturordning også for fartøyer under 11 meter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre ved en rekke anledninger har pekt på utfordringer knyttet til yrkesfagutdanningen i Norge, og til maritim utdanning spesielt. Disse medlemmer viser til representantforslag fra Høyre om nye initiativ for å løfte yrkesfagene, jf. Dokument 8:3 S (2012–2013), representantforslag om nye læreplaner og mer fleksible opplæringsløp for yrkesfagene, jf. Dokument 8:52 S (2009–2010) og representantforslag om en styrket maritim utdanning i Norge, jf. Dokument 8:104 S (2010–2011). Disse medlemmer konstaterer at regjeringen har adoptert forslag fra Høyres yrkesfagløft, men disse medlemmer er kritiske til at etterspurte tilpasninger av de yrkesfaglige utdanningsprogrammer trekker ut i tid.

Sjømatindustrien

Komiteen viser til at norsk sjømatindustri består av ca. 475 bedrifter som totalt gir rundt 10 000 årsverk. De tre største sektorene i den norske sjømatindustrien er laksefisk, hvitfisk og pelagisk fisk.

Komiteen merker seg at over 95 prosent av fisken som produseres blir eksportert. Mellom 35 og 40 prosent av det tilgjengelige fiskeråstoffet blir bearbeidet i Norge, mens resten blir eksportert uten videre bearbeiding, enten fersk eller fryst. Komiteen ser det som viktig at vi sikrer høyest mulig verdiskaping basert på våre marine ressurser, og at vi legger til rette for en innovativ og lønnsom sjømatindustri. Verdiskapingen skal i størst mulig grad komme de fiskeriavhengige kystsamfunnene til gode, og det er viktig å legge til rette for at mest mulig fisk kan bearbeides i Norge. For å nå målene om å bli verdens fremste sjømatnasjon, må vi sikre lønnsomhet i hele verdikjeden.

Komiteen understreker at sjømatnæringen skal videreutvikles ved å bygge på vårt fortrinn med tilgang på ferskt råstoff av høy kvalitet og viser til at den norske sjømatindustrien har et godt utgangspunkt med nærhet til store fiskeressurser fra fiskeri og havbruk, kombinert med kort vei til godt betalende markeder i Europa og Russland. Samtidig opererer sjømatindustrien i markeder som preges av sterk konkurranse både i råvare- og ferdigvaremarkedene. Lave transportkostnader bidrar til at fryst fiskeråstoff har blitt en global handelsvare, og sjømatindustrien opplever økt konkurranse fra land med lavere lønns- og kostnadsnivå samt fra oppdrett av nye hvitfiskarter.

Komiteen støtter målsettingen som skisseres i meldingen om at all fisk ved landing skal være av en kvalitet som gir fiskeindustrien mulighet til fritt å velge hvilken produksjon og bearbeiding råstoffet skal anvendes til. Komiteen merker seg at det pr. i dag er varierende kvalitet på det råstoffet som ilandføres, noe bl.a. Forskningsrapporten «Kvalitetsfeil og økonomiske konsekvenser» utarbeidet av Nofima i 2012 viser.

Komiteen merker seg videre at Fiskeri- og kystdepartementet tar sikte på å videreutvikle fiskekvalitetsregelverket, og at det i denne forbindelse vil være nødvendig å avklare oppgavene og arbeidsdelingen innenfor kvalitetskontroll mellom fiskesalgslagene og Mattilsynet. Komiteen registrerer at dette vil bli utredet nærmere i samarbeid mellom berørte departementer og etater, herunder med Fiskeridirektoratet, som har ansvar for ressurskontroll. Komiteen ser det som viktig at fiskesalgslagene og sjømatnæringens organisasjoner vil bli trukket inn i dette arbeidet.

Komiteen merker seg at det meste av sjømaten som produseres i Norge, eksporteres. Markedsadgang vil derfor være viktig for at norsk sjømatnæring får stabile rammevilkår og for å sikre at næringen kan møte etterspørselen etter sjømat fra Norge.

Komiteen ser positivt på at regjeringen vil arbeide for fullverdig markedsadgang på EU-markedet for å ivareta stabil og god markedsadgang på vårt viktigste marked, og støtter også at regjeringen skal arbeide for reduksjon i tollsatsene på bearbeidede sjømatprodukter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det hjelper lite at regjeringen uttaler at den vil ivareta stabil og god markedsadgang på EU-markedet. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at regjeringens håndtering av den såkalte ostetoll-saken står i strid med dette. Det vises til resolusjon vedtatt av utanrikshandelskomiteen i Europaparlamenet 25. april 2013, hvor det blant annet fremgår at «Stresses that these measures were proposed by the Norwegian government without any prior consultation with the EU counterparts as would have been appropriate in the context of the existing strong bilateral relations».

Komiteen merker seg at tradisjonelt har den norske sjømatindustrien, særlig filetindustrien i Nord-Norge, også hatt en viktig distriktspolitisk rolle. Sjømatindustrien bidrar og skal fortsatt bidra med viktige arbeidsplasser i mange kystsamfunn. Komiteen ser det som viktig at det gjennom gode rammebetingelser legges til rette for å utvikle en stadig mer konkurransedyktig sjømatindustri.

Komiteen merker seg at regjeringen vil videreutvikle Marint verdiskapingsprogram, noe som er viktig bl. a for å styrke teknologisatsingen i hvitfisksektoren og for å sikre økt markedsorientering i sjømatnæringen.

Komiteen er kjent med at marint restråstoff har et uutnyttet verdiskapingspotensial, og ser det som positivt at mer forskningsmidler skal målrettes mot markeds-, teknologi- og produktutvikling samt bedre utnyttelse av restråstoff. Komiteen merker seg i denne forbindelse at alt restråstoff fra havbruksnæringen og pelagisk industri i dag blir utnyttet, men rundt 15–20 prosent av restråstoffet fra hvitfisken blir fremdeles dumpet. Det er viktig at det legges til rette for at restråstoff i størst mulig grad nyttes direkte eller indirekte til matproduksjon. Det er viktig at det legges til rette for god alternativ utnyttelse av restråstoff.

