Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Torgeir Dahl og Svein Flåtten, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Prop. 93 L (2012–2013) om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova).

Komiteen viser til Prop. 93 L (2012–2013) med forslag til ny lov om førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser (fiskesalslagslova) som erstatter lov om omsetning av råfisk (råfiskloven) fra 1951.

Komiteen viser til at den nye loven viderefører hovedtrekkene i råfisklova, og ser det som positivt at det med dette kommer en ny og moderne lov som er harmonisert med de to andre sentrale lovene som regulerer fiskerinæringen; havressursloven og deltakerloven. Komiteen merker seg at samfunnsdimensjonen blir framhevet ved at det i § 1 i loven står at loven skal medvirke til en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av viltlevende marine ressurser. Komiteen støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at arbeidet med Prop. 93 L (2012–2013) startet som en modernisering av råfiskloven fra 1952. Forslaget som det nå foreligger erstatter råfiskloven fullt ut, og disse medlemmer viser til at det i proposisjonen fremheves at sett i lys av havressursloven og deltagerloven kan det hevdes at dagens råfisklov er lovteknisk svak.

Komiteen registrerer at forslaget til lov følger opp rapporten fra arbeidsgruppa departementet nedsatte for å gjennomgå:

• erfaringane frå prøveordninga med meklingsinstans ved usemje om fastsetjing av minstepris på omsetning av fisk i første hand og evalueringa som er gjort av prøveordninga, og eventuelt foreslå tiltak, og

• oppdatering av råfisklova i høve til utviklinga av salslagssystemet etter at lova vart vedteken i 1951

Komiteen viser til at loven tydeliggjør hvordan førstehåndsomsetningen av viltlevende marine ressurser skal foregå, og den viktige rollen fiskesalslagene har i ressursforvaltningen. Komiteen viser videre til at det i loven redegjøres for hvordan minstepriser skal fastsettes, og hvilke prosedyrer som skal følges dersom det oppstår uenighet om fastsettelsen av minstepris.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter at salslagene fortsatt får siste ord ved uenighet om minstepris, dersom mekling ikke fører fram. Flertallet har merket seg at dette er i tråd med ønskene fra fiskernes organisasjoner.

Komiteen støtter målsettingen som skisseres i sjømatmeldingen (jf. Meld. St. 22 (2012–2013)) om at all fisk ved landing skal være av en kvalitet som gir fiskeindustrien mulighet til fritt å velge hvilken produksjon og bearbeiding råstoffet skal anvendes til. Komiteen merker seg at det er potensial for å heve kvaliteten på det råstoffet som ilandføres, noe blant annet Forskningsrapporten «kvalitetsfeil og økonomiske konsekvenser» utarbeidet av Nofima i 2012 viser.

Komiteen merker seg videre at salslagene får utvidet sine oppgaver til å kontrollere råstoffkvalitet og råstoffhåndtering til havs og etter landing.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter dette, og merker seg at målet er å bedre kvaliteten på norsk sjømat, og på den måten øke verdiskapingen i sjømatnæringen.

Flertallet merker seg at dette vil komme i tillegg til Mattilsynets rolle som tilsynsmyndighet for regelverk som skal ivareta mattrygghet og øvrige hensyn etter matloven. Det vises i denne sammenheng til at det i proposisjonen understrekes at salslagene har et næringsansvar for å fremme kvalitet gjennom å medvirke til at kvalitetskravene følges om bord på fiskefartøy og fartøy som frakter fisk – og etter landing.

Komiteen merker seg videre at Fiskeri- og kystdepartementet tar sikte på å videreutvikle fiskekvalitetsregelverket, og at det i denne forbindelse vil være nødvendig å avklare oppgavene og arbeidsdelingen innenfor kvalitetskontroll mellom fiskesalslagene og Mattilsynet. Komiteen registrerer at dette vil bli utredet nærmere i samarbeid mellom berørte departementer og etater, herunder med Fiskeridirektoratet, som har ansvar for ressurskontroll. Komiteen ser det som viktig at fiskesalslagene og sjømatnæringens organisasjoner vil bli trukket inn i dette arbeidet.

Komiteen viser til at det i § 16 legges opp til å lovfeste fiskesalslagenes ansvar i forbindelse med kvalitetsarbeidet.

