Vedlegg
Jeg viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland Asmyhr, Åse Michaelsen, Ulf Leirstein og Per Sandberg.
Forslagstillerne gir uttrykk for bekymring over den økte og organiserte tiggingen vi opplever i Norge. Det gis også en redegjørelse for hvordan enkelte kommuner har innført registreringsplikt, og forslagsstillerne referer kort synspunkter fra representanter for Oslo politidistrikt.
Justis- og beredskapsdepartementet ba i et høringsbrev 15. februar i år om innspill til forslag om endringer i politiloven som hadde til hensikt å redusere tigging på offentlig sted. I høringsbrevet ble det gitt en relativt detaljert oversikt over utviklingen i den organiserte tiggingen de senere år, og om hvordan politiet beskriver sammenhenger mellom tigging og kriminalitet.
Høringsbrevet drøftet hvordan man fra justismyndighetenes side kan møte situasjonen. Vi kan søke å regulere virksomheten ved å sette begrensninger på når og hvor det kan samles inn penger på offentlig sted i Norge, vi kan pålegge de som samler inn penger å melde seg for politiet, eller man kan innføre et forbud. Høringsinstansene gav ulike synspunkter på de forskjellige spørsmålene. Departementet har avholdt eget møte med Oslo politidistrikt for å drøfte spørsmålene reist i høringsbrevet.
Forslagsstillerne synes å mene at politiet skulle være i en posisjon som gjør at man bør følge de råd etaten fremsetter, ved at de sier at «man bør være meget varsom med å ignorere klare oppfatninger fra den etaten som arbeider med denne problematikken daglig.» Jeg ignorerer ikke politiets oppfatninger. De vil alltid veie tungt. Men ser vi på andre viktige samfunns-spørsmål som berører politiet sterkt, blant annet skjenkepolitikken, tror jeg forslagsstillerne vil være enige i at politiets synspunkter må vurderes opp mot andre hensyn.
I forhold til forslaget vil jeg særlig bemerke:
3. Regjeringen vil ikke fremme forslag om et nasjonalt forbud mot tigging på offentlig sted. Selv om en del av tiggingen er en organisert virksomhet, ser vi med all mulig tydelighet at den springer ut av sosial nød. Det prinsipielle utgangspunkt om at vi som samfunn og enkeltborgere må tåle å se nøden på våre gater, gjelder fremdeles. Regjeringen oversendte 7. mai et lovforslag til Stortinget, der vi foreslår endringer i politiloven som vil gi adgang for kommunene til å regulere tid og sted for tigging på offentlig sted, og innføre meldeplikt /registreringsordning, i de lokale politivedtektene.
4. Regjeringen lanserte 7. mai også andre tiltak for å møte utfordringer knyttet til tigging, blant annet et forslag om en tilskuddsordning for humanitære tiltak relatert til tigging.
Det er viktig at kommune, politi og andre myndigheter og organisasjoner samarbeider om hvordan man best møter de utfordringer tiggingen bringer med seg. I mange kommuner vil man med relativt enkle midler kunne avhjelpe uheldige utslag av tigging, og dempe publikums frykt og usikkerhet i møte med tiggerne.
Foreløpig er det ikke grunnlag for å tro at en skjerping av strafferammen for menneskehandel, der grove tilfeller allerede gir inntil 10 års fengsel, vil være egnet til å redusere forekomsten av utnytting. Det sentrale nå er at politiet prioriterer å etterforske og avdekke menneskehandel uansett hvor den finner sted, enten dette er i tiggergrupperinger eller andre steder. Hoveddelen av de som tigger er i dag EØS-borgere med adgang til å passere grensen inn til Norge, og til å oppholde seg her en periode. Jeg tror derfor ikke økt grensekontroll vil være et effektivt virkemiddel for å forebygge tiggerelatert kriminalitet.