Komiteen viser til at forbrukere etterspør fersk fisk, og at dette også er noe mange er villige til å betale ekstra for.

Komiteen viser til at regjeringens ferskfiskstrategi ble lagt fram i 2007, og komiteen merker seg at strategien er fulgt opp gjennom tiltak som stimulering av levendelagring, leverings- og bearbeidingsplikt, kvalitetsstandarder på sjømatprodukter og dialog med leddene i verdikjeden.

Komiteen viser til at lagring av levende fisk og fangstbasert akvakultur har et betydelig potensial, både med tanke på sesongutjevning og kvalitet, men er en tids- og kostnadskrevende prosess. Komiteen støtter at Fiskeri- og kystdepartementet skal gå gjennom regelverket på dette området og se på levendelagring og fangstbasert akvakultur i sammenheng.

Komiteen ser det som viktig å sikre markedsrettede fiskerireguleringer som bidrar til økt verdiskaping i Norge, blant annet gjennom ferskfiskordningen. Dette er viktig for å bidra til at norske fiskeriressurser skaper verdier gjennom hele verdikjeden.

Komiteen støtter oppnevning av utvalget som innen utgangen av 2014 skal gjennomgå sjømatindustriens rammevilkår. Utvalgets konklusjoner skal presenteres i en NOU som skal inneholde tiltak for økt lønnsomhet og verdiskaping i et markedsmessig perspektiv. Komiteen ser det som svært viktig at utvalget også skal vurdere regionale virkninger og legge til grunn at vi skal ha en bærekraftig produksjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at regjeringen har hatt på høring forslag til innskjerpinger i leveringsplikten, noe som er viktig for å sikre arbeidsplasser langs kysten, og for at ordningen med leveringsvilkår skal fungere etter hensikten. Innskjerpingen skal sikre at mer fisk landes der den opprinnelig var ment å landes. Flertallet støtter dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til brev fra fiskeri- og kystministeren datert 29. mai 2013 til næringskomiteen, der det fremgår at Fiskeri- og kystdepartementet arbeider med å følge opp høringen, og at det tas sikte på at endringer som blir vedtatt vil bli gjennomført fra årsskiftet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at regjeringen forut for at sjømatmeldingen ble lagt frem, foreslo å skjerpe leveringsplikten betydelig. I sjømatmeldingen varsles det at det skal settes ned et utvalg som skal se på industriens rammevilkår. Disse medlemmer viser til at det er uheldig at regjeringen i løpet av et kort tidsrom kommer med ulike signaler til næringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag om bedre leveranser av fersk fisk. I forslaget ba Høyre om å få utredet muligheten til at kystflåten kunne fiske deler av de leveringspliktige kvotene. Dette kunne oppfylle ønsket om råstoff av god kvalitet, til rett tid, til de regionene dette gjelder. Det ville også være en styrke med hensyn til regjeringens satsing på levendelagring av torsk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at mange aktører innenfor særlig filetindustrien har svært dårlig lønnsomhet. Dette skyldes flere forhold. Noen bedrifter har problemer med å oppnå en jevn råstofftilgang gjennom hele året, noe som igjen medfører at bedrifter har problemer med å kunne tilby fulltidsarbeidsplasser. Dette gjør at en får problemer med å klare å rekruttere stabil og kompetent arbeidskraft, all den tid de fleste arbeidstakere ønsker full stilling. Den lave lønnsomheten medfører også at mange bedrifter ikke har kapital til å kunne gjøre nødvendige investeringer i nye og topp moderne maskiner og utstyr for å kunne bli mer konkurransedyktige. Den utviklingen vi har sett de senere årene der mye fisk sendes ut av landet for bearbeiding for så igjen å bli tatt tilbake som filet, viser på mange måter at vi er nødt å bli mer konkurransedyktige hva gjelder særlig filetindustrien dersom man skal kunne ta mer av bearbeidingen i Norge.

Disse medlemmer har merket seg regjeringens ønsker om at en skal få til en økt bearbeidingsgrad knyttet til fiskerinæringen i Norge, men mener at de konkrete tiltak for å legge til rette for dette i for stor grad mangler. Dersom en skal kunne øke bearbeidingsgraden, må en ha økonomi til å kunne investere i nye produksjonslinjer som vil kunne erstatte deler av den arbeidsintensive delen av produksjonen.

Norge vil aldri kunne konkurrere med lavkostland hva gjelder kostnader knyttet til arbeidskraft. For likevel å kunne ta opp denne konkurransen må man ligge i front hva gjelder teknologiske løsninger og produktivitet. I den forbindelse må en sørge for å forbedre både ordningene innen Skattefunn, men også sikre tilgangen til råstoff fordelt over hele året. Et viktig tiltak for å kunne sikre mer stabil tilgang til råstoff til fiskeindustrien, er blant annet levendelagring av fisk. Disse medlemmer mener at det må legges til rette for å kunne avsettes arealer til dette formålet, og at dette skal gjøres på en ubyråkratisk måte. Disse medlemmer mener videre at det må bli mulig for industrien i mye større grad enn det som er tilfelle i dag, å kunne inngå gode og langsiktige leveringsavtaler uten hver gang å måtte gå gjennom fiskesalgslagene. Disse medlemmer vil også vise til at Fremskrittspartiet er imot å pålegge fiskeflåten leveringsplikt. Det er imidlertid slik at inngåtte avtaler av denne typen må respekteres av avtalepartene. Disse medlemmer mener imidlertid at tiden er moden for å kunne se leveringsplikten i en mer regional sammenheng enn dagens ordning som knytter seg til spesifikke anlegg og steder.