Det vises i den forbindelse til spørsmål fra komiteen i brev 28. mai 2013 og svarbrev fra fiskeri- og kystministeren datert 29. mai 2013. I svarbrevet fremgår at forslaget til paragraf 16 andre ledd egentlig er overflødig, siden matloven omfatter alle forhold, herunder kvalitet, i forbindelse med produksjon, bearbeiding og distribusjon av næringsmidler. Komiteen deler regjeringens ønske om å trekke salslagene inn i kvalitetsarbeidet, og merker seg at fiskekvalitetsregelverket skal videreutvikles, og at det i den forbindelse vil bli foretatt en avklaring av oppgavene og arbeidsdelingen innenfor kvalitetskontroll mellom fiskesalslagene og Mattilsynet.

På denne bakgrunn foreslår komiteen følgende endring i forslaget til § 16:

«§ 16 første ledd skal lyde:

Departementet kan påleggje fiskesalslaga oppgåver for å fremme og ha tilsyn med kvalitet ved hausting og handtering av råstoff, og sjå til at dette skjer i samsvar med forskrifter om kvalitet fastsette etter matlova.

§ 16 andre ledd utgår.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til kapittel 8 i Prop. 93 L (2012–2013) som omhandler forholdet mellom fiskesalslagene og forvaltningsloven. Flertallet er enig i de vurderinger departementet har gjort rede for her av salslagenes autonomi og når salslagene er å regne som forvaltningsorgan. Flertallet er også enig i departementets redegjørelse for hvilke beslutninger fattet av salslagene som kan overprøves av departementet.

Flertallet viser til at § 23 i lovforslaget, om administrativ inndragning av ulovlig fangst, er harmonisert med bestemmelsen om slik inndragning i havressursloven § 65. Flertallet er enig i at det er fornuftig å harmonisere disse bestemmelsene.

Komiteen viser til at lovutkastet i hovedsak viderefører dagens råfisklov, men det skjer en oppdatering.

Komiteen støtter forslaget til ny lov om førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser (fiskesalslagslova).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det var på høy tid at man fra regjeringens side igangsatte et arbeid med å gjennomgå råfiskloven som trådte i kraft så tidlig som 1. januar 1952. Formålet med loven var den gang å sikre fiskerne gode og stabile priser for fisken, men det er ikke til å komme bort ifra at mye har endret seg siden den gang gjennom salslagssystemet. Råfiskloven av i dag sikrer fiskere oppgjør for fangsten gjennom monopolet på førstehåndsomsetning av viltlevende marine arter og er videre en sentral kilde når det gjelder forvaltning av informasjon om fangstaktiviteten. Dette har stor betydning for kvotekontroll og kartlegging. Disse medlemmer mener at råfiskloven har hatt mange positive virkninger for norsk fiskerinæring, og særlig knyttet til fiskerne som selger sine fangster gjennom salslagenes monopol på førstehåndsomsetningen av viltlevende marine arter. Dette monopolet og det faktum at fiskernes egne salslag ensidig skal kunne fastsette minstepriser har imidlertid med jevne mellomrom vært oppe til debatt. Det er da særlig fiskeindustrien som stiller spørsmål ved dette systemet. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til det arbeidet som den nedsatte arbeidsgruppen har gjort i forbindelse med forarbeidet til dette lovforslaget. Der kunne man svært tydelig se de forskjeller som finnes mellom fiskerne og deres organisasjoner på den ene siden og industrien og deres organisasjoner på den andre siden. Disse medlemmer mener det er viktig for fiskerne å kunne ha et system som sikrer et raskt oppgjør for de fangster som de bringer på land og at en klarer å oppnå en så høy pris som overhodet mulig. Det er imidlertid svært viktig at man i alle ledd har sitt hovedfokus på hva markedet etterspør og hvilken pris dette markedet er villig til å betale for de produkter som leveres. I den forbindelse er det viktig at man både satser på høy kvalitet i alle ledd og et mangfoldig tilbud. Disse medlemmer er svært glade for at det varsles et økt fokus på kvalitet i proposisjonen og at man i den forbindelse sørger for en avklaring mellom Mattilsynet og fiskesalslaga av hvem som i fremtiden skal ha ansvaret for dette. Regjeringen skriver i proposisjonen at man mener det er tjenlig å gi salslaga ei større rolle i å følge opp næringen sitt eget ansvar for kvalitet ved håndtering av fisk om bord i fiskefartøy og fartøy som blir benyttet til transport til land.

Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av førstehåndsomsetning av fisk og skalldyr.»

Disse medlemmer er opptatt av at den nye fiskesalslagsloven skal bidra til at vi får en god markedsplass for omsetning av fisk i første ledd. Organisering av førstehåndshandelen ved hjelp av fiskesalslag bidrar til at vi får en ryddig og effektiv handel, og samtidig sikre fiskerne oppgjør. Disse medlemmer ser også at organisering av førstehåndsomsetningen via salslag har gitt en oversiktlig ressursdokumentasjon som er positiv for næringen når det gjelder miljødokumentasjon. Disse medlemmer legger til grunn at førstehåndsomsetningen også i fremtiden bør organiseres via salslag. Det er derfor viktig at salslagene har bred tillit i hele verdikjeden, og at salslagene får et lovverk som gjør at de kan ha fokus på å organisere en god markedsarena til beste for hele verdikjeden.

Disse medlemmer er kjent med at forslaget fra regjeringen til ny fiskesalslagslov ikke har omforent tillit i hele sjømatnæringen, og at organisasjonene som representerer fiskeindustrien mener at loven, slik den er foreslått, gir en ytterligere institusjonalisert maktskjevhet som svekker industrien og fiskekjøperne. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen ikke har laget et lovforslag som hele verdikjeden stiller seg bak, og mener at bred tillit i hele verdikjeden er viktig for å sikre salslagene fremover.

Disse medlemmer mener at det også kan stilles spørsmål ved den omfattende delegeringen av forvaltnings- og kontrolloppgaver til privat eide salslag som loven legger opp til.

Fiskesalslagene må ha som sin oppgave å tilrettelegge førstehåndsomsetningen, slik at handelen sikres gjennom gode og stabile rammer. Dette innebærer sikring av oppgjør til fisker, organisering av ulike omsetningsformer mellom fisker og fiskekjøper, og annen tilrettelegging av førstehåndshandelen.

Disse medlemmer mener at loven slik den er fremlagt, ikke godt nok balanserer mellom selgerens interesser og kjøperens interesser. All den tid salslagene er eid av den ene part, og er gitt monopol på førstehåndsomsetning, er det avgjørende at det er mulig å få vurdert og avgjort sentrale beslutninger av uhildet tredjepart. I forslaget som er fremlagt gis salslagene fortsatt i siste instans, rett til ensidig å fastsette minstepriser, salgsvilkår, herunder omsetningsformer og reguleringer/ dirigeringer. Det er utelukkende ved uenighet om nivået på minsteprisene at det er foreslått gjeninnføring av en meklingsnemnd. Disse medlemmer mener at dette er for avgrenset, og viser til at valg av omsetningsform, dirigering, reguleringer og andre forretningsmessige forhold (betalingsvilkår, krav om garantier m.m.) i minst like stor grad kan påvirke hvorvidt handelen er til gunst eller ugunst for den ene av partene.

I forslag til ny lov åpner regjeringen for å delegere vesentlige kontroll- og forvaltningsoppgaver til salslagene. Disse medlemmer mener at tilsyn og forvaltning er myndighetsoppgaver, og ønsker derfor å redusere antallet oppgaver salslagene blir pålagt. Disse medlemmer mener at offentlige kvalitetsbestemmelser og oppgaver knyttet til kvalitetshåndtering i størst mulig grad bør hjemles i matloven, med Mattilsynet som kontrollmyndighet, og at oppgaver knyttet til ressurskontrollen i størst mulig grad bør hjemles i havressursloven, med Fiskeridirektoratet som forvaltnings- og kontrollmyndighet.

Disse medlemmer mener at dagens minsteprissystem i liten grad fanger opp denne problemstillingen slik at man per i dag ikke premieres for å ha en så høy kvalitet som mulig. Dersom arbeidet med å høyne kvaliteten skal lykkes, er man helt avhengig av å få på plass et salgssystem som gir en bedre pris på den beste kvaliteten.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen revidere ordningen med forhandling og fastsetting av minstepris.»

