Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Frøydis Elisabeth Sund, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til Representantforslag 111 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiets fremmer ni forslag om et mer helthetlig og effektivt Nav.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Prop. 1 S (2012–2013) Statsbudsjettet for 2013 har grundig omtale av blant annet partnerskap og organisering. Flertallet registrerer at Stortinget tidligere har avvist forslag om statliggjøring av sosialkontorene, som Fremskrittspartiet fremmet i forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 47 (2005–2006) Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven), jf. Innst. O. nr. 55 (2005–2006), og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2012–2013), jf. Innst. 15 S (2012–2013), om innføring av Nav-ombud og fra Fremskrittspartiet om å kunne skifte Nav kontor og statliggjøring av kvalifiseringsprogrammet i Nav.

Forslagene om statliggjøring av sosialhjelp og om Nav-ombud er nedstemt i forbindelse med Stortingets behandlingen av Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010), jf. Innst. 15 S (2009–2010), og forslaget om statliggjøring av kvalifiseringsprogrammet ble nedstemt i forbindelse med Stortingets behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013), jf. Innst. S 15 (2012–2013).

Flertallet mener det oppsiktsvekkende å fremme så mange og omfattende forslag og krav om en stor omorganisering innen utgangen av 2014, uten forutgående utredning eller ivaretakelse av tre-partsrettighetene. Forvaltningsreformen er en av de største reformer i norsk velferdsforvaltning. Ansatte har stått på for brukerne og bidratt til å utvikle Nav til en mer effektiv og brukervennlig organisasjon. Nå vil Fremskrittspartiet gjennomføre store endringer i organiseringen uten forutgående prosesser med ansattes representanter, høring i brukerorganisasjonene eller innhenting av faglige råd. Det er urovekkende.

Komiteen er opptatt av at Navs effektivitet skal knyttes til kvalitativt godt arbeid. Brukere skal få riktige vedtak til riktig tid og arbeidslinjen skal være sentral. Brukere skal motta tjenester med bakgrunn i kvalifisert faglig vurdering og utøvelse av godt faglig skjønn. Nav er og skal være en helhetlig velferdsforvalter.

Flertallet viser til at en så stor omstilling på så kort tid, uten forutgående utredning av konsekvenser, vil etter flertallets syn svekke effektivitet og kvalitet i Nav og vil kunne sette utviklingen tilbake. Stortingsflertallet har sluttet opp om måten Nav er organisert på. Formålsparagrafene i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen og lov om sosiale tjenester i Nav peker på det todelte ansvarsområde Nav har. Begge legger partnerskapet til grunn. For brukere med omfattende og sammensatte behov er det viktig at ansatte i de forskjellige andre velferdstjenestene i kommunen samarbeider bredt. Flertallet viser til at nærhet til saksbehandlere er viktig, spesielt for brukere med behov for koordinerte og samordnede tjenester. Det er viktig at brukere med sammensatte behov møter ansatte som kan bruke sin faglige kompetanse og utøve godt faglig skjønn på en god måte. Flertallet vil også peke på at det er tatt flere andre grep for å bedre kvaliteten og effektiviteten i Nav, som redusert byråkrati i næringslivet, digitaliseringsprosjekter i statlig forvaltning, Ny Giv og ny modell for velferdsutdanninger for å nevne noe.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at intensjonen med Nav-reformen er å sikre at brukere med behov for sammensatte tjenester får en bedre og mer effektiv bistand i arbeidsrettede prosesser med sikte på mer varig deltakelse i arbeidslivet.

Disse medlemmer vil videre vise til Nav-reformens tre vedtatte hovedmål:

• Flere i arbeid – færre på stønad.

• Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov.

• En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.

Disse medlemmer vil understreke at Arbeids- og velferdsetaten representerer kjernen i det norske velferdssamfunnet, og at mange hundre tusen menneskers hverdag er avhengig av at denne etaten fungerer og leverer tjenester i tråd med vedtatte lover og rettigheter. Selv om det i en reformfase vil måtte brukes mer midler enn under ordinær virksomhet, er det også viktig å peke på at en gjennom Nav-reformen har vært opptatt av en mer effektiv velferdsforvaltning.