Rammebetingelser for fiskeflåten

Komiteen viser til at en grunnleggende forutsetning for at vi har en fiskerinæring er robuste bestander og produktive økosystemer. Komiteen merker seg at tilgangen på ressurser er generelt god. Kombinert med en effektivitetsutvikling i fiskeflåten har dette gitt grunnlag for god lønnsomhet i de fleste fartøygruppene over mange år.

Fiskeflåten spiller en avgjørende rolle som leverandør av råstoff til den norske sjømatindustrien, og komiteen ser det som viktig å sikre rammebetingelser som legger til rette for økt samlet verdiskaping i Norge.

Komiteen merker seg at det i meldingen slås fast at det er et politisk mål å opprettholde en variert fiskeflåte langs kysten og å legge til rette for en kontrollert strukturering i tråd med behovet for økt inntekt. Komiteen støtter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen stanset bruken av strukturkvoteordningen fra den 20. oktober 2005, og ved kgl. res. 6. januar 2006 satte ned et bredt utvalg som skulle vurdere hvordan de etablerte strukturtiltakene virker i forhold til regjeringens mål om å sikre fiskeressursene som felles eiendom, sikre en fiskeflåte som bidrar til aktivitet langs hele kysten og sikre en flåte som er moderne, variert og lønnsom. Utvalget ble bedt om å fremme forslag til hvordan strukturpolitikken kan utformes for å ivareta disse målene. Den 19. august 2006 leverte utvalget sin utredning til Fiskeri- og kystdepartementet i NOU 2006:16 Strukturvirkemidler i fiskeflåten. Flertallet viser til at dagens strukturpolitikk ble lagt fram i St. meld. 21 (2006–2007) Strukturpolitikk for fiskeflåten, og Innst. S nr. 238 (2006–2007). I meldingen ble det konkludert med at det er behov for å videreføre strukturordninger for at fiskeflåten skal henge med i produktivitetsutviklingen. Flertallet merker seg videre at i tillegg til visse justeringer av kvotetakene i strukturkvoteordningen i kystflåten, ble det innført strukturkvoteordning for kystfartøy mellom 11 og 15 meter. Videre ble det innført en forhåndsfastsatt tidsbegrensing på 20 år for hvor lenge en strukturkvote kan tildeles i det enkelte tilfellet (25 år for de som allerede var tildelt før 2007).

Flertallet viser til at strukturordningene ikke påvirker fordelingsnøklene mellom gruppene, og strukturgevinsten forblir i den enkelte reguleringsgruppe. En stabil fordeling mellom fartøygruppene er en grunnleggende forutsetning for at strukturtiltakene i de enkelte gruppene skal få den tilsiktede effekt.

Flertallet merker seg at dette ligger fast.

Flertallet viser til at det etter 2007 er gjort visse justeringer i strukturkvoteordningene for ulike grupper, bl.a. er strukturkvoteordningen åpnet for torsketrålere og seitrålere, og det har blitt gjort endringer i ordningen for pelagiske trålere. Disse endringene har sin bakgrunn i særlige hensyn for den enkelte fartøygruppe, og har hatt bred støtte fra næringen. I kystflåten er det ikke gjort tilsvarende justeringer.

Komiteen er tilfreds med at regjeringen i meldingen varsler at det skal tilrettelegges for en kunnskaps- og økosystembasert forvaltning av de marine ressursene som sikrer et høyt langtidsutbytte fra alle bestandene.

Komiteen har merket seg den store innsatsen som er gjort de siste årene for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske, såkalt UUU-fiske. Komiteen er svært tilfreds med de gode resultater dette har gitt, og merker seg at det varsles at dette viktige arbeidet vil bli videreført også i fremtiden, gjennom INTERPOL og andre relevante organisasjoner, også for å bekjempe fiskerikriminalitet, både nasjonalt og internasjonalt. Komiteen er tilfreds med at salgslagenes rolle blir styrket i kontrollarbeidet, og at regjeringen i meldingen er klar på å sikre en mer ensrettet praksis salgslagene imellom. Komiteen viser også til Prop. 93 L (2012–2013) om lov om førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser (fiskesalgslagslova).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merket seg at regjeringen har vurdert forslag om å jevne ut landingsmønsteret i torskefiske ved å endre kvoteåret, slik at fartøyene starter på ny kvote etter at hovedsesongen er avsluttet. Flertallet støtter regjeringens forslag om å beholde dagens kvoteår, og om å vurdere spørsmålet om kvotefleksibilitet nærmere.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag om å endre kvoteåret, jf. Dokument 8:132 S (2009–2010). Disse medlemmer viser også til sitt forslag om bedre kvotefleksibilitet for havfiskeflåten, jf. Dokument 8:120 (2007–2008).