Disse medlemmer mener at auksjonsprinsippet som i dag benyttes av salslagene, på en bedre måte enn minsteprissystemet, fanger opp endringer i markedet og dermed raskere kan tilpasse seg disse. Disse medlemmer mener at auksjonsprinsippet også i større grad bør brukes på fangster under 50 tonn innen pelagisk sektor. Disse medlemmer mener tiden er moden for en helhetlig gjennomgang av prisfastsettelsen på første hånd, all den tid man ikke har vært i stand til å komme frem til enighet mellom de ulike aktørene i næringen når det gjelder fastsettelse av minsteprisen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig at kvalitet i større grad enn i dag premieres. Hvitfisksektoren er avhengig av et markedsrettet fangstmønster både for å videreutvikle eksisterende markeder, og etablere nye markeder i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å sikre både ferskt og fryst råstoff av god kvalitet til norsk landindustri og forbrukere, og viser i denne forbindelse til Høyres forslag om økt tilgang til fersk fisk for norsk landindustri og forbrukere, jf. Dokument 8:38 S (2011–2012). At fiskerne i lov gis rett til – som andre leverandører – å fastsette pris, avgrenser ikke det faktum at råstoffprisen er styrt av hva markedet vil betale. Tvert imot. Fiskernes monopol på fangst og førstehåndsomsetning betinger strenge krav til markedskompetanse og råstoffkvalitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti stiller seg uforstående til at den rød-grønne regjeringen har brukt åtte år på å falle ned på en meglingsordning for prisfastsettelse tilsvarende den Høyres fiskeriminister Svein Ludvigsen i regjeringen Bondevik II innførte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i det videre bemerke sine vurderinger av enkelte av lovbestemmelsene slik de fremkommer i lovforslaget.

§ 2 Saklig virkeområde

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er betenkte vedrørende at departementet gjennom forskrift skal kunne utvide lovens virkeområde til også å gjelde havbeite.

§ 6 Tilbakekalling av godkjenning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de ulike salslagene i dag praktiserer ulike minstepriser, ulike oppgjørsbetingelser og ulike forretningsregler. Dette fører til at like industribedrifter får ulike kjøpsvilkår ut fra hvor de geografisk er plassert og hvor de geografisk foretar sine kjøp. Slik paragrafen er formulert vil det, etter disse medlemmers mening, i stor grad være opp til det enkelte salslag å vurdere om strukturen er formålstjenlig. Salslagets vurdering trenger ikke å være i samsvar med hva myndighetene, fiskeindustrien eller de øvrige salslag mener er tjenlig. Hvis ikke industrien får ta del i eierskapet, mener disse medlemmer at myndighetene bør gis sterkere muligheter til å kunne følge opp de enkelte salslagenes vurdering av hvordan salslagsstrukturen bør være.

§ 12 Framgangsmåte ved usemje

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringens forslag innebærer at loven faktisk endres mindre enn det et flertall i utvalget som vurderte loven, foreslo. Hvis loven skal justeres slik at en tredjepart faktisk har avgjørende myndighet så er disse medlemmer av den formening at paragrafen bør endres. Endringen kan gjøres enten ved at det etableres en oppmannsordning eller en voldgiftsnemnd.

§ 13 Rett til å regulere hausting

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at spørsmål vedrørende reguleringer kan være omstridt mellom partene.

§ 14 Rett til å dirigere fangstar

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at spørsmål vedrørende dirigering av fangster kan være omstridt mellom partene.

§ 15 Orientering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den formening at dirigering og regulering skal avgjøres av avtalepartene ved forhandlinger.

§ 16 Kvalitetskrav til hausting og handtering av råstoff

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Prop. 93 L (2012–2013) hvor det under punkt 7.2 bemerkes følgende av departementet:

«Departementet meiner at det vil vere tenleg å gje salslaga ei større rolle i å følgje opp næringa sitt eige ansvar for kvalitet ved handtering av fisk om bord i fiskefartøy og fartøy som vert nytta til transport av fisk til land, og etter landing. Dette gjeld også fangst, transport og sleping av levandefisk. Det er naturleg at dette vert fastsett i ei forskrift.»

Det bemerkes videre:

«For å sikre at råstoffkvaliteten held ønska standard legg ein opp til at fiskesalslaga, som i dag har ei viktig rolle i ressurskontrollen, også skal få ei rolle i å sjå til at næringa tek ansvar for kvaliteten på råstoff før og etter landing.»

Når det gjelder oppgavene til fiskesalslagene, bemerker departementet følgende:

«Oppgåvene vil også gjelde kvalitetsfremmande arbeid i bedriftene.»