Disse medlemmer konstaterer på bakgrunn av både merknader fra Riksrevisjonen gjennom de årlige budsjettkontroller og gjennom henvendelser fra brukere, at det fortsatt er slik at alt for mange av brukerne ikke kommer i kontakt med sitt lokale Nav-kontor, og sin saksbehandler.

Riktignok varierer dette fra kontor til kontor. Men disse medlemmer vil også understreke at det jevnlig meddeles i media om ulike brukeres opplevelser med Nav som gir grunnlag til å tro at situasjonen fortsatt er svært krevende, innen mange ytelsesområder, både for de ansatte og ikke minst for brukerne.

Disse medlemmer viser også til Riksrevisjonens rapport, jf. Dokument 1 (2012–2013) om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2011, hvor det nok en gang ble avdekket store feilutbetalinger i velferdsytelser. For arbeidsavklaringspenger var 13 pst. av de kontrollerte sakene feil, slik at brukerne fikk enten for mye eller for lite utbetalt, og for sykepenger var 11 pst. av de kontrollerte sakene feil. I tillegg til disse feilene viser Riksrevisjonens kontroll at Nav har store utfordringer med å beregne riktig pensjon.

Disse medlemmer vil peke på at mange av feilutbetalingene fører til at et betydelig antall brukere ikke får utbetalt korrekt ytelse, noe som også påvirker størrelsen på ytelsen til livsopphold for en sårbar gruppe. Disse medlemmer mener mye av skylden for de utfordringer og problemer Nav har stått overfor er feilorganisering, manglende politiske styringssignaler fra ulike arbeidsministre, manglende kompetansebygging internt i Nav, samt mangelfull kontroll og oppfølging fra regjeringens side.

Disse medlemmer vil påpeke at Nav-reformen har gitt så skjematiske måter å arbeide på at de ansatte har mindre tid til dem som trenger det mest: rusavhengige, personer med psykiske lidelser og andre med sammensatte problemer. Dette bekreftes i en doktorgradsavhandling, som ble offentlig kjent høsten 2012, ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ut fra de mange henvendelser disse medlemmer har mottatt fra både ansatte og brukere, kan det tyde på at resultatet av Nav-reformen har ført til enda mer byråkrati, papirarbeid og tungrodde systemer. Tilbakemeldingene gir et klart bilde av at det fortsatt er mange teoretiske størrelser som preger rapporteringen, man rapporterer på måter som ikke egentlig sier noe om kvalitet eller resultater av arbeidet. Altså, man måler bare inngangen i systemene, og ikke utgangen.

Disse medlemmer mener at det kan tyde på at Nav i altfor stor grad har rettet oppmerksomheten mot inntektssikring som virkemiddel fremfor å hjelpe det enkelte menneske tilbake til arbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at Nav-reformens overordnede målsetting var flere i arbeid og færre på trygd. Det skulle bli enklere for brukerne, og organiseringen skulle tilpasses brukernes behov, samt at man skulle forme en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Dette er målsettinger som fortsatt ligger fast.

Disse medlemmer mener de siste årene har vist at Nav har stått overfor en rekke utfordringer, og at målsettingene langt fra er innfridd. Det er imidlertid gledelig å spore forbedringer når det gjelder bedre kontroll og kortere saksbehandlingstider, men disse medlemmer vil samtidig understreke at det fortsatt er betydelige utfordringer som gjenstår, både når det gjelder utbetalinger av ytelser og når det gjelder formidling til arbeid.

Disse medlemmer viser til at det er godt dokumentert at Nav på flere områder fortsatt fungerer unødig byråkratisk. Dette har i stor grad sammenheng med det detaljerte målstyringsregimet man bruker til å styre etaten. Disse medlemmer mener man bør vurdere innføringen av langt enklere målstyringsverktøy som i større grad måler resultater og i mindre grad måler prosess enn det som er tilfelle i dag.