Komiteen registrerer at regjeringen vil nedsette et utvalg som skal se på varigheten av adgangsbegrensningene i fiskeriene, i tillegg til å gjøre unntak fra aktivitetskravet i deltakerloven for aktuelle nye fiskerier. Komiteen støtter dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter også at det vurderes å endre kravene for å bli godkjent som administrerende reder.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, støtter å opprettholde reglene ved arv og generasjonsskifte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse partier ved flere anledninger har påpekt behovet for en gjennomgang av deltakerlovens bestemmelser, og at disse partier har foreslått at aktivitetskravet ikke bør være til hinder for generasjonsskifter, slik at regelverket harmoniseres med det som gjelder ved overdragelser etter arv. Disse medlemmer mener det er viktig med klarere retningslinjer for hvem som skal anses som administrerende reder og dermed kan oppfylle aktivitetskravet uten selv å delta i fisket om bord i et fartøy.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det fortsatt skal være fylkesbinding for fartøyeier, men disse medlemmer mener krav til bosted ikke bør være til hinder for at fartøy overdras for fortsatt drift ved arv eller generasjonsskifte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener også det skal være unødvendig å søke om dispensasjon fra kravet om bosted for mannskap og fartøyfører, for en norsk fartøyfører som er bosatt et annet sted enn i en kystkommune eller i en nabokommune til en kystkommune.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen i meldingen påpeker det uheldige i at en bedrift blir tappet for kapital ved generasjonsskifte. Dette medlem vil bemerke at en gradvis nedskriving av arveavgiften når en familieeid bedrift drives videre etter et generasjonsskifte, vil ha en dobbelt positiv effekt i fiskerinæringen. Et slikt tiltak vil motvirke at bedrifter blir tappet for kapital i forbindelse med generasjonsskifter, og vil virke som et insentiv for videre drift der det kan være fristende å selge seg ut for å realisere verdiene i selskapet. Dette medlem viser i den sammenheng til Dokument 8:74 S (2012–2013), der Kristelig Folkeparti fremmet forslag om en gradvis nedskriving av arveavgiften når en familiebedrift drives videre i minst 10 år etter et generasjonsskifte.

Komiteen merker seg dagens strukturpolitikk som ble lagt fram i St.meld. nr. 21 (2006–2007) Strukturpolitikk i fiskeflåten. I meldingen ble det konkludert med at det er behov for å videreføre strukturordninger for at fiskeflåten skal henge med i produktivitetsutviklingen.

Komiteen viser videre til at det i meldingen legges opp til å øke kvotetakene for kystflåten med hjemmelslengde mellom 11 og 15 meter til 3 ganger fartøyets grunnkvote (3+1) innenfor enten pelagisk sektor eller torskesektoren.

Komiteen viser til at regjeringen nå foreslår å heve kvotetakene for kystflåten med hjemmelslengde over 15 meter til 4 ganger fartøyets grunnkvote innenfor en av sektorene og 2 innenfor den andre (4+2). Begrunnelsen for å gjøre dette er at fartøy som har strukturkvoter i både pelagisk sektor og torskesektoren, såkalte generalister, i større grad haster seg gjennom ett fiskeri for å sikre at det etterpå får fisket kvotene i den andre sektoren. Komiteen merker seg at det i meldingen argumenteres for at regjeringens forslag vil legge til rette for en spesialisering innen en sektor, noe som kan bidra til jevnere leveranser og bedre kvalitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til uttalelse fra Norges Fiskarlag, der de støtter regjeringens forslag om å øke kvotetaket, og at Fiskarlaget videre anmoder om at kystflåten gis mulighet til selv å velge om de vil samle kvoter innenfor 3 ganger fartøyets grunnkvote innenfor begge sektorer (3+3), eller 4 ganger innenfor én sektor og 2 innenfor den andre (4+2).

Flertallet støtter synspunktene i høringsuttalelsen fra Norsk Fiskarlag når det gjelder fartøy over 15 meter i kystflåten. Flertallet mener at samme valgfrihet bør legges til grunn i fartøygruppen 11–15 meter, slik at fartøyeier som har nådd kvotetaket, kan velge mellom 3+1 eller 2+2.

Flertallet imøtekommer dermed ønskene fra Fiskarlaget om en slik valgfrihet for fartøyeier når det gjelder fordeling av kvoter for henholdsvis torskesektoren og pelagisk sektor for det enkelte fartøy over 11 meter i kystflåten, og ber regjeringen legge dette til grunn i den videre struktureringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at fiskeflåten er en næring som i stor grad ikke bare er gjennomregulert, men også overregulert. Dissemedlemmer mener at de stadige reguleringer og endringer i forutsetningene denne næringen utsettes for, ofte kan være problematiske hva gjelder å kunne planlegge på en lengre horisont. Når regjeringen endrer forutsetningene for en helt nødvendig strukturordning eller varsler innstramminger innen leverings- og kjøpspliktordningen samt endrede krav til bearbeidingsplikt, påvirker dette næringen ikke bare positivt. Når regjeringen lager en ferskfiskstrategi uten i tilstrekkelig grad å markedsføre også den frosne fisken på en tilfredsstillende måte, skaper dette problemer for mange næringsutøvere. Disse medlemmer støtter arbeidet som gjøres for å få solgt mer fersk fisk, men disse medlemmer mener at tiden er inne for å kunne øke den totale markedsføringen av fisk som god og sunn mat både nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer mener at en i større grad enn det som er tilfelle i dag, må få lov til både å kjøpe og selge kvoter slik at en kan optimalisere fiskeriene i stedet for dagens meget rigide myndighetsbestemte system.

Disse medlemmer mener at det nå må legges til rette for en strukturordning også for den minste delen av fiskeflåten, de under 11 meter, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en strukturordning også for den minste delen av fiskeflåten.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til høringsuttalen fra Norges Fiskarlag, der det heter:

«Norges Fiskarlag stiller seg tvilende til den argumentasjonen og de momentene som departementet legger til grunn for å tvinge flåten over til større spesialisering. Dette bør være en vurdering som overlates til den enkelte fartøyeier, og ikke tvangsstyring fra myndighetene.Det er allerede flere fartøyeiere som på eget grunnlag har endret driften sin i retning av spesialisering, noe Fiskarlaget har full forståelse for. Ut fra dette finner Fiskarlaget å støtte forslaget fra regjeringen om å øke kvotetaket til 4+2. Fiskarlaget er imidlertid svært opptatt av å få til en likebehandling av kvotetakene i kystflåten, og anmoder derfor på det sterkeste om at forslaget om 3+3 for flåten over 15 meter gis som et parallelt alternativ til 4+2. Dette betyr at fartøyeiere gis valgfrihet med hensyn til spesialisering / generalisering innenfor de to alternativene 3+3 eller 4+2. Dersom dette ikke tillates er Fiskarlaget bekymret over at dette kan føre til uheldige distriktsmessige konsekvenser.»

