Vedlegg
Jeg viser til brev fra Arbeids- og sosialkomiteen 23. april d.å. der komiteen ber om min vurdering av følgende representantforslag fra Robert Eriksson (Dokument 8:103 S (2012-2013)):
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om lik rett til grunnpensjon/garantipensjon i folketrygden uavhengig av sivil status og ektefelles/samboers inntekt.
Folketrygdens alderspensjonen kombinerer to grunnleggende hensyn. Det ytes en grunnsikring uavhengig av tidligere inntekt. Videre ytes det en standardsikring som skal stå i et visst forhold til tidligere inntekt som yrkesaktiv.
Grunnsikringen skriver seg tilbake fra den tidligere alderstrygden av 1936. Meningen er at alle skal være sikret en minsteinntekt i aldersdommen. Nivået er ment å reflektere hvor mye personer som ikke kan forsørge seg selv på grunn av alder bør ha i inntekt for å kunne leve noenlunde bra.
Begrunnelsen for at minstesikringen differensieres etter sivilstand er at to personer som bor sammen kan dele på en rekke utgifter som enslige må dekke alene. OECD har anslått at to personer som bor sammen har om lag 1,7 ganger kostnadene til en person som lever alene under ellers like forutsetninger. Gifte og samboende pensjonister vil med andre ord ikke ha behov for to ganger inntekten til en enslig pensjonist for å sikres samme levestandard.
I dag ytes folketrygdens grunnpensjon uavhengig av om det er tjent opp pensjonspoeng, mens tilleggspensjonen beregnes ut fra den enkeltes opptjening. Fram til 2003 utgjorde grunnpensjonen for gifte og samboende 75 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister er nå 85 prosent av grunnbeløpet, mens tilsvarende sats for enslige utgjør 100 prosent. Grunnpensjonen, sammen med særtillegg eller pensjonstillegg, er ment å utgjøre den økonomiske grunnsikring i dagens alderspensjon.
I forbindelse med pensjonsreformen er opptjeningsreglene for folketrygdens alderspensjon lagt om. Opptjeningen skjer fra første krone og baseres på inntekten gjennom hele yrkeskarrieren. Inntektspensjonen i den nye alderspensjonen er individualisert. Det vil si at lik inntekt skal gi tilnærmet lik alderspensjon uavhengig av sivilstand. Siden inntektspensjonen finansieres av den enkelte selv er det etter mitt syn rimelig at denne ytes kun etter inntektshistorikk og ikke ut fra sivil status.
I folketrygdens nye alderspensjon er grunnsikringen videreført i form av garantipensjonen. Garantipensjonen avkortes mot opptjent inntektspensjon og ytes kun til personer med lav eller ingen egen pensjonsopptjening. Garantipensjonen skal fortsatt differensieres etter sivilstand. Det vil si at enslige også i den nye folketrygden får en noe høyere minstesikring enn det gifte og samboende vil få. Videreføringen av et noe bedre sikkerhetsnett for enslige er en del av det brede pensjonsforliket i Stortinget (Stortingets vedtak 26. mai 2005 og 23. april 2007).
Jeg synes det er rimelig at staten tar hensyn til den enkeltes behov og reelle forskjeller i kostnadsnivået mellom enslige og gifte pensjonister når størrelsen på minstenivåene i folketrygdens alderspensjon fastsettes. Det er ikke tvil om at to personer som lever sammen kan dele på en rekke utgifter som enslige er alene om, og som dermed gjør det dyrere å bo alene. Dersom en skulle gi lik grunnpensjon til alle vil det være et åpent spørsmål om, og eventuelt hvordan, en skulle kompensere enslige for de relativt sett høyere levekostnadene de har.