Disse medlemmer vil minne om at Bondevik II-regjeringens opprinnelige forslag til organisering av arbeids- og velferdsapparatet innebar en reform som ville ha gitt mindre støy i organisasjonen enn den som Stortingets flertall til slutt vedtok. Disse medlemmer vil likevel understreke at en videreutvikling av Nav må ta hensyn til Nav-reformen slik den ble vedtatt og slik den ble gjennomført. Disse medlemmer vil også understreke behovet for en kontinuerlig evaluering av enkeltelementene i Nav-reformen og for en kontinuerlig forbedring av etaten til det beste for brukeren.

Til Forslag 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at forslaget om statliggjøring av kvalifiseringsprogrammet i Nav ble nedstemt i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2012–2013), jf. Innst. 15 S (2012–2013). Flertallet er av den oppfatning at dette ikke er tidspunktet for å sette i verk nye organisatoriske endringer. Flertallet vil avvente igangsatte evalueringer og foreta en grundig vurdering av hvordan Nav skal utvikles videre. Trepartssamarbeidet må ivaretas i dette arbeidet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener en statliggjøring ikke er svaret på de utfordringer mottakere av sosialhjelp og deltakere i kvalifiseringsprogrammet har.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslaget omhandler endringer i partnerskapet i Nav, og at et slikt forslag ikke er behandlet av Stortinget, hverken i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013), eller i andre saker etter at Nav-reformen trådte i kraft.

Disse medlemmer viser til at man har mottatt en rekke henvendelser både fra Nav-ansatte, saksbehandlere, lokale ledere og fylkesdirektører som har påpekt at dagens fragmenterte organisering og partnerskap med kommunen fremstår utfordrende, og hvor det er kommet tilbakemelding på at man kunne tenkt seg endringer i dagens partnerskap.

Disse medlemmer vil videre vise til innspill mottatt fra NTL-Nav og Parat som også har gitt tilbakemeldinger om at man ønsker endringer i dagens partnerskap.

Disse medlemmer har valgt å lytte til de innspill man har mottatt fra både brukere, ansatte og de ansattes organisasjoner.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at dagens partnerskap i Nav endres, slik at man oppnår en sammenslåing av den statlige og kommunale delen, og at Nav omdannes til én statlig enhet, innen utgangen av 2014. Dette innebærer blant annet:

• at den kommunale sosialhjelpen gjøres til et statlig ansvar under Nav, og at man innfører normerte satser likt over hele landet

• at ansvaret for kvalifiseringsprogrammet tilbakeføres fra kommunene til Nav.»

Til Forslag 2

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til flertallsmerknader vedrørende organisering internt i Nav i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013), jf. Innst. 15 S (2012–2013), under kap. 605 og kap. 3605.

Flertallet mener at forbedringer i organiseringen må ta utgangspunkt i tidligere fattede vedtak, vist til i dette dokumentet og at ansatte og brukere må være deltakende i slike prosesser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Nav-reformens overordnede målsetting var flere mennesker i arbeid – færre på trygd. Det skulle bli enklere for brukerne, og organiseringen skulle tilpasses brukernes behov, samt at man skulle forme en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Dette er målsettinger som fortsatt ligger fast.

Disse medlemmer viser til at Arbeids- og velferdsdirektoratet besluttet i april 2007 lokalisering av nye spesialenheter for forvaltning (heretter kalt forvaltningsenheter) etter at et forslag om lokalisering hadde vært på høring både blant arbeidstakerorganisasjonene og kommunene. Våren 2008 ble forvaltningsenhetene opprettet.

Disse medlemmer er kjent med at formålet med etableringen av forvaltningsenheter var å frigjøre tid i Nav-kontorene til mer individuell veiledning og oppfølging, samt å sikre økt kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen. En premiss for opprettelsen var at det for brukeren ikke skulle oppstå nye koordineringsbehov mellom Nav-kontor og forvaltningsenheter, og at Nav-kontoret skulle være brukerens kontaktpunkt med arbeids- og velferdsforvaltningen.