Disse medlemmer støtter synspunktene i høringsuttalelsen fra Norsk Fiskarlag når det gjelder fartøy over 15 meter i kystflåten. Disse medlemmer mener at samme valgfrihet bør legges til grunn i fartøygruppen 11–15 meter, slik at fartøyeier som har nådd kvotetaket kan velge mellom 3+1 eller 2+2.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å legge til grunn et prinsipp om valgfrihet for fartøyeier når det gjelder fordeling av kvoter for henholdsvis torskesektoren og pelagisk sektor for det enkelte fartøy mellom 11 og 15 meter i kystflåten.»

«Stortinget ber regjeringen om å legge til grunn et prinsipp om valgfrihet for fartøyeier når det gjelder fordeling av kvoter for henholdsvis torskesektoren og pelagisk sektor for det enkelte fartøy over 15 meter i kystflåten.»

Komiteen viser til at det i meldingen foreslås å heve avkortningen fra 20 til 30 pst. for strukturering for kystfartøy over 15 meter utover 3 kvotefaktorer. Den ekstra avkortningen vil gå tilbake til reguleringsgruppa og bidra til ytterligere å styrke kvotegrunnlaget for samtlige fartøy i gruppen når enkelte nytter strukturkvoteordningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter dette, og viser til at man da oppnår en utjevnende effekt som ivaretar likhetshensyn innad i gruppen, samtidig som en økt avkortning også kan ha en viss prisdempende effekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig at det har tatt den rød-grønne regjeringen åtte år å komme til den erkjennelse at den strukturpolitikken som regjeringen har ført, ikke har vært god.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds med at regjeringen ikke legger opp til struktur i flåten under 11 meter, men at spørsmålet om kvotetilgang og lønnsomhet for kystflåten med hjemmelslengde under 11 meter, skal utredes, og at den midlertidige samfiskeordningen videreføres i påvente av utredningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag om samfiske, jf. Dokument 8:58 S (2009–2010), som viser at Høyre har vært pådrivere for å få på plass en god samfiskeordning i åpen gruppe under 11 meter.

Disse medlemmer er av den oppfatning at også fartøy under 11 meter i kystflåten har behov for forbedret lønnsomhet, og at strukturering også for denne gruppen vil kunne bidra til dette. Disse medlemmer er forundret over at regjeringen først etter åtte år og på slutten av to stortingsperioder finner å ville utrede dette spørsmålet. Disse medlemmer vil åpne for strukturering i lukket gruppe under 11 meter, og at den nærmere utforming av strukturordningen må utformes i tett samarbeid med næringens aktører.

Komiteen merker seg videre at ressursrenten fortsatt skal tilfalle næringen og at det innføres en forskningsavgift til erstatning for dagens forskningskvoter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dagens regelverk knyttet til godkjenning av filetproduksjon om bord i fiskeflåten er meget rigid og setter på mange måter en stopper for de som kunne tenke seg å satse på en liten filetproduksjon om bord i tillegg til den innfrysingen man i dag bedriver av rund eller kappet og sløyd fisk. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er viktig også for de som driver fiskefartøy å kunne optimalisere sin drift og på denne måten øke sin lønnsomhet. Vi har i dag 3 såkalt rene fabrikktrålere som har produksjon om bord av filet. Disse 3 fartøyene kontrollerer til sammen 9 enhetskvoter. Når en ser dette i et historisk perspektiv, er denne delen av flåten redusert fra 26 fartøyer og ned til disse 3. Det produktet som disse leverer, er av meget høy kvalitet og produseres av norske fiskere om bord i fartøyet i stedet for å bli produsert på land. Disse medlemmer mener at det er viktig at vi sørger for at industrien på land til enhver tid har det råstoffet som skal til for å være konkurransedyktig i årene som kommer, men disse medlemmer er av den oppfatning at dette ikke skal forhindre at man også kan få tillatelse til en viss ombordproduksjon av frossen filet. Disse medlemmer mener at dagens regelverk knyttet til ombordproduksjon av frossenfilet må forenkles med sikte på å gjøre det enklere å kunne få denne typen tillatelse.

Disse medlemmer mener det er viktig å kunne få på plass en bedre finansieringsordning knyttet til fornyelse av fiskeflåten også dersom man velger å bygge disse fartøyene i Norge. Vi ser nå en tendens til at stadig flere redere velger å flytte sine nybygg til utlandet grunnet lavere priser og gunstigere finansiering. Dissemedlemmer mener det nå må åpnes for bedre ordninger gjennom GIEK og gjennom CIRR-ordningen for fiskefartøyer. Det er ikke noe som skulle tilsi at ikke finansiering av fiskefartøyer ved norske verft skal kunne få ta del i de finansieringsordninger som offshorenæringen nyter godt av. En må eventuelt også se på om det kan være andre måter å gjøre dette på som ikke kommer i konflikt med EØS-avtalen knyttet til blant annet statsstøtteregelverket.

Disse medlemmer vil vise til at i forbindelse med komiteens høringer knyttet til meldingen, så fremkom det flere innspill vedrørende innretningen på fartøyenes kvotetak. Dette være seg forholdet knyttet til fartøyenes rett til å fiske innen hvitfisksektoren eller i pelagisk sektor. Disse medlemmer mener at det ikke skulle være nødvendig at myndighetene definerer om de enkelte fartøy skal ha en 2+2 ordning, 3+3 eller 4+2 hva gjelder kvotesammensetning.

Disse medlemmer mener at dette må det kunne være opp til det enkelte rederi selv å kunne fastsette ut ifra om en ønsker å spesialisere seg innenfor et fiske eller ikke. Det som er det viktige, er at en retter seg etter de kvoter en har fått tildelt selv, eller fått tilgang til gjennom struktureringen. Disse medlemmer mener imidlertid at det også skal være mulig å selge eller bytte kvoter slik at en kan spesialisere seg innen et fiskeri dersom det er ønskelig. Disse medlemmer vil i den forbindelse be om at regjeringen iverksetter en bred høring innen næringen om dette temaet så raskt som mulig.