Disse medlemmer stiller spørsmål ved om denne regulering av oppgaver og tilleggelse av offentlig myndighet til fiskesalslagene er i tråd med lovens intensjon slik den fremkommer i § 1.

Disse medlemmer finner det underlig i denne sammenheng at ansvar som åpenbart tilligger aktørene i markedet, skal reguleres i egen lov, og at tilsynet med etterlevelse skal gjøres av den ene parten i førstehåndsomsetningen. Det er som kjent fiskerne som er rettighetshaverne i salslagene.

Dersom Stortinget ønsker mer lovhjemlede kvalitetskrav til ulike typer sjømatprodukter inkludert til varene ved førstehåndsomsetning, er disse medlemmer av den formening at det finnes det tilstrekkelig hjemmel for i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Disse medlemmer viser til at ansvaret for kvalitetsregulering på sjømatområdet er delegert fullt og helt til Fiskeri- og kystdepartementet. Disse medlemmer vil bemerke at det er Mattilsynet som har hovedansvaret for tilsyn knyttet til bestemmelser i matloven og bestemmelser gitt med hjemmel i denne. Mattilsynet vil aldri være part i førstehåndsomsetning av fangst av viltlevende marine ressurser, og vil således være en uhildet part i vurdering av fangstenes kvalitative egenskaper, dvs. egenskaper som ikke gjelder hygieniske forhold som de uansett har plikt til å drive tilsyn med, og da både under fangst og i forbindelse med førstehåndsomsetning og videre utover i verdikjeden.

Etter disse medlemmers mening synes det som om forslaget til særskilt hjemmel for kvalitetsregulering i fiskesalslagsloven også er ment å sikre at varene har høyeste kvalitet, og dersom så ikke er tilfellet, at det skal gis et pristrekk i forhold til avtalt minstepris. Det interessante er i så fall at det er selgerens representant som skal vurdere om det er grunnlag for prisreduksjon samtidig som samme aktør skal fremstå som uhildet tilsynsorgan for etterlevelse av lovregulerte bestemmelser. Sånn sett er det ikke mer urimelig om det er representanter for fiskeri- og havbruksnæringen som «pålegges» samme oppgaver, men utenfra synes begge løsninger å være høyst analoge til troverdigheten ved kvaliteten i arbeidet dersom man setter en bukk til å passe en havresekk.

Konklusjonen er, etter disse medlemmers mening, at salslagene i utgangspunktet vil være inhabile knyttet til at en slik oppgave skal kunne delegeres til dem. Videre er disse medlemmer av den formening at en hjemmel i fiskesalslagsloven til å fastsette kvalitetsbestemmelser er i strid med intensjonene ved fastsettelse av matloven. Samtidig med ikrafttredelse av matloven ble 12 andre lover med overlappende bestemmelser og hjemler opphevet for å sikre forenklinger og for å unngå dobbelthjemler. Disse medlemmer er av den formening at forslaget til § 16 i fiskesalslagsloven er et skritt i direkte motsatt retning.

§ 17 Kontrolloppgåver

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den formening at kontrolloppgaver bør overlates til et myndighetsorgan, og ikke til et salslag. Salslagets funksjon bør i størst mulig grad rettes mot organisering av førstehåndsomsetningen. Disse medlemmer tolker det dit hen at § 17 andre ledd i kombinasjon med tilsynsoppgaver etter matloven § 9, jf. forslag til § 16, gir vide fullmakter til at salslagene kan gis oppgaver langt inn på Mattilsynets ansvarsområde.

§ 18 Tilgang og bistandsplikt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under § 17. Disse medlemmer vil presisere at uhindret tilgang ikke gir automatisk rett til å handle i strid med hygienebestemmelser gitt med hjemmel i matloven.

§ 19 Utveksling av informasjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet oppfatter det som at fiskesalslagene også etter den nye loven skal være underlagt Fiskeridirektoratet og vil være pålagt veilednings- og informasjonsplikt overfor aktørene i fiskerinæringen samt en opplysningsplikt i tillegg til dokumentasjonskrav, overfor overordnet organ. Dissemedlemmer finner det unødvendig å understreke at fiskesalslagene er pliktige til å ta imot de opplysningene som Fiskeridirektoratet mener er nødvendige for å gjennomføre kontroll etter denne loven og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova).

§ 23 Inndraging

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den formening at inndragning og ileggelse av straff bør forbeholdes offentlig myndighet, og ikke et salslag eid av næringsaktørene.