Disse medlemmer konstaterer at resultatet i mange tilfeller har vist seg snarere å bli det stikk motsatte, og viser til Arbeidsforskningsinstituttets (AFI) rapport 5/2011 hvor det påpekes følgende, sitat:

«Nav-ansatte mener at resultatene av opprettelse av forvaltningsenheter har vært negative eller at de ikke har ført til bedringer for brukere eller Nav-systemet. Et flertall av medarbeiderne mener at forvaltningsenhetene har ført til tap av kompetanse i Nav-kontorene, at servicen til brukerne har blitt dårligere, at det har blitt mer dobbeltarbeid i saksbehandlingen og at saksbehandlingen ikke går raskere nå enn tidligere.»

Og videre slås det fast, sitat:

«Ikke i noen av enhetene mener et flertall at Nav-kontorene har fått frigjort tid til å veilede og følge opp brukerne.»

Disse medlemmer vil påpeke at det å innføre forvaltningsenheter var noe som ble fremmet av etaten selv, og som ikke lå i noe oppdrag/mandat gitt av Stortinget i sin opprinnelige beslutning. Etter etableringen av forvaltningsenheter har denne organiseringen vært oppe til debatt ved flere anledninger.

Disse medlemmer er videre kjent med at det fra 1. januar 2013 ble gjennomført en ny omorganisering av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Omorganiseringen innebar blant annet at man samlet forvaltningsenhetene under én ledelse lagt til spesialenheten. Bakgrunnen for forslaget var ønsket om å legge bedre til rette for at det skal være mulig å ta ut effektiviseringsgevinster gjennom IKT-moderniseringen samtidig som kvaliteten i ytelsesforvaltningen øker.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av St.prp. nr. 46 (2004–2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning, og vil understreke at stortingsflertallet påpekte viktigheten av at de lokale Nav-kontorene skulle fremstå som «myndige» lokalkontor med stor veiledningskompetanse slik at brukerne skulle kunne få en raskere, mer effektiv, og koordinert oppfølging og hjelp, jf. Innst. S. nr. 198 (2004–2005). I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 51 (2008–2009) Redegjørelse om situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen, jf. Innst. S. nr. 190 (2008–2009). Endringer og forbedringer av måten Nav skal organiseres på, må etter disse medlemmers mening ta utgangspunkt i dette.

Disse medlemmer mener det derfor er viktig at man blant annet sørger for:

• Tilbakeføring av kompetanse til førstelinjen/Nav-kontorene, slik at man sikrer god nok bistand og oppfølging av brukerne, samt flytte mer vedtaksmyndighet fra forvaltningsenhetene og ned til Nav-kontorene. Grensesnittet må hindre dobbeltarbeid.

• Tettere kontakt med arbeidslivet og økt samarbeid med næringslivet slik at det blir mulig for flere å delta i arbeidslivet.

• Kompetanseløft som sikrer en bedre helhetlig opplæring.

• Tydeligere oppgavedeling og grensesnitt. Det er helt avgjørende at man har et klart grensesnitt slik at de ulike nivå vet hva de skal gjøre innenfor de ulike ytelsene.

• Innføre én styringslinje fremfor to. Dagens partnerskap med kommunene har vist seg å være krevende og utfordrende.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag som sikrer tilbakeføring av kompetanse og vedtaksmyndighet til Nav-lokalt når det gjelder de 'brukernære' ytelsene. Dette innebærer at man foretar en ny oppgavefordeling som sikrer et klart grensesnitt, slik at de ulike nivåene vet hva de skal gjøre innenfor de ulike ytelser.»