Økonomiske rammevilkår for yrkesutøvere i fiskeri- og fangstnæringen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at etter skatteloven § 6-60 første ledd kan fiskere og fangstfolk på nærmere vilkår kreve et særskilt fradrag på 30 pst. av netto arbeidsinntekt fra fiske og fangst. I forbindelse med statsbudsjettet for 2009 ble øvre tak på fiskerfradraget økt fra 115 000 kroner til 150 000 kroner. Det øvre taket er ikke blitt justert siden.

Fradraget har tradisjonelt vært begrunnet med at det er rimelig med en kompensasjon for den ubekvemme arbeidstiden og det sosiale tap som sjøfolk og fiskere har som følge av sitt arbeid.

Disse medlemmer er opptatt av at yrkesutøvere innen fiske og fangst, i likhet med øvrige næringsutøvere, skal ha gode økonomiske rammevilkår.

Disse medlemmer er av den formening at denne fradragsmuligheten skal videreføres samt justeres i likhet med øvrige skatte- og fradragsordninger.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2014 fremme forslag om å øke det særskilte skattefradraget for fiskere og fangstfolk.»

Havbruk

Komiteen viser til at havbruksnæringen bidrar til viktig aktivitet og sysselsetting i kommuner langs kysten. Veksttakten i verdiskapingen i havbruksnæringen har den siste tiårsperioden vært svært sterk, både i forhold til den nasjonale økonomien og til industrien for øvrig. I 2011 passerte den norske produksjonen av atlantisk laks for første gang milepælen 1 million tonn.

Komiteen viser til at på kort sikt er havbruksnæringens største miljøutfordringer knyttet til lakselus og rømming.

Komiteen understreker betydningen av at produksjonen skjer innenfor bærekraftige rammer, og merker seg at regjeringen vil etablere en ordning med førstegenerasjons indikatorer og grenseverdier for rømming og lakselus, samt prioritere forskning på disse feltene slik at indikatorer og grenseverdier kan evalueres og eventuelt justeres etter hvert som ny kunnskap er tilgjengelig. Komiteen støtter dette, og viser til at Riksrevisjonens i sin rapport om havbruksforvaltningen i mars 2012 bemerker at miljøutfordringer i næringen er av et omfang som vil kreve vesentlig endring i havbruksforvaltningen og måten havbruksnæringen blir regulert på.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti merker seg den defensive ordbruken fra regjeringen når det gjelder beskrivelsen av framtidige prosedyrer ved overskridelse av grenseverdier for miljømessige påvirkningsfaktorer som rømming av oppdrettslaks og spredning av lakselus. I meldingen brukes ordene «vurdere tiltak» konsekvent, også etter at verifisering av tilstanden basert på forskningsdata og feltarbeid viser at grenseverdiene er overskredet. Dette medlem merker seg spesielt følgende formulering på side 123 i meldingen:

«Selv om målet er at miljøpåvirkningen fra havbruksnæringen skal være så liten som mulig, vil hensynet til sjømatproduksjonen og annen samfunnsaktivitet knyttet til denne også måtte vurderes før tiltak iverksettes. I tilfeller hvor hensynet til sjømatproduksjonen og annen samfunnsaktivitet knyttet til denne veier tyngre enn hensynet til ville bestander av anadrome laksefisk, kan det derfor være aktuelt å ikke iverksette tiltak.»

Dette medlem støtter prinsippet om at miljø- og næringshensyn må veies opp mot hverandre. Dette medlem finner likevel at den siterte formuleringen er oppsiktsvekkende ved at den så klart konkluderer med at hensynet til næringen må gå foran bevaring av arter i vår marine fauna som er i sterk tilbakegang og i et noe lengre tidsperspektiv trues av utryddelse. Dette medlem vil ta klar avstand fra en slik tilnærming til avveining mellom nærings- og miljøhensyn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg også at regjeringen utlyser 45 nye, grønne konsesjoner som skal bidra til kommersialisering av ny og mer bærekraftig teknologi som kan gi næringen et løft, og viser til at forslag til tildelingsforskrift har vært på høring. Flertallet merker seg at det vil bli nedsatt en faggruppe som skal prioritere, og avgjøre hvem som skal få konsesjoner under ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at regjeringen i 2012 foreslo at det i løpet av 2013 skulle utlyses 45 såkalt grønne konsesjoner. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til endring av Prop. 1 S (2012–2013) om statsbudsjettet for 2013 (grøne løyve til oppdrett av laks, aure og regnbogeaure), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2012–2013). Disse medlemmer viser til at det har vært rettet kritikk mot innretningen av disse konsesjonene. Disse medlemmer viser til at Høyre mener det bør være rom for å tildele nye konsesjoner til oppdrett av laks og ørret i de områder der en kan fremvise at en har kontroll på lusesituasjonen. Disse medlemmer mener at dersom en i enkelte områder ikke har lus som er resistente mot de avlusningsmedikamenter som brukes og oppdrett drives på en god og bærekraftig måte, bør man ikke av prinsipielle grunner si nei til nye konsesjoner eller utvidelse av eksisterende konsesjoner.

