Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til forslagene i Dokument 8:96 S (2012–2013).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at de fleste som tigger er i en vanskelig livssituasjon. En aktiv justispolitikk er derfor ikke alene tilstrekkelig for å fjerne tigging. Rus, psykiske problemer, nød og fattigdom fører til at tigging kan oppleves som den eneste muligheten til å skaffe seg og sine en inntekt. Sosialpolitiske problemer skal løses med sosialpolitiske virkemidler.

Komiteen viser til at tiggingen framstår som mer organisert enn tidligere, og at den kan oppleves aggressiv og skape utrygghet. Politiet har påvist sammenheng mellom omreisende tiggere og utøvelse av kriminalitet. Dette gjelder lovbrudd som lommetyveri, butikktyveri, innbrudd og alvorlige ran. Dette skaper utrygge lokalsamfunn. Ifølge Europol kan organiserte tiggergrupper også knyttes til menneskehandel.

Komiteen understreker at tigging først og fremst er et sosialt problem, hvor det er tiggerne som trenger hjelp – uansett om de er norske eller utenlandske. Komiteen er imidlertid også oppmerksom på at tigging kan settes i sammenheng med alvorlig kriminalitet. Komiteen legger vekt på at kampen mot menneskehandel må fortsette med uforminsket styrke. Mennesker som tigger på gatene er en sammensatt gruppe, der mange lever under vanskelige forhold.

Komiteen viser til at det er mange og ulike årsaker til tigging. Komiteen viser derfor til det enkelte partis satsing for å bekjempe fattigdom, tilby rusbehandling, gjøre en tidlig innsats, hindre frafall i skolen, arbeidsmarkedstiltak osv. Fattigdomsproblemene i Europa må løses gjennom en kombinasjon av nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid. Mange land, humanitære og religiøse organisasjoner bidrar i land med utpreget fattigdom. Komiteen mener at Norge må bidra til å finansiere målrettede tiltak som kan avhjelpe underliggende årsaker til tigging, som nød og fattigdom i hjemlandet til tiggerne. Den avtalen Romania og Norge har inngått om bruk av EØS-midler er et eksempel på dette. Tiltak mot organisert kriminalitet og menneskehandel er særlig viktige.

Komiteen minner om at organisert tigging begått av omreisende tiggere ikke var et aktuelt problem i Norge da løsgjengerloven ble opphevet i 2006. Truende tigging er ulovlig i henhold til generelle bestemmelser i straffeloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til forslaget om å forby tigging og om å fremme en handlingsplan om tiggerelatert kriminalitet.

Flertallet mener at tiggere først og fremst er mennesker som trenger hjelp, uansett om de er norske eller utenlandske. Flertallet viser til at det er mange og sammensatte årsaker til at menneske ser seg nødt til å tigge. De fleste som tigger er i en vanskelig livssituasjon. Rus, psykiske problem, nød og fattigdom fører til at noen opplever det å tigge som den eneste muligheten de har til å skaffe seg og sine et innkomme.

Flertallet er uroet over at tigging kan settes i sammenheng med annen alvorlig kriminalitet. Flertallet legger vekt på at kampen mot menneskehandel må holde fram med uforminsket styrke. Mennesker som tigger på gatene våre er en sammensatt gruppe, der mange lever under vanskelige forhold. Flertallet mener at det å tigge i Norge ikke skal være løsningen for fattige, verken fattige fra Norge eller fra andre deler av Europa. På generelt grunnlag mener flertallet at fattigdom og sosial nød må møtes med velferdspolitiske og arbeidsmarkedspolitiske virkemidler, både i hjemlandet og i Norge, med rettigheter som andre EØS-borgere, og ikke med kriminalpolitiske virkemidler.

Flertallet viser for øvrig til sine merknader i innstillingen til Prop. 152 L (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovbestemmelse som kriminaliserer tigging på offentlig sted.

• 2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en tiltaksplan mot tiggerrelatert kriminalitet. En slik plan bør blant annet omfatte økt oppmerksomhet på og straffeskjerpelse for menneskehandel, økt grensekontroll, samt forslag til kommunale tiltak mot tigging.»