Til Forslag 3

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at det er flere måter å organisere samarbeidet på mellom kommunene. Disse er vokst frem nedenfra, med utgangspunkt i behov hos ansatte og ledere, ut fra en vurdering av hva som er det beste for brukerne og den faglige kvaliteten på arbeidet. Dette viser at det ligger store muligheter i rammeverket som styrer Nav. Statlige direktiv om strammere organisering vil kunne bremse de lokalt voksende samarbeidsmåter.

Flertallet viser til at lokalkontorene skal sikre nærhet til brukerne av Nav. Det ble allerede i Ot.prp. nr. 47 (2005–2006) Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven), jf. Innst. O. nr. 55 (2005–2006) lagt til grunn at alle kommuner skulle være dekket av Nav-kontor. Dette er fulgt opp, og flere kommuner har funnet samarbeidsløsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at utgangspunktet for dagens organisering innebærer at det skal være ett Nav-kontor i hver kommune, og at minimumsbemanningen på det statlige Nav-kontoret skal være tre årsverk.

Disse medlemmer er kjent med at mange brukere med sammensatte lidelser ikke får den hjelp og veiledning som man burde ha krav på. Dette skyldes i stor grad at det er en utfordring ved små lokalkontor å få rekruttert ansatte med tilstrekkelig kompetanse for denne gruppen.

Disse medlemmer vil videre understreke at i små lokalkontor med få ansatte i små kommuner hvor «alle kjenner alle», er det lett for at det kan oppstå situasjoner som går utover brukersikkerheten.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for robuste og sterke Nav-kontor som kan gi den enkelte riktig hjelp og veiledning, samt riktig ytelse til riktig tid.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag som legger til rette for sammenslåing av små Nav-kontor, og at de nye enhetene bygger på de naturlige arbeidsmarkedsregionene, og naturlige samarbeidsregioner mellom kommunene.»

Til Forslag 4

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at forslaget er avvist i forbindelse med Stortingets behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013), jf. Innst. 15 S (2012–2013). I flertallsmerknadene i denne innstillingen vises det til at det er viktig å utvikle kvaliteten i Nav og at det i 2013 settes i gang toårige prøveprosjekter i fire fylker med utvidet informasjon og veiledning til søkere og mottakere av sosiale tjenester. Det er viktig at Nav lærer av sine feil, og at kvalitet og utviklingsarbeid går hånd i hånd med praksis og teori- og metodeutvikling. Flertallet konstaterer at Fremskrittspartiet ikke er interessert i å avvente resultatene av disse prosjektene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen ved flere anledninger siden 2009 uttalt at man vil vurdere innføringen av Nav-ombud, og at man vil fremlegge en egen sak for Stortinget om dette. Fire år er snart gått uten at regjeringen har fremlagt egen sak om Nav-ombud.

Disse medlemmer mener det er behov for et Nav-ombud etter modell fra pasient- og brukerombudet, og for å legge til rette for dialog mellom Nav og brukerne, og sikre at ikke mangelfull oppfølging og bistand skal føre til et for dårlig tilbud til brukerne.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen utgangen av 2013 fremme forslag om oppretting av Nav-ombud etter modell fra pasient- og brukerombudet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derfor at et Nav-ombud bør opprettes fra januar 2014.

Til Forslag 5

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at gjeldende lovverk forbyr i dag ikke bytte av saksbehandler. Flertallet mener det er viktig at ansatte utøver godt faglig skjønn i sin kontakt med brukere. Bytte av saksbehandler er mulig, og skal skje ved inhabilitet etter gjeldede regelverk. Det er muligheter til å søke om bytte av Nav-kontor. Flertallet er enig i at dette er et viktig forhold og forventer at ansatte praktiserer mulighetene på en smidig måte og at brukere opplyses om hvilke muligheter som gjelder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet erkjenner videre at i enkelte situasjoner kan forholdet mellom bruker og saksbehandler/veileder bli så anstrengt at det blir vanskelig å få til et konstruktivt samarbeid. Det er derfor nødvendig å sikre at brukerne i slike tilfeller kan få rett til å skifte saksbehandler/veileder. Det er viktig at muligheten til å bytte saksbehandler/veileder ikke overlates til skjønnsmessig behandling hos den enkelte saksbehandler/veileder eller det lokale Nav-kontor. I tillegg vil det være behov for å legge til rette for at brukerne i helt spesielle tilfeller kan få rett til å bytte Nav-kontor.