Disse medlemmer viser til sine merknader i den forbindelse, jf. Innst. 8 S (2012–2013).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, deler regjeringens syn om at et godt utgangspunkt for å legge til rette for videre utvikling og innovasjon er å ha teknologinøytrale reguleringer, så langt det lar seg gjøre. Det er imidlertid viktig å inspirere til ny teknologi og nye driftsformer. Eksempler er videreutvikling av dagens teknologi med åpne merder i sjø, lukkede merder i sjø, landbaserte anlegg og offshoreanlegg.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen ved utlysing av de grønne konsesjonene valgte å gjøre konsesjonskravene teknologinøytrale. Når det gjelder problematikken rundt lakselus ble dette løst ved at regjeringen innskrenket seg til å oppgi grenseverdier for lakselus per fisk, uten å stille krav om implementering av ny teknologi for å oppnå dette. Dette medlem konstaterer at teknologien for lukkede anlegg har nådd et modenhetsnivå som gjør at den er klar for å tas i bruk på kommersiell basis. Dette medlem mener det burde ha blitt stilt krav om lukkede anlegg og/eller annen ny teknologi som en forutsetning for tildeling av grønne konsesjoner.

Dette medlem viser til utviklingen når det gjelder lukkede, flytende oppdrettsanlegg, og viser i den sammenheng til Dokument 8:38 S (2010–2011) representantforslag fra Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide og Øyvind Håbrekke om forpliktende miljøtiltak for oppdrettsnæringen, og Innst. 239 S (2010–2011). I forslaget ba Kristelig Folkeparti regjeringen fremme forslag om forpliktende miljøtiltak som innebærer kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen innen 2013, samt at det skulle legges frem en plan for overgang til en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring med lukkede sjøanlegg, alternativt tiltak for å oppnå et tilsvarende sikkerhetsnivå innen 2020.

Komiteen viser videre til at produksjonskapasiteten i havbruksnæringen reguleres gjennom et konsesjonssystem med antallsbegrensede tillatelser som er avgrenset i Maksimal Tillatt Biomasse (MTB). Fiskeri- og kystdepartementet nedsatte høsten 2012 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utrede mulighetene for videreutvikling av MTB-systemet som kan bidra til mer markeds- og industrielt rettet produksjon i næringen. Komiteen merker seg at utvalget i sin rapport anbefaler et gjennomsnittlig rullerende MTB-system, og mener det vil kunne gi bedre rammevilkår for foredlingsindustrien.

Komiteen merker seg at regjeringen vil utrede konklusjonene i rapporten nærmere, og bl.a. se nærmere på de samfunnsøkonomiske konsekvensene og miljøeffektene av mulige måter å utvikle MTB-systemet på.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at muligheter til forutsigbar vekst over flere år, kombinert med strenge krav til bærekraft, vil gi næringen incentiv til å både drive god FoU, pleie kjente markeder og utvikle nye markeder. Mulighet til langsiktig markedspleie og forutsigbare rammer for vekst øker muligheten for å skape den nødvendige robusthet som næringen trenger for ta sin plass i visjonen, Verdens fremste sjømatnasjon.

Disse medlemmer mener havbruksnæringen har potensial til å flerdoble sin produksjon, og disse medlemmer mener det må legges til rette for en forutsigbar vekst. Disse medlemmer viser til at vekst kan og bør komme både gjennom at det tildeles flere konsesjoner i områder der dette er bærekraftig og gjennom en utvikling av MTB-regimet. Disse medlemmer viser i den forbindelse til disse partiers merknader i Innst. 406 L (2012–2013) til Prop. 103 L (2012–2013) om endringer i akvakulturloven.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at det i forbindelse med fremtidige tildelinger av konsesjoner må anføres betingelser for driften. Dersom slike betingelser ikke oppfylles av den som erverver konsesjonen, bør konsesjonen i utgangspunktet trekkes tilbake.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener slike betingelser blant annet kan knyttes opp til krav om sikkerhet i form av lukkede anlegg eller tilsvarende teknologi, merking av fisk, eller lave lusetall.

Dette medlem konstaterer at prinsippet om gjennomsnittlig rullerende MTB vil kunne medføre at det vil stå større mengder fisk i oppdrettsanleggene enn i dag på tider av året da spredningen av lakselus er størst. Dette medlem mener at faren for ytterligere spredning av lakselus ved innføring av gjennomsnittlig rullerende MTB synes å være for dårlig utredet, og må utredes bedre før ordningen eventuelt innføres.

Komiteen er kjent med at på lang sikt vil utfordringer relatert til arealdisponering trolig vil være den største utfordringen for havbruksnæringen. Komiteen viser til at regjeringen mener det bør legges til grunn et prinsipp om å utvikle en sonebasert arealstruktur i havbruksnæringen. Deretter kan man utarbeide forslag til konkrete soner og branngater. Dette vil være en omfattende prosess som krever kunnskapsinnhenting, utredningsarbeid og politiske avklaringer. Kommunene som planmyndighet bør involveres på et tidlig tidspunkt.

Komiteen merker seg at regjeringen med dette vil legge til rette for en fremtidig arealstruktur som bidrar til lavt konfliktnivå og sameksistens med ulike interesser, og som ivaretar hensynet til små og mellomstore aktører og tar opp i seg de erfaringene som allerede finnes lokalt, og frivillig samarbeid.

For at soner skal få best mulig effekt bør avgrensningen av disse gjøres bl.a. på bakgrunn av strøm og topografi. Dette innebærer at slike soner vil gå på tvers av både kommune- og fylkesgrenser.