Disse medlemmer er kjent med at gjeldende lovverk ikke forbyr det å bytte saksbehandler, slik flertallet påpeker, men vil understreke at det er en vesentlig forskjell mellom det at det ikke er noe forbud mot skifte av saksbehandler, og det å sikre retten til den enkelte bruker å kunne få skifte saksbehandler, slik disse medlemmer ønsker.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan brukerne sikres rett til å bytte veileder i arbeids- og velferdsetaten, samt at det gis mulighet i helt spesielle tilfeller for brukerne til å kunne skifte Nav-kontor.»

Til Forslag 6

Komiteen viser til at det er betydelig kompetanse hos ansatte i Nav. Både omstillingskompetanse og erfaring, og teoretisk kompetanse innen Navs ulike velferdsområder. Komiteen mener kompetansestrategien skal ivareta og bygge på eksisterende kompetanse, samt å utvikle ny. Summen må være tilpasset dagens og fremtidens oppgaver. Komiteen legger til grunn at statsråden følger opp dette på en hensiktsmessig måte i de årlige budsjettprosessene, slik hun skriver i sitt svar av 13. mai 2013 til komiteen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser også til at det er tatt grep fra regjeringen for å få en mer helhetlig utdanning innen velferdsfagene, jf. Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd, Innst. 320 S (2011–2012). Dette er et viktig bidrag for å ta tak i de fremtidens utfordringer innen endringer i sykdomsbilde, samhandling, samarbeid og en felles forståelse av velferdsstatens overordnede oppgaver og behov for kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er betydelig kompetanse hos ansatte i Nav. Men vil påpeke at etableringen forvaltningsenheter og spesialenheter førte til at mye kompetanse ble flyttet fra førstelinjen og over til disse enhetene. Det er fortsatt et kompetansegap i førstelinjen som etter disse medlemmers mening må tettes og som gjør det nødvendig med en kompetansestrategi.

Disse medlemmer viser også til undersøkelser utført av blant annet sivilombudsmannen og opplysninger fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) om at det fortsatt er manglende kompetanse når det gjelder personer med sammensatte lidelser, utfordringer og behov.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer en helhetlig kompetansestrategi for arbeids- og velferdsetaten, og at Stortinget blir orientert gjennom de årlige budsjettproposisjonene.»

Til Forslag 7

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til statsrådens svarbrev om av hva som er gjort på disse områdene. Flertallet vil peke på at det er en grense også for hvor mange endringer etaten kan leve med, uten at praksis og brukere blir skadelidende. Flertallet slutter seg til de vurderinger statsråden gir i sitt svar, alle viktige forhold for å få ned byråkrati, sikre brukermedvirkning og gjøre saksbehandlingen mer effektiv. Allerede i St.prp. nr. 51 (2008–2009) Redegjørelse om situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen og forslag om tilførsel av ressurser til Arbeids- og velferdsetaten, Innst. S. nr. 220 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 190 (2008–2009), ble det fokusert på tiltak for å øke saksbehandlingskapasiteten med sikte på å bygge ned restanser og redusere saksbehandlingstiden. Driftsbevilgningen ble styrket flere ganger og i tillegg er det gjort en rekke interne grep i etaten for å få opp effektiviteten. Flertallet viser til at det er Arbeids- og velferdsdirektoratet som skal fastsette hvor i etaten vedtak om ytelser fattes. Brukerne og brukerorganisasjonene må være aktive medspillere i disse prosessene. Flertallet viser til at de store grepene som Fremskrittspartiet foreslår, vil, etter flertallets mening, kunne redusere den kreativiteten og de mulighetene som nå ligger i organisasjonen. Flertallet er sterkt i tvil om en ytterligere statliggjøring av oppgaver og ytelser, vil føre til mindre byråkrati og bedre tjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til oppslag i Aftenposten 28. mai 2013, hvor foreløpig resultater fra evalueringen av Nav-reformen, utført av forskere ved Frischsenteret, viser ingen tegn til at målsetningene om flere i arbeid, og færre på trygd er nådd.

Disse medlemmer viser videre til at forskerne ved Frischsenteret har gjennomgått data for 1,7 millioner mennesker fra 1993 til 2010, og at ett av funnene viser at alt for mange mennesker havner i den lange vandring mellom ulike tiltak og ytelser.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg (NOU) som får til mandat å gjennomgå dagens ytelser og tiltakskjede i Nav. Utvalget gis videre mandat til å fremlegge forslag om hvordan man kan forenkle dagens regelverk og tiltakssystem slik at man sikrer redusert byråkrati, raskere saksbehandling og bedre brukeroppfølging, samt sikre næringslivet økt tilgang på kvalifisert arbeidskraft.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det ikke er behov for en ytterligere utredning på dette feltet nå.

Til Forslag 8

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at rask og effektiv saksbehandling av hjelpemidler er viktig for den enkelte. Det handler om trygghet og tillit til etaten. Effektiv saksbehandling og god service signaliserer forståelse for at hjelpemidler er viktig for den enkelte. Noen hjelpemidler er viktigere enn andre. Unødig venting og ineffektivitet kan oppleves vanskelig for mange som er svært avhengig av hjelpemidler.

Flertallet er tilfreds med at registrering av ventetider og saksbehandlingstid går i riktig retning og har merket seg at statsråden vil følge utviklingen nøye. Det er positivt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har også mottatt en rekke henvendelser fra funksjonshemmede personer med behov for hjelpemidler som opplever et rigid, tungrodd og byråkratisk system, både når det gjelder å få innvilget hjelpemidler man har krav på, og når det gjelder å få reparert og tilpasset innvilget hjelpemiddel.

Disse medlemmer viser videre til sine innledende merknader og de tilbakemeldinger man har mottatt fra en rekke brukere.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer raskere og mer effektiv saksbehandling for funksjonshemmede som trenger hjelpemidler, samt forslag om forenkling for vedlikehold og reparasjon av allerede innvilgede hjelpemidler.»

Til Forslag 9

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at Fremskrittspartiet ikke har konkrete endringsforslag til de normer for saksbehandlingstid som Nav følger. Flertallet er enig i at det er viktig med effektiv saksbehandling og at det er viktig for mange å få hurtige avgjørelser. Imidlertid må dette veies opp mot kvaliteten på selve vedtaket. Det er ikke heldig dersom feilprosenten stiger selv om saksbehandlingstiden går ned. Sakene er forskjellige og noen saker er mer kompliserte enn andre. Det avgjørende må være å finne den gode balansen mellom riktig vedtak og effektiv saksbehandling. Flertallet viser til de tiltak som er iverksatt og at disse gir positive resultater. Det er viktig å overvåke utviklingen kontinuerlig. Det er viktig at Nav bruker disse registreringene til å lære, slik at man ser en utvikling der kvaliteten på vedtakene blir bedre slik at feilutbetalinger reduseres og grunnlag for klager som følge av feil saksbehandling reduseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at det fortsatt er slik at svært mange brukere blir rammet av lang saksbehandlingstid, feilutbetalinger, ett tungrodd byråkrati, som igjen fører til at alt for mange ikke får riktig ytelse til riktig tid.

Disse medlemmer mener derfor det er behov for at man på nytt foretar en gjennomgang av dagens saksbehandlingsfrister innen Navs ytelsesforvaltning, og at man får mer ansvarliggjørende og forpliktende saksbehandlingsfrister.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nye og forpliktende saksbehandlingsfrister innen Navs ytelsesforvaltning.»