Komiteen viser til at en sonebasert forvaltning representerer en modernisering av havbruksnæringen som tar inn over seg dagens utfordringer samtidig som det er fremoverskuende. Synkronisert utsett og brakklegging i soner kan bidra til å redusere risiko for sykdomsutbrudd/parasitter og spredning av disse. En slik fornying vil legge bedre til rette for videre vekst i havbruksnæringen, enn dagens ordning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, ser det som viktig at regjeringen vil bidra til at oppdatering av kommunale og regionale planer samordner kryssende interesser i kystsonen, og bidra til at lokalsamfunnene får tilstrekkelig tilbake for å stille sine arealer til disposisjon for havbruksnæringen ved at en andel av vederlaget fra nye konsesjoner skal tilfalle kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at næringen allerede i dag arbeider med utvikling av regionale kapasiteter. Disse medlemmer viser videre til at et prinsipp om sonebasert arealstruktur, slik Høyre ser det bør ha arealdisponering som et virkemiddel til å forebygge sykdommer. Disse medlemmer viser til at elementer i et slikt prinsipp bør være å videreutvikle arbeid som er i gang, og å se på hvordan transport over lange avstander kan reduseres.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at en andel av vederlaget fra nye konsesjoner allerede i dag tilfaller fylkeskommunene, og at disse midlene i noen tilfeller er satt av til fond som finansierer tiltak for å redusere negativ miljøpåvirkning fra havbruksnæringen. Dette medlem viser til høringsuttalelsen fra Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK), der regjeringen oppfordres til å innføre en årlig oppdrettsavgift pr. m2 anvendt areal til de berørte kommuner. NFKK anbefaler videre at en slik årlig avgift kan kreves fratrukket i utlignet skatt til staten av alminnelig inntekt.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ordning der kommuner som har anvendt areal til havbruk, får en kompensasjon fra oppdretter for dette. Det forutsettes at en slik ordning ikke skal medføre økte utgifter for oppdretter.»

Komiteen viser til at regjeringen vil prioritere forskning og utvikling som retter seg mot havbruksnæringens miljøutfordringer og havbruksforvaltningens behov for kunnskap, og støtter dette.

Tilgangen til fôrressurser kan komme til å bestemme utviklingspotensialet og strukturen i global akvakultur. Det er viktig å fokusere på ressursmessig bærekraft i fangst til fiskefôr og på den totale ressursbalansen i produksjonskjeden.

Komiteen viser også til at regjeringen har foreslått endringer i akvakulturloven, jf. Prop. 103 L (2012–2013), om å styrke miljøkapitlet i akvakulturloven, herunder å innføre et fellesansvar for dekning av utgifter for fjerning av rømte oppdrettsorganismer og sikre hjemmelsgrunnlaget for å pålegge bruk av steril fisk og individmerking av oppdrettsfisk.

Komiteen viser til at regjeringen vil opprettholde den langsiktige satsingen på torskeoppdrett gjennom torskeavlsprogrammet.

Komiteen merker seg at flere av de lokalt og regionalt eide havbruksselskap i Nord-Norge har eierskap innen hvitfisksektoren. Denne symbiosen mellom to viktige marine næringer i nord er viktig for omdømmet og gjør aktørene mindre sårbare i forhold til konjunkturendringer i enkeltnæringer.

Komiteen ser det som positivt at det i meldingen varsles at det skal igangsettes et arbeid med sikte på å få en bedre samordning av statens tilsynsressurser på havbruksområdet, og at etatene, så langt det er hensiktsmessig, plikter å samordne sitt tilsyn og sin reaksjonsbruk.

Komiteen viser til at tiIsynsansvaret i dag er fordelt mellom Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Klif/fylkesmannens miljøvernavdeling, samt Kystverket og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og at hver etat fører tilsyn etter sitt respektive lovverk.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen i undersøkelsen av havbruksforvaltningen (Dokument 3:9 (2011–2012)) viste til at tilsynsinstansene har ulike tilnærminger til tilsynsarbeidet, og at de på den bakgrunn anbefalte å vurdere større grad av harmonisering av tilsynsarbeidet.

Komiteen ser det som viktig at det gjøres en nærmere vurdering av mulighetene for en samordning av kontroll- og tilsynsvirksomheten, bl.a. for å følge opp Riksrevisjonens merknader og av hensyn til en effektiv utnyttelse av det offentliges ressurser.

Komiteen merker seg at regjeringen vurderer at det vil være størst potensial knyttet til bedre samordning av tilsyn som føres av Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Klif/Fylkesmennene, og merker seg at det skal arbeides for å få et tettere samarbeid mellom disse om tilsyn med havbruksnæringen.

Komiteen deler vurderingen i meldingen om at en bedre samordning vil føre til at det offentlige får en bedre ressursutnyttelse og bedre muligheter til å følge opp næringen, samtidig som det er ønskelig at staten møter næringen mer samlet, noe som er ressursbesparende også for bedriftene. Komiteen imøteser resultatet av dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til forslag til endringer i akvakulturloven, jf. Prop. 103 L (2012–2013). Disse medlemmer er kritiske til enkelte forslag. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til sine merknader i Innst. 406 L (2012–2013).

Internasjonalt utviklingsarbeid

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil uttrykke tilfredshet med at regjeringen har tatt inn et kapittel om internasjonalt utviklingssamarbeid i meldingen.

Komiteen merker seg at mer enn halvparten av verdens fangst kommer fra småskalafiskerier, og at det meste av dette går til konsum. Fisk utgjør også en av de viktigste eksportartiklene fra utviklingsland.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at 70 pst. av verdens sjømatproduksjon skjer i utviklingsland, og at mye av denne produksjonen skjer på en måte som ikke er økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig. Flertallet støtter regjeringens konklusjon om at norsk forvaltningskunnskap, teknologi og kompetanse på fiskeri- og havbruksområdet kan bidra til større bærekraft og styrket matsikkerhet i utviklingsland med egen sjømatproduksjon. Flertallet gir sin tilslutning til regjeringens intensjoner om økt samarbeid med utviklingsland på dette området, ved at hele bredden i Norges havressursforvaltning stilles til disposisjon for langsiktig deltakelse i utviklingssamarbeid.

Komiteen konstaterer at Nansen-programmet og senere EAF Nansen-programmet har vært en bæresten i norsk fiskeriutviklingsarbeid. EAF Nansen-programmet ble nylig valgt ut som ett av tre prosjekt som skal representere FAOs suksess-historier. Komiteen merker seg at et nytt forskningsfartøy er under planlegging og at det er planlagt ferdigstilt i 2016.